Last ned Last ned

Barnesykdommer

Barn blir ofte smittet med ulike infeksjonssykdommer som forårsaker utslett. Noen sykdommer skaper blemmer, mens andre forårsaker små røde prikker. Det kan ofte være vanskelig å skille hva som er hva. Under får du en oversikt over de ulike barnesykdommene som gir utslett og hvordan du kan skille de.

Barnesykdommer er en samlebetegnelse på sykdommer som hovedsakelig rammer barn. Barnesykdommene i denne artikkelen er smittsomme og du kan som regel bare få disse én gang i løpet av livet. Det finnes ingen spesifikk behandling for disse sykdommene, men du kan bli vaksinert for noen av dem.

De fleste får vannkopper som barn, og du kan kun få vannkopper én gang.

Vannkopper kjennetegnes av lett feber og væskefylte blemmer som klør. Infeksjonen gir vanligvis mild sykdom hos barn, og de fleste blir friske av seg selv. I sjeldne tilfeller kan vannkopper gi komplikasjoner som lungebetennelse eller sykdommer i nervesystemet.

Det finnes ingen spesifikk behandling for vannkopper, og behandlingen går derfor i stor grad ut på å lindre symptomene til barnet ditt. Pass på at barnet får i seg nok væske så lenge det har feber.

Paracetamol kan brukes for å dempe smerter og feber. OBS! Legemidler som inneholder ibuprofen skal ikke gis ved vannkopper da dette kan forverre sykdommen dramatisk.

Noen har gode erfaringer med bruk av “Hvitvask NAF” mot kløe. Dette får du kjøpt på apoteket. Det er verdt å merke seg at enkelte opplever at kløen blir verre av å bruke dette. Kalde omslag på utslettet kan også bidra til å lindre kløe.

Den fjerde barnesykdom rammer som oftest barn mellom 6 måneder og tre år, men det er mest vanlig at sykdommen oppstår mot slutten av første leveår.

Den fjerde barnesykdommen viser seg ofte først ved at barnet ditt får høy feber som kommer plutselig. Noen barn får også tegn på mild luftveisinfeksjon. Feberen varer vanligvis i tre til fem dager.

Samtidig med at feberen avtar oppstår det et svakt rødfarget og småprikkete utslett. Du ser som regel utslettet tydeligst på ryggen og brystet til barnet ditt. Heretter sprer det seg til resten av kroppen, men sjeldent til ansiktet. Utslettet forsvinner vanligvis etter noen få dager.

Barn som har den fjerde barnesykdommen har ofte god allmenntilstand til tross for sykdommen.

Behandling er vanligvis ikke nødvendig, men om barnet ditt plages av feber kan febernedsettende medisiner lindre plagene. Sykdommen går over av seg selv, og de fleste blir helt friske.

Den fjerde barnesykdommen er også kjent under mange andre navn, blant annet tredagersfeber og den sjette barnesykdom.

Den femte barnesykdom rammer som oftest barn i førskolealder, men personer i alle aldre kan få sykdommen. De fleste får sykdommen kun én gang, men i sjeldne tilfeller kan sykdommen opptre flere ganger.

Symptomene på den femte barnesykdommen er som regel milde, og hos mange forløper sykdommen også uten symptomer. Sykdommen kjennetegnes gjerne av et kraftig rødt sammenflytende utslett i kinnene til barnet ditt. Ofte vil du også kunne se blek hud rundt munnen.

I løpet av et par dager sprer utslettet seg til resten av kroppen. Du vil da kunne se et mer småprikkete utslett særlig på skuldrene, øverst på armene og lårene.

Noen er plaget med at utslettet klør, og det er mange som har lett feber samtidig med utslettet. Utslettet kan vare i opp mot ti dager, og det er ikke uvanlig at det kommer og går i flere uker - noen ganger flere måneder.

I forkant av at utslettet oppstår vil barnet ditt kunne ha feber, hodepine og forkjølelsessymptomer som varer i 2-3 dager. I etterkant av dette kan barnet ditt ha en sykdomsfri periode før utslettet oppstår.

