Last ned Last ned

Føflekker

Føflekker er som regel helt ufarlige, og kommer av pigmentforandringer i huden. Det er normalt å få flere føflekker i løpet av årene, og form, størrelse og farge kan variere. I noen tilfeller kan føflekken utvikle seg til hudkreft. Det er derfor viktig at du følger med på føflekkene dine, og tar kontakt med lege dersom du er bekymret.

Føflekker er noe de aller fleste mennesker har. De karakteriseres ofte av små mørkebrune flekker i huden som kan være flate eller stå litt ut. Føflekker kan både være medfødt eller først oppstå senere i livet, og det er helt normalt å få flere nye føflekker på kroppen etterhvert som årene går.

Føflekkene er en vanlig hudvekst og skyldes oppsamlinger av fargestoffet melanin. Melanin er årsaken til at huden din har den fargen den har, og at du blir brun av å sole deg. Når mange celler som lager dette fargestoffet vokser i et område, kan resultatet bli at du får en ny føflekk.

Antallet føflekker en person har varierer, men i gjennomsnitt har et voksent menneske mellom ti til førti føflekker på kroppen. De fleste føflekker oppstår før du fyller femti år.

Føflekker finnes i mange forskjellige størrelser, farger og fasonger.
På grunn av hormonelle forandringer i ungdomsårene eller som følge av en graviditet kan de vokse og bli sterkere i fargen. Med alderen er det heller ikke uvanlig at føflekkene blekner eller forsvinner helt.

Føflekker kan variere i både farge og tekstur. Det er vanligst at de er mørkebrune, men de kan også være lysebrune, sorte, røde, blå eller rosa. Noen føflekker er flate, glatte og går i ett med huden, mens andre er mer rynkete eller hever seg litt opp fra huden. Det kan også vokse hår ut fra dem.

En føflekk kan variere i form og størrelse. Som regel er de ovale eller runde i formen, og har en klar avgrensning mot huden. Størrelsen på en føflekk er som oftest under fem millimeter. Noen medfødte føflekker kan imidlertid være mye større, og det er ikke uvanlig at de dekker deler av for eksempel ansiktet eller ryggen.

Typisk for føflekker er at de dukker opp på områder der huden din blir eksponert for sol. Likevel hender det at de oppstår på andre steder på kroppen, slik som i armhulen, under neglene eller mellom fingre og tær.

De fleste føflekker er helt ufarlige, men i noen tilfeller kan de gi føflekkreft, også kalt malignt melanom. Faren for å få føflekker som fører til kreft er blant annet forbundet med overdreven soling, og dårlig beskyttelse mot solstråler. Norge er blant de landene i verden med flest tilfeller av føflekkreft.

Det er normalt at føflekkene endrer fasong eller blekner med tiden, men forandringer kan også være tegn på at en føflekk har utviklet seg til å bli ondartet. Det er derfor viktig at du følger med på føflekkene dine slik at du tidlig oppdager endringer som kan tyde på kreft.

Å skille føflekkreft fra normale føflekker kan i mange tilfeller være vanskelig, og det er derfor utarbeidet noen kriterier som kan bistå til å gjøre dette litt enklere. Disse kriteriene kalles for ABCDE-kriteriene

A - Asymmetri - Et tegn på ondartet utvikling i en føflekk kan være at den har en asymmetrisk form. Det kan for eksempel vise seg ved at den ene halvdelen av føflekken ser annerledes ut enn den andre.

B - Avgrensing - Ondartede føflekker kjennetegnes ofte av en uregelmessig eller en uklar avgrensning mot huden.

C - Farge - Se etter om føflekken har ujevn farge eller ulike farger i seg. Typisk for ondartede føflekker er at de har fargetoner som varier mellom rødbrunt til sort. De har også ofte en noe blank overflate.

D - Diameter - Føflekker med kreft er ofte større enn godartede føflekker. Vær ekstra oppmerksom dersom du legger merke til en føflekk som har vokst. En ondartet føflekk har som regel en diameter på over 6 millimeter.

E - Endring - Dersom en føflekk har endret seg, er det grunn til å være mistenksom. Vær obs hvis du legger merke til at føflekken har vokst - enten i diameter eller i høyden, eller hvis deler av eller hele føflekken blir svart. Det er heller ikke uvanlig at en ondartet føflekk kan endre seg i form av at den begynner å klø eller blø.

