kry.no > Helsenytt > Kvinnehelse > CTA

kry.no > Helsenytt > Kvinnehelse > CTA > Button

kry.no > Helsenytt > Kvinne-hub artikler

Les interessante artikler om kvinnehelse og få nyttige tips.

kry.no > Helsenytt > Kvinnehelse > Metainformation

Artikler om kvinnehelse

kry.no > Helsenytt > Kvinnehelse artikler > Intro

kry.no > Helsenytt > Livmorhalsprøve > Banner

Allmennlege i Kry, Nina Wiggen, forteller at enhver person med en livmorhals automatisk blir innkalt til jevnlig celleprøve fra de er 25 år gamle til de er 69 år. [Siden 2019 har det blitt innført en ny analysemetode for livmorhalsprøver hos kvinner mellom 34 og 69 år – HPV test](https://nhi.no/sykdommer/kvinne/celleforandringer/celleprove/?page=1). 

— Istedenfor å granske prøven for celleforandringer først, undersøkes prøven for HPV-virus (humant papillomavirus). Dersom viruset blir påvist, gjennomfører man flere tester for å se om celleforandringer forekommer. 

Dersom det ikke påvises HPV, anbefales det å ta en ny kontroll etter fem år. Prøven blir tatt på samme måte som celleprøven, altså i et avskrap fra livmorhalsen.

— Unntaket er gjerne ved graviditet etter første trimester, eller om man er under 25 år. Da blir det gjort en individuell vurdering, forklarer Wiggen.

Rundt 300 kvinner får livmorhalskreft i Norge hvert år, og rundt 70 og 90 kvinner dør av sykdommen. 

— Likevel er forekomsten av livmorhalskreft her til lands redusert med nærmere 40% de siste 50 årene.

## Forberedelser før en celleprøve
For at prøvetakingen skal gjennomføres og få mest mulig korrekt resultat, er det viktig å gjøre visse forberedelser før testen.

- Celleprøven skal ikke tas under menstruasjon.
- Unngå samleie de siste to dagene før celleprøven.
- Ikke bruk tampong de to siste dagene før celleprøven.
- Unngå å bruke vaginale kremer, geléer eller andre vaginale medisiner de siste to dagene før prøvetakning.

## Hvordan tas celleprøve fra livmorhalsen?
Celleprøven hentes ut gjennom en gynekologisk undersøkelse hos fastlege, gynekolog eller enkelte ganger jordmor.  Gjennom prøven ser man etter forandringer i cellene i livmorhalsen, så vel som [HPV-virus](https://kreftforeningen.no/forebygging/hpv-og-kreft/).

— Legen eller sykepleieren som utfører testen vil forklare deg akkurat hva som vil skje når du kommer, og vil også svare på spørsmål som du eventuelt måtte ha før testen.

Du vil bli bedt om å legge deg på ryggen på undersøkelsesbenken bak en skjerm, og ta av deg klærne nedentil. Et klede eller lignende vil ligge klart slik at du kan dekke til underlivet med dette. 

— Når beina dine er spredt vil helsepersonellet føre et smurt plastspekulum inn i skjeden for å få oversikt over livmorhalsen. Prøven som tas blir puttet inn i en liten beholder som blir sendt videre til laboratoriet for analyse, utdyper Wiggen. 

Under selve undersøkelsen fører legen spekelet inn for å få oversikt over livmorhalsen, så tørker man gjerne litt over livmorhalsen med noen bomullsdotter før man bruker en slags børste som roteres noen ganger over livmortappen. 

— Denne børsten blir puttet i en liten beholder som sendes videre til laboratoriet for analyse.

Selve undersøkelsen tar vanligvis bare noen minutter. Det er normalt at man blør litt etterpå.

## Jeg gruer meg til livmorhalsprøve – hva skal jeg gjøre?
— Å ta celleprøve er en rask prosedyre, og det er viktig å huske på at legen har allerede sett alt fra før – de er kun interessert i å undersøke livmorhalsen din. Det er en enkel test som kan kan redde livet ditt, og det er ingen grunn til å være flau, forsikrer Wiggen.

Noen kan eksempelvis finne det betryggende å ha en kvinnelig lege eller sykepleier, og for noen kan avslappende pusteteknikker hjelpe dem å slappe av. Om du er nervøs, fortelle Wiggen at du kan be helsepersonellet starte med det minste spekulumet, som er det legen bruker for å åpne opp slik at hen kommer til nedentil. 

— Det kan også hjelpe å gå med en løs kjole eller skjorte dersom du er nervøs for å ta av deg klærne. Da slipper du å kle helt av deg under prøvetakningen.

## Hvor lang tid tar det å få svar?
Dette varierer fra sted til sted, men tar [vanligvis opptil tre-fire uker å få svar på en celleprøve av livmorhalsen](https://kreftforeningen.no/om-kreft/undersokelser/livmorhalsprove-celleprove-av-livmorhalsen/). Du kan gjerne spørre den som tar livmorhalsprøven om når du vil få svar, og om du også kan få beskjed dersom alt er normalt.

— På denne måten slipper du å gå og lure på om alt er normalt eller ikke, sier Wiggen.

## Hva skjer etter en livmorhalsprøve?
Om testresultatet har normale funn, trenger du ikke å ta en ny celleprøve før neste gang du får innkallelse. 

Hvis testen derimot viser celleforandringer, sier hun at du enten vil bli henvist videre til gynekolog for ytterligere undersøkelser av livmorhalsen med blant annet kolposkopi, eller bli innkalt til ny celleprøve etter kortere tid.

— Det er alvorlighetsgraden av celleforandringene som avgjør hvilke av disse to hendelsene som finner sted. Ved alvorlige celleforandringer kan det også være aktuelt å bli henvist direkte til gynekolog for konisering, som er et lite inngrep der den nederste delen av livmorhalsen - livmortappen - fjernes. 

Hun sier at dersom celleprøven er negativ for HPV, venter man som regel 5 år før man tar en test for HPV igjen. 

— Hvis prøven derimot er positiv, vil den samme prøven undersøkes nærmere i mikroskop for celleforandringer. Det er viktig å huske på at celleforandringer ikke trenger å bety at du har kreft, men siden disse forandringene kan utvikle seg til kreft, bør man behandle det samt få god oppfølging for å hindre en senere utvikling av kreft, understreker Wiggen. 

## Når bør du ta livmorhalsprøve?
— Året du fyller 25 år vil du bli innkalt eller påminnet å begynne å ta celleprøve av livmorhalsen. Om alt er i orden vil du bli innkalt hvert 3 år, og hvert 5 år etter du har fylt 34 år.

Ifølge Wiggen er det imidlertid [noen symptomer du bør være oppmerksom på](https://kreftforeningen.no/om-kreft/kreftformer/livmorhalskreft/), og oppsøke lege dersom du opplever:

- endret blødningsmønster
- blødning fra skjeden etter samleie eller fysisk aktivitet
- blodig, illeluktende utflod
- uregelmessig menstruasjon
- blødning etter at du har passert overgangsalderen, og menstruasjonen har stoppet
- smerter i underlivet og/eller korsryggen.

— Om du opplever noen av disse symptomene, og det varer i over tre uker, bør du ta kontakt med en lege for å vurdere om du skal ta en ny celleprøve, selv om det er mindre enn 3-5 år siden forrige prøve ble tatt. Det er imidlertid viktig å huske at symptomene kan være tegn på andre tilstander, og ikke nødvendigvis kreft, avslutter hun.

kry.no > Helsenytt > Livmorhalsprøve > CTA

kry.no > Helsenytt > Livmorhalsprøve

What happens during a cervical smear test? How to prepare and what to expect

Livmorhalsprøver redder liv. Allmennlege Nina Wiggen forklarer hva du kan forvente når du tar en livmorhalsprøve. 

Hva skjer ved en livmorhalsprøve? Hva du kan forvente

kry.no > Reviewer > Nina Wiggen

Medisinsk direktør i Kry og spesialist i allmennmedisin

Nina Wiggen

spesialist i allmennmedisin

Women Health

Kvinnehelse

Livmorhalsprøve – reduser risikoen for livmorhalskreft

kry.no > Helsenytt > Mellomblødning > Banner

Lege i Kry, Camilla Wolff, forteller at det er vanlig å ha mindre blødninger utenom menstruasjon, og at det ikke er grunn til bekymring. Men hvorfor skjer det?

— Mellomblødninger – som også kalles sporblødning eller spotting – er små blødninger utenom den vanlige menstruasjonsperioden. Kanskje ser du litt blod på toalettpapiret eller i trusa.

