Magesmerter - vondt i magen

Alle mennesker har vondt i magen fra tid til annen. Magesmerter kan være et symptom på en hel rekke tilstander, både i og utenfor mageregionen, og kan være utfordrende å diagnostisere. Som regel er magesmerter ufarlige, men noen symptomer gir grunn til å oppsøke lege. Det kan være godt å vite at de fleste årsaker til magesmerter er mulig å behandle enten helt eller delvis, og at det er mye du kan gjøre selv for å bedre symptomene.

Symptomer på magesmerter

Magesmerter kan være uttrykk for mange forskjellige tilstander, og symptomene vil variere avhengig av årsak. Å ha vondt i magen kan føles bankende, pulserende eller som plutselige, skarpe støt. Du kan også ha magekramper eller mageknip. Dette er ofte midlertidige problemer som snart vil gå over.

Vanlige symptomer ved vondt i magen er:

Man kan ofte få vondt i magen på forskjellige steder. Noen opplever vondt på venstre side av magen, mens andre får vondt på høyre side, øvre eller nedre del av magen. Hvor du har vondt kan si noe om diagnosen du har. Du kan lese om noen ulike diagnoser og symptomene på disse litt lenger ned i artikkelen.

Årsaker til magesmerter

Man kan dele magesmerter inn i akutte (kortvarige) og kroniske (langvarige). Denne inndelingen kan hjelpe oss med å finne ut av underliggende årsak. Magesmerter kan også være et overlapp av disse to, med kroniske smerter som av og til har akutte forverringer, og akutte oppståtte magesmerter som får et kronisk forløp etter hvert.

Det kan også være nyttig å tenke over hvor i magen du har vondt. Mange tilstander gir smerter på typiske steder. Det er viktig å huske på at smerter likevel kan arte seg på annet vis, og at dette ikke er en endelig fasit. På grunn av det kompliserte nettverket av nerver som forsyner organene i brystkasse og buk, kan problemer med organer i magen gi smerter i andre deler av kroppen (såkalte refererte smerter).

Andre faktorer, som alder og kjønn, spiller også en rolle. Enkelte tilstander er vanligere hos barn enn hos voksne og omvendt, og magesmerter kan arte seg annerledes hos eldre enn hos yngre mennesker.

Magesmerter hos kvinner kan stamme fra kvinnelige kjønnsorganer som livmor og eggstokker, mens prostataplager kan gi magesmerter hos menn. Hos gravide blir organene i magen forskjøvet, og smertene kan derfor fremstå atypiske.

Enkelte varseltegn som oppstår sammen med magesmerter kan gi grunn til å oppsøke lege:

  • Vekttap

  • Uttalt slapphet og nedsatt allmenntilstand

  • Endring i avføringsmønster

  • Blod eller slim i avføringen

  • Økende bukomfang

  • Feber

Under kan du lese mer om forskjellige årsaker til magesmerter, og kort om utredning og behandling:

Akutte magesmerter (hatt smerter under 1 uke)

De fleste akutte magesmerter går over av seg selv uten behandling, og kun 1 av 10 personer som blir innlagt på sykehus med akutte magesmerter har en tilstand som krever kirurgi. Årsaker til akutte magesmerter inkluderer tilstander i mage og tarm, underlivet hos kvinner, urinveier, blodårer og muskel- og skjelettsystemet. Psykologiske tilstander som angst og uro kan også gi akutte magesmerter.

Akutte infeksjoner i mage og tarm

Dette kalles ofte omgangssyke og noen tilfeller skylles det Norovirus. Starter ofte med kvalme, oppkast og eventuelt magesmerter, og mange utvikler etter hvert diaré. Feber er mindre vanlig, og det skal ikke være blod, slim eller puss i avføringen. Tilstanden går over av seg selv, og trenger ikke behandling. Det er viktig å passe på at man inntar nok væske, særlig er dette viktig hos barn. Som regel går dette over av seg selv uten medikamentell behandling.

