Last ned Last ned

Depresjon

Det er normalt å ha perioder i livet der ting føles ekstra tungt og leit uten at det betyr at du har en depresjon. Når du er deprimert, varer de tunge periodene over lengre tid og påvirker søvn, relasjoner, jobb og fritid. Da er det lurt å be om hjelp slik at du kan få behandling og bli bedre.

Depresjon er en vanlig psykisk helseplage og rammer rundt en fjerdedel av befolkningen en eller flere ganger i livet. Å være deprimert kan ødelegge livsgnisten, og du kan føle deg nedstemt og trist over uker eller måneder.

Det finnes flere typer depresjon og depressive lidelser. I denne teksten vil du få informasjon om depressive episoder og tilbakevendende depressive episoder, det som på fagspråket heter klinisk depresjon.

Mange opplever bare en periode med depresjon, og blir friske ved hjelp av behandling eller gode metoder for selvhjelp. I noen tilfeller er depresjonen kronisk, og mange opplever tilbakevendende depressive perioder.

Opplevelsen av depresjon varierer fra person til person. Om du er mildt, moderat eller alvorlig deprimert bestemmes ut fra intensiteten på symptomene dine, og i hvilken grad de påvirker hverdagen din.

Depresjon er en sykdom som det dessverre kan være vanskelig å komme seg ut av på egenhånd, og mange trenger profesjonell hjelp. Det finnes gode behandlinger, og du kan også lære deg å forebygge nye depressive perioder.

En depresjon kan være mild, moderat eller alvorlig, og symptomene varierer fra person til person. Symptomene på depresjon vil også variere i hvor stor grad de påvirker hverdagen din. Er du alvorlig deprimert, vil du kanskje oppleve at symptomene påvirker livet ditt i så stor grad at du ikke er i stand til å håndtere hverdagen.

Kjennetegn på depresjon kan være at du

  • føler deg trist mesteparten av tiden
  • interesserer deg mindre for ting du vanligvis liker
  • har søvnvansker (sover for mye eller for lite)
  • opplever at appetitten endrer seg, enten ved manglende matlyst eller økt appetitt
  • har lite energi
  • har negative og pessimistiske tanker om fremtiden
  • opplever initiativløshet og beslutningsvegring
  • har lav selvfølelse eller grunnløs skyldfølelse
  • er veldig rastløs eller at opplever at alt går sakte
  • har vansker med å tenke og konsentrere deg
  • har tanker om selvmord

Ved en mild depressiv episode vil du oppleve noen av disse symptomene, men de er ikke så sterke og påvirker i liten grad hverdagen din. Det vil si at selv om du opplever nedsatt stemningsleie, er mer sliten enn vanlig, eller at du opplever manglende glede, er du fortsatt i stand til å fungere nesten som normalt i dagliglivet.

Ved en moderat depresjon vil du oppleve flere symptomer, og symptomene vil være sterkere enn ved en mildere depresjon. Symptomene påvirker hverdagen din i så stor grad at du kan ha problemer med å fungere sosialt, hjemme eller på jobb.

Hvis du har en alvorlig depresjon, kan bekymringer og problemer bli så store at du ikke er i stand til å takle hverdagen. Du opplever mange symptomer, og de er ofte så sterke at de er vanskelige å håndtere. Du kan ha problemer med apetitt og søvn og har gjerne også manglende følelsesmessig reaksjon. Ved en alvorlig depresjon er det også vanlig å ha aktive tanker om å ta selvmord.

Har du opplevd plager som ligner symptomene på depresjon, kan dette også være tegn på annen sykdom. Visse legemidler og medisinske tilstander kan nemlig gi de samme symptomene. Når du oppsøker profesjonell hjelp mot depresjon, vil legen derfor gjøre flere undersøkelser slik at andre bakenforliggende årsaker til plagene kan utelukkes.

Opplever du at du har perioder med nedstemthet som påvirker hverdagen din over lengre perioder, kan det være lurt å snakke med noen om dette. Ofte kan du oppleve å få god hjelp av å snakke med legen din om plagene. Sammen kan dere finne frem til gode måter å håndtere plagene på. Hvis det er nødvendig med ytterligere behandling, kan legen din henvise deg videre til psykolog eller psykiater.

Har du akutte tanker om å ta ditt ditt eget liv, ring 113.