Som regel er det ikke så mye at du må bruke tampong eller bind, men man kan oppleve at det er plagsomt. 

## Er mellomblødning mensen?
En [menstruasjonssyklus beskriver perioden fra 1. dag i en mens frem til 1. dag i neste mens](https://nhi.no/familie/barn/pubertet/menstruasjon/?page=2). Det varierer hvor lang en menstruasjonssyklus er, men vanligvis er den på mellom 25 og 30.

— Menstruasjonsblødningen varer vanligvis rundt fem dager. Som regel er blødningen kraftigst de første dagene, og avtar gradvis etter hvert. 

Wolff forteller at de fleste, fra tid til annen, kan oppleve mellomblødninger mellom de vanlige mensblødningene, ellers i syklusen.

## Hvorfor får jeg mellomblødning?
Legen forteller at mellomblødninger kan skyldes flere årsaker, og de fleste er ufarlig. Hun understreker igjen at det likevel er viktig å snakke med en lege om mellomblødninger dersom det er nytt eller uvanlig for deg.

### 1. Mellomblødning av hormonelle prevensjonsmidler
[Mellomblødninger er spesielt vanlig å oppleve de første tre månedene etter man har begynt på p-piller eller p-stav](https://sexogsamfunn.no/prevensjon/p-piller/#:~:text=Mellombl%C3%B8dninger%20er%20bl%C3%B8dninger%20utenom%20den,kan%20sm%C3%A5bl%C3%B8dninger%20skyldes%20en%20sykdom.), eller et nytt prevensjonsmiddel. Blødningene vil stoppe etter et par uker eller måneder. 

— Det er heller ikke uvanlig at man opplever mellomblødninger etter de 3 første månedene. Du kan også oppleve småblødninger hvis du glemmer å ta p-pillen en dag eller hvis du tar det til en annen tid på dagen enn det du pleier. 

Som oftest er dette normalt, og helt ufarlig. En sjelden gang kan mellomblødninger skyldes sykdom.

— Dette er som oftest også helt normalt, og helt ufarlig. En sjelden gang kan mellomblødninger skyldes sykdom, sier Wolff. 

### 2. Mellomblødninger av seksuelt overførbare infeksjoner
— Seksuelt overførbare infeksjoner kan føre til mellomblødninger, sier Wolff.

Om du har hatt [samleie uten kondom eller med en ny partner, er det derfor viktig å sjekke deg for seksuelt overførbare infeksjoner](https://sexogsamfunn.no/prevensjon/p-piller/), som [klamydia](https://www.kry.no/fakta-og-rad/klamydia/). 

Andre symptomer på seksuelt overførbare infeksjoner kan være utflod, smerte ved vannlating eller smerter i underlivet. 

__Les mer__: [6 kjønnssykdommer - symptomer, testing og behandling](https://www.kry.no/helsenytt/6-kjonnssykdommer/)

### 3. Mellomblødninger i svangerskapet
— Små mellomblødninger kan også være vanlig når man er gravid, forteller Wolff. 

[Blødninger i svangerskapet kan ha mange ulike årsaker som kan arte seg på forskjellige måter](https://nhi.no/familie/graviditet/symptomsjekker/blodning-i-svangerskapet/#:~:text=I%20de%20fleste%20tilfeller%20er,spontanabort%20eller%20svangerskap%20utenfor%20livmoren.). Faktisk opplever 20-30 prosent av kvinner som føder til termin, blødninger tidlig i svangerskapet. Dette skjer rundt den tiden når egget fester seg i livmoren, og i første trimester. 

— Hvis blødningen blir kraftigere eller du opplever smerter i underlivet, bør du kontakte lege da dette kan være et tegn på truende abort, en spontanabort eller svangerskap utenfor livmoren. 

### 4. Eggløsning og mellomblødninger
Noen av oss opplever blødninger i forbindelse med eggløsning. Etter [eggløsning produserer eggstokkene hormoner (østrogen og progesteron) som forbereder livmorslimhinnen på en eventuell graviditet](https://nhi.no/symptomer/kirurgi/uregelmessige-blodninger-veiviser/?page=1). Om man [ikke blir gravid på dette tidspunktet, reduseres produksjonen av stoffet progesteron](https://nhi.no/symptomer/kirurgi/uregelmessige-blodninger-veiviser/#:~:text=Dersom%20graviditet%20ikke%20inntrer%2C%20faller,sv%C3%A6rt%20f%C3%B8lsom%20for%20ytre%20p%C3%A5kjenninger.). Dette medfører avstøtning av slimhinnen i livmoren, og to uker etter eggløsning starter menstruasjonen

— Hormonbalansen og eggløsningen er veldig følsom. Små, ytre endringer kan derfor forstyrre balansen og gjøre at vi opplever uregelmessig blødninger, forklarer Wolff.

### 5. Mellomblødninger av bindevevsknuter og polypper
Polypper kan dannes hvor som helst i livmorhulen, og er som oftest alltid godartede. Likevel kan [polypper medføre uregelmessige blødninger](https://nhi.no/sykdommer/kvinne/svulster-og-cyster/livmorhalspolypper/).

— Når polypper vokser inne i livmorhalsen kalles det livmorhalspolypper. Det er altså små, stilkete utvekster som skyldes overvekst av celler i slimhinnen i livmoren eller livmorhalsen.

De fleste polypper i livmorhalsen og livmoren gir ingen symptomer, men noen kan merke uregelmessige blødninger fra skjeden, som kan gi seg til kjenne i form av mellomblødninger utenom menstruasjonsperioden, og noen ganger en liten blødning etter samleie.

### 6. Problemer med livmorhalsen kan føre til mellomblødninger
Noen kan oppleve småblødninger etter samleie. Som oftest har dette en godartet forklaring, men om dette er noe du vanligvis ikke opplever, kan det være lurt å ta kontakt med lege. 

— Endringer i livmorhalsen kan føre til blødninger etter samleie, og er som oftest godartede. Likevel kan det være tegn på problemer med livmorhalsen. 

Wolff forklarer at det eksempelvis kan dreie seg om ektropion, som altså er ømtålige celler som vanligvis er på innsiden av livmorhalsen, som plutselig befinner seg på utsiden. Disse cellene blør lett, særlig etter samleie.

## [7. Gynekologisk kreft](https://nhi.no/sykdommer/kvinne/svulster-og-cyster/livmorhalspolypper/)
Mer [sjeldne årsaker til mellomblødninger kan være kreft i livmorhalsen eller livmorhulen](https://nhi.no/sykdommer/kvinne/ulike-sykdommer/blodning-etter-samleie/#:~:text=I%20de%20aller%20fleste%20tilfeller,oppst%C3%A5r%20slike%20s%C3%A5r%20fra%20kreftforandringer.). Kreft i livmorhalsen rammer rundt 300 norske kvinner hvert år og er årsaken til rundt 80 dødsfall årlig. Kreft i livmorhulen rammer oftest eldre kvinner, og er den fjerde hyppigste kreftformen hos kvinner i Norge, der rundt 700 nye tilfeller forekommer hvert år.

__Hvis du opplever:__
- Blødning utenom menstruasjonen
- Blødning etter samleie
- Mellomblødninger etter at du har brukt hormonell prevensjon en stund uten å oppleve blødninger.
- Utslett eller et åpent sår som ikke gror, for eksempel i de ytre kjønnsorganene eller skjeden
- Vedvarende kløe eller smerte i skjeden
- Andre symptomer som er utenom normalen for deg når det gjelder underlivet

… kan det være lurt å rådføre deg med lege.

## Hvor lenge er det vanlig å ha mellomblødninger?
Lengden på mellomblødninger kommer an på årsaken til at du har mellomblødninger. 

## Behandling mot mellomblødning?
Det finnes [flere tiltak man kan prøve ut for å bli kvitt mellomblødninger, gjerne basert på årsaken til mellomblødningene](https://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/blodningsforstyrrelser#:~:text=Behandlingen%20kan%20v%C3%A6re%20forskjellige%20former,mot%20for%20kraftige%2C%20regelmessige%20bl%C3%B8dninger.). Wolff understreker imidlertid at tiltakene bør prøves ut i samråd med lege:
- Langvarige og uregelmessige blødninger kan behandles med hormoner.
- Enkelte mellomblødninger kan behandles med p-piller.
- Spiral kan også gi mellomblødninger. I så fall kan det hjelpe å få spiralen fjernet, og erstatte den med en spiral som inneholder et gestagenhormon. Det kan også hjelpe å begynne på p-piller.
- Ved tilfeller der mellomblødninger som skyldes p-piller, kan det hjelpe å skifte til et annet merke med en annen sammensetning av hormoner som man kan tåle bedre. 
- Om man opplever uregelmessige blødninger i perioden rundt overgangsalderen, kan det behandles med gestagen de siste to ukene av hver menstruasjonssyklus. 
- Eldre kvinner kan ha blødningsforstyrrelser på grunn av muskelknuter i livmoren. Behandlingen kan være forskjellige former for medisin eller kirurgi. 