Luftsmerter

Luftsmerter kan ha mange årsaker, som forstoppelse eller reaksjon på inntak av mat og drikke. Enkelte matvarer gir mer gassplager, som belgfrukter, kullsyreholdig drikke og produkter med kunstig søtning. Livsstilsendringer kan ofte bedre slike plager betraktelig (se lenger ned).

Smerter relatert til eggløsning og menstruasjon

Smerter som følger menstruasjonssyklusen hos kvinner er svært vanlig. Smertene kan ofte lindres ved varme omslag, trening eller reseptfrie smertestillende midler som paracetamol og NSAIDs. Hormonprevensjon kan også mildne smertene. Selv om menssmerter er vanlige, kan de påvirke livskvaliteten i stor grad for den som er rammet. Man skal alltid bli tatt seriøst hvis man oppsøker lege med slike plager, og det finnes en rekke behandlingsalternativer ved plagsomme menssmerter.

Betente lymfeknuter i buken (mesenteriell lymfadenitt)

Denne tilstanden opptrer hyppigst hos barn og ungdom, som regel samtidig med en forkjølelse eller annen infeksjon i øvre luftveier (ører, bihuler, halsbetennelse). Symptomene kan minne om blindtarmbetennelse, men går over av seg selv og er ikke farlig.

Forstoppelse

Forstoppelse er treg avføring som fører til vansker med toalettbesøk, magesmerter og luftplager. Man kan få følelsen av at man ikke får tømt seg helt. Ved langvarig forstoppelse kan man få problemer som rifter i endetarmsåpningen og hemoroider.

De fleste vil oppleve å bli forstoppet i løpet av livet. Årsaken er ofte livsstilsrelatert, som for lite fiber i kosten, for lavt vanninntak, mangel på mosjon, dårlige toalettvaner som å ikke gå på do når man kjenner at man må. Enkelte medisiner kan også gjøre at man blir forstoppet, og gravide plages hyppig med forstoppelse på grunn av hormonpåvirkning av tarmen og dårligere plass til tarmbevegelser. En sjelden gang kan forstoppelse være forårsaket av alvorlige tilstander som tarmkreft, og er da som oftest ledsaget av symptomer som slapphet, vekttap og blod i avføringen.

Forstoppelse behandles med livsstilsendringer (økt fiberinnhold, tilstrekkelig vanninntak, mosjon), samt medisiner som man får kjøpt reseptfritt på apoteket.

Urinveisinfeksjon (UVI)

UVI er vanligere hos kvinner og gravide, men kan også oppstå hos menn. Som regel skyldes det bakterier fra endetarmen som smitter over ved toalettbesøk. Typiske symptomer er smerter over blæren, samt svie og ubehag når man tisser. UVI kan være selvbegrensende. Likevel kreves ofte antibiotika i tablettform på grunn av plagsomme symptomer. Noen plages med tilbakevendende UVI, og det kan da være nødvendig med en ultralydundersøkelse for å se om det er forhold ved urinveiene som disponerer for infeksjoner. Det bør i slike tilfeller tas en urinprøve til bakteriedyrkning for å se hvilke bakterier som forårsaker infeksjonen. Ofte kan man komme i mål ved å skifte antibiotika.

UVI kan av og til sette seg i nyrebekkenet (nyrebekkenbetennelse), og man kan da få høy feber, føle seg syk og få og smerter i flankene/ryggen. Nyrebekkenbetennelse krever av og til sykehusinnleggelse og intravenøs antibiotika.

Gynekologiske årsaker

- Spontanabort

Dette skjer som regel i uke 6-12 av graviditeten. Det starter ofte som økende murring og deretter kraftige menstruasjonssmerter, før man begynner å blø. Som regel ordner kroppen opp av seg selv, men hvis du fortsetter å blø bør du oppsøke lege for en sjekk. Man antar at mellom 10 og 30% av alle svangerskap ender i spontanabort, og dette er derfor noe svært mange kvinner opplever.

