Last ned Last ned

Prevensjon

Å velge prevensjon kan føles som en utfordring. Skal du gå for prevensjon med hormoner eller uten? Hva er enklest å bruke? Hva fungerer best? Vi håper at denne oversikten kan hjelpe deg med å lande på den prevensjonsmetoden som passer best for deg.

Det finnes tre hovedtyper av prevensjon:

Kombinasjonspreparater som p-piller, p-ring og p-plaster. Kombinasjonspreparater vil si at de inneholder hormonene østrogen og gestagen i kombinasjon.

Gestagenpreparater som minipiller, p-stav, p-sprøyte, hormonspiral og nødprevensjon. Gestagenpreparater vil si at de kun inneholder gestagen.

Mekaniske prevensjonsmetoder som kobberspiral og kondom.

Alle legemidler og preparater gir en viss risiko for bivirkninger. For hormonbaserte prevensjonsmidler er de vanligste bivirkningene humørsvingninger, kviser, nedsatt sexlyst, hodepine, kvalme og nedstemthet.

Et godt utgangspunkt for å velge prevensjon er å snakke med en lege, og spørre om råd om hva som kan passe best for deg og din situasjon. Er det noen bivirkninger som bekymrer deg? Har du eller noen i familien din en sykdomshistorie som gjør at du bør unngå visse prevensjonstyper? Dette kan du og legen finne ut av sammen.

Flere prevensjonsmidler er gratis eller koster mindre for unge.

Når du slutter med prevensjonsmetodene som nevnes under, vil du fremdeles kunne få barn.

Kondomer er alltid kjekt å ha! I tillegg til å beskytte mot uønsket graviditet er kondomer det eneste prevensjonsmiddelet som også beskytter deg mot kjønnssykdommer. Derfor bør du bruke kondom hver gang du har sex med en ny partner – selv om du allerede bruker annen prevensjon.

Noen synes det er flaut eller ubehagelig å be partneren sin om å bruke kondom. Kanskje kan du gjøre det til en del av forspillet eller bli en kløpper på å ta på kondom selv (eller for en partner). Uansett er det lurt å ha kondomer lett tilgjengelig når dere hopper i høyet. Kondomer kommer i en rekke varianter. Vi snakker varianter av tekstur, smak, lukt, kondomer som gløder i mørket, tynn, tykk – her er det rom for å være konservativ eller mer leken. Test deg frem til en personlig favoritt, så føles kondombruken forhåpentligvis etter hvert mer naturlig.

Ulempene med kondomer er at de kan miste effekten ved å gå i stykker, gå ut på dato eller at de blir satt på feil. Øv deg litt på egenhånd så slipper du at noe går galt eller unødvendige pinligheter. Du kan for eksempel ta en titt på denne videoen av RFSU som viser hvordan man skal sette på kondom.

Du kan få kondomer helt gratis fra din lokale helsestasjon eller ved å bestille gratis på sider som denne. Kondomer kan i tillegg kjøpes på apoteket eller i matbutikken.

P-piller er den prevensjonstypen som er vanligst blant kvinner i Norge. Den hører til under kombinasjonspreparater, og inneholder både hormonet østrogen og gestagen (selv om det også finnes enkelte p-piller som bare inneholder gestagen). Du tar p-piller i perioder på 21 dager av gangen, før du har en pillefri uke der du har mensen.

Mange kvinner velger p-piller fordi de som regel gir regelmessige blødninger og kan minske menstruasjonsplager slik som kramper og kviser. Kanskje må du prøve deg litt frem for å finne det merket som passer deg best, da de ulike merkene kan ha forskjellig påvirkning på deg. Med p-piller har du også muligheten til å hoppe over en menstruasjonsperiode.

Ulempen med p-piller er at det kan være lett å glemme å ta dem hver dag. For å huske å ta pillen, kan du sette en fast alarm på telefonen, eller ta pillen sammen med et fast måltid (for eksempel frokost). Tror du at du ofte vil glemme å ta pillen, bør du vurdere et annet prevensjonsmiddel.

P-piller gir noe økt risiko for blodpropp. Finn gjerne ut om noen i din nærmeste familie har hatt blodpropp før du snakker med lege eller annet helsepersonell om prevensjon. Slik kan de lettere vurdere om p-piller er det beste alternativet for deg.

Depresjon og nedstemthet er mulige bivirkninger av p-piller. Dersom du allerede sliter med depresjon eller andre psykiske lidelser, kan det være lurt å snakke med legen din før du eventuelt begynner på p-piller.

Minipiller ligner på p-piller, men de inneholder ikke hormonet østrogen. Fordelen med minipiller, i motsetning til p-piller, er at de ikke øker risikoen for blodpropp.

Mange kvinner opplever minipillen som mindre sikker, ettersom den må tas til nøyaktig samme tid hver dag for å ha full effekt. I motsetning til p-piller er det ingen såkalte pillefrie dager.

Minipiller kan kan påvirke menstruasjonen og gi uregelmessige blødninger. For noen kvinner går dette over etter en stund.