Hvis du opplever et problem du trenger rask hjelp med, bør kontakte legevakt på 116 117, eller annen tilgjengelig legetjeneste.

De egentlige årsakene til hvorfor noen blir deprimerte kjenner vi ikke sikkert, og i de fleste tilfellene er det vanskelig å peke på noe konkret som har utløst sykdommen.

Mye kan tyde på at biologiske faktorer kan spille en rolle for at en depresjon kan oppstå. Dette kan for eksempel være at det har skjedd endringer i hvordan hjernen din fungerer. I hjernen sendes det signaler mellom nerveendinger ved hjelp av signalstoffer som kalles nevrotransmittere. En depresjon er knyttet til ubalanse eller endringer knyttet til disse signalstoffene, noe som bidrar til at de ikke fungerer som de skal.

En depresjon kan også oppstå som følge av det skjer hormonelle endringer i kroppen din, eller ved at du er genetisk disponert. Forskning gjort blant tvillinger har påvist at noen er genetisk disponerte for å utvikle depresjon. Det er foreløpig ikke vært mulig å kartlegge hvilke gener som disponerer.

Psykososiale påkjenninger kan også bidra til depresjon. Sykdommen kan for eksempel utløses av at du opplever stressende hendelser slik som et samlivsbrudd, eller at du mister jobben. Depresjon kan også være forårsaket av sosial isolasjon, slik som mangel på nære relasjoner eller at du er langt unna familien din. Har du hatt en vanskelig barndom, kan dette gjøre deg mer sårbar for depressive episoder.

Går du gjennom langvarige kroppslige eller mentale påkjenninger, kan dette gjøre deg mer disponert for depresjon senere i livet. Har du gjennomgått et hjerteinfarkt eller hjerneslag, eller har annen fysisk sykdom, har du også høyere risiko for å bli deprimert.

I løpet av livet vil om lag én av fem kvinner, og én av ti menn på et eller annet tidspunkt oppleve depressive sykdomsepisoder. I befolkningen vil nærmere én av tyve ha kroniske, milde depressive plager.

Du har økt risiko for depresjon dersom du røyker, har begrenset sosial støtte, bruker rusmidler, har et usunt kosthold og hvis du mosjonerer lite.

Noen grupper av befolkningen har økt risiko for depresjon. Særlig gjelder dette gravide kvinner eller kvinner som nylig har født, menn over 80 år, flyktninger og asylsøkere og seksuelle minoriteter.

Barn har økt risiko for å selv bli deprimerte dersom en eller begge foreldrene er plaget med depressive lidelser.

Selv om mange blir friske av depresjon, opplever noen tilbakevendende depressive perioder. Risikoen for tilbakefall øker dersom du

  • hadde første depressive episode da du var ung
  • var deprimert lenge før du fikk behandling
  • har hatt flere episoder
  • hadde psykotiske symptomer
  • samtidig hadde andre psykiske lidelser
  • har vedvarende psykososiale belastninger, som begrenset sosial støtte eller økonomiske problemer

I perioder der du føler deg nedstemt og trist har du kanskje fått høre at det hjelper “å snakke om det”? Selv om dette kan høres ut som en klisjé, er det faktisk noe i det. Depresjon er ofte knyttet til vonde og vanskelige følelser. Disse følelsene kan føre til at vi skyver venner og kjente bort. For å forebygge depresjon er det viktig å ta vare på de nære relasjonene dine. Du kan ha god hjelp i å snakke åpent med en du stoler på om problemene dine.

Ved å snakke om det som skjer i ditt indre liv vil fokuset ditt rette seg mer mot hva som foregår i tankene dine, og hvordan tankene dine knyttes opp mot følelser og hvordan du ser på deg selv. Denne prosessen er utfordrende, men bidrar ofte til bedre selvinnsikt, og at du i større grad vil kan komme i kontakt med det som foregår på “innsiden”.

Dersom du synes det er vanskelig å snakke med dine nærmeste om problemene dine, eller dersom du ikke synes du har noen å snakke med, finnes det andre steder der du kan få hjelp. Mange hjelpetelefoner og nettsteder gir deg muligheten til å snakke med noen som selv har følt problemene på kroppen, og mange av stedene tilbyr hjelp hele døgnet.

