MENTAL HELSE

Selvkritikk: tips til hvordan forstå og håndtere din indre kritiker

Sist oppdatert:
Godkjent av:
Miriam Voreland Nilsen, Psykolog
Å være selvkritisk er en viktig del av sosialiseringen for oss mennesker, men for mange tar den indre kritikeren for stor plass i livet. Psykolog Miriam Voreland Nilsen gir deg tips til hvordan du kan jobbe med kritikken og når du bør oppsøke hjelp.

Helsehjelp når det passer deg

Bestill psykologtime

Hva er selvkritikk og hvorfor er man selvkritisk?

“Du er så dum”.

“Det er ingen som liker deg”.

“Du er uinteressant”.

Alle mennesker har en indre kritiker. I boken “Selvkritisk - et møte med din indre kritiker” (2022), beskriver Skeide og Sinding selvkritikk som “den indre stemmen som minner oss på våre feil, mangler og tilkortkommenheter".

Vi trenger å erfare kjærlighet, tilhørighet, aksept, trygghet og mestring.

Dersom vi har opplevd å mangle dette i perioder av livet, blir vi mer sårbare for å utvikle usunn selvkritikk, for eksempel dersom vi har blitt utsatt for mye kritikk, mobbing, eller utestenging.

Det er først og fremst viktig å understreke at selvkritikk kan være nyttig. Den beskytter oss og har blant annet en viktig sosial funksjon.

Nyttig selvkritikk

Kritikeren varsler oss i situasjoner der vi allerede har gjort, eller er i ferd med å gjøre noe som kan føre til avvisning fra menneskene rundt oss.

Vår indre kritiker kan for eksempel få oss til å be om unnskyldning i situasjoner der vi har såret noen, eller få oss til å sette på alarmen tidligere etter en periode med mye for-sent-komming på jobben.

Vår indre kritiker har altså en selvevaluerende funksjon: den beskytter oss mot nederlag og får oss til å passe inn.

Selvkritikk er nyttig når den kommer i passelige doser, samsvarer med den faktiske situasjonen, og følges av en tro på at vi kan få det til. Da trives vi og utvikler oss.

Den anses derimot som destruktiv når den kommer i konstante bølger av negativ selvsnakk, er overdreven og fører til manglende tro på oss selv.

Destruktiv selvkritikk

Destruktiv selvkritikk kan komme som negative tanker, bilder og filmer som vi spoler gjennom, gjerne i søken etter feil og mangler.

Den er destruktiv da den ofte henger sammen med skam, eksempelvis omkring hvem du er, dine handlinger, seksualitet, kropp og utseende, ferdigheter og kompetanse. Den henger ofte sammen med lav selvfølelse, og psykiske plager, er til hinder for utvikling og kan være ødeleggende for livslyst.

Tegn på at du er for selvkritisk:

  • Du sammenligner deg selv med andre og ender alltid opp som den tapende parten.
  • Du skammer deg over deg selv og hvem du er.
  • Du har vanskeligheter med å tilgi deg selv.
  • Det du gjør blir aldri godt nok.
  • Du unngår å gjøre ting du har lyst til i frykt for å ikke mestre.
  • Du er mer oppmerksom på feil og mangler enn dine positive egenskaper.
  • Du tar sjelden til deg komplimenter fra andre.
  • Du forklarer ofte mestring med flaks eller tilfeldighet.
  • Du tar lite vare på deg selv.

Slik kan du bli mindre selvkritisk

Selvkritikk varierer i styrke fra person til person og påvirkes av ulike faktorer. For noen kan den komme i passelige mengder, mens den for andre kan oppleves som overdøvende og ødeleggende.

Målet er ikke å være uten selvkritikk. Da vil vi streve med å passe inn.

I stedet er det viktig å få et mer bevisst forhold til vår egen kritiker og hva den forsøker å få til. Da kan vi få en bedre og mer støttende indre dialog og trives bedre med oss selv og i møte med andre.

Her er noen tips til hvordan du kan jobbe med din destruktive selvkritikk:

1. Bli kjent med din indre kritiker Måten vi omtaler oss selv og de ordene vi bruker påvirker trivsel og måten vi møter verden. Tenker du på deg selv som “dum” vil du sannsynligvis bli mer tilbakeholden og unngå å ta utfordringer.

I stedet for å avskrive din indre kritiker, vær nysgjerrig på hva den sier og hva den prøver å beskytte deg mot.

  • Hva skjedde i situasjonen før du ble selvkritisk?
  • Er det noen minner eller episoder knyttet til det kritikeren sier?
  • Hvordan får kritikeren deg til å føle deg? Blir du trist, redd, sint eller avslått?
  • Hva gjør du når du blir selvkritisk? Blir du stille, unngår du andre eller slutter du å ta vare på deg selv?
  • Hva hvis det skjedde det som kritikeren din frykter? Vil det egentlig ha noen konsekvenser?

Dette kan oppleves som en krevende prosess, og en psykolog kan hjelpe med å se den indre kritikeren tydelig for seg og skille seg fra den.

I terapien vil psykologen bruke ulike teknikker for å tydeliggjøre hva kritikeren prøver å beskytte deg fra og fremheve hva du trenger. Oftest forsøker din indre kritiker å beskytte deg fra smerte, opplevelsen av å føle deg annerledes, lite verdt, avvist, utrygg eller andre følelser.

2. Innta en støttende dialog Vi har en tendens til å være strengere med oss selv enn hva vi er med andre. Derfor kan det noen ganger være lettere å forestille seg en venn eller et nært familiemedlem når vi skal støtte oss selv i møte med vår indre kritiker.

Hva ville du sagt til vedkommende i denne situasjonen? Hva ville du rådet vedkommende til?

Forsøk deretter å vende oppmerksomheten mot hva du trenger i situasjonen, for eksempel: “Jeg trenger å høre at jeg er bra nok”, “jeg trenger å minnes på at andre er glad i meg”, “jeg trenger å ta vare på meg selv”.

3. Gjør gode ting for deg selv Måten vi behandler oss selv påvirker hvordan vi tenker og føler. Dersom du slutter å ta vare på deg selv kan dette gi grobunn for en opplevelse av å være lite verdt.

Gjør noe godt for deg selv. Oppsøk mennesker som gjør at du føler deg trygg og akseptert. Søk mot aktiviteter som gir deg mestring og positive følelser.

Unngå isolasjon og fastlåste mønstre. Gjør ting på en annen måte, for eksempel lære deg et nytt spill, les en annen sjanger enn du pleier eller gå en annen rute på tur.

Kilde: Skeide, S.M. & Sinding, A.I. (2022). Selvkritisk - et møte med din indre kritiker. Gyldendal.

Strever du med destruktiv selvkritikk?

Om du ønsker hjelp med dette kan du bestille psykologtime hos oss. Miriam Voreland Nilsen som har skrevet artikkelen er tilgjengelig på ettermiddag i hverdager, og alle våre andre psykologer kan også hjelpe deg med dette.

Bestill time

Andre artikler

Illustrasjon av nedstemt tenåring
Mental helse – 15. feb. 2024

Bekymret for tenåringen din? Slik kan du hjelpe

Usikker på hvordan du skal snakke med tenåringen din om psykisk helse? Les psykologens enkle råd for å få ungdom til å åpne seg, og gi dem støtten de trenger.

Les mer

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Motta artikler om helse, livsstil og informasjon om våre tjenester.