– Tidligere var det en vanlig oppfatning at det oftest var gutter som hadde ADHD, men i senere tid har man i større grad undersøkt symptomer på ADHD hos jenter, og dette har dermed fått et større fokus, forteller Høydalsvik.
Hva står ADHD for og hva skyldes det?
ADHD står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder, eller Hyperkinetisk forstyrrelse på norsk. Dette er en tilstand som kjennetegnes ved store konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet.
Tilstanden skyldes en lavere verdi av dopamin i hjernen, som er et stoff som bidrar til å regulere overføringen av signaler fra en nervecelle til en annen. Dopamin har betydning for at vi skal forstå at det er sammenheng mellom egen atferd, og hendelser i omgivelsene.
Stoffet er også involvert i hjernens regulering av oppmerksomhet og atferd. Om omsetningen av dopamin ikke fungerer som den skal, kan dette føre til utfordringer med å styre oppmerksomheten sin og oppføre seg i forhold til hva som forventes i sosiale situasjoner.
– ADHD er en tilstand som er spektrumsbasert, noe som betyr at det kan forårsake milde til moderate symptomer. Man kan altså oppleve utfordringer knyttet til konsentrasjons- og fokuseringsevner.
Ifølge Høydalsvik betyr dette at man også kan ha vanskeligheter for å regulere energinivået sitt – noen ganger har man for mye energi og andre ganger for lite.
Diagnostisering av ADHD
ADHD er en diagnose som er komplisert å sette. De aller fleste vil kjenne seg igjen i flere av symptomene.
For å få diagnosen må kjernesymptomene være til stede
- uoppmerksomhet – konsentrasjonsproblemer
- hyperaktivitet – rastløshet eller å snakke mye
- impulsivitet – gjøre handlinger uten å tenke konsekvenser
Disse må også ha skapt betydelige problemer på minst to arenaer i livet, eksempelvis både hjemme og på skolen. Vanskene må være til stede i minimum seks måneder og fra før fylte syv år.
Det er heller ikke bare ADHD som kan gi konsentrasjonsvansker, rastløshet og reguleringsvansker. Det er en hel rekke fysiske og psykiske tilstander som kan gi lignende symptomer.
For eksempel vil en stressbelastning over tid kunne gi samme type symptomer. Kompleks traumelidelse eller personlighetsforstyrrelse kan også gi lignende symptomer.
Hvorfor blir kvinner senere diagnostisert med ADHD?
Unge jenter og kvinner opplever gjerne at ADHD-symptomer og relaterte vansker kan arte seg annerledes enn hos gutter.
Ofte opplever de symptomer som kan være vanskeligere å fange opp, noe som kan forklare hvorfor de ofte ikke får stilt diagnosen før senere i livet, og i noen tilfeller ikke i det hele tatt.
– Siden kvinner og jenter har en tendens til å ha flere indre symptomer på ADHD, er symptomene ofte mindre forstyrrende for omverdenen. Ofte har man sett at særlig uttrykk for impulsivitet eller hyperaktivitet i mindre grad har blitt plukket opp hos jenter, forklarer Høydalsvik.
Jenter har derfor ofte blitt senere diagnostisert enn gutter.
– De siste årene har det vært forsket mer på ADHD hos kvinner enn tidligere, og man har i større grad kartlagt ulike symptomer som også kan sees hos unge jenter og kvinner, forteller Høydalsvik.
Det finnes likheter mellom symptomer på ADHD hos kvinner og menn, men det er også noen store forskjeller.
Symptomer på ADHD hos kvinner og jenter
De tre kjernesymptomene på ADHD (uoppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet) er altså tilstede hos begge kjønn.
Hvordan disse viser seg hos jenter, kan likevel være annerledes enn hos gutter, gjerne ved at de er ofte mindre synlige.
Uoppmerksomhet kan vise seg i form av glemsomhet, underaktivering, grubling, angst- og depresjonssymptomer, dagdrømming og organiseringsvansker.
Dette kan resultere i blant annet slurvefeil i skole og jobb, at man går glipp av viktig informasjon, må gjenta og lese ting flere ganger for å få med seg meningsinnholdet, og underpresterer i forhold til evnenivå.
Hyperaktivitet hos jenter og også voksne, kan ofte vise seg i form av indre uro, rastløshet, anspenthet, fikling, tankeflukt, kroppslig og mental overaktivering samt overdreven pratsomhet.
Impulsivitet kan gi seg til kjenne ved at man ofte avbryter andre, at man snakker før man rekker å tenke seg om, vanskeligheter med å se konsekvenser er egne handlinger og utsagn, gjøre valg som er mindre gjennomtenkte, og brått endre planer og retninger i livet.
Hos jenter og kvinner ser man oftest symptomer knyttet til uoppmerksomhet eller en kombinert tilstand mellom symptomene.
Hvordan ser og føles ADHD ut for jenter?
