Forkjølelse

Sist oppdatert:

Godkjent av:

Thorleif Jansen

, Spesialist i allmennmedisin

Medisinsk godkjent

Vi blir alle forkjølet en gang i blant. Risikoen for å bli smittet er større for små barn ettersom de ikke har utviklet forsvar mot virusene som forårsaker forkjølelse. Heldigvis er en forkjølelse sjelden grunn til uro, og immunforsvaret vårt klarer som regel å ta knekken på viruset uten legehjelp.

Symptomer på forkjølelse

Kjenner du det kribler i halsen? Er du kanskje litt varm i pannen? Snufser du deg sprø? Da kan det godt hende du brygger på en forkjølelse, da dette er symptomer.

Nese og hals er som regel hovedkvarteret for en forkjølelse.

Typiske symptomer på forkjølelse er:

Du behøver ikke oppleve alle symptomene for at det skal regnes som en forkjølelse. Symptomene varierer fra person til person.

Hva annet kan det være?

Det finnes flere sykdommer som har mange av de samme symptomene som forkjølelse.

Covid-19 (Koronavirus)
Kan du for eksempel være smittet av koronavirus? Sjekk symptomene dine opp mot oversikten over symptomene på covid-19 her.

Influensa
Influensa kan også ha noen av de samme symptomene som forkjølelse. Du kan se på influensaen som “forkjølelsens storebror” – den gir deg mange av de samme plagene, men de kan være mer intense og ha lenger varighet. Har du nedsatt helse på grunn av alder eller sykdom, bør du kontakte legen dersom du har symptomer på influensa. Du kan lese mer om influensa her.

Allergi
Allergier har også evnen til å etterligne en vanlig forkjølelse, og gir ofte rennende nese, og kløe i halsen. Er du i tvil kan du snakke med legen din om å ta en allergitest. Du kan lese mer om allergi her.

Symptomsammenligning av forkjølelse, covid-19, allergi og astma

Vi har laget en oversikt over symptomene på forkjølelse, covid-19, astma og allergi slik at du lettere kan skille sykdommene fra hverandre. Den finner du her, sammen med råd for hvordan du bør forholde deg til symptomene.

Hvordan smitten sprer seg

Forkjølelse smitter ved dråpesmitte. Du vil altså kunne få mikroskopiske dråper som inneholder viruset fra smittebærer ved at de snakker, hoster eller nyser.

Smitte kan også overføres som følge av dårlig håndhygiene. Hvis noen som er smittet holder seg for munnen når de nyser, og deretter håndhilser på deg like etterpå, er det risiko for at du blir smittet. Det samme kan skje dersom den smittede personen som nøs seg i hånden tar på gjenstander som du også tar på. Derfor er det lurt å huske å vaske hendene ofte og særlig før du spiser.

Viruset gir seg som regel til kjenne i løpet av 1-3 dager etter at du har blitt smittet.

Når du selv er forkjølet, er det lurt om du motstår fristelsen til å forlate huset mer enn nødvendig slik at du unngår å smitte andre.

Årsaker

Det finnes utallige virus som kan stå bak forkjølelsen din. Ettersom det er så mange varianter, er det vanskelig for immunforsvaret å bygge immunitet mot alle. Den vanligste årsaken til forkjølelse er rhinoviruset, som alene har over 80 varianter av virus.

Det er vanlig å anta at forkjølelse kommer av at vi blir våte eller fryser. Dette er delvis riktig. Å fryse er i seg selv ikke nok til å gjøre deg syk, men forkjølelsesviruset kan sitte på lur i nesen din. Når temperaturen i nesen synker (rundt 33 °C) bryter det ut full virus-fest. Dette – og det at vi oppholder oss mer innendørs med tettere kontakt – er med på å gjøre vinterhalvåret til høysesong for forkjølelse.

Når bør du søke hjelp

Det er som regel ikke nødvendig å oppsøke lege i forbindelse med en forkjølelse. Opplever du likevel at symptomene dine forverrer seg og varer mer enn ti dager, kan det være lurt å snakke med en lege. Muligens trenger kroppen din litt ekstra hjelp for å ta knekken på forkjølelsen, eller den kan ha utartet seg til en annen sykdom. I slike tilfeller kan legen din anbefale legemidler som kan hjelpe – med eller uten resept. Har du underliggende sykdom bør du rådføre deg med legen din før du tar i bruk nye legemidler.

Dersom du skulle oppleve noen av de følgende symptomene, er det lurt å snakke med lege:

  • Feber som varer i fem dager eller mer, eller som vender tilbake etter en feberfri periode

  • Tungpustet- og/eller kortpustethet

  • Ekstremt sår hals, hodepine eller smerter i sinusene

Risikoen for å bli forkjølet er ekstra høy for barn, men de blir i de fleste tilfeller friske av seg selv.

Ta derimot raskt kontakt med lege dersom barnet har noen av følgende symptomer:

  • Feber over 38 °C hos nyfødte yngre enn 12 uker

  • Feber som stiger, eller feber som varer lenger enn to dager

  • Tungpustethet

  • Øresmerter

  • Ekstrem døsighet

  • Manglende appetitt

  • Symptomer som forsterkes eller ikke forbedres, slik som hodepine og hoste

Behandling av forkjølelse

Forkjølelse er i og for seg ikke noe som kan behandles, og går over av seg selv. Det finnes derimot ulike måter å lindre symptomene på når det står på som verst. Tips til selvhjelp kan du lese om i avsnittet “Hva kan du selv gjøre for å bli kvitt forkjølelsen?”.