## Hvordan snakke med legen om mellomblødninger?
— Det er fullt forståelig om du synes det kan være vanskelig å snakke med legen om mellomblødninger, og om du gruer deg til en eventuell underlivsundersøkelse. 

Men, beskjeden fra Wolff er klar og tydelig:

— Alle leger er vant med å snakke om blødninger, og det er viktig å huske på at en undersøkelse kan gjøre at du slipper å bekymre deg mer – og ikke minst at du unngår langvarige helseproblemer. 

Hun understreker også hvor viktig det er å [ta celleprøve av livmorhalsen når du får innkalling til dette, for å redusere risikoen for å utvikle livmorhalskreft](https://www.kry.no/helsenytt/livmorhalsprove-reduser-risikoen-for-livmorhalskreft/).  

— Livmorhalsprøve er et screeningprogram, og blir ikke gjort for å undersøke blødninger. Men det er viktig å ta celleprøven når du får påminnelse om det, slik at eventuelle problemer med livmorhalsen blir oppdaget tidlig. 


kry.no > Helsenytt > Mellomblødning > CTA

Hva kan vi i Kry hjelpe med?

kry.no > Helsenytt > Mellomblødning

mellomblodning

Enkelte ganger kan vi oppleve at vi blør selv om vi ikke har menstruasjon. Hva kommer det av, og når bør man kontakte lege? Lege i Kry, Camilla Wolff, forklarer.

kry.no > Helsenytt > Mellomblødning > Metainformation

Mellomblødning: Hvorfor blør jeg utenom menstruasjonen?

kry.no > Medical reviewer > Camilla Wolff

Camilla Wolff

Allmennlege

Mellomblødninger: Hvorfor blør jeg utenom mensen?

kry.no > Helsenytt > Lukt fra skjeden > Banner

Lukt fra skjeden er kanskje ikke noe vi liker å snakke om, men det kan være lurt å bli kjent med kroppen din for å finne ut hva som er «normalt» for deg, og når du bør kontakte lege. 

— Skjeden har en naturlig bakterieflora som skal sikre god balanse, forklarer Rosén. 

Det er denne naturlige bakteriefloraen som gjør at slimet i skjeden alltid lukter litt. Du kan også merke at lukten varierer i løpet av menstruasjonssyklusen, det skyldes en endring i skjedens pH-verdi.

Men hva lukter skjeden vanligvis? Rosén forteller at det kan variere fra en litt skarp eller syrlig lukt til en mer metallaktig lukt rundt eller etter mensen. 

— Generelt trenger du ikke å bekymre deg hvis du føler deg frisk og lukten fra skjeden eller utfloden ikke er unormal for deg, sier Rosén. 

__Her er åtte vanlige årsaker til lukt fra skjeden, og råd om når du bør snakke med legen:__

##   1. Bakteriell vaginose

__- Lukt: fiskeaktig__

[Bakteriell vaginose er en av de vanligste årsakene til lukt fra skjeden](https://nhi.no/familie/graviditet/svangerskap-og-fodsel/sykdommer/infeksjoner-i-svangerskapet/bakteriell-vaginose/).

— Bakteriell vaginose er en lidelse som skyldes ubalanse i bakteriefloraen, forteller Rosén. 

Hun sier at det første symptomet ofte er fiskelukt, som kan utvikle seg til en skummende, nesten grå eller grønnaktig utflod, mer sjeldent kan du merke kløe og hevelse.

Det finnes mange ulike behandlingsmetoder hvis symptomene på bakteriell vaginose ikke forsvinner av seg selv. 

– Diagnosen må stilles ved gynekologisk undersøkelse med pH-måling i skjeden, sniff-test og mikroskopi. Når diagnosen er stilt behandles den med antibiotika.

Det er dessverre ikke uvanlig med tilbakefall etter en antibiotikakur. Noen studier indikerer at inntak av probiotika kan være nyttig, og Rosén forteller at det kan hjelpe å bytte [prevensjonsmiddel](https://www.kry.no/fakta-og-rad/prevensjon/), spesielt hvis du bruker [spiral](https://www.kry.no/fakta-og-rad/prevensjonsmetoder-uten-hormoner/). 

Hun legger til at infeksjonen kan skyldes sexpartneren din, men understreker at det ikke er en seksuelt overførbar sykdom. Det kan imidlertid være lurt å ta en prat om intimhygiene og kanskje bruke kondom eller femidom i en periode. Hvis du synes dette hjelper, trenger nok partneren din også en runde med antibiotika. 

— Hvis du har slike symptomer, bør du snakke med lege for å utelukke underliggende sykdommer som kanskje må behandles, anbefaler Rosén. 

Hun understreker at dette er spesielt viktig hvis du er gravid, da dette gir økt risiko for tidlig fødsel. 

## 2. Trichomonas-infeksjon

__- Lukt: stram og fiskeaktig, som ved bakteriell vaginose__

Trichomonas-infeksjon er den mest utbredte ikke-virale, seksuelt overførbare infeksjonen i verden. 

— Det er en parasittsykdom som vanligvis ikke gir så mange symptomer, sier Rosén. 

Legen forteller at noen får diffuse symptomer som illeluktende, [gulgrønn utflod](https://www.kry.no/helsenytt/10-symptomer-kvinner-alltid-bor-ta-opp-med-legen/), og skjeden kan være litt rød og kløende.

— Vanligvis forsvinner infeksjonen etter en antibiotikakur, forsikrer Rosén.

## 3. Toksisk sjokksyndrom (TSS)

__- Lukt: svært illeluktende, men lukt fra skjeden er et mindre symptom når det gjelder TSS__

Toksisk sjokksyndrom er i dag en sjelden tilstand – tidligere var tilstanden vanlig hos kvinner som hadde hatt tampong liggende inne lenge, men nå er denne årsaken sjelden. [Toksisk sjokksyndrom kan utvikles fra stafylokokk- eller streptkokkinfeksjoner hvor som helst på kroppen, og bakterier fra nese og svelg, skjede, endetarm og sår på kroppen kan utløse](https://nhi.no/sykdommer/infeksjoner/bakteriesykdommer/toksisk-sjokksyndrom/) tilstanden. 

— Hvis du får denne bakterien i kroppen din, blir du veldig syk veldig raskt. Du får høy [feber](https://www.kry.no/fakta-og-rad/feber/), endret blodtrykk og [du kan få utslett](https://www.kry.no/fakta-og-rad/utslett/) og [diaré](https://www.kry.no/fakta-og-rad/diare/) eller [oppkast](https://www.kry.no/fakta-og-rad/kvalme-og-oppkast/), i tillegg til at du kan føle deg svimmel, beskriver Rosén.

Dersom du får disse symptomene, råder hun deg til å straks dra til legevakten.  

— TSS forekommer imidlertid svært sjeldent i dag, legger hun til.

## 4. En tampong du glemte å fjerne

__- Lukt: svært stram og illeluktende__

— Det har hendt at kvinner har kontaktet lege grunnet lukt fra skjeden, og så har de oppdaget at det skyldes en tampong som er blitt liggende i flere dager, noen ganger enda lenger, forteller Rosén. 

Hvis dette skjer, forverres lukten raskt og den er ekstremt stram og illeluktende – så hvis du får lukt fra skjeden som forverres, anbefaler Rosén å alltid få sjekket dette.

## 5. Sopp i skjeden

__- Lukt: til tider gjæraktig__

[Soppinfeksjon i skjeden](https://www.kry.no/fakta-og-rad/sopp-i-underlivet/) er svært utbredt og gir vanligvis kløe, svie og endret utflod som kan bli klumpete og hvit, lik melk som har skilt seg.

Utfloden lukter imidlertid vanligvis ikke så mye. 

— Hvis symptomene på soppinfeksjon er så tydelige at det lukter vondt, bør du snakke med lege for å utelukke underliggende sykdommer, råder Rosén.

## 6. Hormonelle forandringer

__- Lukt: varierer__

På samme måte som lukten varierer i løpet av menstruasjonssyklusen, kan også andre hormonelle forandringer påvirke lukten på slimet i skjeden. 

— I løpet av overgangsalderen og i årene etter kan lukten forandre seg, sier Rosén.

Graviditet endrer også slimet i skjeden. 

