Last ned Last ned

Forkjølelsessår

Forkjølelsessår oppstår som smertefulle sår eller blemmer, ofte på leppene. Sårene er forårsaket av herpes simplex-virus. Forkjølelsessårene kan inntre raskt, men varer sjelden lengre enn en uke. De fleste blir smittet som barn.

Symptomene er smerter der sårene oppstår, som kan gjøre gjøre matinntak vanskelig. Andre symptomer kan være feber, hovne lymfekjertler, nedsatt allmenntilstand, dårlig ånde og apetitt. Etter smitte er det vanlig å få utbrudd av infeksjonen senere. Utløsende årsaker til nye utbrudd kan være stress, halsbetennelse, tretthet, menstruasjon, sollys og diverse legemidler, eller nedsatt immunforsvar, for eksempel i forbindelse med forkjølelse.

Det er flere årsaker til at en utvikler forkjølelsessår. Er du allerede blitt smittet av viruset er det flere ting du kan gjøre for å forebygge reaktivering av viruset, eller videre spredning. Den vanligste smittemåten er via andre menneskers spytt. Har du forkjølelsessår bør du derfor unngå kyssing, drikking av samme glass og deling av bestikk, eller intimkontakt som oralsex. Dersom såret er utløst av sollys kan du beskytte såret med solkrem eller en fet sinksalve. Det finnes også reseptfrie kremer på apoteket som kan lindre og forkorte et utbrudd dersom du starter behandlingen tidlig i et utbrudd. Det finnes tablettbehandling mot herpes simplex, men dette er sjeldent nyttig eller effektivt for forkjølelsessår.

Viruset oppstår oftest første gang i 3-5-årsalderen. Viruset vil deretter ligge latent i nerverøttene. Senere i livet, for eksempel i puberteten, kan viruset reaktiveres og gi nye utbrudd. Dersom immunsystemet er svekket -for eksempel ved infeksjoner eller annen sykdom, søvnmangel og sollys, kan dette utløse nye utbrudd av forkjølelsessår.

Dersom du får utbrudd av forkjølelsessår er det viktig å forhindre videre smitte. Via en videosamtale med våre leger får du veiledning på hva du kan gjøre hvis du har fått utbrudd. Du kan også få resept eller henvisning til spesialist dersom det er behov for det.

Sist oppdatert:
1. des. 2019
Godkjent av:
Thorleif Jansen, Medisinsk sjef i KRY og spesialist i allmennmedisin