Søvnapné

Sist oppdatert:

Godkjent av:

Thorleif Jansen

, Spesialist i allmennmedisin

Medisinsk godkjent

Søvnapné er en tilstand hvor man gjentagende ganger stopper å puste midlertidig når man sover.

Enkeltepisoder av korte pustestopp når man sover er ikke uvanlig, og krever ikke behandling i de fleste tilfeller. Det er varigheten av pustestoppene og hvor hyppig de forekommer i løpet av natten som definerer om det er snakk om sykdom.

Har man mer enn 10 pustestopp per time som varer i mer enn 10 sekunder bør man søke behandling for sin søvnapné. Personer som rammes, sliter imidlertid ofte også med trøtthet, hodepine og depresjon. En har også sett høyere forekomst av blant annet hjerte- og karsykdommer og trafikkulykker hos personer med søvnapné.

Årsaker

Det finnes to typer søvnapné: den vanligste – såkalt obstruktiv søvnapné – oppstår når muskulaturen i hals og nakke slapper av under søvn slik at det blir så trangt i svelget at inspirasjonen stanser eller blir mer anstrengt under søvn. Dette fører til snorking.

Sentral søvnapné er mindre vanlig og oppstår når hjernen ikke sender tilstrekkelig med aktiveringssignaler til pustemuskulaturen under søvn. Felles for begge typer er at oksygennivået i blodet synker, noe som raskt aktiverer pustesenteret i hjernen og fører til en kort oppvåkning for å trekke pusten.

Mange av de som rammes opplever opptil 30 episoder av søvnapné per time. Til tross for dette husker de fleste ikke at de har våknet flere ganger i løpet av natten.

Flere ulike faktorer kan øke risikoen for søvnapné. Noen av de viktigste er blant annet:

  • Overvekt - Fett som samles rundt halsen kan gjøre det vanskeligere å puste, fremfor alt under søvn når muskulaturen slapper av.

  • Alkoholinntak, særlig på kveldstid, fører ofte til at muskulaturen i nakke og hals slapper av om natten.

  • Legemidler som sovetabletter, kan ha samme effekt som alkohol.

  • Røyking

  • Overgangsalderen - menn og kvinner i overgangsalderen rammes i høyere grad.

Behandling

Søvnapné kan behandles på flere måter. For mange er det første og viktigste steget i behandlingen å endre på livsstilen. Er man overvektig, kan vektreduksjon ha en dramatisk positiv effekt på søvnapné.

For noen vil det være svært viktig å begrense inntak av sovetabletter og alkohol, spesielt på kveldstid. For andre kan det være nødvendig med andre behandlingsalternativer, som for eksempel å bruke en maske som bidrar med et svakt overtrykk av luft som holder luftveiene åpne om natten.

Kirurgisk behandling, for eksempel fjerning av drøvelen og en del av den bløte ganen er forsøkt, men effekten av dette er usikker.

Når du bør oppsøke legehjelp

Mange som rammes av søvnapné er helt uvitende om tilstanden. Vanlige symptomer er tretthet på dagtid, noe som både kan begrense effektiviteten på jobb og energien i sosiale sammenhenger.

Ettersom søvnapné kan føre til store problemer, både ved at det setter begrensninger i hverdagslivet og kan føre til langsiktige hjerte- og karsykdommer, er det viktig å oppsøke lege for å få vurdering og eventuelt utredning.

Hva Kry kan hjelpe deg med

Kry-legene kan gi deg rådgivning dersom du mistenker at du har søvnapné. Det er også mulig å få henvisning til spesialist for videre utredning.

Hvis legen mener at det er nødvendig med en fysisk undersøkelse vil du bli rådet til dette.

På våre klinikker i Oslo kan du få hjelp raskt fra våre leger og psykologer. Vi kan også hjelpe deg i appen hver dag, hele året.
Sist oppdatert:
Godkjent av:
Thorleif Jansen, Spesialist i allmennmedisin