Last ned Last ned

Prevensjon med hormoner

Det finnes to typer prevensjon som inneholder hormoner. Den ene typen inneholder ett hormon, mens den andre inneholder to hormoner. Når du bruker prevensjon med hormoner, som p-piller, p-plaster og p-ring, er det viktig at du bruker dem riktig og konsekvent for å få tilstrekkelig beskyttelse.

Kombinerte hormonelle metoder inneholder syntetiske kopier av hormonene østrogen og progesteron, som styrer den naturlige menstruasjonssyklusen. I syntetisk form heter de estradiol og gestagen. Gestagenmidler inneholder bare progesteron.

Begge metodene forhindrer graviditet ved å:

  • Gjøre slimet i livmorhalsen tykkere og seigere – slik at det blir vanskeligere for sædcellene å ta seg inn i livmoren
  • Stanse eggløsningen – slik at eggcellen ikke løsner og kan bli befruktet av sædceller
  • Tynne ut slimhinnen i livmoren – slik at den ikke kan ta imot en befruktet eggcelle

P-piller som kalles kombinasjonspiller inneholder to hormoner, nemlig de kvinnelige kjønnshormonene progesteron og østrogen. P-pillene fås på to ulike typer brett. Ett brett der du tar en p-pille hver dag i tre uker og deretter har én ukes opphold for blødningene – og så starter du på et nytt brett. Et annet brett der du tar en p-pille hver dag i fire uker, men der noen av pillene er sukkerpiller. Når du tar sukkerpillene, får du blødninger.

P-ring/vaginalring inneholder de samme hormonene som kombinerte p-piller. Ringen er enkel å sette inn, og du gjør det selv. Du bruker ringen i tre uker, etterfulgt av en ukes opphold for blødningene – og deretter setter du inn en ny ring.

Hvis du vil unngå blødninger, dropper du oppholdet og setter inn en ny ring med en gang. Gjør du det flere ganger, vil du etter hvert få en spontan blødning. Da skal ringen tas ut, og en ny ring skal settes inn etter tre til fire dager med blødninger.

Hvis ringen faller ut, skal du vaske den godt og sette den inn så raskt som mulig. Har ringen vært utenfor kroppen i mer enn tre timer, bør du bruke annen prevensjon i tillegg i en uke, for eksempel kondom.

P-plaster/prevensjonsplaster inneholder de samme hormonene som kombinerte p-piller og p-ring – men i høyere dose. Du bruker et plaster per uke i tre uker. Etterpå tar du en plasterfri uke, hvor du vil få en blødning. Plasteret kan også brukes til å forskyve menstruasjonen.

Minipiller inneholder bare ett hormon, nemlig progesteron. Ettersom de ikke medfører økt risiko for blodpropp, kan de være et godt alternativ til p-piller for kvinner som røyker, er overvektige, over 35 år eller ammer.

P-sprøyte inneholder bare ett hormon, nemlig progesteron. Siden dosen med progesteron er relativt høy, så betyr det at menstruasjonen ofte uteblir. Og det kan ta 8–12 måneder eller lenger fra du slutter med p-sprøyten til du kan bli gravid igjen. Sprøyten settes av jordmor, sykepleier eller lege, og du får den hver tredje måned.

P-stav inneholder bare ett hormon, nemlig progesteron. Den gir ofte uregelmessige blødninger. P-staven er laget av plast og plasseres under huden av helsepersonell. Den byttes etter tre år.

Hormonspiral inneholder bare ett hormon, nemlig progesteron. Du får ofte små eller ingen blødninger. Spiralen settes inn av helsepersonell og byttes hvert tredje til femte år. Du kan bli gravid rett etter at du har fått fjernet spiralen.

Hvis du glemmer å ta p-pillen eller bruke p-ringen eller p-plasteret, finner du informasjon i pakningsvedlegget til prevensjonen om hva du skal gjøre. Bruk kondom til du er helt sikker på at din faste prevensjonsmetode gir god beskyttelse igjen.

Hvis du har hatt ubeskyttet samleie når du har glemt å ta eller bruke prevensjonen som du skal, trenger du nødprevensjon.

Du kan henvende deg til oss for å få hjelp med:

  • Rådgivning ved bytte av prevensjonsmetode.
  • Fornyelse av resept på p-piller. Vi kan skrive ut resept for opptil ett år hvis du har brukt p-piller tidligere.

Alle p-piller av kombinasjonstypen gir en liten økning i risiko for blodpropp, og noen kvinner bør velge annen prevensjon.​

Grundig vurdering av alle som skal begynne med p-piller, informasjon om bivirkninger og risikofaktorer, samt rask oppfølging ved mistanke om blodpropp er viktig.

Sist oppdatert:
13. januar 2020
Godkjent av:
Thorleif Jansen, Medisinsk sjef