Sykdommen har vanligvis et mildt og ukomplisert forløp og går over av seg selv. For personer med nedsatt immunforsvar kan sykdommen ha et mer alvorlig forløp. Gravide som blir smittet med viruset har økt risiko for spontanabort. Det er også økt risiko for skader på fosteret. Er du gravid og mistenker at du er smittet med viruset, må du kontakte lege.

Sykdommen rammer som oftest barn mellom seks måneder og fem år, men personer i alle aldre kan få sykdommen. Hånd-, fot- og munnsykdom ses ofte i epidemier på sensommeren og høsten.

Mange kan ha hånd-, fot- og munnsykdom uten å vite det, fordi sykdommen kan forløpe uten symptomer. Dersom barnet ditt får symptomer, er utslettet det mest karakteristiske for sykdommen. Utslettet viser seg som oftest med blemmer som særlig rammer håndflatene, fotsålene og innsiden av munnen (kinn, tunge og tannkjøtt). Blemmene er et par millimeter store og væskefylte, og det er vanlig at de har rødlig ring rundt seg.

Det er ikke uvanlig at blemmene brister og skaper sår. Sårene kan være plagsomme for barnet ditt, da de ofte svir og gjør vondt. Blemmene tørker ut og heles i løpet av én til to uker.

I forbindelse med hånd-, fot- og munnsykdom vil barnet ditt også kunne få sår hals og lett feber i tillegg til blemmene. Noen barn har også litt diaré.

I motsetning til vannkopper, vil som regel ikke barnet ditt være plaget med kløe som følge av utslettet ved hånd-, fot- og munnsykdom.

Hånd-, fot- og munnsykdom gir vanligvis mild sykdom, og de fleste blir friske av seg selv. Dersom barnet ditt har hatt hånd-, fot- og munnsykdom, kan det ikke bli smittet med det samme viruset igjen. Barnet ditt kan imidlertid få sykdommen igjen hvis det blir smittet av andre varianter av viruset.

Meslinger og røde hunder er en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Barn blir vaksinert mot disse sykdommene i form av MMR-vaksinen. Den gis når barnet ditt er ca. 15 måneder og når det er i 12-årsalderen. Takket være vaksinasjon er disse sykdommene sjeldne i Norge.

Meslinger forløper i to stadier. Det første stadiet av sykdommen karakteriseres av symptomer som

  • feber
  • snue
  • hoste
  • heshet
  • lysskyhet
  • øyebetennelse
  • utslett i munnen

I det andre stadiet av sykdommen faller som regel feberen, før den stiger igjen. Dette skjer samtidig med et begynnende utslett. Utslettet oppstår vanligvis først ved hårfestet og bak ørene, og sprer seg raskt til resten av kroppen. Typisk for utslettet er at det begynner med røde prikker som er ca. 1-2 millimeter store, deretter flyter disse sammen til store flekker.

De aller fleste blir helt friske etter meslinger. Hos noen kan infeksjonen medføre følgesykdommer som mellomørebetennelse og lungebetennelse, og i sjeldne tilfeller kan meslinger føre til hjernebetennelse. Meslinger kan også føre til alvorlige komplikasjoner som hjerneskade og dødsfall.

Dersom du blir smittet med meslinger i graviditeten, kan dette føre til at barnet blir smittet og risikoen for abort øker.

Meslinger anses å være den mest alvorlige barnesykdommen. Det er derfor viktig å følge barnevaksinasjonsprogrammet.

Hvis barnet ditt ikke er vaksinert og du mistenker meslinger, bør du straks ta kontakt med lege eller helsestasjon for å få råd. Meslinger er svært smittsomt. I noen tilfeller vil det være nødvendig å sette igang smitteoppsporing.

Røde hunder er på samme måte som meslinger en del av barnevaksinasjonsprogrammet (se avsnitt om meslinger). Det er derfor sjelden at noen får røde hunder i Norge.