- Cyster på eggstokk

Av og til dannes det små væskefylte cyster på eggstokkene. Disse oppstår som oftest på grunn av eggløsning eller vekst av enkelte celletyper, og vil forsvinne av seg selv i løpet av noen måneder. Enkelte prevensjonsmidler kan også gi slike cyster. Noen kvinner har en tilstand kalt polycystiske ovarier (PCO), som gir flere cyster. Det finnes også godartede svulster som kan oppstå på eggstokkene.

De fleste kvinner har ingen symptomer på slike cyster, men av og til kan de gi plager. Hvis de blir store, kan de klemme på omkringliggende vev og gi smerter. Cystene kan også sprekke. Dette er ufarlig, og smerten går ofte over når cysten sprekker.

I sjeldne tilfeller kan slike cyster vri seg, og klemme av blodtilførselen til eggstokken. Dette gir akutt innsettende smerter i nedre del av magen som ikke går over i løpet av kort tid. Dette er en akuttilstand som krever rask operasjon for å redde eggstokken.

- Svangerskap utenfor livmoren

I sjeldne tilfeller kan et befruktet egg feste seg og utvikle seg utenfor livmoren. Hvis dette fosteranlegget får vokse kan man risikere at eggstokken sprekker. Dette vil gi kraftige, konstante smerter på en side av magen og eventuelt blødninger fra underlivet, og krever akutt operasjon.

- Akutt bekkeninfeksjon (PID)

Dette er infeksjon i organene i underlivet forårsaket av ulike bakterier. Tilstanden gir smerter i underlivet og nedre del av magen, og økt utflod. Noen får også feber. Den kan være vanskelig å skille fra andre årsaker. PID krever antibiotikabehandling for å unngå sammenvoksninger i underlivet.

Blindtarmbetennelse

Dette gir ofte smerter som starter rundt navlen, og som beveger seg ned mot høyre i løpet av det neste halve døgnet. Ofte har man også uvelhet, kvalme og oppkast, og feber. Tilstanden er vanligst hos barn og unge, men kan også oppstå hos voksne. Hvis det mistenkes blindtarmbetennelse vil man operere med såkalt kikkhullsoperasjon i løpet av noen døgn. Enkelte pasienter kan behandles med antibiotika uten operasjon.

Betente utposninger på tarmen, såkalt divertikulitt, kan gi lignende symptomer, men er ofte lokalisert på venstre side av magen.

Gallestein

Gallesteinsykdom kommer av steindannelse i galleblæren eller galleganger. Disse steinene kan gi symptomer som magesmerter i øvre høyre del av magen, og av og til også utstråling mot ryggen, og oppstår etter måltider. Noen kan også få betennelse i galleblæren, og man får da feber og føler seg syk. I noen tilfeller kan det kreves antibiotika eller operasjon, men i de fleste tilfeller går anfallene over av seg selv.

Hvis gallesteinen setter seg fast vil den kunne sperre for galle, som hoper seg opp i kroppen og gir gulfarge i huden, mørk urin og lysfarget avføring. Dette krever behandling.

Nyrestein

Nyrestein er steiner som dannes i nyrebekken og urinleder. De kan gi hurtig innsettende krampelignende smerter i en side av magen. Smertene kan være svært kraftige, men går over når steinen har passert urinveiene. Nyresteinsanfall behandles med betennelsesdempende og smertestillende medisiner. I enkelte tilfeller må steinen fjernes, særlig hvis den er stor, gir hyppige anfall eller urinveisinfeksjon.

