Last ned Last ned

Kolikk

Spedbarnskolikk er en vanlig tilstand og rammer omtrent hvert fjerde barn. Årsaken til kolikk er ikke helt kartlagt. Vi sier at et barn har kolikk dersom det gråter intenst og er trøstesløst i minst 3 timer om dagen, flere dager i uken og over flere uker. Gråtetoktene gjentar seg ofte på samme tid av døgnet. Symptomene starter før tre måneders alder, og ofte allerede 2-4 uker etter fødsel, hos et ellers friskt barn som følger normal vektøkning.

Når barnet gråter intenst, og så mye at det blir utmattet av anstrengelsen, kan det være tegn på kolikk. Andre symptomer kan være at spedbarnet ser ut til å ha vondt i magen, eller at det har luft i magen med utspilt mage og mye tarmgass, raping og gulping. Diaré eller unormal oppkast er ikke typisk for kolikk, så om barnet har dette bør lege kontaktes.

Ofte gråter barn på ettermiddagen eller om kvelden. Foreldrene vil snart gjenkjenne et mønster og kan tolke hva barnets gråt er tegn på. Det kan være mat, nærhet, at bleien er våt eller noe annet. Hvis gråtingen derimot fortsetter, kan det være spedbarnskolikk.

Man vet ennå ikke hva som forårsaker kolikk. Det finnes enkelte indikasjoner på at svekket toleranse for kumelk kan spille en rolle, men forskning har ikke kunnet gi sikre svar. Andre mener at krampaktige sammentrekninger i magen på grunn av økt følsomhet i mage-tarmkanalen får barnet til å gråte. Det er også noen som mener at psykososiale faktorer spiller inn, men det finnes ingen forskning som støtter disse teoriene. Årsaken kan også være så enkel at det ikke er noe galt med barnet, men at vi har en feiloppfatning av hva som er normalt når det gjelder barns gråting.

Det finnes ikke en bestemt behandling for barn med kolikk, og man må derfor prøve seg frem til man finner en behandling som virker. Det er også viktig å huske på at dette er en
ufarlig tilstand som vil gå over av seg selv. Det foreligger ingen god vitenskapelig dokumentasjon på effekten av de vanligste behandlingsformene i Norge, men to tiltakene har en svak dokumentasjon på at det kan virke. Disse tiltakene er:

  1. Å råde forsøke å stimulere av kolikkbarnet mindre
  2. Forsøke å gi morsmelktillegg fri for myse (melkeprotein) dersom barnet ikke ammes.

En kan også forsøke kumelkfri diett noen dager. For noen fungerer det bra å amme i halvt oppreist stilling slik at barnet ikke svelger så mye luft, samt gi barnet god tid til å rape både under og etter amming. Det er også viktig å ta seg god tid til ammingen og la barnet spise seg mett. Ikke bytt bryst for fort, siden den fete melken kommer til slutt.

Noen opplever lindrende effekt av sukkervann og man kan ved behov forsøke å gi 2 ml. Anbefalt oppskrift for sukkervann er en strøken spiseskje sukker i 1 dl kokende vann, som avkjøles. Dersom dette fungerer vil effekten komme allerede etter 5-10 min.

En del barn blir også roligere av monoton musikk eller lyder i form av støvsugere eller bilmotorer.

Flere studier har vist at tillegg av probiotika (L. reuteri) i en kort periode på 1-3 uker reduserte gråtetid hos brysternærte kolikkbarn signifikant. Mattilsynet imidlertid advarer mot å gi probiotika til spedbarn fordi en ikke vet nok om hvordan tarmfloraen kan påvirkes.

Kontroller først at den tilbakevendende gråtingen ikke skyldes noe annet, som for eksempel ørebetennelse, ved å konsultere helsepersonell. I begynnelsen kan det være vanskelig å vite om gråtingen er vanlig gråt eller kolikkgråt. Forskjellen når det gjelder kolikk, er at barnet gråter i omtrent tre timer i strekk. Kolikk i seg selv er ingen livstruende tilstand for barnet, men som forelder kan man føle seg hjelpeløs. Det kan også være utmattende for foreldrene med den intense, utrøstelige gråtingen, og det kan derfor være behov for avlastning.

Hvis du mistenker at ditt spedbarn har kolikk, kan du kontakte våre leger for å få råd. I visse tilfeller er det nødvendig med en fysisk undersøkelse for å kunne foreta en vurdering.

Sist oppdatert:
9. januar 2020
Godkjent av:
Thorleif Jansen, Medisinsk sjef