LIVSSTILSMEDISIN

Fysisk aktivitet, kortisol og stress – hva er sammenhengen?

Sist oppdatert:
Godkjent av:
Lege
Charlotte Salter, overlege i livsstilsmedisin
illustration-hand-lyfter-vikter
Forskning viser at regelmessig fysisk aktivitet med pulsøkning gir økt psykisk velvære og lavere produksjon av kortisol. Lær mer hvorfor dette skjer og les våre 5 forslag til hvordan du kan komme i gang med treningen.

Helsehjelp når det passer deg

Bestill time

Når du opplever en utfordring eller føler deg stresset, skilles det ut hormoner som gjør deg aktiv og våken – du gjør deg klar til å handle raskt.

Forskning viser at kroppen blir bedre til å håndtere stresshormoner ved fysisk aktivitet i form av kondisjonstrening. Samtidig blir din evne til å restituere mer effektiv og utfordrende situasjoner blir mindre utmattende.

Stressresponsen er viktig

Stress er en naturlig reaksjon på en situasjon du opplever som utfordrende eller truende. Det er en vital funksjon som styres av det aktiverende sympatiske nervesystemet som muliggjør raske handlinger i forhold til de krav som stilles.

Dette skjer i kroppen ved stress

Ved stress frigjøres hormonene adrenalin, noradrenalin og kortisol fra binyrene til blodsirkulasjonen. Kroppen er settes da i en overlevelsesmodus. Effekten av hormonene bidrar til økt årvåkenhet, økt utholdenhet og senket smerteterskel. Samtidig får du tilgang til ekstra energi for å kunne yte mer på kort tid. Takket være stressresponsen har mennesker klart å overleve som art.

Kortvarig stress gjør at du presterer bedre

Ved opplevd stress blir enkelte funksjoner i kroppen prioritert. Blodet ledes videre til musklene slik at du raskt kan forsvare deg mot, eller stikke av fra, det som truer. Hjertet slår sterkere, pulsen øker og blodtrykket stiger. Pupillene og luftveiene utvides – du ser bedre og puster lettere. Aktiviteten til tarmene og fordøyelsen bremses. Immunforsvaret blir midlertidig sterkere under stress fordi kortisol er beskyttende og betennelsesdempende.

Samme hjerne - forskjellige tilstander

Hjernen kan ikke skille mellom faktiske ‒ ytre ‒ trusler eller ideer og oppfatninger om trusler. Stresshormoner gir midlertidig mer energi samt økt motivasjon og bedre utholdenhet, enten du løper fra et farlig dyr på savannen, holder en deadline på jobben eller håndterer en krise på hjemmebane.

Langvarig stress utfordrer helsen din

Etter en periode med utfordring eller stress trenger kropp og sinn restitusjon for å hente seg inn og roe ned produksjonen av stresshormonene. Langvarig stress uten restitusjon gir ikke rom for kroppens behov for variasjon mellom aktivitet og hvile. Slikt stress som varer over tid kan knyttes til mange livsstilsrelaterte sykdommer. Risikoen for søvnproblemer, angst og depresjon øker. Langvarig stress kan også føre til utmattelsessyndrom og vektøkning.

Kan fysisk aktivitet behandle stress?

Forskning viser at trening motvirker stress både i den tiden du er aktiv, men også over lengre tid. Derfor kan fysisk aktivitet motvirke stress og samtidig forebygge negative effekter av stress.

Kroppen tilpasser seg over tid

Når du sykler, løper eller er i annen aktivitet som gir høy puls, øker blodomstrømningen i kroppen. Dette er det samme som skjer i kroppen når vi er stresset, og kroppen øker derfor også kortisolnivået når vi trener. Når vi avslutter treningen vil nivået synke ganske raskt fordi kroppen ikke lenger trenger stresspåvirkningen fra kortisolet. Det faller ofte til et lavere nivå enn før du trente. Dette er korttidseffekten av trening mot stress.

Dersom du trener kondisjon regelmessig over tid, vil kroppen også produsere mindre kortisol under økten, og også falle til et enda lavere nivå etter treningsøkten, enn det gjorde tidligere.

Det er her nøkkelen mellom trening og stress ligger: ved at kroppen øver og vender seg til stressituasjoner gjennom den fysiske treningen din, vil også kortisolnivået stige mindre i andre situasjoner der du vanligvis kan være plaget av stress, for eksempel eksamen, presentasjoner, diskusjoner eller lignende.

5 tips til en lystbetont treningsrutine

Kroppens evne til å tilpasse seg er enorm, og for de som ønsker å gjøre livsstilsendringer er det til stor hjelp. Regelmessig fysisk aktivitet har ikke bare en positiv effekt på stressreaksjonen, men gjør også at:

  • konsentrasjonsevnen øker
  • hukommelsen styrkes
  • kreativiteten forbedres
  • immunforsvaret styrkes.

Her er noen tips som kan hjelpe deg i gang med den regelmessige treningen:

Start der du er – Ti minutter lett trening hver dag er bedre enn ingen trening i det hele tatt. Øk gradvis tid, avstand og intensitet.

Velg en treningsform du synes er gøy – Å gjøre noe du liker kan motivere deg til å fortsette. Våg å teste noe nytt dersom du ikke har funnet noe du liker enda.

Før en treningsdagbok – Den viser fremgangen din og motiverer til å opprettholde avtalen du har med deg selv om å trene, også i stressende perioder.

Velg å trene slik du liker – Noen motiveres av gruppetimer eller å trene med en venn, mens andre foretrekker å trene alene med musikk på øret. Velg det som gjør at du gjennomfører treningsøkten du har planlagt.

Vær tålmodig med deg selv – Positive endringer kan merkes umiddelbart, men for å oppnå de langsiktige helsegevinstene trenger flere måneders regelmessig trening. Gi deg selv tid og rom til å nå dine langsiktige mål.

Slik kan Kry hjelpe deg

Våre psykologer eller leger gjør en individuell vurdering ut fra dine symptomer og det som kommer frem under timen. Ved stress og andre relaterte problemer kan du også få kontinuerlig oppfølging hos oss.

Bestill legetime

Andre artikler

Illustrasjon av ulike kropper
Livsstilsmedisin – 5. feb. 2024

Vektnedgang som varer - slik gjør du det

Vanskelig å holde vekten nede? Få ekspertråd og tips for varig vektnedgang som hjelper deg å nå dine mål og holde deg frisk

Les mer

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Motta artikler om helse, livsstil og informasjon om våre tjenester.