Sure oppstøt brann

Sure oppstøt, såkalt refluks, er hyppig forekommende plager i befolkningen. Dette forårsakes av at lukkemuskelen mellom magesekken og spiserøret er for slapp, slik at magesyre lekker opp i spiserøret og irriterer slimhinnene. Tilstanden gir sviende smerter i øvre del av magen eller i brystet, og forveksles ofte med hjerteinfarkt. Ofte forverres det når man ligger flatt, bøyer seg ned eller løfter tunge løft. Enkelte risikofaktorer, som overvekt (spesielt rundt magen), mellomgulvsbrokk, røyking og alkoholbruk øker risikoen for sure oppstøt. Gravide og er også utsatt pga. press fra gravidmagen.

Diagnosen stilles ofte ut fra de typiske symptomene. Ofte forsøker man kortvarig behandling med syrehemmende behandling for å se om dette lindrer plagene. De fleste blir bedre på slik behandling. I noen tilfeller kan det være aktuelt å undersøke magesekken og spiserøret med en kikkertundersøkelse (gastroskopi), særlig hvis plagene vedvarer over tid. Man kan også gjøre mye selv for å lindre symptomene, ved å unngå mat- og drikkevarer som forverrer plagene, slutte å røyke, gå ned i vekt hvis man er overvektig, og ligge med hevet hodeende om natten. Tyggegummi øker spyttproduksjonen og kan hjelpe i mildere tilfeller.

Ved symptomer som oppstår en sjelden gang, som for eksempel etter store måltider eller i perioder med høyere inntak av alkohol, kan man lindre plagene ved hjelp av reseptfrie syrenøytraliserende midler som fås kjøpt på apoteket.

Magesår

Magesår (ulcus) er sår i slimhinnen i magesekken eller tolvfingertarmen. Magesår er oftest forårsaket av en infeksjon med en bakterie som heter Helicobacter pylori (HP), men kan i noen tilfeller også forårsakes av medisiner som steroider, enkelte blodplatehemmere og NSAIDs, samt stresstilstander.

Det vanligste symptomet ved sykdommen er magesmerter som svinger fra dag til dag, og som ofte lindres av å spise eller å bruke syrehemmende medisin. Hvis du våkner med magesmerter på natten kan dette også være tegn på magesår. Enkelte kan også føle seg kvalme og kaste opp, ha tidlig metthetsfølelse eller mindre matlyst. I noen tilfeller kan magesåret blø, og man kan da få symptomer på lav blodprosent (anemi), som tretthet og tungpust.

Ved mistanke om magesår gjør legen en kikkertundersøkelse av magesekken (gastroskopi). Man tar ofte prøver fra slimhinnen i magesekken, og prøver for HP-infeksjon. Hvis HP påvises behandles man med tre ulike typer antibiotikatabletter i tre uker. Hvis årsaken er medisiner, må man slutte å bruke de medisinene. Ofte kan det være behov for behandling med syrehemmende medisin i kortere eller lengre perioder.

Inneklemt brokk

Hos personer med kjent brokk (utposning av bukhulen, inneholder ofte deler av tarm) kan i sjeldne tilfeller få inneklemt brokk. Dette vil gi akutte smerter rundt brokket, som ofte vil bli hardt og vanskelig å dytte inn. Inneklemt brokk krever akutt legehjelp for å dytte brokket tilbake og unngå avklemming og skade på tarmene.

Tarmslyng (ileus)

Tarmslyng er en tilstand hvor passasje av tarminnhold gjennom tarmen stopper helt eller delvis opp. Årsaken kan være forbigående lammelse av tarmmuskulaturen (paralytisk ileus), for eksempel etter operasjoner, eller på grunn av mekanisk avklemming av deler av tarmen (mekanisk ileus). Sistnevnte tilstand er oftest forårsaket av enten inneklemt brokk eller såkalte adheranser - sammenvoksninger av bukhinnen på grunn av tidligere operasjoner eller infeksjoner i bukhulen. Tarmslyng gir symptomer i form av kolikklignende magesmerter (ved mekanisk ileus), og tap av evnen til å passere avføring og luft. Tilstanden krever øyeblikkelig sykehusinnleggelse, og behandlingen retter seg mot underliggende årsak.

Betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt)

Pankreatitt kan opptre akutt eller kronisk. Den akutte formen er oftest forårsaket av en gallestein som tetter igjen utgangen av bukspyttkjertelen. En annen vanlig årsak er høyt alkoholforbruk. Tilstanden gir smerter i øvre del av magen, og av og til ledsagende kvalme, oppkast og nedsatt allmenntilstand. Tilstanden kan varierer fra mild til livstruende, og krever sykehusinnleggelse.

Hjerteinfarkt, lungebetennelse og irritasjon av lungehinnen

Mange tenker kanskje ikke på at kraftige smerter i øvre del av magen kan være et symptom på skade eller sykdom i organer utenfor magen. Både hjerteinfarkt og lungebetennelse kan vise seg som smerter øverst i magen, og er ofte ledsaget av uvelhet, sykdomsfølelse, klam hud og andre generelle tegn.

Diabetes

Diabetes ketoacidose er en alvorlig akuttilstand som forårsakes av at en pasient med diabetes ikke får nok insulin (kan skje ved infeksjoner, akutt sykdom, glemte doser osv). Ledsagende symptomer er ofte magesmerter, tørste, rask pust og etter hvert nedsatt bevissthet.

Kroniske magesmerter (varighet over 2-3 måneder)

Kroniske magesmerter er en svært vanlig tilstand. De vanligste årsakene er irritabel tarm og forstoppelse.

Irritabel tarm (irritable bowel syndrom, IBS)

Irritabel tarm er en forstyrrelse i tarmens funksjon kjennetegnet av magesmerter, ubehag, oppblåsthet og vekslende avføringsmønster med diaré og forstoppelse. Symptomene lindres ved avgang av luft og avføring. Tilstanden oppstår ofte hos ungdom og unge voksne, og varer frem til voksen alder. Det er anslått at så mange som 10-15% av befolkningen har ulike grader av IBS. Det forskes mye på tilstanden, men så langt er man ikke sikker på årsaken. IBS kan være svært hemmende for den det gjelder. Tarm og hjerne snakker også sammen, og man kan i noen tilfeller se en sammenheng mellom IBS, stress og angst.

Behandling av IBS fokuserer på å behandle symptomene. De siste ti årene har det vært vanlig å anbefale varianter av såkalt lav FODMAP, en diett som går ut på å kutte enkelte matvarer fra kosten. Man bør alltid snakke med en lege før man begynner med spesielle dietter. Man har også gjort studier som går på transplantasjon av avføring fra friske personer, men dette er ikke allment tilgjengelig foreløpig.

Forstoppelse (se over)

Cøliaki

Cøliaki er en autoimmun sykdom som gjør at kroppen reagerer på gluten, et protein som finnes i hvete, bygg, rug og spelt. Inntak av gluten gjør at tarmtottene brytes ned, og man kan få symptomer som diaré, luftplager, magesmerter og trøtthet. Man kan også få mangeltilstander fordi tarmen ikke tar opp vitaminer og mineraler slik den skal. Tilstanden kan gå i arv i familier, og personer som har andre autoimmune sykdommer, som diabetes type 1, er spesielt utsatt. Behandlingen er glutenfri diett resten av livet.

Inflammatorisk tarmsykdom (inflammatory bowel disease, IBD) som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom

IBD er en kronisk betennelse i tarmen. Tilstanden kan gi magesmerter og slimete, blodig diaré. Behandlingen er betennelsesdempende medisiner, og i alvorlige tilfeller også kirurgi med fjerning av deler av tarmen.

Gynekologiske årsaker

Endometriose er en tilstand som forårsakes av vekst av livmorvev andre steder enn i livmoren. Dette kan gi sterke smerter i magen, som varierer med menstruasjonssyklusen. Behandling er smertestillende medisin, hormonell prevensjon og i enkelte tilfeller kikkhullskirurgi hvor man fjernes det ekstra vevet.

