Hva er denguefeber?
Man smittes av denguefeber gjennom et virus som overføres fra mygg. Denguefeber gir oftest feber og muskelsmerter. Av og til sees et alvorlig sykdomsbilde med blødningsfeber, sjokk og multiorgansvikt. Spesielt kan det være farlig om man har hatt denguefeber før. En studie viste at blant dem som fikk diagnostisert denguefeber fikk 32% utmattelsessymptomer i minst to måneder.
Det finnes 4 typer denguefeber, og tidligere kunne man ikke vaksinere seg mot alle typene. Nå har en ny vaksine som heter Qdenga® blitt godkjent av Folkehelseinstituttet, og denne gir immunitet mot alle de 4 typene.
– Den nye vaksinen gir altså en bredere beskyttelse i tillegg til at den kan tas av en mye større målgruppe. Dette er gode nyheter både for reisende og lokalbefolkningen i de utsatte områdene, sier Gunnar Hasle som til daglig er overlege ved Kry Reiseklinikken.
Slike åndehus ser man overalt i Thailand og er kjente klekningssteder for mygg som kan overføre denguefeber. © Hartmann Linge, Wikimedia Commons, CC-by-sa 3.0
Hvem anbefales å vaksinere seg mot denguefeber?
– For oss som bor i Norge vil vaksinasjon mot denguefeber vurderes først når du skal ut på reise, forteller Hasle.
Folkehelseinstituttet har ikke kommet med en egen anbefaling for hvilke reisende som bør vaksineres, men ut ifra forekomst av sykdommen anbefaler Hasle vaksinen til:
- De som skal på arbeids- og feriereiser til Sørøst-Asia, særlig Vietnam, Kambodsja, Laos og Thailand, og Latin-Amerika fra Mexico til og med Peru, Ecuador og Brasil, inkludert Karibien.
- De som skal starte med behandling som svekker immunforsvaret, bør man vurdere å vaksinere seg før oppstart av behandlingen. Etter at man har startet med slike medisiner er det for sent å ta levende vaksiner, da slike medisiner også vil svekke effekten av vaksinen.
Foreløpig er ikke vaksinen anbefalt for reisende til Afrika (med unntak av Sudan der det nå er utbrudd) og Midtøsten.
Når bør man vaksinere seg mot denguefeber?
Den nye vaksinen gis gjennom 2 doser, med 3 måneders mellomrom. Det er ikke noe maksimumsintervall mellom dosene, så du kan også vente lenger enn 3 måneder.
– Mange av de som tilbys vaksinen vil ikke rekke 2 doser før avreise på grunn av intervallet mellom dosene. Vi råder allikevel reisende til utsatte strøk å ta én dose før den nærmeste reisen, og én dose før neste reise, forklarer Hasle.
Etter én dose gir vaksinene ca 80% beskyttelse mot denguefeber, så dette er uansett bedre enn ingen vaksine.
– Generelt tar det omtrent 3 uker å få full effekt av en vaksinedose. Den nye vaksinen mot denguefeber er en levende vaksine som skal formere seg i kroppen, og slike vaksiner kan gi litt sykdomsfølelse etter noen dager. Om man tar vaksinen tre uker før avreise vil det være god margin for at bivirkningene vil være over, sier Hasle.
Vaksinen bør altså helst tas senest tre uker før avreise.
– Unntaket er om man skal på et langtidsopphold på flere ukere eller måneder til et område med utbrudd av denguefeber. Da kan man godt ta den dagen før avreise slik at du er beskyttet mot sykdommen deler av reisen, utdyper Hasle.
Som med mange andre vaksiner faller effekten faller noe med årene, men behovet for revaksinering er ikke avklart.
Hvor i verden kan man få denguefeber?
Denguefeber smitter gjennom flere typer mygg, særlig i byområder i tropiske strøk, særlig i Sørøst-Asia, men også tilfeller i mellom- og sør-Amerika. Siden 2010 har det også vært enkelttilfeller i Middelhavsområdet.
– Det er få tilfeller som er rapportert i Afrika, men dette er trolig grunnet lite testing for sykdommen i disse områdene, forteller Hasle.
De siste 20 årene har WHO rapportert en åttedobling av denguefeber, men malaria har fortsatt mye høyere dødelighet. Myggen som overfører denguefeber er mest aktiv på dagtid til forskjell fra malariamyggen. Det er allikevel mest aktivitet rundt solnedgang og soloppgang.
– Det ble i 2019 meldt ca 100 tilfeller av denguefeber i Norge. Antall tilfeller er sannsynligvis underrapportert. De tilfellene vi diagnostiserer i etterkant av en reise, har en tendens til å være de mest alvorlige, sier Hasle.
Hvorfor øker forekomst av denguefeber?
Det er en sammensatt grunn til dette, men Hasle som også er zoolog peker på at endringene vi ser i klima gir også bedre levevilkår for myggen som bærer smitten.
– Et varmere klima gjør at området der myggen trives utvides både lenger nord og sør. Smittesesongen blir også lenger på grunn av dette, samt at mer regn gir mer formering av mygg, utdyper Hasle.
Samtidig er ikke klimaendringene i nærheten av å forklare økningen. Han forteller at økt urbanisering også kan være med på å øke smittetallene, siden myggen trives best i byområder. Man ser også en spredning av den japanske tigermyggen som også spre denguefeber, og kan overleve under kaldere klima enn den myggen som vanligvis sprer sykdommen.