Fysisk aktivitet fører til bedre helse, bedrer humøret og gir deg mer energi. Holder du deg i regelmessig fysisk aktivitet, kan dette bidra til å forebygge depresjon. Hvis du har muligheten til å være i fysisk aktivitet sammen med andre, kan dette også styrke selvfølelsen din. En god selvfølelse er viktig for å forebygge depresjon.

Du kan også ha nytte av gode rutiner når det gjelder kosthold og søvn. Et sunt kosthold og god søvnkvalitet vil kunne bidra til at du opprettholder et godt energinivå og kan hjelpe deg til unngå negative tankemønstre. Dette vil igjen kunne forebygge depresjon.

Dersom du er plaget med tilbakevendende depresjon, inngår ofte forebygging av tilbakefall som en del av behandlingen. Utgangspunktet er at du sammen med behandleren din kartlegger hva som kan være tidlige signaler eller risikosituasjoner som kan føre til tilbakefall. Videre lager dere i samarbeid strategier for at du skal kunne mestre og begrense slike situasjoner.

Du kan selv oppsøke kunnskapsbasert informasjon om depresjon, og dette er også noe legen din kan hjelpe deg med. Når du har god kunnskap om sykdommen, vil du ha bedre forutsetninger for å forstå hva som skjer i din egen kropp, og dette vil bidra til at du er involvert og delaktig i din egen behandling.

Diagnosen depresjon stilles etter en grundig samtale mellom deg og legen din. Legen snakker med deg om det er noen spesifikk grunn for at du kjenner deg nedstemt eller har det vondt. Legen tar ofte i bruk et spørreskjema som hjelp i å kartlegge dine plager.

I samtalen vil legen stille deg spørsmål om hvilke symptomer du har, om du har vært deprimert tidligere, om du bruker noen legemidler eller rusmidler. Det er viktig at du svarer ærlig på spørsmålene som legen stiller, da opplysningene du gir kan påvirke behandlingen.

Legen vil også undersøke deg for å utelukke at symptomene dine kan være tegn på annen sykdom.

Ut fra symptomene du har gjør legen en vurdering om du er mildt, moderat eller alvorlig deprimert. Vurderingen gjøres på grunnlag av hvor mange symptomer du har, varighet av symptomene, hvor sterke du opplever at symptomene er og i hvilken grad de påvirker hverdagen og funksjonsevnen din.

Den vanligste formen for profesjonell behandling av depresjon er samtaleterapi. I mange tilfeller er det også aktuelt med antidepressive legemidler.

Har du en mild til moderat depresjon, er samtaleterapi som regel førstevalg i behandlingen, fremfor bruk av legemidler. I samarbeid med legen din vurderer dere hva slags behandling som vil passe best for deg. Dere kan også snakke om det er behov for henvisning til psykolog eller psykiater, eller om det er best at legen din selv følger deg opp.

Det anbefales at du fortsetter å være i jobb, utdanning eller annen aktivitet som er vanlig for deg, selv om du er deprimert. Ved mild til moderat depresjon kan dette, i kombinasjon med selvhjelpstiltak som regelmessig aktivitet, sosialisering og god døgnrytme, ha god effekt. I noen tilfeller vil depresjonen gå over uten noen form for behandling

Dersom du opplever en moderat til alvorlig depresjon, vil det å opprettholde deltakelse i normale aktiviteter ofte by på store utfordringer. Da blir det også vanskeligere å benytte seg av selvhjelpstiltak, og du vil i større grad trenge hjelp og behandling fra spesialister på psykisk helse.

I samarbeid med legen din kan dere finne ut hva slags behandling som vil være mest aktuelt for deg. En kombinasjon av samtaleterapi og antidepressiva fungerer ofte godt dersom du har en alvorlig depresjon.

Dersom din depresjon er så alvorlig at du er i risiko for å ta ditt eget liv, må legen med hensyn til dette når dere vurderer hva slags behandling som er det beste for deg.

Samtaleterapi
Er du deprimert vil behandlingen i stor grad gå ut på å snakke om og å finne ut av hva det er som bidrar til at du føler deg nedstemt og trist. Ofte henviser legen deg videre til en psykolog eller psykiater, slik at du kan få behandling i form av samtaleterapi.

Samtaleterapi går ut på at du i samarbeid med din behandler utforsker og snakker om sammenhenger mellom tanker, følelser og handlinger. Dere kan også se på hvordan du fungerer i dine relasjoner. Sammen snakker dere om årsaker og mulige løsninger på problemer. Noen sentrale former for samtaleterapi er kognitiv terapi og interpersonlig psykoterapi.

