Behøver du legehjelp? Bestill legetime

SKIN HEALTH

Solvettregler for barn og voksne

Sist oppdatert:
Godkjent av:
Christoffer Rolseth, Allmennlege
Faire le plein de vitamine D
Det er få ting som kan måle seg med en fin solskinnsdag. Å være i solskinn øker faktisk hjernens nivåer av kjemisk serotonin, også kjent som “lykkehormonet”, så det er kanskje ikke så rart at humøret stiger når sola skinner.

Helsehjelp når det passer deg

Bestill time

Å få nok sol på kroppen har også andre fordeler. Kroppen din trenger sollys for å lage vitamin D, som er nøkkelen til god helse for muskler, bein og tenner. Vitamin D støtter også immunforsvaret og din mentale helse. Eksponering for sollys hjelper i tillegg kroppen med å regulere døgnrytmen - den 24-timer lange biologiske syklusen som styrer over alle kroppslige prosesser.

Men det å utsette seg for for mye sol kan føre til solbrenthet, heteslag og øke risikoen for å utvikle hudkreft. De siste tallene fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) viser at det er 2-3 millioner mennesker som får non-melanom hudkreft på verdensbasis hvert år.

De som er spesielt utsatte for solens effekter er spedbarn og barn, voksne med lysere hud, de som blir lett solbrent, har føflekker, har rødt hår og de som jobber utendørs.

Barn og solvett

Barn har ømfintlig hud og er derfor mer sensitive til sollys enn voksne. Skade på huden grunnet gjentatt eksponering kan føre til hudkreft senere i livet.

Forskning viser at det å oppleve solbrenthet tidlig i livet gir større risiko for å utvikle hudkreft senere i livet. I en studie viste det seg at mennesker som hadde opplevd fem alvorlige tilfeller av solbrenthet (med blemmer) da de var mellom 15-20 år, hadde mer enn 80% større sjanse for å utvikle føflekkreft (den mest aggressive typen hudkreft).

Sørg for at barn holder seg mer i skyggen enn i direkte sollys og kle dem i løse, komfortable klær som T-skjorter, shorts, sommerkjoler, hatter og solbriller. Velg hatter som de liker å gå med.

Forskning har vist at foreldre må passe ekstra godt på gutter i barneskolealder, samt jenter og gutter i tenårene da de har en tendens til å glemme solvett. Barn under 6 måneder bør holdes borte fra solen i størst mulig grad.

Her er noen generelle retningslinjer fra WHO for bra solvett:

Begrens tid i solen midt på dagen I Norge er UV-stråling fra solen høyest midt på dagen mellom kl. 12 og 15. Prøv å begrense tiden du er i solen til 5-15 minutter på disse tidspunktene (se nedenfor).

Sjekk UV-indeksen (UVI) Dette kan hjelpe deg med å planlegge dagens utendørsaktiviteter for å unngå overeksponering av solstråler. Den numeriske måleverdien går fra 0 og opp. Jo høyere UVI, desto større risiko for hudskade og jo mindre tid tar det før skaden har inntruffet. Selv om du alltid bør ta forholdsregler mot for mye tid i solen, vær spesielt forsiktig når UVI er på moderat nivå eller mer. I Norge blir UV-indeksen målt av Statens strålevern.

Hold deg i skyggen når sola er sterk Hold deg i skyggen når UV-strålene er på sitt sterkeste, men vær klar over at skyggen fra trær, parasoller eller markise ikke gir full beskyttelse mot solen.

Ha på deg beskyttende klær En stor hatt kan gi god beskyttelse mot solen for øyne, øre, ansikt og nakke. Tettvevde, ledige klær gir ekstra beskyttelse mot solen.

Bruk solkrem Påfør en solkrem med høy solfaktor og påfør på nytt annenhver time, eller etter jobb, svømming, leking eller annen aktivitet utendørs.

Hvor mye sol er nødvendig for helsen?

I følge WHO, er det ingen tvil om at litt sollys er bra for deg. Bare 5-15 minutter med soleksponering på hender, ansikt og armer, 2-3 ganger i uken i sommermånedene er tilstrekkelig (nærmere ekvator, der UV-nivåene er høyere, skal det enda mindre til).