— Du kan få mer utflod, det kan være tykkere eller tynnere, men det skal ikke lukte vondt, forklarer Rosén. 

Hvis du er gravid og har illeluktende utflod, [anbefaler Rosén at du snakker med lege](https://www.kry.no/lege/) eller jordmor.

## 7. Urinveisinfeksjon og andre urinveisproblemer

__- Lukt: ammoniakk__

Hvis det lukter ammoniakk fra skjeden din, har det sannsynligvis med urinen å gjøre. Det kan skje hvis du har [urinveisinfeksjon](https://www.kry.no/fakta-og-rad/urinveisinfeksjon/).

— Dette skyldes ofte at du går med ubehandlet urinveisinfeksjon og kanskje lekker litt, sier Rosén. 

En ubehandlet urinveisinfeksjon gir også feber, og lukten er stram og kvalmende.

— Noen ganger kan lukten av ammoniakk være tegn på inkontinens som kvinnen ikke vet om, forklarer Rosén.

Ifølge Rosén er slike problemer veldig vanlige, og en lege eller gynekolog kan gi råd om behandling.

## 8. Gynekologisk kreft

__- Lukt: metallaktig og kvalmende__

Sjeldent forekommende, illeluktende utflod kan være symptomer på livmorhals- eller livmorkreft. Men utflod og lukt fra skjeden er sannsynligvis ikke de eneste eller første symptomene. 

— Du kan ha merket blødning under samleie, eller kanskje sporblødninger som blir mer regelmessige. Lukten er litt metallaktig, sier Rosén. 

Hun forklarer at lukten er veldig annerledes enn den fiskeaktige eller råtne lukten som kjennetegner bakteriell vaginose eller en glemt tampong.

— Hvis du merker unormale blødninger, bør du alltid snakke med lege, råder Rosén.

## Gir seksuelt overførbare sykdommer lukt fra skjeden?

— Seksuelt overførbare sykdommer som [klamydia og gonoré gir sjelden endret lukt fra skjeden, men de kan gi andre symptomer som smerte ved vannlating](https://www.kry.no/helsenytt/6-kjonnssykdommer/), sier Rosén. 

Hvis du merker at det lukter, forteller legen at det kan hende du har bakteriell vaginose i tillegg. 

— Snakk med en lege hvis du er usikker, råder Rosén. 

## Hvordan bør jeg vaske meg for å holde skjeden frisk?

— I likhet med andre deler av kroppen som blir svett, kan det lukte fra området rundt skjeden, forklarer Rosén. 

Men å bruke såpe kan forstyrre den naturlige balansen i skjedens bakterieflora og potensielt øke risikoen for bakteriell vaginose. Skylling av skjeden kan gjøre det samme. Vask deg heller med rent vann, og unngå bruk av parfymerte vaskeservietter og vaginale deodoranter. 

— Hvis du er veldig tørr på grunn av amming, vaginal atrofi (tynne, tørre og betente slimhinner, ofte forårsaket av lavt østrogennivå) eller en nylig infeksjon, kan du bruke vaginal fuktighetskrem, men aldri noe med parfyme, sier Rosén.

__Når bør lukt fra skjeden gi grunn til bekymring?__

— Hvis du merker av lukten er unormal eller forverres, og du også har andre symptomer, bør du snakke med lege, råder Rosén.


kry.no > Helsenytt > Lukt fra skjeden > CTA

kry.no > Helsenytt > Lukt fra skjeden

kry.se > Din hälsa > 7 orsaker till att ditt underliv luktar annorlunda – gynekologen förklarar > Image

Lukter det mer av skjeden enn normalt? Lege Elisabeth Rosén er spesialist innen gynekologi og obstetrikk hos Kry, og forklarer hva lukten fra skjeden betyr. 

kry.no > Helsenytt > Lukt fra skjeden > Metainformation

Åtte vanlige årsaker til lukt fra skjeden - legen gir råd

kry.no > Medical Reviewer > Christoffer Rolseth

Christoffer Rolseth

Åtte årsaker til lukt fra skjeden – legen forklarer

Lege i Kry, Pia Ødegaard, forteller at brystkreft er [den vanligste kreftformen hos kvinner og at forekomsten er økende](https://kreftlex.no/brystkreft). Oftest er det kvinner over 50 år som rammes.

En viktig del man kan gjøre i  kampen mot brystkreft er å sjekke brystene sine regelmessig.  Dette anbefaler hun at både kvinner og menn gjøre for å følge med på eventuelle utviklinger og forandringer.

— Man kan oppdage kreft tidlig ved å jevnlig undersøke brystene sine selv, og gå til mammografi, sier Ødegaard. 

De fleste klumper i brystene er ufarlige, men ved å foreta jevnlige undersøkelser kan man oppdage kreften tidlig. Jo tidligere kreften blir oppdaget, desto bedre prognoser er det.

— Hvis du etablerer en rutine på å undersøke brystene regelmessig, er allerede mye forebygging gjort, råder hun.

## Når bør jeg sjekke brystene mine?
Alle bryster er ulike og ser forskjellige ut. Det trenger ikke bety noe at det ene brystet henger lenger ned enn det andre, dersom det alltid har vært slik. For å lære å kjenne igjen uvanligheter og forandringer ved brystene dine, må du bli kjent med hva som er normalt for deg.

Brystene reagerer imidlertid på hormonelle endringer i løpet av menstruasjonssyklusen. Ødegaard forteller at mange opplever at brystene blir hovne, ømme og til og med klumpete i løpet av syklusen sin.

— Derfor bør du være nøye med når du sjekker brystene dine hver måned, slik at de er i samme fase hver måned. Når du etterhvert gjentar sjekken til samme tid hver måned, vil du bli kjent med hva som er normalt for deg, utdyper Ødegaard. 

Hun anbefaler derfor å finne en fast dag hver måned der du undersøker brystene dine.

— Ideelt sett bør du sjekke brystene dine en gang i måneden, på den samme dagen, noen dager etter mensen, anbefaler Ødegaard. 

Hvis du ikke har mensen, kan du også du finne en spesifikk dato i måneden å sjekke deg på uavhengig av menstruasjonssyklus.

## Hva skal jeg se etter når jeg undersøker brystene?
— Når du undersøker brystene dine  – enten du er kvinne eller mann – bør du være oppmerksom på alt som er annerledes i hvordan brystene, armhulene og brystvortene sine ser ut og føles, forklarer hun.

Du bør spesielt være oppmerksom på endringer i områder som: 
- Hudfarge
- Tekstur
- Brystets følelse og form
- Utseende, følelsene eller form på brystvortene

## Hvor ofte bør man ta mammografi og hvem bør ta det?
Risikoen for brystkreft øker med alderen. De fleste typer brystkreft blir diagnostisert etter 50 år. Derfor anbefaler Ødegaard å møte opp på mammografi-avtalene. 

— Det er viktig å gå på mammografi,altså brystscreening,når du blir invitert. Målet med mammografi er å oppdage brystkreft tidlig, når klumpene er for små til å se eller føle ved selvsjekk, forklarer Ødegaard. 

[I Norge inviteres kvinner fra 50 til 69 år til mammografi hvert andre år](https://www.kreftregisteret.no/screening/mammografiprogrammet/#:~:text=Det%20offentlige%20Mammografiprogrammet%20inviterer%20kvinner,til%20unders%C3%B8kelse%20hvert%20andre%20%C3%A5r.). 

## De fleste klumper i brystene er ikke kreft
De fleste klumper i brystet er ikke kreft, og [ni av ti nye kuler i brystene hos kvinner før overgangsalderen er godartede](https://nhi.no/sykdommer/kvinne/svulster-og-cyster/bindevevsknute-i-brystet-fibroadenom/). Ødegaard understreker likevel at du alltid bør få sjekket nye klumper hos en lege hvis du oppdager dette..

— Hvis du oppdager en forandring i brystet ditt, kan det være du har en cyste eller et fibroadenom. [Fibroadenom er en godartet knute som kan lokaliseres hvor som helst i brystet](https://nhi.no/sykdommer/kvinne/svulster-og-cyster/bindevevsknute-i-brystet-fibroadenom/), sier legen.

De aller fleste cyster forsvinner av seg selv, og er ikke noe å bekymre seg for. Hvis en cyste er stor eller forårsaker ubehag, kan den imidlertid tømmes for væske. Fibroadenomer kan også forsvinne over tid, men i noen tilfeller kan det være nødvendig med kirurgi for å fjerne den.