Mange merker lite eller ingenting til at de har røde hunder. Dersom barnet ditt likevel får symptomer, vil du kunne gjenkjenne disse ved at barnet har snue, feber og hovne, ømme lymfeknuter i området rundt hals og nakke.

Utslett er også et vanlig kjennetegn på røde hunder, og karakteriseres ofte av rosa/brun-røde flekker. Som regel kommer utslettet først til syne i ansiktet og området rundt ørene og hårfestet, før det raskt sprer seg til resten av kroppen. Etterhvert vil utslettet kunne flyte litt sammen, spesielt i ansiktet og på overkroppen.

Sykdommen gir vanligvis mild sykdom hos barn. Infeksjonen går stort sett over av seg selv, og de fleste blir helt friske. Blir gravide smittet med røde hunder er det derimot risiko for at barnet blir født med alvorlige skader, og for at den gravide spontanaborterer.

Hvis barnet ditt ikke er vaksinert og du mistenker røde hunder, bør du straks ta kontakt med lege eller helsestasjon for å få råd. I noen tilfeller vil det være nødvendig å sette igang smitteoppsporing.

Det finnes ingen spesifikk behandling mot disse barnesykdommene, og behandlingen går derfor i stor grad ut på å lindre symptomene. Pass på at barnet får i seg nok væske så lenge det har feber.

Paracetamol kan brukes for å dempe smerter og feber. Dersom barnet ditt har feber og veksler mellom å være kald og varm, kan du bidra til å regulere kroppstemperaturen ved å tilpasse klær og dyner.

Dersom barnet ditt er svært påvirket av en av barnesykdommene, bør du ta kontakt med lege. Dette kan for eksempel være hvis det ikke får i seg nok væske. Du bør også søke hjelp hvis utslettet blir betent, slik at du kan få behandlet infeksjonen.

Både barn og voksne kan få legehjelp i Kry-appen. Du velger hvem henvendelsen gjelder når du bestiller legetime. Hvis du mistenker at barnet ditt har en barnesykdom, kan vi bistå med råd, veiledning og forslag til behandling via videokonsultasjon.

Den femte barnesykdommen. (2019). [nettdokument]. Oslo: sykehusapotekene.no. Hentet 20 august 2020, fra https://sykehusapotekene.no/rad-og-veiledning/temaer/baby-og-barn/den-femte-barnesykdommen

Den fjerde barnesykdommen. (2019). [nettdokument]. Oslo: sykehusapotekene.no. Hentet 20 august 2020, fra https://sykehusapotekene.no/rad-og-veiledning/temaer/baby-og-barn/den-fjerde-barnesykdommen

Erythema infectiosum (femte barnesykdom, parvovirus B19) - veileder for helsepersonell. I: Smittevernveilederen. (06 februar 2019). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 20. august 2020, fra https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/erythema-infectiosum-femte-barnesyk/

Exanthema subitum - veileder for helsepersonell. I: Smittevernveilederen. (06 februar 2019). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 20. august 2020, fra https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/exanthema-subitum---veileder-for-he/

Femte barnesykdom. (2018). [nettdokument]. Oslo: felleskatalogen.no. Hentet 20 august 2020, fra https://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/femte-barnesykdom

Hånd-, fot- og munnsykdom. (2018). [nettdokument]. Oslo: felleskatalogen.no. Hentet 20 august 2020, fra https://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/hand-fot-munnsykdom

Hånd-, fot- og munnsyke og andre coxsackievirusinfeksjoner - veileder for helsepersonell. I: Smittevernveilederen. (06 februar 2019). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 21. august 2020, fra https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/coxsackievirusinfeksjon---veileder-/

Hånd-, fot- og munnsykdom. (2019). [nettdokument]. Oslo: helsenorge.no. Hentet 21 august 2020, fra https://helsenorge.no/sykdom/infeksjon-og-betennelse/hand-fot-og-munnsykdom