Ettersom forkjølelse er forårsaket av et virus vil det ikke hjelpe å ta antibiotika, da antibiotika bekjemper bakterier. Skulle det oppstå bakterielle sykdommer som følge av forkjølelsen, kan det derimot være aktuelt med antibiotika.

Hva kan du selv gjøre for å bli kvitt forkjølelsen?

Først og fremst bør du gi kroppen hvile. Pass også på å drikke nok, holde deg varm og spis selv om appetitten ikke nødvendigvis er på topp. Du føler deg kanskje ikke så syk at du må ligge i sengen, men det er likevel lurt å holde seg hjemme så du ikke smitter andre.

Reseptfrie smertestillende, nesespray og hostemedisin kan lindre diverse forkjølelsessymptomer, men skal ikke brukes over lengre tid. De kan blant annet kan gjøre skade på slimhinner eller skape avhengighet. Hvis du er usikker på hvilke legemidler som fungerer best for deg, og hvordan du skal ta disse, kan du spørre legen din om råd, eller høre med de som jobber på apoteket. Les alltid pakningsvedlegget nøye.

  • Smertestillende, slik som paracetamol og ibuprofen, kan lindre hodepine, vond hals, muskelsmerter og virke febernedsettende.

  • Nesespray kan for mange føles som en mentolduftende superhelt. Den kan lindre rennende og tett nese, og gjøre det lettere å sove den første tiden etter at du har blitt syk. Langvarig bruk kan derimot føre til avhengighet og uttørkede slimhinner i nesen.

  • Hostemedisin kan dempe hosten, samt løse opp slim i halsen. Medisinen kan derimot være avhengighetsskapende, spesielt de typene som inneholder morfin, men dette gjelder reseptbelagt hostemedisin. Rådfør deg med legen, og vær påpasselig om medisinen du bruker påvirker din evne til å kjøre bil.

For mange vil det føles lindrende å drikke te når halsen er sår. Kanskje hjelper dette nok til at du ikke behøver å ta hostemedisin, så prøv gjerne å drikke te før du vurderer om du trenger noe sterkere.

Enkelte sverger til C-vitamin og urtemedisin når de blir forkjølet. Dersom du allerede har nok C-vitamin i kroppen, er det foreløpig ingenting som tilsier at det vil hjelpe å ta store mengder av dette – verken for å forebygge eller kurere forkjølelse.

Ikke alle legemidler egner seg for små barn eller de med kroniske luftveislidelser som KOLS. Snakk med legen din før du eller barnet ditt tar medisin du er usikker på.

Utsatte grupper og forebygging

De aller fleste mennesker som drister seg over egen dørstokk opplever å bli forkjølet fra tid til annen. Noen er likevel mer utsatt enn andre. Har du en jobb der du er i kontakt med store mengder folk har du høyere risiko for å bli smittet. Dette gjelder for eksempel yrker slik som butikkmedarbeider, flyvertinne, lærer eller frisør.

Småbarnsfamilier kan ofte bli utsatt for flere forkjølelser i løpet av året. Grunnen er at barn ikke alltid er like bevisste som voksne på god håndhygiene eller holde avstand når noen er snørrete og syke. Barn har heller ikke rukket å opparbeide seg immunitet mot variantene av forkjølelsesvirus, og har dermed lettere for å bli syke.

Etter hvert som vi blir eldre skal det mer til for at forkjølelsesviruset påvirker oss fordi vi har opparbeidet mer immunitet. Likevel finnes det så mange forskjellige forkjølelsesvirus at vi aldri vil kunne bli immune mot alle.

En forkjølelse vil kunne ramme deg ekstra hardt dersom du røyker eller har underliggende sykdom. Har du for eksempel nedsatt immunforsvar eller luftveissykdommer, vil en forkjølelse være grunn god nok til å kontakte legen din.

For å forebygge sykdom er det beste du kan gjøre å spise sunt, holde deg aktiv og få nok søvn, da dette er med på å styrke immunforsvaret. Å redusere stressnivået ditt er også en fordel for å minimere sjansen for å bli syk.

Å bli frisk fra forkjølelse og mulige følger

Forkjølelse kan gi en uke eller så med snørr, feber og hoste, men vi blir heldigvis friske av oss selv. Du kommer langt med nok hvile og eventuelle reseptfrie legemidler dersom du skulle trenge det.

En forkjølelse kan i noen tilfeller utvikler seg til andre sykdommer som kan kreve legehjelp. Eksempler er:

  • Streptokokker

  • Øreinfeksjon

  • Bronkitt

  • Sinusinfeksjon

Forkjølelse kan også trigge astmaanfall.

Hva Kry kan hjelpe deg med

De fleste blir kvitt forkjølelsen av seg selv i løpet av 1-2 uker og trenger ingen behandling utover egenbehandling. Dersom du har plagsomme symptomer som kraftig tørrhoste over lang tid, feber eller andre symptomer du er usikker på, kan du snakke med en av våre leger over video. De kan gi deg en medisinsk vurdering, råd og eventuelt resepter dersom det anses nødvendig.

Kilder

Common cold. (2019). . Oslo: mayoclinic.org. Hentet 1. september 2020, fra https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/common-cold/symptoms-causes/syc-20351605

Forkjølelse. (2017). . Oslo: helsenorge.no. Hentet 1. september 2020, fra https://helsenorge.no/sykdom/ore-nese-hals-og-munn/forkjolelse

Forkjølelse. (2020). . Oslo: sml.snl.no. Hentet 1. september 2020, fra https://sml.snl.no/forkj%C3%B8lelse

Sist oppdatert:
Godkjent av:
Thorleif Jansen, Spesialist i allmennmedisin

Vi har også informasjon om

InfluensaInfluensavaksineCovid-19 (koronavirus)AstmaAllergiHalsbetennelse