## Hvilke symptomer på brystkreft skal jeg være oppmerksom på?
Ødegaard anbefaler å alltid å kontakte og rådføre deg med en lege hvis du merker noen av disse endringene i brystene dine:
- En ny klump, ujevnt område, hevelse eller fortykning i brystet eller armhulen, som er forskjellig fra det samme området på den andre siden av kroppen
- Endring i brystets størrelse, omriss eller form
- Endring i hudens utseende eller følelse, for eksempel hudfortykkelse eller appelsinhud på brystet
- Utflod fra brystvorten (ikke melkeaktig som ved amming)
- Blør fra brystvorten
- Utslett eller rødhet på eller rundt brystvorten, eller et sår på brystvorten som ikke gror
- Endring i nippelens posisjon – for eksempel at nippelen begynner å vende innover, endrer posisjon eller virker fordradd.
- Fra overgangsalder: nylig oppstått ubehag eller smerter i brystet (smerter er imidlertid et sjeldent symptom på brystkreft)

Bryster har gjerne ulik form og størrelse, selv om de befinner seg på samme person. Ifølge Ødegaard er det viktig å være klar over at de fleste faktisk har litt asymmetriske bryster. 

— Det du leter etter under brystsjekker du selv gjennomfører, er alt som ikke er normalt for deg. Dette betyr eventuelle endringer og symptomer som ikke var der ved tidligere sjekker, forklarer hun.

## Slik kan du sjekke brystene dine for brystkreft:
Ødegaard sier du bør stå foran speilet se på brystene dine med armene hengende ned lang siden. Kvinner og menn undersøker brystene sine på samme måte. Hun sier du bør være oppmerksom på følgende:

- Har brystene dine samme størrelse og form som vanlig?
- Har brystene dine noe utslett eller hevelser?
- Ser du endringer i farge eller tekstur?
- Er det noen områder som er røde, betente, klumpete eller annerledes enn vanlig?
- Har brystvorten eller området rundt selve brystvorten endret utseende? 
- Nå kan du løfte armen, slik at du bedre kan kjenne hvordan brystene dine føles ut
- Begynn undersøkelsen ved å plassere fingertuppene ved brystvorten
- Gå fra brystvortene og gå utover på brystet i sirkler til hele brystet er undersøkt. Avslutt oppe i armhulen. Til slutt klemmer du lett på området omkring brystvorten. Kommer det noe ut av den?
- Føler du klumper eller hevelser?
- Kjennes huden din annerledes enn vanlig? Avslutt undersøkelsen for hvert bryst med at du kjenner etter kuler eller klumper i armhulen og på oversiden av kragebeinet.

Løft deretter armene over hodet. Legg merke til hvordan brystene dine beveger seg mens du gjør det.

— Beveger brystene seg på samme måte som alltid? Brystkreft kan gjøre brystene mindre bevegelige, og det er derfor viktig å sjekke dette under enhver egenundersøkelse, sier legen.

Dersom du skulle komme til å merke en endring av noe slag, legger Ødegaard vekt på at det er viktig at du ikke får panikk – da de aller fleste klumper er godartede. 

— Noen ganger kan vi få hormonelle klumper som gjør vondt. Dette er ikke kreft, men kan skape redsel for noen. Dra til en lege for å undersøke deg, så kan du eventuelt få videre henvisning til en brystkreftenhet eller klinikk for å ta ytterligere tester, forteller Ødegaard.

## Hvordan undersøker man etter brystkreft?
Hvis du eller legen din mistenker at du har brystkreft, utredes dette videre. [Prosessen starter gjerne ved at du eller legen din har oppdaget en kul eller annen forandring i brystet](https://nhi.no/sykdommer/kreft/brystkreft/brystkreft-utredning/), eller at en mammografiscreening har gitt mistanke om svulst. 

— Dersom det er grunn til å tro at funnene er forenlig med brystkreft, blir du henvist til “Pakkeforløp for brystkreft”, som skal sikre rask kvalitetssikret behandling til personer med kreft, sier Ødegaard.

I Norge er diagnostikken organisert i såkalte brystkreftpoliklinikker. Her er det kort ventetid, og [det vil bli gjort en trippeldiagnostikk](https://nhi.no/sykdommer/kreft/brystkreft/brystkreft-utredning/).

— Hvis en diagnose av brystkreft blir bekreftet,  vil det også bli tatt tester for å bekrefte stadiet, karakteren av kreften, samt å finne ut den beste behandlingsmetoden.

## Kan menn få brystkreft?
Menn kan også få brystkreft. På grunn av mangel på kunnskap på området, får menn ofte stilt brystkreftdiagnosen sent. [Menn har brystvev hvor det kan utvikles kreftsvulster, og rundt 30 menn får stilt en diagnose årlig](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/brystkreft-hos-menn/?gclid=CjwKCAjwzOqKBhAWEiwArQGwaIe4mGmMZkFda1UbsoBz5jYqTAAzyxEFLWSNiRNpREEcLH9vKl-M3hoCvREQAvD_BwE). 

En kjent risikofaktor for menn er alder. Menn over 60 år har økt risiko for brystkreft, men også yngre menn kan rammes. Andre risikofaktorer er fedme, [arvelig Klinefelters syndrom](https://nhi.no/sykdommer/barn/arvelige-og-medfodte-tilstander/klinefelters-syndrom/) og strålebehandling.

— Brystkreft hos menn er såpass sjeldent at mange vil overse symptomene. Dette fører til at sykdommen noen ganger blir diagnostisert når den har spredd seg til andre organer, forklarer Ødegaard. Å stille en tidlig diagnose er avgjørende for prognosen og utfallet. 

## Kan man genteste seg for brystkreft?
Enkelte typer brystkreft kan være genetiske. [Å ha BRCA1- eller BRCA2-gener, kan øke risikoen for å utvikle brystkreft eller eggstokkreft](https://nhi.no/sykdommer/kreft/brystkreft/brystkreft-arvelig/). 

— Gentester kan altså si noe om [hvor sårbare arveegenskapene dine er for utvikling av sykdom](https://kreftforeningen.no/om-kreft/undersokelser/gentest/) – i denne anledning brystkreft. En gentest vil undersøke DNAet ditt, og sjekke om du er utsatt for å få visse typer brystkreft, sier Ødegaard. 

Hun forteller at ikke alle er kvalifisert for en slik test, og du må vanligvis ha [gode grunner for å få dette gjort; som hvis en slektning allerede har blitt testet og fått påvist BRCA1 eller BRCA2](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/arvelig-brystkreft/).

— En slik gentest er avgjørende for fremtiden din, og det kan derfor være viktig å reflektere godt rundt hvorfor man ønsker å ta denne testen. Likevel er det viktig å teste seg dersom det er grunn til mistanke ved mutasjon, siden det finnes gode behandlingsalternativer for brystkreft. 

Dersom du ønsker å ta testen, kan du ta det opp med en lege, som kan hjelpe deg med videre prosess, og undersøke om du er kvalifisert.

Når bør du kontakte lege?
Som nevnt i artikkelen er det viktig å kontakte lege dersom du oppdager en kul i brystet, eller en andre forandringer i hudfarge, tekstur, brystets følelse og form, utseende, følelse eller form på brystene.

— Igjen, husk at de fleste klumper vi finner i bryster er godartet, og at dersom du er flink til å gjennomføre månedlige undersøkelser, kan du oppdage eventuelle ondartede kuler tidlig, sier Ødegaard. 


kry.no > Helsenytt > Slik sjekker du brystene dine > CTA

Vi er her for deg.

kry.no > Helsenytt > Slik sjekker du brystene dine

Are you checking your breasts correctly? A doctor’s guide

Én av tolv norske kvinner vil utvikle brystkreft i løpet av livet. Om man jevnlig sjekker brystene, kan kreften oppdages tidligere og flere liv kan reddes.

kry.no > Helsenytt > Slik sjekker du brystene dine > Metainformation

Brystsjekk

Slik sjekker du brystene dine | Kry - Vi er her for deg

kry.no > Medical reviewer > Pia Ødegård

Pia Ødegaard

Brystsjekk: Derfor bør du sjekke brystene dine jevnlig

kry.no > Helsenytt > Endometriose > Banner

Endometriose og polycystisk ovariesyndrom (PCOS) er to lidelser som rammer millioner av mennesker rundt om i verden. Ca 14% av norske kvinner rammes av PCOS, og globalt er tallet mellom 8 til 13 % kvinner. Endometriose rammer rundt 10 %  globalt. Begge tilstander kan forårsake uregelmessige blødninger og problemer med å bli gravid, men det finnes noen viktige forskjeller man bør være klar over.

Elisabeth Rosen, spesialist innen gynekologi og obstetrikk i Kry, gir i denne artikkelen råd om hvordan du kan finne ut om symptomer og smerter du opplever kan komme av PCOS eller endometriose, og når det er på tide å ta kontakt med en lege.

