– Mange oppsøker en utredning fordi de ønsker en forklaring på hvorfor de strever i hverdagen. De håper at en diagnose vil gi svar og en følelse av lettelse, forklarer fagpsykolog i Kry, Pia von Hirsch.
Hun forteller at det er viktig å være bevisst på at andre faktorer kan gi symptomer som ligner på ADHD. Uro, rastløshet, konsentrasjonsvansker og utfordringer med selvregulering eller sosialisering kan også være et resultat av:
- Stress
- Emosjonelle belastninger
- Lav selvfølelse
- Traumatiske erfaringer.
- En kombinasjon av disse
– Det er ikke alltid en forstyrrelse som for eksempel ADHD, asperger, eller autisme som ligger til grunn, forklarer von Hirsch.
Jakten på en diagnose – hva skjer om du ikke får den?
Mange tror at en ADHD-diagnose automatisk fører til bedre hjelp og en tydelig vei videre, men det er ikke nødvendigvis tilfelle.
– En diagnose i seg selv er ikke en behandling. Det er oppfyllelsen av et sett kriterier, som kan gi en god pekepinn på hva slags tiltak som kan være hjelpsomme, sier von Hirsch.
Hun understreker at en utredning kan være nyttig for noen, men at det også er viktig å være forberedt på at ikke alle får en diagnose – selv om de har utfordringer.
– Det er fullt mulig å bruke mye tid og penger på en privat utredning uten at man får et klart svar. Og dersom man faktisk får en diagnose, betyr det heller ikke automatisk at problemene blir løst, sier hun.
Psykologisk behandling uten diagnose?
I Kry starter alle nye klienter med en grundig førstegangssamtale hvor de sammen med psykologen kartlegger hva de strever med, og hvilke tiltak som kan være mest hensiktsmessige.
– Mange opplever at de kan få den hjelpen de trenger uten en omfattende utredning. I noen tilfeller henviser vi til spesialisthelsetjenesten eller fastlegen for videre oppfølging, og i noen tilfeller utreder vi, men i svært mange tilfeller blir det tydelig at et terapeutisk samarbeid kan gi bedre resultater raskere, sier von Hirsch.
Hun peker på at mange av utfordringene folk søker diagnose for, kan håndteres gjennom psykologisk behandling. Arbeid med å endre tankemønstre, bedre emosjonell regulering og redusere stress kan i seg selv ha stor effekt.
– En erfaren psykolog kan gi god hjelp uten at man trenger en diagnose. Når vi forstår klientens historie, situasjon og utfordringer, kan vi sammen finne ut hva som skal til for at vedkommende får det bedre, sier hun.
Moderne livsstil og prestasjonspress
Ifølge von Hirsch er det ikke bare individuelle faktorer som ligger bak økningen i ønsker om ADHD –utredninger. Også utvikling i samfunnet og kulturen vår spiller en stor rolle.
– Vi lever i en tid hvor skjermbruk og sosiale medier tar mer plass enn noen gang. Mange av oss er konstant overstimulert, og eksponert for informasjon, distraksjoner, og ikke minst selvdiagnostisering på nettet. Mye forskning tyder på at måten vi bruker teknologien i dag er destruktiv for helsen, sier hun.
Samtidig har fokus på optimalisering og prestasjon økt i mange miljøer, noe som kan føre til at flere føler seg utilstrekkelige dersom de ikke fungerer optimalt hele tiden.
– Vi skal være produktive, effektive og alltid på topp. “Hacke kroppen og maxe utbytte". Hvis man opplever konsentrasjonsvansker eller stress, er det lett å tro at man har en underliggende diagnose, når det i realiteten kan være livsstil eller belastning som er den største utfordringen, forklarer hun.
Pandemien har også hatt en stor innvirkning, spesielt på unge. Redusert sosial trening, mer tid alene og en endret skole- og arbeidshverdag har ført til at mange har fått nye utfordringer med konsentrasjon, motivasjon og struktur.
– Når vi ser store atferdsendringer i en befolkning over kort tid, handler det ofte om ytre faktorer. Det er viktig å ta dette med i vurderingen før man konkluderer med at man bør gjennomføre en utredning, sier hun
Hvordan kan jeg finne balanse og mestring i hverdagen?
Von Hirsch mener det viktigste er å ta seg selv på alvor, men samtidig være åpen for at utfordringer ikke alltid skyldes en diagnose.
– Det finnes sjelden et enkelt svar med to streker under, men det betyr ikke at man ikke kan, eller bør, få hjelp. For mange handler det om å bli bedre kjent med seg selv, forstå egne reaksjoner og finne strategier for å håndtere vanskelige situasjoner, sier hun.
Hun oppfordrer til å være nysgjerrig på egne utfordringer, men også til å stille seg spørsmål om hva man egentlig trenger.
– Noen ganger kan det være nyttig med en diagnose, men ofte handler det mer om å finne verktøyene som gjør at du får det bedre med deg selv og andre mennesker i hverdagen din. Med personlig tilpasset støtte og hjelp kan de fleste oppnå nettopp det, avslutter hun.
