Last ned Last ned
Test deg for koronavirus i Oslo Les mer

Vi ser nærmere på vaksinen mot korona fra Pfizer/BioNTech

Sist oppdatert 13. jan. 2021

Om du har spørsmål rundt vaksineringen mot korona, er du ikke alene. Vaksineringen er godt i gang både i Norge og rundt om i verden, og vi har samlet svarene på de mest stilte spørsmålene.

Tross en ny smittebølge, skjer det endelig en positiv utvikling i korona-pandemien! I nesten ett år har forskere verden over forsøkt å finne en vaksine som fungerer, og rundt årsskiftet ble to av disse godkjent også i Norge – Pfizer/BioNTech og Moderna.

Hvordan virker vaksiner?

Vaksiner fungerer på to måter – enten inneholder de en svekket eller inaktiv del av et virus eller bakterie, eller en slags «oppskrift» som viser kroppen hvordan den skal lage den. Den kan ikke forårsake sykdommen du skal vaksineres mot. Isteden lurer den kroppen til å tro at du har en infeksjon, slik at immunforsvaret produserer antistoffer mot sykdommen. Hvis du får samme virus eller bakterie i fremtiden, står kroppen din klar til å takle det.

Hvordan virker koronavaksinen fra Pfizer?

Pfizer/BioNTech-vaksinen bruker den metoden der kroppen får en «oppskrift» ved hjelp av budbringer-RNA (mRNA) – en genetisk kode som kroppen bruker for å lage proteiner. Utsiden av covid-19-viruset er dekket av proteiner, noe som gir det piggete utseende. Ved å bruke den genetiske koden til covid-19 sine «proteinpigger», lærer vaksinen kroppen hvordan den skal bygge disse proteinene som da blir gjenkjent av kroppens immunforsvar ved en eventuell infeksjon. Cellene til immunforsvaret (B-celler) oppdager disse proteinene og ser på de som farlige, så de begynner å produsere antistoffer som går til direkte angrep på viruset. Andre typer celler i immunforsvaret (T-celler) leser også denne koden og jobber for å ødelegge celler som er infisert av koronaviruset.

Budbringer-RNA fra vaksiner blir raskt brutt ned av kroppen og er borte bare noen dager etter vaksinasjonen. Den er kun en «budbringer» så den kan derfor ikke bli en del av menneskets DNA, og kan heller ikke forårsake covid-19. Den har allikevel gjort jobben sin ettersom immunforsvaret husker den genetiske koden. Det betyr at hvis kroppen blir infisert med covid-19 en gang i fremtiden, kan immunforsvaret gå raskt til verks med å ødelegge viruset og infiserte celler før en infeksjon får fotfeste.

Det som er spesielt med vaksinen til Pfizer/BioNTech er at mRNA-koden er pakket inn i en kapsel av fett som kalles lipidkapsel. Den er svært skjør og kan lett bli ødelagt hvis den ikke oppbevares under korrekte forhold. Det er derfor vaksinen må oppbevares ved temperaturer på -70 C.

Foreløpig vet vi ikke hvor lenge beskyttelsen fra vaksinen varer. Noen vaksiner fra andre sykdommer gir livslang beskyttelse, mens andre trenger en oppfriskningsvaksine for å støtte immunforsvaret til å huske på koden.

Hvordan var det mulig å produsere en vaksine så raskt?

Covid-19 har mange likheter med SARS-viruset, som hadde et utbrudd i 2002-2003. Siden den genetiske koden til SARS og covid-19 var like, hadde forskere allerede et stort forsprang før de begynte å utvikle vaksinen for covid-19 da mye av arbeidet allerede var gjort.

Noe av det mest tidkrevende med å utvikle en vaksine, er å søke om støtte og å få tak i nok frivillige til teste vaksinen. Ofte er det også vanskelig å kartlegge effekten av en vaksine, siden infeksjonen den beskytter mot ikke nødvendigvis er så vanlig blant befolkningen. Prosessene for å få både bruks- og markedsføringstillatelse er vanligvis også lange.

Med covid-19-vaksinen støtet ikke forskerne på noen av disse problemene. For første gang i historien til vaksineutvikling var også hele forskermiljøet samlet for å jobbe mot et felles mål, og det har aldri før vært så stor tilgang på finansiell støtte. Det var også nok av frivillige som meldte seg raskt til testing, og siden det var en pandemi var det lett å kartlegge effekten til vaksinen. Det europeiske legemiddelkontoret forkortet også flere prosedyrer for å legge til rette for rask utvikling og godkjenning, uten at det gikk på bekostning av effekt, sikkerhet og kvalitet.

Alt dette var med på å fremstille vaksinen på rekordtid!

Hvor trygg er vaksinen?

Pfizer/BioNTech-vaksinen har gått gjennom 3 faser med kliniske studier i testperioden, altså samme krav som stilles til alle andre vaksiner. Data fra disse undersøkelsene viser at over 40 000 mennesker har fått vaksinen uten alvorlige bivirkninger.