## Hva er PCOS?

— PCOS er en kompleks lidelse som fører til forhøyet innhold av mannlig kjønnshormon i blodet, sier Rosen.

Polycystiske eggstokker har flere væskefylte cyster, kjent som eggfollikler, der eggene ikke modnes tilstrekkelig, så eggløsningen uteblir. Dette går ut over menstruasjonssyklusen som fører til uregelmessig blødning og problemer med eggløsning.

— På lang sikt kan PCOS føre til en økt risiko for diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og livmorkreft.

## Hva er de vanligste symptomene på PCOS?
- Uregelmessig menstruasjon, lange perioder mellom hver menstruasjonssyklus, eller bortfall av menstruasjon
- Unormal hårvekst i ansikt, bryst og på mage
- Vektøkning
- [Akne](https://www.kry.no/fakta-og-rad/akne/)

## Hva er endometriose?
Endometriose er en betennelsessykdom der vev av liknende type som slimhinnen i livmoren, vokser utenfor livmoren, forklarer Rosen. Når de begynner å vokse kan det føre til lokal betennelse og arrdanning. Endometriose finnes vanligvis i bekkenet, men kan også befinne seg i andre deler av kroppen.
Ikke alle som har endometriose får symptomer, og symptomene kan variere fra person til person.

## Hva er de vanligste symptomene på endometriose?
- Sterke menstruasjonssmerter
- Kraftig eller uregelmessig menstruasjon
- Smerter i bekken eller i nedre del av ryggen, også når man ikke har mensen.
- [Urinveisproblemer, som blod i urinen, eller smerter ved tømming av blæren](https://www.kry.no/fakta-og-rad/urinveisinfeksjon/)
- Smerter ved samleie
- Smerter ved avføring 

## Hva er sammenhengen mellom endometriose, PCOS og ufrivillig barnløshet?

Både endometriose og PCOS kan føre til en økt risiko for ufrivillig barnløshet. 

— Siden PCOS er en tilstand som forårsaker problemer med eggløsning fra eggstokkene, kan det bli vanskeligere å bli gravid, sier Rosen.

Det må mer forskning til for å fastslå hvordan endometriose påvirker fruktbarheten, men det kan skyldes betennelse, arrdannelse eller sammenvoksninger mellom bekkenorganene. De med en mild form for endometriose, har vanligvis en bedre sjanse for å bli gravide enn de med mer alvorlige tilfeller.

## Hvordan diagnostiseres PCOS?
Det finnes ikke én enkelt test for å diagnostisere PCOS, og derfor kan det være vanskelig å identifisere. 

— En lege vil stille deg spørsmål om symptomene og opplevelsene dine, forklarer Rosen. 

Du vil bli henvist til en blodprøve for å teste hormonnivået, og få en ultralyd for å se etter tegn på om eggstokkene dine er polycystiske.

## Hvordan diagnostiseres endometriose?
Det kan ta i gjennomsnitt 6 til 7 år for å fastslå diagnosen endometriose. I likhet med PCOS, er dette vanligvis en prosess med flere etapper. Dr Rosen forteller at legen din først kommer til å stille deg spørsmål om symptomene dine før du henvises til testing, som for eksempel ultralyd eller kikkhullsundersøkelse av bukhulen (laparoskopi). Dette for å undersøke om det finnes unormalt vev. 

## Kan man ha PCOS og endometriose samtidig?
Det finnes tilfeller der man har blitt diagnostisert med begge lidelsene, men Rosen forklarer at selv om det er mulig, er det svært sjelden at dette inntreffer.

## Når bør jeg kontakte lege hvis jeg har sterke menssmerter?
Sterke menssmerter er mer knyttet til endometriose enn PCOS. 

— Hvis du kan takle smertene med paracetamol eller ibuprofen et par dager i måneden, og smerten avtar etter et par år etter at du har begynt å få mensen, er det vanligvis ingenting å bekymre seg for.

[Det er viktig å snakke med en lege hvis du er bekymret](https://www.kry.no/helsenytt/atte-arsaker-til-lukt-fra-skjeden/), spesielt i tilfeller der menssmerter påvirker evnen din til å gå på jobb eller skole.

## Hvordan kan jeg snakke med legen min om sterke menssmerter?

For å bedre sjansene dine for en rask diagnose anbefaler Rosen at du fører en oversikt over symptomene og menstruasjonssyklusen din. Dette for å hjelpe legen din å fastslå et mønster. Du kan lage en mens-kalender eller skrive i en notatbok.

I følge Rosen er det bra å gi så mye relevant informasjon som mulig hvis du mistenker PCOS eller endometriose. 

—Det er viktig å skrive ned symptomene som du føler er relaterte til den uregelmessige blødningen, eller de sterke menssmertertene, inkludert hvor lenge det varer og når det inntreffer, sier hun.

Dette gjelder også for smertestillende. 

— Istedenfor for å si at du tar Paracetamol er det bra å vite hvor mye, hvor ofte og i hvor mange dager, legger Rosen til.

## Når bør jeg oppsøke lege om jeg opplever kraftige symptomer knyttet til mensen, PCOS eller endometriose?

Mange kvinner opplever dessverre at det er vanskelig å få stilt diagnosene endometriose og PCOS selv om de opplever symptomer og plager knyttet til sykdommene. Det kan imidlertid hjelpe å være klar over dette.

Hvis du ikke får en umiddelbar diagnose, bør du fortsette å prøve å få svar, sier Rosen. 

— Selv om det ikke er endometriose eller PCOS, kan en lege utføre nødvendige undersøkelser for å kunne forstå hva som forårsaker smerten, den uregelmessige blødningen eller andre relaterte symptomer.


kry.no > Helsenytt > Endometriose > CTA

kry.no > Helsenytt > Sterke menstruasjonssmerter, endometriose eller PCOS

2100x1200 endometriosis PCOS Heroimage-32-32

Kraftige blødninger eller ekstreme menssmerter kan være tegn på underliggende sykdom som endometriose og polycystisk ovariesyndrom.

kry.no > Helsenytt > Sterke menstruasjonssmerter, endometriose eller PCOS – hvordan kan man vite forskjellen?

Forskjellen på menstruasjonssmerter, endometriose og PCOS?

Sterke menstruasjonssmerter, endometriose eller PCOS?

kry.no > Helsenytt > Symptomer kvinner bør ta opp > banner

## Kjappe fakta
- Bekkensmerter er svært vanlig, og kroniske smerter inntreffer hos 1 av 6 kvinner.
- Kvinner har mindre sannsynlighet for å snakke om brystsmerter og avviser hjertesymptomer oftere enn menn.
- Eggstokkreft blir ofte diagnostisert på et sent tidspunkt, selv om det er en av de vanligste gynekologiske krefttypene.

Om du har unnlatt å snakke om et symptom, er du ikke alene. Det finnes mange kvinner som er flaue, engstelige eller redde for å bli dømt særlig når det kommer til å snakke om problemer innen kvinnehelse.

Det er også mange helsetilstander hos kvinner som kan være vanskelige å oppdage – som endometriose, en tilstand som inntreffer hos 10 % av kvinner i fruktbar alder på verdensbasis . Gjennomsnittlig tar det ca. 7,5 år fra første symptom dukker opp, til man får en diagnose.

— Dette kommer mest sannsynligvis av at det historisk sett har vært en ubalanse mellom kvinner og menn innen helsevesen rundt  om i verden. I årevis har kvinners helse vært underprioritert, noe som betyr at det har tatt lengre tid å få en diagnose. Det er heller ikke så lenge siden kliniske studier kun ble utført på menn, sier Rosen.

Det er viktig å alltid sette helsen først, da man tross alt bare har én kropp som skal vare resten av livet. Du bør alltid ta kontakt med en lege hvis det er noe ved helsen din som er nyoppstått eller du er bekymret for.

Her er noen av de viktigste symptomene hos kvinner som man ikke bør ignorere.

## 1. Endringer i brystene
Det er viktig å undersøke brystene regelmessig selv for å kunne gjenkjenne tegn på brystkreft. Det er nå verdens vanligste kreftdiagnose.

— Det er svært viktig å kjenne etter endringer i brystene dine. Alle kvinner bør undersøke brystene sine én gang i måneden, på samme tid i menstruasjonssyklusen. Det er den viktigste livsforsikringen en kvinne kan gi til seg selv.