En liten mengde med sollys midt på dagen kan bidra til at kroppen din kan produsere vitamin D gjennom huden. Dette skjer når UVB-strålene treffer huden i en viss vinkel, og dette er på sitt høyeste i sollyset midt på dagen. Det er en enkel måte å finne ut av dette – hvis skyggen din er lenger enn høyden på kroppen din, er solens vinkel i himmelen for lav til å stimulere produksjonen av vitamin D.

Balansen mellom solbeskyttelse og soleksponering

Som med mange andre ting er «alt med måte» nøkkelen når det kommer til soleksponering. De fleste mennesker kan trygt være i solen i 5-15 minutter uten solkrem. Hvor lenge du kan være i solen avhenger av hudfargen din. Er du for eksempel ganske blek, eller har rødt hår, kan så lite som 5 minutter være nok til at du blir solbrent og du får skade på huden.

Det er også derfor du trenger å beskytte huden din hvis du er ute i solen i lengre tid. Selv om det alltid er best å holde deg i skyggen og ha på deg beskyttende klær, kan du hvis du ikke ønsker å gjøre det, ha på deg en solkrem med bredt spektrum som beskytter mot UVA- og UVB-stråling. Dette er indikert på merket.

Alltid sjekk utløpsdatoen på solkremen og oppbevar under 30℃. De fleste solkremer er laget for å vare i mellom 1-3 år. For å være sikker, er det best å fornye solkremen hvert eneste år.

Solen og øynene

Når øynene utsettes for dagslys hjelper den å regulere døgnrytmen, eller sove-våken-syklusen. Dette påvirker mange kroppslige prosesser. For eksempel kan direkte sollys stimulere netthinnen til øyet. Dette regulerer kroppens produksjon av hormonet melatonin, som er viktig både for humør og søvn.

Vær forsiktig da for mye kontinuerlig, skarpt sollys kan skade øynene. Ta derfor på deg et par solbriller mesteparten av tiden du befinner deg i solen. Velg et par som gir 100 % UV-beskyttelse.

Referanser og ytterligere informasjon Wu, S., Cho, E., Li, W. Q., Weinstock, M. A., Han, J., & Qureshi, A. A. (2016). History of severe sunburn and risk of skin cancer among women and men in 2 prospective cohort studies. American Journal of Epidemiology, 183(9), 824-833.

Harvard Health Publishing: 6 things you should know about vitamin D

Young, A. R., Narbutt, J., Harrison, G. I., Lawrence, K. P., Bell, M., O'Connor, C., Olsen, P., Grys, K., Baczynska, K. A., Rogowski-Tylman, M., Wulf, H. C., Lesiak, A., & Philipsen, P. A. (2019). Optimal sunscreen use, during a sun holiday with a very high ultraviolet index, allows vitamin D synthesis without sunburn. The British Journal of Dermatology, 181(5), 1052-1062

Martineau, A. R., Jolliffe, D. A., Hooper, R. L., Greenberg, L., Aloia, J. F., Bergman, P., Dubnov-Raz, G., Esposito, S., Ganmaa, D., Ginde, A. A., Goodall, E. C., Grant, C. C., Griffiths, C. J., Janssens, W., Laaksi, I., Manaseki-Holland, S., Mauger, D., Murdoch, D. R., Neale, R., Rees, J. R., … Camargo, C. A., Jr (2017). Vitamin D supplementation to prevent acute respiratory tract infections: systematic review and meta-analysis of individual participant data. BMJ (Clinical research ed.), 356, i6583.

Thoonen, K., Schneider, F., Candel, M., de Vries, H., & van Osch, L. (2019). Childhood sun safety at different ages: relations between parental sun protection behavior towards their child and children's own sun protection behavior. BMC public health, 19(1), 1044.

Trenger du legehjelp?

Bestill legetime

Andre artikler

Skin health – 9. feb. 2022

Når bør føflekkene dine sjekkes av en lege?

De fleste føflekker er ufarlig, men noen kan være ondartede. Lege i Kry, Camilla Wolff, gir deg kriteriene for å følge med på føflekkene dines utvikling.

Les mer

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Motta artikler om helse, livsstil og informasjon om våre tjenester.