Legevakthåndboken. (november 2018). Erythema infectiosum. [nettdokument]. Oslo: legevakthåndboken -Gyldendal akademisk. Hentet 20. august 2020, fra https://www.lvh.no/symptomer_og_sykdommer/infeksjoner/barnesykdommer_med_utslett/erythema_infectiosum

Legevakthåndboken. (november 2018). Exanthema subitum. [nettdokument]. Oslo: legevakthåndboken -Gyldendal akademisk. Hentet 20. august 2020, fra https://www.lvh.no/symptomer_og_sykdommer/infeksjoner/barnesykdommer_med_utslett/exanthema_subitum

Legevakthåndboken. (november 2018). Hånd-, fot- og munnsykdom. [nettdokument]. Oslo: legevakthåndboken -Gyldendal akademisk. Hentet 21. august 2020, fra https://www.lvh.no/symptomer_og_sykdommer/munn_tenner_og_kjeve/munnhule/haand-_fot-_og_munnsykdom

Legevakthåndboken. (november 2018). Røde hunder. [nettdokument]. Oslo: legevakthåndboken -
Gyldendal akademisk. Hentet 19. august 2020, fra https://www.lvh.no/symptomer_og_sykdommer/infeksjoner/barnesykdommer_med_utslett/roede_hunder

Meslinger. (2019). [nettdokument]. Oslo: felleskatalogen.no. Hentet 18 august 2020, fra https://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/meslinger

Meslinger. (2017). [nettdokument]. Oslo: helsenorge.no. Hentet 18 august 2020, fra https://helsenorge.no/sykdom/infeksjon-og-betennelse/meslinger

Meslinger (morbilli) - veileder for helsepersonell. I: Smittevernveilederen. (03 april 2019). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 18. august 2020, fra https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/meslinger-morbilli---veileder-for-h/

Rubella (røde hunder) - veileder for helsepersonell. I: Smittevernveilederen. (04 april 2019). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 18. august 2020, fra https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/rubella-rode-hunder---veileder-for-/

Røde hunder. (2018). [nettdokument]. Oslo: felleskatalogen.no. Hentet 18 august 2020, fra https://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/rode-hunder

T1.1.3 Røde hunder. (2016). [nettdokument]. Oslo: legemiddelhåndboka.no. Hentet 19 august 2020, fra https://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/rode-hunder

T1.1.4 Den fjerde barnesykdom. (2016). [nettdokument]. Oslo: legemiddelhåndboka.no. Hentet 19 august 2020, fra https://www.legemiddelhandboka.no/T1.1.4/Den_fjerde_barnesykdom

T1.1.5 Den femte barnesykdom. (2016). [nettdokument]. Oslo: legemiddelhåndboka.no. Hentet 19 august 2020, fra https://www.legemiddelhandboka.no/T1.1.5/Den_femte_barnesykdom

Tredagersfeber (fjerde barnesykdom). (2018). [nettdokument]. Oslo: felleskatalogen.no. Hentet 20 august 2020, fra https://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/tredagersfeber?freeTextSearch=true

Vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine). (2019). [nettdokument]. Oslo: helsenorge.no. Hentet 18 august 2020, fra https://helsenorge.no/vaksiner/barnevaksinasjonsprogrammet/mmr-vaksine

Vannkopper. (2018). [nettdokument]. Oslo: felleskatalogen.no. Hentet 18 august 2020, fra https://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/vannkopper

Vannkopper. (2018). [nettdokument]. Oslo: helsenorge.no. Hentet 18 august 2020, fra https://helsenorge.no/sykdom/infeksjon-og-betennelse/vannkopper

Varicella (vannkopper) og herpes zoster (helvetesild) - veileder for helsepersonell. I: Smittevernveilederen. (11 november 2019). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 18. august 2020, fra https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/varicella-vannkopper-og-herpes-zost/

Sist oppdatert:
15. sep. 2020
Godkjent av:
Christoffer Rolseth, Allmennlege i Kry