Kry-logo
Last ned
Vi tilbyr koronatesting i Oslo og Trondheim. Bestill test
Vi ser nærmere på vaksinen mot korona fra pfizer/biontech

Vi ser nærmere på vaksinen mot korona fra Pfizer/BioNTech

Sist oppdatert:
ons. 13. jan. 2021
Om du har spørsmål rundt vaksineringen mot korona, er du ikke alene. Vaksineringen er godt i gang både i Norge og rundt om i verden, og vi har samlet svarene på de mest stilte spørsmålene.

Tross en ny smittebølge, skjer det endelig en positiv utvikling i korona-pandemien! I nesten ett år har forskere verden over forsøkt å finne en vaksine som fungerer, og rundt årsskiftet ble to av disse godkjent også i Norge – Pfizer/BioNTech og Moderna. Vi velger å fokusere på disse to vaksinene da det er disse to som flest mennesker får.

Hvordan virker vaksiner?

Vaksiner fungerer på to måter – enten inneholder de en svekket eller inaktiv del av et virus eller bakterie, eller en slags «oppskrift» som viser kroppen hvordan den skal lage antistoffer. Vaksinen kan ikke forårsake sykdommen du skal vaksineres mot. Isteden lurer den kroppen til å tro at du har en infeksjon, slik at immunforsvaret produserer antistoffer mot sykdommen. Hvis du får samme virus eller bakterie i fremtiden, står kroppen din klar til å takle det.

Les mer om hvorfor vaksiner og immunisering er så viktig.

Hvordan virker koronavaksinen fra Pfizer?

Pfizer/BioNTech-vaksinen bruker den metoden der kroppen får en «oppskrift» ved hjelp av budbringer-RNA (mRNA) – en genetisk kode som kroppen bruker for å lage proteiner. Utsiden av covid-19-viruset er dekket av proteiner, som gir det typiske piggete utseende. Ved å bruke den genetiske koden til covid-19 sine «proteinpigger», lærer vaksinen kroppen hvordan den skal bygge disse proteinene, som da blir gjenkjent av kroppens immunforsvar ved en eventuell infeksjon. Cellene til immunforsvaret (B-celler) oppdager disse proteinene og ser på de som farlige, så de begynner å produsere antistoffer som fester seg til viruset. Andre typer celler i immunforsvaret (T-celler) leser også denne koden og jobber for å angripe celler som er infisert av koronaviruset.

Budbringer-RNA fra vaksiner blir raskt brutt ned av kroppen og er borte bare noen dager etter vaksinasjonen. Den er kun en «budbringer» av genetisk informasjon så den kan derfor aldri bli en del av menneskets DNA, og kan ikke forårsake covid-19. Den har allikevel gjort jobben sin. Det betyr at hvis kroppen blir infisert med covid-19 en gang i fremtiden, kan immunforsvaret gå raskt til verks med å ødelegge viruset og infiserte celler før en infeksjon får fotfeste.

Det som er spesielt med vaksinen til Pfizer/BioNTech er at mRNA-koden er pakket inn i en kapsel av fett som kalles lipidkapsel. Den er svært skjør og kan lett bli ødelagt hvis den ikke oppbevares under korrekte forhold. Det er derfor vaksinen må oppbevares ved temperaturer på -70 C.

Foreløpig vet vi ikke hvor lenge beskyttelsen fra vaksinen varer. Noen vaksiner for andre sykdommer gir livslang beskyttelse, mens andre trenger en oppfriskningsvaksine for å støtte immunforsvaret til å huske på koden. Hva som blir aktuelt videre for de forskjellige korona-vaksinene er ennå ikke avklart.

Hvordan var det mulig å produsere en vaksine så raskt?

Covid-19 har mange likheter med SARS-viruset, som hadde et utbrudd i 2002-2003. Siden den genetiske koden til SARS og covid-19 var like, hadde forskere allerede et stort forsprang før de begynte å utvikle vaksinen for covid-19 da mye av arbeidet allerede var gjort.

Noe av det mest tidkrevende med å utvikle en vaksine, er å søke om støtte og å få tak i nok frivillige til teste vaksinen. Ofte er det også vanskelig å kartlegge effekten av en vaksine, siden infeksjonen den beskytter mot ikke nødvendigvis er så vanlig blant befolkningen. Prosessene for å få både bruks- og markedsføringstillatelse er vanligvis også lange.

Med covid-19-vaksinen støtet ikke forskerne på noen av disse problemene. For første gang i historien til vaksineutvikling var også hele forskermiljøet samlet for å jobbe mot et felles mål, og det har aldri før vært så stor tilgang på finansiell støtte. Det var også nok av frivillige som meldte seg raskt til testing, og siden det var en pandemi var det lett å kartlegge effekten til vaksinen. Det europeiske legemiddelkontoret forkortet også flere prosedyrer for å legge til rette for rask utvikling og godkjenning, uten at det gikk på bekostning av effekt, sikkerhet og kvalitet.

Alt dette var med på å fremstille vaksinen på rekordtid!

Hvor trygg er vaksinen?

Pfizer/BioNTech-vaksinen har gått gjennom 3 faser med kliniske studier i testperioden, altså samme krav som stilles til alle andre vaksiner. Data fra disse undersøkelsene viser at over 40 000 mennesker har fått vaksinen uten alvorlige bivirkninger.