Tykktarmskreft

En uvanlig, men alvorlig årsak til kroniske magesmerter er tykktarmskreft. Magesmertene ledsages som regel av vekslende avføringsmønster, blod i avføringen og allmennsymptomer som vekttap, lav blodprosent og slapphet. Enkelte familier har økt forekomst av tarmkreft. Ved mistanke om kreft bør man oppsøke lege raskt for videre utredning.

Utredning for kroniske mage-/tarmplager vil innebære en grundig kartlegging av symptomer. Hos de aller fleste vil man også ta blodprøver for å se på nivåer av jern, blodprosent og vitaminmangel. Cøliakiprøver vil ofte være nyttig. Basert på symptombilde og øvrige funn kan det også bli aktuelt med avføringsprøver (kalprotektin), kikkertundersøkelse av mage og tarm (gastroskopi, koloskopi) og eventuelt bildeundersøkelser som ultralyd og CT. Hos kvinner kan det bli aktuelt med en gynekologisk undersøkelse.

Magesmerter hos barn og baby

Barn og babyer har ofte magesmerter. Barnet gir uttrykk for magesmerter på ulikt vis avhengig av alder. Babyer viser ofte tegn til magevondt med gråt og at de trekker beina opp under seg. Barn i førskolealder vil ofte si at de har vondt rundt navlen uavhengig av årsak, mens skolebarn ofte har magesmerter som ligner voksnes.

Vanlige årsaker til magesmerter hos barn er forstoppelse, luftplager og mage-/tarminfeksjoner. Mer uvanlige årsaker kan være blindtarmbetennelse, urinveisinfeksjon, betente lymfeknuter i magen på grunn av øvre luftveisinfeksjon, og matvareintoleranser. Barn kan også få inflammatorisk tarmsykdom.

I tillegg er magevondt et hyppig symptom på stress og psykososiale utfordringer hos barn i skolealder. Hos babyer er de vanligste årsaker spedbarnskolikk, og i sjeldnere tilfeller forstoppelse, refluksproblematikk, matvareintoleranser og melkeproteinallergi, vrenging av tarm (invaginasjon) og inneklemt brokk (hos barn med kjent brokk).

Varselsymptomer ved magesmerter hos barn er akutte, kraftige smerter, avflatet vekstkurve, slapphet, oppkast og diaré som fører til dehydrering, og gjentatte episoder med blod/slim i avføringen. Hvis du er usikker eller bekymret for barnet ditt bør du alltid rådføre deg med lege.

Behandling av magesmerter

Akutte smerter i magen som ikke har noen åpenbar årsak, skal alltid undersøkes så raskt som mulig. Skyldes magesmertene intoleranse mot visse matvarer, kan man forsøke å kutte ut den matvaren man reagerer på en stund. Det kan likevel være lurt å snakke med en lege først. En del årsaker kan behandles ved enkle tiltak, for eksempel ved reseptfrie legemidler, mens andre krever en mer omfattende undersøkelse og utredning. I blant kan det være flere årsaker til magesmertene.

Fordi magesmerter kan skyldes så mange ting, kreves det også helt ulik behandling avhengig av sykdomstilstanden. Hvis du kan lokalisere smerten til den ene siden, øvre eller nedre del av magen, gir det ofte viktig informasjon ved diagnostisering.

Reseptfrie medisiner lindrer diaré, forstoppelse, gass og halsbrann. En legeundersøkelse kan resultere i alt fra kostholdsråd og reseptbelagte legemidler til undersøkelse av tarmen. Ved for eksempel blindtarmbetennelse er operasjon vanlig. Behandling i forbindelse med irritabel tarmsyndrom (IBS) og stressrelaterte lidelser kan omfatte kontakt med psykolog.

Når du bør oppsøke legehjelp for magesmerter?