Symptomene på ADHD kan se annerledes ut utenfra enn hvordan man føler seg innvendig. Ved å se situasjonen fra begge sider, kan man øke forståelsen sin både om man har ADHD, men også om man kjenner noen med tilstanden.
1. Konsentrasjonsproblemer
Hvordan det kan se ut:
- Ikke hører etter eller dagdrømmer
- Være ubesluttsom
- Blyg
- Starter prosjekter uten å fullføre dem
Hvordan det kan føles:
- Som at hodet er fullt av tanker og støy
- Som at noen distraksjoner er vanskeligere å ignorere
- Som at dine sosiale batterier ofte er helt utladet
2. Utfordringer med energinivå
Hvordan det kan se ut:
- Være uforutsigbar eller kaotisk
- Plutselig trekke seg tilbake
- Være rastløs eller urolig
Hvordan det kan føles:
- At man ikke har den rette mengden energi til rett tid
- Være hyperfokusert eller oppslukt av samme ting i timevis
- Måtte skjule at man er for energisk
- At man fort blir utbrent
3. Være impulsiv
Hvordan det kan se ut:
- Risikabel atferd
- Spise og drikke for mye
- Mangel på selvkontroll
Hvordan det kan føles:
- Føler på kjedsomhet som helt uutholdelig
- Få sterke behov du ikke klarer å kontrollere
4. Lav motivasjon
Hvordan det kan se ut:
- Utsette gjøremål eller lekser
- Ikke bry seg om enkelte ting
- At man kun vil gjøre “kule” eller “artige” aktiviteter
Hvordan det kan føles:
- Føle seg fastlåst eller overveldet ved oppstart av et prosjekt
- Bekymre seg for at man er “lat”
- Ha plutselige innfall av motivasjon, med ønske om å fikse “alt”
5. Sosiale utfordringer
Hvordan det kan se ut:
- Være blyg eller ikke vise interesse i vennskap
- Være kranglevoren og bli lett frustrert
- Verbal eller fysisk aggresjon
Hvordan det kan føles:
- Som at man er annerledes enn alle andre
- Ofte føle seg skamfull, flau eller å ha dårlig samvittighet
- Ha frykt for å bli avvist og prøve å gjøre folk til lags
- At mennesker rundt deg blir frustrert, eller at at du har skuffet dem
6. Kognitive funksjoner
Hvordan det kan se ut:
- Ofte si “jeg vet ikke”
- Ikke huske planer eller informasjon
- Bli frustrert over vanskelige oppgaver
Hvordan det kan føles:
- Bli overveldet av mye informasjon eller trinn
- Føle at du ikke kan stole på hukommelsen din
- Føle at du henger etter selv når du har jobbet hardt
7. Angst eller depresjon
Hvordan det kan se ut:
- Bli lett irritert eller få tårer i øynene
- Trekke seg tilbake eller isolere seg
Hvordan det kan føles:
- Føle seg nervøs eller anspent
- Få hodepine eller hjertebank
- Ikke være i stand til å sovne, eller å sove for mye
- Kan føles ut som at du ikke har glede av ting som skjer lenger
- En følelse av håpløshet
Hva kan du gjøre om du har symptomer på ADHD?
Ifølge psykologen kan det være nyttig å spørre seg selv om utfordringen man kjenner eller møter på er et nytt problem, eller om dette er noe du har strevd med helt siden barndommen.
– Hvor mye har det eventuelt påvirket relasjonene dine, jobben din eller din psykiske helse? tilføyer Høydalsvik.
Om du opplever at venner og familie sier du glemmer for mye eller ikke hører etter, kan det være nyttig å oppsøke hjelp – noen ganger kan det være lettere for andre mennesker å oppdage mønstre som vi selv kan ha oversett.
– Fra utsiden kan mange ADHD-symptomer forveksles med personlighetstrekk, i tillegg til andre tilstander som angst, sier Høydalsvik.
Kan man få hjelp uten å ha diagnosen?
Blant de som søker hjelp for ADHD-symptomer vil prosessen for hjelp være ulik.
– Uansett om man får diagnosen eller ikke, eller om man bruker medisiner for ADHD, viser forskning at veiledning, behandling eller coaching med en psykolog er noe mange har nytte av, forteller Høydalsvik.
I samtalene jobber man sammen og lærer teknikker for å nå de målene man ønsker å oppnå. Dette kan for eksempel være hvordan man bedre organiserer hverdagen eller hjemmet sitt, kommuniserer med dem rundt seg eller fullfører utdannelsen sin.
Slike samtaler kan også gi en forståelse for symptomene og plagene, verktøy for å styrke evnen til selvregulering, takle hverdagen, og bearbeide og håndtere vonde følelser tilknyttet å streve med disse utfordringene.
For noen er det nyttig å involvere pårørende i samtalene så de får kunnskap som kan hjelpe familiedynamikken. Dette er ofte nyttig både for den som strever og for dem rundt.
Kilder https://www.helsenorge.no/sykdom/utviklingsforstyrrelser/adhd/
