Likevel finnes det fortsatt mange misforståelser både blant pasienter og helsepersonell. Her får du en tydelig og oppdatert oversikt over hva digitale helsetjenester faktisk innebærer – og hvordan de nye norske reglene påvirker både fastleger og pasienter.
Myte 1: «Digitale helsetjenester var bare et pandemitiltak»
Fakta: Digitale helsetjenester er nå en regulert og permanent del av norsk primærhelsetjeneste. Fra 1. januar krever regjeringen at alle fastleger tilbyr et alternativ for digitale konsultasjoner, som for eksempel videokonsultasjon. Legene får frist til 1. april for å gjøre nødvendige tekniske tilpasninger, men kravet trer formelt i kraft ved årsskiftet.
Dette gjør digitale helsetjenester til en forpliktelse – ikke et midlertidig tiltak.
Myte 2: «Digitale helsetjenester fungerer bare for enkle problemstillinger»
Fakta: Mange medisinske behov kan håndteres effektivt via digitale konsultasjoner. Dette gjelder blant annet psykisk helse, medisinoppfølging, rådgivning, kontrolltimer, samt oppfølging av langvarige helseplager. Fastlegen vurderer – akkurat som før – om problemstillingen egner seg for digitale konsultasjoner eller krever fysisk fremmøte.
Myte 3: «Digitale konsultasjoner gjør helsehjelpen mindre personlig»
Fakta: Mange pasienter opplever at digitale konsultasjoner gir like god oppfølging som fysisk møte – særlig ved samtalebaserte vurderinger og oppfølgingstimer. Samtidig har ikke alle konsultasjoner behov for fysisk kontakt. For enkle problemstillinger ønsker pasienten først og fremst en rask løsning, uten å bruke tid på reise, venting og logistikk. Dette frigjør tid for både pasient og lege – og gjør helsehjelpen mer tilgjengelig for alle, inkludert eldre som har utfordringer med transport.
Myte 4: «Digitale helsetjenester gir dårligere kvalitet»
Fakta: Kvaliteten på konsultasjonen avhenger av legens vurdering og kompetanse, ikke av om møtet skjer fysisk eller digitalt. Digitale helsetjenester kan faktisk øke kontinuiteten, sikre raskere oppfølging og redusere unødvendig ventetid. Det viktigste er at riktig konsultasjonsform velges for riktig problemstilling.
Myte 5: «Digitalisering øker presset på fastlegene»
Fakta: Erfaringene viser at dette ikke nødvendigvis stemmer. Når digitale konsultasjoner erstatter fysiske møter der det er medisinsk forsvarlig, kan det gi bedre ressursutnyttelse og økt fleksibilitet. Utfordringen oppstår først hvis digitale konsultasjoner kommer i tillegg til, og ikke i stedet for, fysiske møter.
Det avgjørende er at digitale verktøy integreres på en måte som skaper struktur og avlastning – ikke mer press. Riktig implementering kan faktisk frigjøre tid og redusere unødvendige oppmøter.
Myte 6: «Digitale helsetjenester er mest for yngre og teknologivante»
Fakta: Digitale konsultasjoner gir stor gevinst for eldre og personer med redusert mobilitet. Når fysisk oppmøte krever transport, tid og planlegging, kan en videokonsultasjon gjøre det langt enklere å få helsehjelp også for eldre og pasienter med funksjonsnedsettelser. Erfaringer viser at mange eldre setter pris på fleksibiliteten og tryggheten ved å slippe reise til legekontoret når det ikke er nødvendig
Myte 7: «Digitale helsetjenester betyr at legen ikke kan gjøre en ordentlig vurdering»
Fakta: Legen vurderer alltid om problemstillingen egner seg for digital konsultasjon. Hvis fysisk undersøkelse er nødvendig, blir pasienten innkalt til oppmøte. Mange problemstillinger – som psykisk helse, oppfølging av kroniske sykdommer og reseptfornyelser – egner seg svært godt digitalt.
Hva betyr kravet fra 1. januar for pasienter og fastleger?
For pasienter
- Enklere tilgang til fastlegen uavhengig av bosted og mobilitet.
- Mindre behov for fysisk oppmøte for enkle eller oppfølgende henvendelser.
- Kan redusere fravær fra jobb/skole og gjøre helseoppfølging mer fleksibel.
For fastleger
- Et nytt, tydelig krav om digital tilgjengelighet fra 1. januar.
- Ansvar for å vurdere når digitale helsetjenester er medisinsk forsvarlige og hensiktsmessige.
- Behov for innføring eller optimalisering av videoløsninger innen fristen 1. april [groruddalen.no]
Hvorfor endringen kommer nå
Regjeringen ønsker å modernisere fastlegeordningen, heve tilgjengeligheten og møte pasientenes forventninger i et digitalt samfunn. Digitale helsetjenester er ikke lenger et tillegg – de er nå en norm og et krav.
Kort oppsummert
Digitale helsetjenester er blitt en etablert del av norsk helsetjeneste. Med kravet som trer i kraft 1. januar, må alle fastleger tilby digitale konsultasjoner. Dette betyr mer fleksibilitet, bedre tilgjengelighet og et mer moderne helsetilbud for innbyggerne.