Ved akutte, kraftige magesmerter som ikke går over i løpet av kort tid, bør du kontakte lege raskt. Magesmerter som kommer og går, eller som har vart over en periode, haster ikke på samme måte, med mindre du har varselsymptomer som nevnes under.

Får du magesmerter sammen med andre symptomer, bør du være på vakt. Hvis noen av symptomene under forekommer sammen med magesmerter, bør du vurdere å søke lege.

  • Vektnedgang

  • Hvis du føler deg unormalt slapp

  • Endringer i avføring

  • Blod eller slim i avføring

  • Nedsatt allmenntilstand

  • Feber

Tykktarmskreft

Det er sjelden man har tykktarmskreft hvis man har magesmerter, men man skal være obs alikevel. Har du konstant ubehag i magen som smerter, gass eller kramper, i tillegg til symptomene under, bør du oppsøke legehjelp for å sjekke deg for tykktarmkreft.

  • Endringer i avføringsvaner, som for eksempel forstoppelse og diaré

  • Blødninger fra endetarmen eller blod i avføringen

  • Følelse av å ikke få tømt tarmen ved toalettbesøk

  • Uforklarlig vekttap

Hva kan legen hjelpe deg med?

Legen vil spørre deg om hvor lenge smertene har vart, hvor sterke de er, hvilken karakter de har (brennede, stikkende, krampelignende), hva som utløser dem, om de utviklet seg raskt eller gradvis, hvor de sitter, om de stråler andre steder, og om de flytter på seg (smertevandring). Også om det er ledsagende symptomer som feber, kvalme, avføringsendringer, blod i avføring, vekttap. Livsstilsfaktorer som matvaner, alkoholbruk, røyking, søvn og stress er også viktig å kartlegge.

Hva legen gjør og hva som skjer under og etter legetimen, kommer helt an på hvilke symptomer du har.

Om du oppsøker fysisk legehjelp vil legen ofte kjenne pmagen din. Blodprøver og avføringsprøve kan i noen tilfeller være nødvendig for å stille en diagnose. Legen kan også henvise til videre undersøkelser av magen, som ultralyd eller en gastroskopi.

Behandling vil være helt avhengig av årsaken til magesmertene. De fleste kan bli bedre av sine magesmerter med riktige tiltak.

Hva hjelper mot magesmerter? Dette kan du gjøre selv

Generelt har magen godt av å opprettholde rutiner og sunne levevaner. Om du ofte opplever magesmerter, kan du prøve å lage gode rutiner i hverdagen. Spesielt gjelder dette vanlige plager som irritabel tarm, sure oppstøt og forstoppelse. Gode måter å skape en balanse på, er å:

  • Spise sunt og balansert, og til faste tider. Gode råd finner du blant annet her.

  • Redusere stress

  • Trene regelmessig

  • Sørge for tilstrekkelig søvn og regelmessig døgnrytme

  • Gå på toalettet regelmessig, og ikke undertrykke avføringstrang

Hvordan vi i Kry hjelpe med magesmerter?

Du kan henvende deg til oss i Kry for å få hjelp med magesmerter, enten over video eller på våre klinikker i Oslo.

En lege vil gjøre en individuell vurdering ut fra dine symptomer og annet som kommer frem under møtet. Du kan få foreskrevet behandling, eller bli henvist til videre behandling. Ved ubehag og smerter i magen er det ofte nødvendig med en fysisk undersøkelse.

Det er viktig å huske at dersom det er ditt barn som har problemer, må barnet være tilstede under konsultasjonen. For å kunne bestille en legetime til barnet må du være barnets foresatt.

På våre klinikker kan du få legetime på dagen. Våre leger er også tilgjengelige i appen hver eneste dag, alltid med korte ventetider.
Sist oppdatert:
Godkjent av:
Sigrid Vikjord, Allmennlege i Kry

Vi har også informasjon om

Luft i magenKvalme og oppkastDiaréDiaré og oppkastOmgangssyke