En klump i brystet er det mest gjenkjennelige og vanligste tegnet på brystkreft. Heldigvis er de fleste klumper i brystet ikke kreft. Andre endringer man bør se etter er:

- Ubestemte forandringer i brystet, som form og størrelse
- Klumper eller hevelse i armhulen
- Sekret fra brystvortene (særlig om det er blodig eller vannaktig)
- Fortykket hud (likner “appelsinhud”)
- Søkk inn i huden
- Brystvorte som vender innover
- Smerter i brystene hos kvinner etter overgangsalderen
- Hudforandringer eller åpent sår

— Hvis du oppdager endringer, er det verdt å få det undersøkt av en lege, råder legen.

[Les mer om hvordan du sjekker brystene dine](https://www.kry.no/helsenytt/slik-sjekker-du-brystene-dine/ "Hvordan sjekke brystene?")

## 2. Ubehag eller smerter i brystet
Hvis du opplever ubehag eller smerter i brystet, kan det være et tegn på noe mer alvorlig. Hvis det plutselig inntreffer og ikke går over, kan det være et tegn på et hjerteinfarkt.

Selv om hjerte- og karsykdommer er dødsårsak nummer én for kvinner på verdensbasis, er det mindre sannsynlig at kvinner oppsøker hjelp og mer sannsynlig at de avviser symptomene. De har også 50 % større sjanse for å få feil diagnose når det kommer til hjerteinfarkt sammenlignet med menn.

— De vanligste symptomene på et hjerteinfarkt for kvinner er brystsmerter eller ubehag i brystet, kortpustet, slapphet og smerter som stråler ut i armene, ryggen, kjeven og nakken. Du kan også føle deg tung og føle et press på brystet,sier hun. 

Det er viktig å oppsøke nødhjelp med én gang hvis du noe føles annerledes enn vanlig i brystet ditt. 

Legen påpeker at brystsmerter også kan være et tegn på lungeemboli, noe som rammer kvinner mer enn menn, og krever akutt medisinsk hjelp da det kan være livstruende.

## 3. Kraftig eller uregelmessig blødning
Det er mange faktorer som kan påvirke menstruasjonssyklusen din, inkludert stress, vekttap og for mye trening. Men hvis mensen er kraftigere enn normalt eller du har uregelmessige blødninger, er det lurt å ta kontakt med legen da det kan skyldes underliggende årsaker. 

— Bortsett fra at det kan være en ulempe, kan kraftige blødninger forårsake blodmangel. Dette kan også være et tegn på bindevevssvulster, polypper, eller livmor-/livmorhalskreft, sier Rosen.

— Uregelmessig blødning er vanligvis på grunn av at menstruasjonssyklusen ikke fungerer som den skal. [Polycystisk ovariesyndrom](https://www.kry.no/helsenytt/menstruasjonssmerter-endometriose-eller-pcos-hvordan-vite-forskjell/), seksuelt overførbare sykdommer, cyster på eggstokkene, godartede vekster i livmoren eller i livmorhalsen og livmor-/livmorhalskreft kan føre til uregelmessig blødning.

Hun anbefaler også å oppsøke lege så fort som mulig hvis du opplever blødninger etter overgangsalderen, da dette ikke er normalt.

## 4. Oppblåst mage
Det å kjenne på litt [luft i magen](https://www.kry.no/fakta-og-rad/luft-i-magen/) innimellom er ikke nødvendigvis noe å bekymre seg for, men det er viktig å vite at en større mage enn vanlig kan være et tegn på eggstokkreft. Eggstokkreft diagnostiseres dessverre ofte på et sent tidspunkt og det er ikke mye kunnskap om risikofaktorene og symptomene, selv om det er en av de vanligste gynekologiske krefttypene.

— Eggstokkreft er en vanskeligere tilstand å identifisere, sier Rosen. Andre symptomer som er knyttet til eggstokkreft er:

- [Smerter i nedre del av magen](https://www.kry.no/fakta-og-rad/magesmerter/)
- Uregelmessig blødning
- Økt akutt behov for urinering
- Smerter i nedre del av ryggen
- Tap av matlyst
- Føle seg mett når man spiser
- [Vekttap](https://www.kry.no/helsenytt/vedvarende-og-sunt-vekttap/)
- Endringer i fordøyelsen

Andre vanlige årsaker til oppblåsthet er irritabel tarm, matintoleranser og [forstoppelse](https://www.kry.no/fakta-og-rad/forstoppelse/).

## 5. Et vedvarende dårlig humør
Depresjon ser ut til å være mer utbredt hos kvinner. Tegnene og symptomene man bør kjenne til er vedvarende dårlig humør, irritabilitet, mangel på energi, og [problemer med konsentrasjon og søvn](https://www.kry.no/helsenytt/hvordan-sove-bedre/).

— Depresjon er en tilstand som må behandles, så det er viktig å ta dette opp med legen. Fødselsdepresjon er en underdiagnostisert tilstand, og mange kvinner føler skam for å søke hjelp på grunn av de høye forventningene som en nybakte mor kan føle på, sier Rosen.

[Les mer om depresjon](https://www.kry.no/fakta-og-rad/depresjon/)

## 6. Unormal utflod
Vaginal utflod et noe de fleste kvinner opplever, og det er nødvendig for å holde vagina fuktig og utfloden beskytter mot infeksjoner. I følge Dr Rosen skal ikke en sunn [utflod lukte vondt](https://www.kry.no/helsenytt/atte-arsaker-til-lukt-fra-skjeden/), og den skal enten være klar eller hvit. Det er også vanlig å se endringer i mengde og konsistens gjennom menstruasjonssyklus.

— Hvis du opplever utflod som er unormal for deg, kan du ta kontakt med lege. Unormal utflod kan være et tegn på infeksjon. 

Vanlige infeksjoner som [soppinfeksjon](https://www.kry.no/fakta-og-rad/sopp-i-underlivet/) kan behandles med reseptfri medisin fra apoteket. 

Unormal utflod kan imidlertid også være et symptom på bakteriell vaginose, en seksuelt overførbar sykdom som gonoré eller [klamydia](https://www.kry.no/fakta-og-rad/klamydia/). Hvis disse kjønnsykdommene forblir ubehandlet kan det føre til bekkenbetennelse, som kan forårsake skade på dine forplantningsorganer og i noen tilfeller føre til nedsatt fruktbarhet.

— Det er viktig å ikke overse disse symptomene. Om det ikke er en infeksjon, kan unormal utflod være et tegn på livmorhalskreft, sier Rosen.

## 7. Bekkensmerter
Bekkensmerter er utbredt og slike kronisk smerter rammer 1 av 6 kvinner. Hvis du er gravid vil kroppen din gå gjennom en normal bekkenløsning for å gi plass til barnet, men graden av fysiske plager og smerter varierer fra ingen til store vansker. 

Vanlige årsaker til bekkensmerter er eggløsning, endometriose, [urinveisinfeksjon](https://www.kry.no/fakta-og-rad/urinveisinfeksjon/) eller bekkenbetennelse. 

— Bekkensmerter under graviditet kan også forårsakes av en ektopisk abort eller en for tidlig fødsel. Andre årsaker kan være eggstokksvulst, irritabel tarm, forstoppelse, blindtarmbetennelse, sykdommer som gir betennelse i tarmen og eggstokkreft. Hvis du opplever en brå, kraftig og langvarig bekkensmerte, er det viktig å bestille en legetime.

## 8. Smerter ved samleie
Nesten 3 av 4 kvinner har opplevd smerter under samleie på et eller annet tidspunkt i livet. 

— Smerter under samleie er ikke normalt, men mange kvinner opplever det fra en ung alder, og spør ofte ikke om hjelp på grunn av skam, sier Rosen.

Det er mange ulike grunner til hvorfor sex kan være smertefullt, inkludert:

- [Endometriose](https://www.kry.no/helsenytt/menstruasjonssmerter-endometriose-eller-pcos-hvordan-vite-forskjell/) 
- Vaginal tørrhet
- Atrofisk vaginitt (tynne og tørre slimhinner i skjeden, som ofte inntreffer etter overgangsalderen)
- Bekkenbetennelse
- Eggstokksvulst
- Bindevevssvulst
- Infeksjoner
- Vulvodyni (smerter i vulva)
- Vaginismus

— Snakk med legen din for å få hjelp til å fastslå årsaken til smertene dine, råder Rosen.

## 9. En intens hodepine
Det vanligste tegnet på migrene er en intens [hodepine](https://www.kry.no/fakta-og-rad/hodepine/) på ene siden av hodet. Kvinner får migrene 3 ganger så ofte som menn. Ifølge Rosen, er det delvis på grunn av at østrogennivåene endrer seg. Derfor får mange kvinner migrene på samme tid som menstruasjonssyklusen deres begynner hver måned, eller ved perimenopause.