P-ring er i likhet med p-piller et kombinasjonspreparat, og inneholder hormonene østrogen og gestagen.

Du må selv sette inn p-ringen i skjeden din. Der kan den sitte i opptil tre uker før du må ta den ut og eventuelt erstatte den med en ny. Noen foretrekker å ta ut p-ringen når de har sex, men dette skal ikke være nødvendig. P-ringen har samme virkning uansett, så lenge du husker å sette den inn igjen innen tre timer.

Fordelen med p-ring er at menstruasjonen din som regel blir regelmessig, og du har friheten til å velge om du vil hoppe over eller utsette mensen. I så fall setter du inn ny p-ring så snart du er ferdig med den forrige uten å ta pause.

Ulempen med p-ring er at det kan hende du glemmer å ta ut gammel p-ring til riktig tid, eller at du glemmer å sette inn ny etter endt menstruasjon. Det må ikke gå mer enn ni døgn før du setter inn ny p-ring for å opprettholde beskyttelse mot graviditet.

P-plaster er et annet eksempel på et kombinasjonspreparat. Det settes direkte på huden på ytre overarm, magen, øverst på ryggen eller en av rumpeballene. Du må selv skifte ut p-plasteret, og du må bytte det en gang i uken. P-plasteret er ment å byttes på samme dag hver uke, så dersom du skal benytte deg av denne prevensjonstypen er det bare å utnevne din personlige p-plaster-dag.

Fordelene med p-plaster er at det gir regelmessige blødninger, samtidig som det ofte reduserer mengden blod og minsker menstruasjonssmertene. Med p-plaster har du også mulighet til å utsette eller hoppe over menstruasjonen din etter eget ønske.

I likhet med mange andre prevensjonstyper er p-plasteret lett å glemme. Men fordelen er at du har 48 timer på deg til å komme på det og fortsatt være beskyttet mot graviditet.

P-stav er en svært sikker prevensjonsmetode. Legen setter p-staven inn under huden i armen din hvor den kan bli sittende i opptil tre år. Det kan føles litt rart å kunne kjenne den lille staven under huden når du tar på den, men det venner man seg til.

Bruker du p-stav kan du oppleve å få redusert menstruasjon eller at den forsvinner helt, noe mange setter pris på.

Fordelen med p-stav er at den ikke kan brukes feil og du slipper å stresse med å huske å ta piller eller bytte ring. P-stav inneholder bare hormonet gestagen, så du slipper bivirkninger som er knyttet til kombinasjonspreparatene som også inneholder østrogen.

Ulempen med p-stav er at du kan få uregelmessige blødninger, men for for de fleste går dette over etter hvert.

P-sprøyte er et gestagenpreparat og har høy beskyttelse mot graviditet. En p-sprøyte virker tre måneder av gangen. Den må settes av lege eller sykepleier – i armen eller i rumpemuskelen. Menstruasjonen din kan bli uregelmessig og i noen tilfeller forsvinne helt.

Fordelen med p-sprøyte er at du unngår brukerfeil. Virkningen av p-sprøyte er ikke like lang som av spiral eller p-stav, men du kan gå i tre måneder uten å måtte tenke på prevensjon.

Ulempen med p-sprøyte er blant annet at du kan føle deg oppblåst og gå betydelig opp i vekt.

Å velge spiral er for mange en vinner når det gjelder sikkerhet mot uønsket graviditet. Spiralen er faktisk nesten 100 prosent sikker. Det finnes en rekke forskjellige spiraler der ute, og alle er varianter av kobberspiralen og hormonspiralen.

I tillegg til høy sikkerhet er en av fordelene med dette prevensjonsmiddelet at det ikke er mulighet for brukerfeil – når spiralen er satt inn er du good to go! Husk bare å avtale ny time hos legen når det er på tide å ta ut spiralen og eventuelt sette inn ny. Er du lei av prevensjon du er nødt til å huske på å ta? Da kan spiral være et godt alternativ for deg.

Ulempen med spiral er at du kan oppleve smerter – både når spiralen settes inn og etterpå. Det er vanlig med småblødninger. Enkelte kvinner får spiralen fjernet før tiden på grunn av ubehag. I noen tilfeller hender det at kroppen sier blankt ‘nei takk’ til spiralen og støter den ut, men dette er ikke vanlig.

Kobberspiral
Kobberspiralen inneholder ikke hormoner, så menstrasjonssyklusen blir ikke påvirket.

Kobberspiralen passer godt for deg som er i et fast forhold, og enda bedre dersom du allerede har født barn. Dette er fordi kvinner som har født barn har mindre risiko for å oppleve smerter og andre bivirkninger ved bruk av kobberspiralen.

Den største fordelen med kobberspiralen er at du slipper bivirkninger som kan følge med prevensjon som inneholder hormoner.

Ulempene med kobberspiralen er at den kan sette klampen i bånn for menstruasjonsblødninger - de kan bli både kraftigere og vare lenger. Det er også vanlig å oppleve småblødninger fra tid til annen.

Kobberspiral gir beskyttelse mot graviditet i opptil fem år av gangen, og må da byttes.