Kognitiv terapi handler i stor grad om å identifisere tankemønstre og å bearbeide disse. Metoden tar utgangspunkt i at mennesker med depresjon har en negativ oppfatning av seg selv. Disse tankene er ofte ubevisste, noe som medfører at du kanskje ikke engang er klar over at du tenker negativt om deg selv. Slike selvforsterkende onde sirkler bidrar til å opprettholde depresjonen. Når du kartlegger vanskelige situasjoner og bearbeider tankemønstrene dine, kan du sakte gjøre endringer slik at du får et mer konstruktivt syn på deg selv og verden forøvrig.

Interpersonlig psykoterapi går ut på at du i samarbeid med din behandler identifiserer problemer knyttet til nære relasjoner. Fokuset rettes mot hvordan du fungerer i relasjon til dine kollegaer, partner, familie og venner. Målet med denne behandlingsmetoden er at at du skal lære deg nye og bedre måter å håndtere eller løse problemer som oppstår i samhandlingen med andre mennesker. Disse verktøyene kan bidra til å redusere symptomene dine, samtidig som de kan styrke forholdet til familie og venner.

Behandling med antidepressive legemidler
I mange tilfeller er det nødvendig med antidepressive legemidler i behandlingen av depresjon. Antidepressiva benyttes særlig ved moderate og alvorlige depresjoner, og kan bidra til å normalisere symptomene. De kan også bidra til å forebygge at du i fremtiden vil få nye depressive episoder.

Når du er deprimert skjer det en forstyrrelse av forskjellige kjemiske prosesser i hjernen. Antidepressive legemidler påvirker aktiviteten av signalstoffer i hjernen, og normaliserer overføringen av nerveimpulser. Dette kan bidra til at du opplever en bedring i humøret og et mer stabilt følelsesliv. Du kan også oppleve at du blir mer likegyldig til egne plager.

Det finnes flere forskjellige typer av antidepressive legemidler, og stoffene fungerer på ulike måter og har ulike bivirkninger. Legen vil vurdere hvilket legemiddel som passer best for deg, og eventuelt øke dosen eller bytte legemiddel dersom du opplever manglende effekt.

Antidepressive legemidler kan ha en del bivirkninger. En alvorlig bivirkning er økt selvmordsfare, særlig i begynnelsen av behandlingen. Dersom du opplever symptomer som gjør deg bekymret, er det viktig at du straks tar kontakt med legen din.

Det kan ta en god stund før du merker effekten av antidepressiva, og du bør derfor ikke gi opp behandlingen uten at du snakker med legen din om dette. Ønsker du å slutte med antidepressiva gjøres dette i samarbeid med legen din, der dere setter opp en nedtrappingsplan.

Trenger du å snakke med noen? Få den hjelpen du trenger gjennom videosamtale med en av våre erfarne psykologer.

Les mer om psykologtjenesten vår her.

Finn ledige timer her.

De fleste kommer seg ut depresjonen og blir helt friske med rett behandling. Noen får dessverre tilbakefall av depressive episoder. Risikoen for dette øker med alvorlighetsgraden av depresjon. Heldigvis vil du med tiden lære deg å kjenne igjen tegn og signaler på hvordan en depresjon arter seg hos deg. Hvis du får et tilbakefall, vil du kunne være mer forberedt og komme raskere i gang med behandling.

For mange vil det være nyttig å snakke med andre som har opplevd en depresjon. Det finnes flere hjelpetelefoner og støttegrupper, og det finnes også online kurs i depresjonsmestring. I mange norske kommuner finnes det også gratis lavterskeltilbud der voksne med mild eller moderat depresjon kan få hjelp uten henvisning fra lege.

Ønsker du hjelp av psykolog eller psykiater, kan legen din henvise deg. Mange psykologer og psykiatere har offentlig driftstilskudd slik at du bare betaler egenandel ved behandling. Du kan også henvises til, eller selv ta kontakt med, privatpraktiserende psykologer eller psykiatere uten offentlig driftstilskudd. Du må da betale full timepris.

Trenger du å snakke med noen? Få den hjelpen du trenger gjennom videosamtale med en av våre erfarne psykologer.

Les mer om psykologtjenesten vår her.

Finn ledige timer her.

  • mentalhelse.no
    Mental Helses telefon- og nettjeneste er en døgnåpen tjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med.

