Ifølge Verdens helseorganisasjon har det blitt utviklet vaksiner for mer enn 20 livstruende sykdommer. Disse vaksinene alene bidrar til å forebygge 2-3 millioner dødsfall verden over hvert eneste år.
Lege i Kry, Nina Wiggen, sier at vaksiner er en av de viktigste utviklingene i legevitenskapens historie.
— Vaksiner redder millioner av liv, og beskytter hele samfunn. Vi kan for eksempel se hvordan vaksinasjon mot koronasykdom har påvirket hvilken grad av sykdom folk har fått. Færre har blitt alvorlig syke etter å ha fått de ulike dosene av koronavaksine.
Hvordan fungerer vaksiner?
Alle virus og bakterier (som også kalles patogen) vi får inn i kroppen fremkaller en unik reaksjon fra immunsystemet vårt som skaper antistoffer.
— En vaksine skaper en reaksjon i immunforsvaret vårt og gjør at kroppen vår “husker” en spesifikk sykdom uten at vi egentlig har fått den, forklarer Wiggen.
De fleste vaksiner inneholder en svekket eller inaktiv form for virus eller bakterie som vanligvis hadde forårsaket sykdom. Det er dette som kalles antigenet.
— Når vi får en form for vaksine, oppfatter immunsystemet det satte antigenet som “fremmed”, noe som aktiverer immunsystemet til å bekjempe den truende sykdommen gjennom å lage spesialdesignede antistoffer mot det.
På denne måten trener vaksiner opp immunsystemet vårt til å lage antistoffer av immunceller.
Dette betyr at dersom kroppen kommer i kontakt med det virkelige patogenet, vil immunsystemet “huske det”; og dermed vite hva den skal gjøre. Istedenfor å få en skadelig – og i noen tilfeller dødelig – infeksjon, får personen bare en mild infeksjon, eller ingen infeksjon overhodet.
Hva er forskjellen mellom antistoffer og antigen?
For å forstå hvordan vaksiner fungerer kan det være nyttig å vite forskjell på antistoff og antigen.
— Kroppen vår produserer antigener når vi har blitt smittet av en sykdom og immunforsvaret aktiveres og danner langvarige beskyttelsesmekanismer som bidrar til at kroppen bekjemper sykdommen mer effektivt neste gang den spesifikke bakterien eller viruset kommer inn i kroppen.
Alle virus og bakterier produserer et unikt sett med antigener, som lærer vårt immunforsvar å lage et stoff som kan gjenkjenne antigenene når de trenger inn i kroppen vår. Det er dette vi kaller antistoff.
— Antistoffer og antigener hører sammen – antistoffer gjenkjenner antigener og binder seg til det. På denne måten bidrar antistoffer til å bekjempe infeksjoner og uskadeliggjøre det.
Kan en vaksine gi meg sykdommen den skal bekjempe?
Wiggen forteller at dette avhenger av hvilken type vaksine det er snakk om.
— Levende vaksiner trener immunforsvaret ved å introdusere en svekket versjon av patogenet (viruset eller bakterien). Mennesker som for eksempel har tatt meslingvaksinen kan få et lite utslett og noe feber, men symptomene er mye mildere enn om de hadde fått den faktiske sykdommen, utdyper hun.
Andre vaksiner består av en svekket eller “død” versjon av patogenet, som ikke forårsaker sykdommen. Eksempler på dette er inaktiv poliovaksine og noen av influensavaksinene.
Hvorfor er vaksiner viktig for offentlig helse?
Immunisering er svært viktig for offentlig helse og hele samfunnet.
— Vaksiner gir oss muligheten til å redde liv og redusere antall sykehusinnleggelser ved at de bidrar til å beskytte mennesker mot skadelige langtidsvirkninger fra noen av infeksjonene, forklarer legen.
Før poliovaksinen var det eksempelvis mange av de som hadde gjennomgått infeksjonen som hadde problemer med senvirkningene – som lammelse eller pustevansker.
— På et overordnet nivå reduserer vaksiner finansielle og menneskelige kostnader i forbindelse med sykehusinnleggelser og langvarig uførhet eller helseproblemer, og gjør at vi kan leve et normalt liv og bidra i samfunnet.
Hva er flokkimmunitet?
Flokkimmunitet oppstår når flertallet av innbyggerne i et land eller region har et visst nivå av immunitet mot en sykdom, enten ved at de har utviklet antistoffer ved å bekjempe infeksjonen på en naturlig måte, eller gjennom vaksinering.
— Polio og meslinger har for eksempel nærmest blitt utryddet takket være flokkimmunitet gjennom vaksinering. Nå ser vi bare utbrudd i grupper med mennesker som ikke har vaksinert seg mot noen av disse sykdommene.
Hvorfor er vaksiner og immunisering hos barn så viktig, selv de med god helse?
Immunisering er en forebyggende helseomsorg. Dette betyr at istedenfor å kurere en sykdom, forebygger vi mot potensielle dødelige, eller langsiktige effekter fra den smittsomme sykdommen ved å skape immunisering gjennom å vaksinere flest mulig.
— Dette er spesielt viktig i land med begrensede ressurser der faktorer som dårlig ernæring kan gjøre barn ekstra sårbare for smittsomme sykdommer.
En viktig årsak til å skape immunitet blant barn, er at det gjerne beskytter hele samfunn.
— Selv om et uvaksinert barn ikke nødvendigvis får store lidelser ved en infeksjon, kan de lett overføre den til mer sårbare mennesker, som besteforelde eller de med nedsatt immunforsvar.
Er det viktig å ta reisevaksiner?
De fleste land har et vaksinasjonsprogram som er utviklet for å beskytte befolkningen mot sykdommer de har sannsynlighet for å få der de bor.
— Når vi reiser ut av landet mangler vi nødvendige antistoffer for å bekjempe infeksjoner som vi kan eksponeres for ved reisemålet. Om vi blir smittet kan vi også ta med alvorlige infeksjoner hjem til vår egen familie, venner og samfunn.
Dette er årsaken til at regjeringen anbefaler at vi vaksinerer oss før vi reiser til enkelte land. Noen land krever til og med vaksinebevis mot sykdommer som polio eller gulfeber før de slipper turister inn i landet.
Hvilke reisevaksiner du trenger avhenger blant annet av 6 ulike faktorer.
— Å ta anbefalte vaksiner før du reiser beskytter du deg selv og andre, sier Wiggen.
Immuniseringsordliste:
- Vaksine: En type medisin som stimulerer immunsystemet til å produsere immunitet mot en spesifikk sykdom for å beskytte mot den sykdommen. Vaksiner gis vanligvis med sprøyte.
- Vaksinering: Å ta vaksinen for å produsere immunitet mot en spesifikk sykdom.
- Immunisering: Prosessen der en person får beskyttelse mot en sykdom ved hjelp av vaksinering eller naturlig gjennomgått infeksjon.
- Immunitet: Beskyttelse mot en smittsom sykdom. Hvis du er immun mot en sykdom, kan du bli eksponert for den uten å bli smittet.
- Patogen: Organismer som bakterie, virus og parasitt som er sykdomsfremkallende hos mennesker.
- Antigen: Et overflateprotein på en bakterie eller et virus. Tilstedeværelsen av antigener i kroppen stimulerer en immunrespons og vanligvis produksjonen av antistoff.
- Antistoff: Et protein i blodet som dannes når immunforsvaret aktiveres. Antistoffer beskytter kroppen mot sykdommen ved å feste seg til antigener på overflaten av bakterier eller virus og ufarliggjøre dem.