Hormonspiral
Hormonspiralen inneholder kun gestagen, og gir derfor færre bivirkninger enn kombinasjonspreparater som også inneholder hormonet østrogen.

Har du hormonspiral, vil du mest sannsynlig oppleve at blødningene dine blir noe uregelmessige i starten. Etter hvert vil blødningene gå over til å bli mindre kraftige eller forsvinne helt.

Hormonspiralen gir beskyttelse mot graviditet i tre til fem år av gangen før de må byttes.

Glemte du å ta p-pillen? Hadde dere ikke kondom, men tenkte i øyeblikket at det ikke var så farlig? Da kan det være aktuelt med nødprevensjon, også kjent som angrepille. Den kan kjøpes reseptfritt på apoteket, og for de over 18 år kan den også kjøpes på utvalgte butikker. Angrepille skal ikke erstatte andre prevensjonsmetoder eller fast prevensjon, men brukes i nødstilfeller. Det anbefales ikke å ta mer enn én angrepille per syklus.

For best effekt bør du ta angrepillen innen 72 timer etter ubeskyttet sex. Den kan fortsatt ha virkning innen fem døgn etter du hadde sex, men med redusert sikkerhet dag for dag.

Det er viktig å merke seg at dersom du har hatt ubeskyttet sex, og tar nødprevensjon etter eggløsning, er det lite sannsynlig at nødprevensjonen beskytter deg mot graviditet. Dette er ikke en abortpille, så hvis egget allerede er befruktet vil ikke nødprevensjon ha noen effekt. Null risiko for å bli gravid er ikke mulig.

Det er viktig å vurdere de ulike prevensjonsmidlene ut fra hva som passer din helse, personlighet og livssituasjon. Tenk gjennom hvilke prevensjonsmetoder som vil dekke dine behov på best måte, og diskutere dette med legen din når dere møtes. Noter også gjerne ned spørsmål du måtte ha rundt de ulike prevensjonsmetodene – på den måten husker du å spørre om det du lurer på, og legen din vil få bedre forståelse for hva som er viktig for deg i valget av prevensjon.

Gjennom en videosamtale i Kry-appen kan våre leger:

  • Gi deg råd og anbefalinger ved valg og bytte av prevensjon.
  • Skrive og fornye resept på p-piller. Hvis du har brukt p-piller tidligere kan vi skrive resept for opptil ett år.
  • Veilede deg ved behov for nødprevensjon.

Angrepille. (2019). [nettdokument]. Oslo: sml.snl.no. Hentet 20. august 2020, fra https://sml.snl.no/angrepille

Hormonell prevensjon. (2019). [nettdokument]. Oslo: sml.snl.no. Hentet 20. august 2020, fra https://sml.snl.no/hormonell_prevensjon

Spiral - prevensjonsmiddel. (2019). [nettdokument]. Oslo: sml.snl.no. Hentet 21. august 2020, fra https://sml.snl.no/spiral_-_prevensjonsmiddel

P-sprøyte. (2019). [nettdokument]. Oslo: sml.snl.no. Hentet 21. august 2020, fra https://sml.snl.no/p-spr%C3%B8yte

Råd til deg som vil begynne med p-piller. (2019). [nettdokument]. Oslo: helsenorge.no. Hentet 20. august 2020, fra https://helsenorge.no/legemidler/begynne-med-p-piller

Hva passer for meg? (2020). [nettdokument]. Oslo: sexogsamfunn.no. Hentet 20. august 2020, fra https://www.sexogsamfunn.no/prevensjon/hva-passer-for-meg/

P-plaster. (2020). [nettdokument]. Oslo: sexogsamfunn.no. Hentet 20. august 2020, fra https://www.sexogsamfunn.no/prevensjon/p-plaster/

P-ring. (2020). [nettdokument]. Oslo: sexogsamfunn.no. Hentet 21. august 2020, fra https://www.sexogsamfunn.no/prevensjon/p-ring/

P-stav. (2020). [nettdokument]. Oslo: sexogsamfunn.no. Hentet 21. august 2020, fra https://www.sexogsamfunn.no/prevensjon/p-stav/

P-sprøyte. (2020). [nettdokument]. Oslo: sexogsamfunn.no. Hentet 21. august 2020, fra https://www.sexogsamfunn.no/prevensjon/p-sproyte/

P-stav. (2020). [nettdokument]. Oslo: emetodebok.no. Hentet 21. august 2020, fra https://www.emetodebok.no/kapittel/prevensjonsmidler/gestagenpreparater/p-stav/

Prevensjon. (2019). [nettdokument]. Oslo: felleskatalogen.no. Hentet 26. august 2020, fra https://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/svangerskapsforebyggelse

Kondomer og prevensjonsmidler. (2014). [nettdokument]. Oslo: fhi.no. Hentet 26. august 2020, fra https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/seksualitet-og-helse/andre-artikler/kondomer-og-prevensjonsmidler-/

Sist oppdatert:
3. nov. 2020
Godkjent av:
Christoffer Rolseth, Allmennlege i Kry