Blodpropp – trombose

Sist oppdatert:

Godkjent av:

Pia Ødegaard

, Allmennlege

Medisinsk godkjent

Blodpropp er en propp som består av koagulert blod som helt eller delvis tetter til et blodkar et sted i kroppen. Ofte oppstår blodpropper i beina, men de kan også forekomme i lungene eller hjernen. Små blodpropper gir ikke alltid plager, men store blodpropper kan være livstruende. Blodfortynnende medisiner brukes for å forebygge, behandle og løse opp blodpropper, eller for å forebygge for dem som har økt risiko for å få blodpropp. Det er viktig at du alltid søker akutt legehjelp dersom du mistenker at du har blodpropp, uansett hvor proppen sitter.

Hva er blodpropp?

Det medisinske begrepet for blodpropp er trombose. Dette begrepet stammer fra det greske ordet “trombo” som betyr klump, og “osis” som betyr “tilstand”.

Blodets evne til å koagulere er livsviktig – det gjør at vi ikke dør av blodtap hvis blodårene blir skadet. Dersom blodet koagulerer i en blodåre på grunn av mye stillesitting eller åreforkalkning, kan det dannes en blodpropp som helt eller delvis stopper blodstrømmen et sted i kroppen. Det fører til oksygenmangel i vevet.

Det skilles mellom to typer blodpropp, en blodpropp som dannes lokalt og blir værende på stedet, kalles trombose. Hvis en slik blodpropp løsner og fraktes med blodstrømmen til et annet sted, kalles den en embolus, eller emboli dersom det er flere. Mange opplever at en trombose løsner, og blir ført til lunger, bein eller legger der den blokkerer blodstrømmen og oksygentilførselen. Ved uregelmessig hjerterytme, som atrieflimmer, kan det oppstå en blodpropp direkte i hjertet som fraktes videre til hjernen og fører til hjerneslag eller hjerneinfarkt, som det også kalles.

Symptomer ved blodpropp

En blodpropp gir ulike symptomer avhengig av hvor stor den er og hvor den oppstår.

Symptomer ved dyp venetrombose

Dyp venetrombose er en type blodpropp som danner seg i de dype venene i leggen og er den mest vanlige formen for blodpropp. Når denne type blodpropp løsner, kan den gi smerter, hevelse, varme og rødme i huden i det området der blodproppen har satt seg fast.

Smerten er vanligvis ikke sterk, og lindres dersom du sitter med den hovne foten høyt. Musklene i leggen kan føles litt fastere, og enkelte ganger blir de overflatiske venene ekstra tydelige og “struttende”. Den syke leggen vil øke i størrelse, og det kan derfor være lurt å holde bena inntil hverandre for å se om det er forskjell i leggtykkelse.

Vanlige symptomer ved blodpropp i beinet:

  • Varm følelse i beinet

  • Hevelse i leggen eller hele beinet

  • Rødhet

  • Ømhet og smerte

Symptomer ved blodpropp i lungene

Sjeldne ganger kan blodproppen løsne fra stedet den har blitt laget. Da kan den følge blodårene til hjertet og lungene, og gi blodpropp i lungene. Dette kan være farlig dersom blodproppen er stor. Blodproppen vil da gi akutt pustebesvær, hoste og smerter i brystet, samt fare for pustestans eller hjertestans. Det er viktig at du ringer helsehjelp umiddelbart for å få behandling raskt.

Det er imidlertid mer vanlig med mindre blodpropper i lungene som ikke gir så kraftige symptomer

Vanlige symptomer ved blodpropp i lungenene

  • Kortpustethet eller tung pust

  • Hjertebank og rask puls

  • Plutselige brystsmerter som forverres ved dyp innpusting eller hoste

  • Hoste, i noen tilfeller med blodig oppspytt

Symptomer ved blodpropp i hjernen – hjerneslag

Hjerneslag oppstår plutselig, og skyldes en blodpropp eller en blødning i hjernen. Symptomene på hjerneslag kan variere, men dette er de vanligste symptomene:

  • Nummenhet Lammelse i ene siden av ansiktet

  • Lammelse på ene siden av kroppen, i en arm eller et ben

  • Språk- og taleforstyrrelser

  • Synsforstyrrelser

  • Svimmelhet og problemer med balansen

  • Forvirring og annerledes oppførsel

Andre symptomer som kan være tegn på hjerneslag er lett svekkelse i hånd eller arm, kraftig hodepine, synsproblemer eller svimmelhet.

Andre mulige forklaringer på symptomene dine

Det finnes mange ulike symptomer på blodpropp, og det kan være en fordel å være klar over dette.

Symptomer av en blodpropp i beinet kan ha visse likhetstrekk med symptomer på andre plager eller sykdomstilstander. Hevelse og smerter kan eksempelvis skyldes muskelbrist eller artose, som gjør ledd stive og smertefulle.