  • iFightDepression-verktøyet
    Sjekk om du har symptomer på depresjon og få råd om hva du kan gjøre.

  • psykiskhelse.no
    Rådet for psykisk helse er en paraplyorganisasjon som skal være en pådriver for god psykisk helse. Her finner du mer informasjon om depresjon og andre psykiske plager.

Aldring og depresjon. (2019). [nettdokument]. Oslo: helsenorge.no. Hentet 15. juli 2020, fra https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/depresjon/aldring-og-depresjon

Angstlidelser. (2018). [nettdokument]. Oslo: helsenorge.no. Hentet 20. juli 2020, fra https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/angst/angst-og-angstlidelser

Arbeidsrettede tiltak kan redusere sykefravær (blant yrkesaktive med depresjon). (2015). [nettdokument]. Oslo: fhi.no. Hentet 15. juli 2020, fra https://www.fhi.no/publ/2015/arbeidsrettede-tiltak-kan-redusere-sykefravar-blant-yrkesaktive-med-depresj/

Depresjon. (2019). [nettdokument]. Oslo: felleskatalogen.no. Hentet 15. juli 2020, fra https://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/depresjon

Depresjon. (2019). [nettdokument]. Oslo: psykiskhelse.no. Hentet 15. juli 2020, fra https://psykiskhelse.no/depresjon

Depresjon hos voksne. (2018). [nettdokument]. Oslo: helsebiblioteket.no. Hentet 15. juli 2020, fra https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/psykisk-helse/depresjon-hos-voksne

Depresjon hos voksne. (2018). [nettdokument]. Oslo: helsenorge.no. Hentet 15. juli 2020, fra https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/depresjon/depresjon-voksne

Deprimert eller trist?. (2018). [nettdokument]. Oslo: helsenorge.no. Hentet 15. juli 2020, fra https://helsenorge.no/psykisk-helse/deprimert-eller-trist

Fakta om sosial støtte og ensomhet. (2015). [nettdokument]. Oslo: fhi.no. Hentet 22. juli 2020, fra https://www.fhi.no/fp/psykiskhelse/psykiskelidelser/sosial-stotte-og-ensomhet---faktaar/

Fysisk trening for depresjon. (2014). [nettdokument]. Oslo: fhi.no. Hentet 15. juli 2020, fra https://www.fhi.no/publ/2014/fysisk-trening-for-depresjon/

Helsedirektoratet. (2009). Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og
behandling av voksne med depresjon i primær og spesialisthelsetjenesten (IS-1561). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/voksne-med-depresjon/Voksne%20med%20depresjon%20%E2%80%93%20Nasjonal%20retningslinje%20for%20diagnostisering%20og%20behandling%20%20i%20prim%C3%A6r-%20og%20spesialisthelsetjenesten.pdf/_/attachment/inline/ed0d2ef2-da11-4c4e-9423-58e1b6ddc4d9:961cda6577d48345aa0d6fe9642b6b6acc2a6506/Voksne%20med%20depresjon%20%E2%80%93%20Nasjonal%20retningslinje%20for%20diagnostisering%20og%20behandling%20%20i%20prim%C3%A6r-%20og%20spesialisthelsetjenesten.pdf

Psykisk helse og fysisk aktivitet. (2017). [nettdokument]. Oslo: helsenorge.no. Hentet 20. juli 2020, fra https://helsenorge.no/psykisk-helse/psykisk-helse-og-fysisk-aktivitet

Psykiske lidelser hos voksne I: Folkehelserapporten. (14 mai 2018). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 20. juli 2020, fra https://www.fhi.no/nettpub/hin/psykisk-helse/psykiske-lidelser-voksne/?term=&h=1

Reneflot, A., Aarø, L.E., Aase, H., Reichborn-Kjennerud, T., Tambs, K. & Øverland, S. (2018). Psykisk helse i Norge (Rapport 2018). Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt. Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2018/psykisk_helse_i_norge2018.pdf

T5.5 Depresjoner. (2019). [nettdokument]. Oslo: legemiddelhåndboka.no. Hentet 15. juli 2020, fra
https://www.legemiddelhandboka.no/T5.5/Depresjoner

Sist oppdatert:
11. aug. 2020
Godkjent av:
Thorleif Jansen, Medisinsk sjef i Kry og spesialist i allmennmedisin