Har du en føflekk som tydelig skiller seg ut fra de andre føflekkene dine, kan dette også være en god grunn til å kontakte lege og få den undersøkt.
Man kan som pasient også tenke at dersom du som pasient har en føflekk som klart skiller seg ut fra alle de andre føflekkene dine, så kan dette i seg selv være gyldig grunn til å søke lege for en undersøkelse.

Kreftforeningen har utviklet en føflekktest som hjelper deg å vurdere om en føflekk er ondartet.

Noen mennesker er mer utsatt for å utvikle kreft i føflekkene sine enn andre. Følgende faktorer er forbundet med økt risiko:

  • store medfødte føflekker
  • særlig mange føflekker, eller at føflekkene er atypiske
  • lys hud, og blondt eller rødlig hår
  • tidligere behandling for føflekkreft
  • eksponering for store mengder sollys eller lys fra solarium, spesielt dersom dette har medført solbrenthet
  • to eller flere familiemedlemmer har eller har hatt føflekkreft

Hvis du oppdager en mistenkelig føflekk, bør du raskt ta kontakt med en lege for å sjekke den. Dersom en ondartet føflekk blir behandlet raskt, er sjansene større for at du blir helt frisk.

Føflekker kan ha store variasjoner i utseende. Hvis du har en føflekk som skiller seg ut fra de andre, kan det være lurt å undersøke den. Ta også kontakt med lege dersom du oppdager at en føflekk oppfyller en eller flere av ABCDE-kriteriene som nevnt over i avsnittet Hvordan vet jeg om føflekken min er farlig?.

Dersom du ønsker å undersøke én eller flere føflekker, kan våre leger hjelpe deg i Kry-appen. Hvis du velger “Sjekk føflekker” som kontaktårsak når du bestiller legetime, sendes du videre til vår føflekksjekk. Først svarer du på relevante spørsmål og laster opp bilder av føflekken du ønsker å undersøke. Deretter har du videokonsultasjon med en av våre leger som gjør en vurdering av føflekken. Hvis det er nødvendig med nærmere undersøkelser, vil Kry-legen henvise deg til en hudlege.

Føflekk. (2019). [nettdokument]. Oslo: sml.no. Hentet 25. august 2020, fra https://sml.snl.no/f%C3%B8flekk

Føflekkreft. (2019). [nettdokument]. Oslo: helsenorge.no. Hentet 25. august 2020, fra https://helsenorge.no/sykdom/kreft/foflekkreft

Helsedirektoratet. (2016). Føflekkreft - pakkeforløp. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/foflekkreft

Helsedirektoratet. (2020). Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne melanomer (IS-2931). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/maligne-melanomer-handlingsprogram/Nasjonalt%20handlingsprogram%20med%20retningslinjer%20for%20diagnostikk,%20behandling%20og%20oppf%C3%B8lging%20av%20maligne%20melanomer.pdf/_/attachment/inline/5d73abbb-5cbb-4394-9dad-94f43fdc28d2:c03c6f84b04197734b00f4d4b462feb20efdf4ff/Nasjonalt%20handlingsprogram%20med%20retningslinjer%20for%20diagnostikk,%20behandling%20og%20oppf%C3%B8lging%20av%20maligne%20melanomer.pdf

Legevakthåndboken. (november 2018). Mørk pigmentering. [nettdokument]. Oslo: legevakthåndboken -Gyldendal akademisk. Hentet 25. august 2020, fra https://www.lvh.no/symptomer_og_sykdommer/hud/symptomdiagnoser/moerk_pigmentering#aarsaker

Magnus P, Brunborg G. (2015). Føflekkreft – forekomst, årsaker og forebyggende tiltak. En kunnskapsoversikt (Rapport 2015). Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt. Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2015/foflekkreft---forekomst-arsaker-og-forebyggende-tiltak-pdf.pdf

Melanom (føflekkreft). (2018). [nettdokument]. Oslo: felleskatalogen.no. Hentet 25. august 2020, fra https://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/melanom

Nevi. (2019).[nettdokument]. US: BestPractice.BMJ.com. Hentet 25. august 2020, fra https://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/854

Sjekk føflekkene dine. (2018). [nettdokument]. Oslo: helsenorge.no. Hentet 25. august 2020, fra https://helsenorge.no/sykdom/kreft/sjekk-foflekkene-dine

Sist oppdatert:
8. sep. 2020
Godkjent av:
Thorleif Jansen, Medisinsk sjef i Kry og spesialist i allmennmedisin