— Andre symptomer på [migrene](https://www.kry.no/fakta-og-rad/migrene/) er [kvalme](https://www.kry.no/fakta-og-rad/kvalme-og-oppkast/), synsforstyrrelser, og økt sensitivitet til lys. Du kan også oppleve at du svetter, får diaré og dårlig konsentrasjon. I veldig alvorlige tilfeller, kan nervesystemet ditt påvirkes: du kan få problemer med å snakke ordentlig eller du kan bli svimmel og miste bevisstheten. Det er viktig å oppsøke hjelp for å utelukke andre mer alvorlige tilstander, sier Rosen.

## 10. Vedvarende utmattethet
Selv om det er svært vanlig å føle seg trøtt, kan kroppen din prøve å fortelle deg at noe er galt hvis du opplever vedvarende utmattelse, som også kalles fatigue. Rosen forteller at det finnes flere mulige årsaker til fatigue:

- Jernmangel
- Mangel på vitamin D
- Depresjon
- Hjertesykdom
- Mangel på kvalitetssøvn

— Fatigue er en av hovedsymptomene til en underaktiv [skjoldbruskkjertel](https://www.kry.no/helsenytt/skjoldbruskkjertelen/ "Skjoldbruskkjertelen") (hypotyreose), en autoimmun sykdom som rammer flest kvinner. Symptomer på tilstanden er trøtthet, å føle seg kald, mangel på konsentrasjon, [depresjon](https://www.kry.no/fakta-og-rad/depresjon/), [tørr hud](https://www.kry.no/helsenytt/sliter-du-med-torr-hud-eksem-eller-psoriasis/), flisete hår og sprø negler, forstoppelse, vektøkning, en lav hjerterytme, muskelsmerter og svakhet i musklene. Snakk med legen hvis du opplever disse symptomene, råder Dr Rosen.

## Når bør du søke hjelp om du opplever noen av de nevnte symptomene?
På vår side[fakta og råd](https://www.kry.no/fakta-og-rad/) eller [Helsenytt](https://www.kry.no/helsenytt/), kan du lese mer nyttig informasjon om kvinnehelse. 

Om du ønsker å rådføre deg med en lege om symptomene dine kan du også møte legene våre [over video](https://www.kry.no/lege/) eller på [en av våre klinikker](https://www.kry.no/klinikk/).

kry.no > Helsenytt > 10 symptomer kvinner > CTA

Opplever du noen noen av de nevnte symptomene?

kry.no > helsenytt > 10 symptomer innen kvinnehelse

Den internasjonale kvinnedagen: 10 symptomer innen kvinnehelse

Internasjonale kvinnedagen

Noen symptomer kan tyde på underliggende sykdom. Dr Elisabeth Rosen, lege hos Kry og gynekolog- og obstetrikkspesialist, har nyttige helseråd du kan anvende.

kry.no > Helsenytt > 10 symptomer innen kvinnehelse > Metainformasjon

10 symptomer kvinner alltid burde ta opp med legen

10 symptomer kvinner alltid bør ta opp med legen

kry.no > Helsenytt > Kvinnehelse > Artikkelsamling

kry.no > Helsenytt > Kvinnehelse > CTA > Bestill time

kry.no > Helsenytt > Kvinnehelse > Callout

kry.no >  Om oss

Artikkelsamling om kvinnehelse

kry.se > Default landscape image

kry.se > Default square image

kry.no

Få hjelp av lege, psykolog eller sykepleier når det passer deg. Vi i Kry hjelper deg over video eller på en av våre klinikker i Oslo.

kry.no > Meta information

Få hjelp av lege, psykolog eller sykepleier når det passer deg. Vi hjelper deg over video eller på en av våre klinikker i Oslo.

Kry klinikk lege, barn og mor

Kry | Helsehjelp når det passer deg

Kry | Leger, psykologer og sykepleiere

kry.no > redirect > helsevettregler

kry.no > redirect > info

kry.no > Redirect > Klamydia

kry.no > Redirect > Covid

kry.no > Redirect > Covid2

kry.no > Redirect > Insektstikk

kry.no > Redirect > Reseptfornyelse

kry.no > Redirect > Info to fakta-og-rad

kry.no > Redirect > Mobil teststasjon

kry.no > Redirect > OC & BI to Ensjø

kry.no > BI to Ensjø

kry.no > Redirects > Koronatest i Oslo

kry.no > Redirect > Via > Ekspress PCR

kry.no > Redirect > Fysisk Psykolog bookingskjema

kry.no > Redirect > Oslo RT-PCR test

kry.no > Redirect > Oslo RT-PCR test EN

kry.no > Redirect > Oslo Ekspress RT-PCR test

kry.no > Redirect > Oslo Ekspress RT-PCR test EN

kry.no > Redirect > Oslo Antigen hurtigtest

kry.no > Redirect > Oslo Antigen hurtigtest EN

kry.no > Redirect > Oslo RT-PCR test på indikasjon

kry.no > Redirect > Oslo RT-PCR test på indikasjon EN

kry.no > Redirect > VIA RT-PCR

kry.no > Redirect > VIA RT-PCR EN

kry.no > Redirect > VIA antigen hurtigtest

kry.no > Redirect > VIA antigen rapid test EN

kry.no > Redirect > Via clinic

kry.no > Redirect > Via clinic EN

kry.no > Redirect > Smestad clinic

kry.no > Redirect > Smestad clinic EN

kry.no > Redirect > Bislet clinic

kry.no > Redirect > Bislet clinic EN

kry.no > Redirect > VIA vaksine 1 pers

kry.no > Redirect > Helsenytt sommerens gledesdrepere

kry.no > Redirect > Helsenytt flåttbitt

kry.no > Redirect > Sykemelding

kry.no > Redirect > Psykolog klinikk

kry.no > redirect > EN koronatest Oslo

kry.no > Redirect > Ned i vekt - vektreduksjon

kry.no > Redirect > korona oslo+trondheim

kry.no > Redirect > korona oslo+trondheim ENG

kry.no > Redirect > Korona Trondheim Værnes

kry.no > Redirect > Våre psykologer ENG

kry.no > Redirect > Våre psykologer NO

kry.no > Redirect > Kry Vika

kry.no > Redirect > Kry Vika ENG

kry.no > Redirect > Kry Bislett

kry.no > Redirect > Kry Bislett ENG

kry.no > Redirect > Allmennlege

kry.no > Redirect > Legetime over video

kry.no > Redirect > Legetime over video ENG

kry.no > Redirect > Kry Bislett to clinics NO

kry.no > Redirect > Kry Bislett to clinics ENG

kry.no > Redirect > Overvektshub til BMI

kry.no > Redirect > Vektnedgang til Ned i vekt

kry.no > Redirect > Vektnedgang Helsepersonell

kry.no > Redirect > Vektnedgang erfaringer

kry.no > Redirect > Influensavaksine

kry.no > Redirect > Ensomhet

kry.no > Redirect > Nyttårsløfter

kry.no > Redirect > Smestad

kry.no > Redirect > Obesity 

Kry.no > Redirect > Reisevaksine

Kry.no > Redirect > Helsenytt> Medisinske

Kry.no > Redirect > Helsenytt> Underliggende sykdom 

Kry.no > Redirect > Ned i vekt > Main Page

Kry.no > Redirect > Ned i vekt > Pasienterfaringer

Kry.no > Redirect > Ned i vekt > Helsepersonell

Kry.no > Redirect > Livsstilshelsekontroll B2C

Kry.no > Redirect > Livsstilshelsekontroll B2B

Kry.no > Redirect > EN > Weight loss 

Kry.no > Redirect > EN > Weight loss patient experience

Kry.no > Redirect > EN > Weight loss > Get to know the personell

Kry.no > Redirect > Drift av legekontor til ny fastlegeside

Kry.no > Redirect > Legetime over video > Ny slug

Kry.no > Redirect > Sykmelding > Til legeerklæring 

Kry.no > Redirect > Livmorhalsprøve > til Legetime video

Kry.no > Redirect > koronatest Oslo til hovedside

Kry.no > Redirect > coaching til psykolog

Kry.no > Redirect > Kry Vika > Kry.no

Kry.no > Redirect > Kry klinikker > Kry.no

Kry.no > Redirect > Sykepleier > Kry.no

Kry.no > Redirect > Allmennlege > Legetime i Oslo > Kry.no

Kry.no > Redirect > Allmennlege > Kry.no

Kry.no > Redirect > influensavaksine > Influensa fakta og råd

Kry.no > Redirect > Andre tjenester > Kry.no

Kry.no > Redirect > Klinisk ernæringsfysiolog > Overvekt og fedme fakta og råd