I Norge begynte vi å vaksinere i romjulen 2020, og hittil viser tall fra FHI at over 25 000 har fått første dose av vaksinen. Siden vaksineringen vil skje gradvis utover året, vil risikogruppene og helsepersonell med pasientkontakt prioriteres i første runde, da disse er mest utsatt for å bli syke av viruset.

Hvordan settes koronavaksinen?

Vaksinen settes i overarmen, og det er nødvendig med 2 doser. Den andre dosen gis 3 til 12 uker etter den første.

7 dager etter dose nummer 2, viser undersøkelser at man har en 95 % beskyttelse mot covid-19.

Er det noen bivirkninger av vaksinen?

Vaksinen mot covid-19 kan føre til noen av de samme bivirkningene som for eksempel influensavaksinen. Disse bivirkningene kan være:

  • øm og sår arm der man fikk vaksinen
  • noe rødhet og/eller hevelse i området rundt injeksjonen
  • tretthet
  • hodepine

De fleste bivirkningene er milde og varer ikke lenger enn noen få dager. Vaksinen følges nøye av myndighetene for å avdekke eventuelle andre bivirkninger.

Av registrerte alvorlige bivirkninger, er ekstremt sjeldne tilfeller av allergi hos mennesker som allerede led av alvorlige allergiske reaksjoner. I januar 2021 ble det også rapportert om 13 dødsfall i Norge som følge av vaksinen blant allerede syke og eldre over 80 år. Legemiddelverket poengterer at de aller fleste eldre og syke har tålt vaksinen godt. De råder nå legene til å nøye vurdere hvem som skal vaksineres og ikke i denne gruppen: får du tilbud om vaksinen skal det være trygt. Det har ikke vært rapportert om noen andre langvarige komplikasjoner av vaksinen.

Hvilke andre koronavaksiner er under utvikling?

Både Kina og Russland har utviklet sine egne koronavaksiner, og for tiden er det mer enn 50 andre vaksiner som er under utvikling og på forskjellige stadier i kliniske studier. Norge omfattes av EUs innkjøpssamarbeid for sine vaksiner, og vil derfor motta 67 000 doser av Moderna-vaksinen i løpet av januar og februar, med større leveranser i månedene etter.

Hvem bør ikke ta koronavaksinen?

Det er for tiden ikke rutinemessig anbefalt for gravide kvinner. Grunnen til dette er at vaksinen ikke er blitt testet på gravide, så det kan ikke sies med sikkerhet at det er trygt for denne gruppen. Det er imidlertid ikke noe som tilsier at det er utrygt, så gravide som er i høyrisikogrupper for alvorlige komplikasjoner med covid-19 vil mest sannsynlig bli tilbudt vaksinen. Retningslinjene for rutinevaksineringer av gravide i lavrisikogrupper kan endre seg i fremtiden.

Det er også svært lite informasjon om hvor trygt og effektivt det er å vaksinere ungdommer, og ingen informasjon om hvor trygt det er for barn. Det er derimot kjent at det er sjeldent barn blir alvorlig syke med covid-19, så det er for tiden ikke anbefalt at barn under 16 år blir vaksinert, med mindre de er svært sårbare, for eksempel et barn som er svært funksjonshemmet og bor i en omsorgsbolig.

Det er heller ikke anbefalt at mennesker som tidligere har opplevd alvorlig allergisk reaksjon får denne vaksinen.

Kan ammende eller kvinner som forsøker å få barn ta vaksinen?

Når vaksinen først kom ut ble det anbefalt at kvinner som ammer eller prøver å få barn innen de neste 3 månedene ikke bør ta vaksinen. Dette har nå endret seg. Fra og med 30.12.2020, har JCVI (en samlet komite for vaksine og immunisering i Storbritannia) vurdert de samlede bevisene og måten vaksinen fungerer på.

De har kommet frem til at vaksinen er trygg for både ammende mødre og kvinner som forsøker å bli gravide. Det er altså ikke nødvendig å vente med å bli gravid i en viss periode etter vaksineringen.

Hva kan jeg gjøre i tiden frem til jeg blir vaksinert?

Frem til vi får andre retningslinjer, og uavhengig om du har fått vaksine eller ikke, er det viktig at vi fortsetter å følge anbefalingene fra Folkehelseinstituttet: god hånd- og hostehygiene, å holde 1 meter avstand til andre enn de du bor med, unngå fysisk kontakt, inkludert håndhilsing og klemming.

Dersom du får symptomer på luftveisinfeksjon, må du holde deg hjemme og ta en test. Du finner alltid oppdatert informasjon på FHI sine sider.

GODKJENT AV
Christoffer Rolseth
Allmennlege i Kry
Sist oppdatert:

Andre artikler