I Norge begynte vi å vaksinere i romjulen 2020, og hittil viser tall fra FHI at over 2 629 036 har fått første dose av vaksinen. Siden vaksineringen vil skje gradvis utover året, vil risikogruppene og helsepersonell med pasientkontakt prioriteres i første runde, da disse er mest utsatt for å bli syke av viruset. Prioriteringer kan imidlertid endres fortløpende.

Hvordan settes koronavaksinen?

Vaksinen settes i overarmen, og det er nødvendig med 2 doser. Prioteringer angående vaksinasjonsintervall kan endre seg og kan tidligst gis etter 3 uker på Pfizer. Mer informasjon om vaksinasjonsintervall kan man få av sin hjemkommune.

7 dager etter dose nummer 2, viser undersøkelser at man har en 95 % beskyttelse mot covid-19.

Er det noen bivirkninger av vaksinen?

Vaksinen mot covid-19 kan føre til noen av de samme bivirkningene som for eksempel influensavaksinen. Ifølge legemiddelverket kan disse bivirkningene være:

  • Smerter på stikkstedet (mer enn 80 % har fått dette)
  • Andre vanlige bivirkninger er trøtthet, hodepine, muskelsmerter, leddsmerter, frysninger og feber. Disse bivirkningene kan være ubehagelige, man går vanligvis over etter noen dager.
  • Vanlige bivirkninger kommer gjerne første eller andre dag etter vaksinering, og varer omtrent 2-3 døgn.
  • De fleste tåler disse forbigående bivirkningene godt, mens andre opplever betydelige plager et par dager etter vaksinering.
  • Noen kan oppleve hovne lymfeknuter, som kan vedvare i 7-10 dager.
  • Flere opplevde bivirkninger (nevnt over) etter andre dose enn etter første dose.

Etter at vaksinen er tatt i bruk i flere land, er det meldt om noen tilfeller av alvorlige allergiske reaksjoner. Oppdatert informasjon om vaksinene sine bivirkninger er tilgjengelig på sidene til statens legemiddelverk.

Hvilke andre koronavaksiner er under utvikling?

Både Kina og Russland har utviklet sine egne covid-19-vaksiner, og for tiden er det mer enn 50 andre vaksiner som er under utvikling og på forskjellige stadier i kliniske studier. Norge omfattes av EUs innkjøpssamarbeid for sine vaksiner. På FHI sine nettsider kan du følge med på hvor mange dose av Moderna og Pfizer/BioNTech som er satt.

Hvem bør ikke ta koronavaksinen?

Det er for tiden ikke rutinemessig anbefalt for gravide kvinner. Grunnen til dette er at vaksinen ikke er blitt testet på gravide, så det kan ikke sies med sikkerhet at det er trygt for denne gruppen. Det er imidlertid ikke noe som tilsier at det er utrygt, så gravide som er i høyrisikogrupper for alvorlige komplikasjoner med covid-19 vil mest sannsynlig bli tilbudt vaksinen. Retningslinjene for rutinevaksineringer av gravide i lavrisikogrupper kan endre seg i fremtiden.

Det er også svært lite informasjon om hvor trygt og effektivt det er å vaksinere ungdommer, og ingen informasjon om hvor trygt det er for barn. Det er derimot kjent at det er sjeldent barn blir alvorlig syke med covid-19, så det er for tiden ikke anbefalt at barn under 16 år blir vaksinert, med mindre de er svært sårbare, for eksempel et barn som er svært funksjonshemmet og bor i en omsorgsbolig. Mer informasjon om dette kan man finne i FHI sin prioriteringsveileder.

Det er heller ikke anbefalt at mennesker som tidligere har opplevd alvorlig allergisk reaksjon får denne vaksinen.

Kan ammende eller kvinner som forsøker å få barn ta vaksinen?

Når vaksinen først kom ut ble det anbefalt at kvinner som ammer eller prøver å få barn innen de neste 3 månedene ikke bør ta vaksinen. Dette har nå endret seg. Fra og med 30.12.2020, har JCVI (en samlet komite for vaksine og immunisering i Storbritannia) vurdert de samlede bevisene og måten vaksinen fungerer på.

FHI har har kommet frem til at vaksinen er trygg for både ammende mødre og kvinner som forsøker å bli gravide. Det er altså ikke nødvendig å vente med å bli gravid i en viss periode etter vaksineringen.

Hva kan jeg gjøre i tiden frem til jeg blir vaksinert?

Frem til vi får andre retningslinjer, og uavhengig om du har fått vaksine eller ikke, er det viktig at vi fortsetter å følge anbefalingene fra Folkehelseinstituttet: god hånd- og hostehygiene, å holde 1 meter avstand til andre enn de du bor med, unngå fysisk kontakt, inkludert håndhilsing og klemming. Dersom du får symptomer på luftveisinfeksjon, må du holde deg hjemme og ta en test. Du finner alltid oppdatert informasjon på FHI sine sider.

Dersom du får symptomer på luftveisinfeksjon, må du holde deg hjemme og ta en test. Du finner alltid oppdatert informasjon på FHI sine sider.

Sist oppdatert 12.05.2021.

Test deg for korona i Oslo.

Les mer om koronatesting
Godkjent av:

Christoffer Rolseth

Allmennlege i Kry

Last updated:

Andre artikler