Åreknuter kan også gjøre at beinet føles vondt, pulserende eller tungt, og kan av og til gi kramper eller kløe. Hjertesvikt og lymfødem kan også føre til hevelser i begge beina. Baker cyste er en utposning av kneets leddkapsel i knehasen på baksiden av kneet, og kan gi hevelse i det ene benet.

Symptomer som brystsmerter med pustevansker og rask puls kan være tegn på andre alvorlige sykdomstilstander som angår hjerte, blodkar eller lunger. Har du noen av disse symptomene kan det være tegn på hjerteinfarkt, hjertesvikt, hjertemuskelbetennelse eller angina pectoris.

Astma kan også gjøre deg andpusten og gi pustebesvær i likhet med blodpropp. Luftveisinfeksjoner som forårsaker irritasjon i lungesekken kan også føre til pusteproblemer med hoste.

Muskelsmerter i nærheten av hjertet kan forårsakes av treningsverk eller mentalt stress – som ved panikkanfall.

Ved skiveprolaps har en av skivene som sitter mellom hver ryggvirvel, har blitt skadet og glidd ut, slik at den kan presse på nerver. I noen tilfeller kan muskulaturen i brystkassen påvirkes og gi vedvarende smerter som stråler ut mot armene, som også kan minne om smerter ved blodpropp.

Noe som også kan minne om symptomer knyttet til hjerteinfarkt er også mage-tarmplager, som magekatarr med sterk halsbrann.

Årsaker og risiko til blodpropp

Årsaken til blodpropp er koagulert blod som hindrer eller blokkerer blodstrømmen i et av blodkarene i kroppen. Dette gjør det vanskelig for hjertet å pumpe blodet rundt, og blodet får ikke nok nytt oksygen. Det er også fare for at livsviktige organer får for lite oksygen.

Den generelle risikoen for blodpropp øker jo eldre du blir, og det er flest personer over 65 år som blir rammet.

Hva kan føre til blodpropp?

Blodpropper kan oppstå av mange ulike årsaker – gjerne er de sammensatte. Genetiske faktorer kan gjøre deg mer utsatt for blodpropp, spesielt blodsykdommer som påvirker blodets evne til å koagulere. Ulike livsstilsfaktorer som overvekt, røyking og å ha et stillesittende liv kan være andre forklaringer på problemer med koagulasjon og risiko for blodpropp.

Risikoen kan også øke hvis du sitter stille på en lang flyreise, eller hvis du har problemer med å bevege deg etter en sykdom eller skade.

Blodpropp ved graviditet og prevensjon

På grunn av hormonforandringer i kroppen under graviditet, øker også risikoen for blodpropp. Blodsirkulasjonen endres også fordi livmoren presser på blodårene som igjen kan føre til blodpropp når man er gravid.

Hormonet østrogen kan også bidra til å øke risikoen for blodpropp. Dette hormonet finnes i mange prevensjonsmidler. Det anbefales derfor å velge prevensjon og prevensjonsmetoder uten østrogen hvis du er spesielt utsatt for blodpropp.

Årsaker og risikofaktorer som gjør deg spesielt utsatt for blodpropp:

  • Høy alder. Dette øker også risikoen for åreforkalkning

  • Arvelige faktorer, som blodsykdommer eller blodpropp i familien

  • Hjerte- og karsykdommer, diabetes samt sykdomstilstander som påvirker koagulasjonen

  • Tidligere blodpropp eller drypp

  • Karskader, som for eksempel etter operasjon

  • Østrogenbehandling, for eksempel p-piller og andre medisiner som inneholder østrogen

  • Graviditet og fødsel

  • Livsstilsfaktorer som overvekt, røyking, høyt alkoholforbruk, usunt kosthold og for lite fysisk aktivitet

Blodpropp av vaksine og legemidler

Vaksiner og legemidler kan øke risikoen for blodpropp,

Under pandemien ble det blant annet rapportert om økt risiko for både blodpropp og blødning i forbindelse med enkelte vaksiner mot covid-19. Det er imidlertid ikke påvist noen sikker sammenheng med vaksinene og risiko for “vanlig” blodpropp, men Europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) følger dette nøye.

Enkelte legemidler kan også medføre økt risiko for blodpropp, ofte i behandling i forbindelse med alvorlige sykdomstilstander. Hvis du går på medisiner er det viktig å lese pakningsvedlegget slik at du er oppmerksom på dette.

Utredning og behandling av blodpropp

Dersom du mistenker at du eller noen andre har blodpropp, må helsehjelp kontaktes umiddelbart slik at blodprøver, ultralyd og bildeundersøkelse kan tas.

Hensikten med behandling for blodpropp er å forhindre at blodproppen skal øke i omfang, prøve å løse den opp, dempe symptomene og forhindre alvorlige komplikasjoner.

Under akuttfasen ved blodpropp, gir man blodfortynnende medikamenter i sprøyteform som virker raskt. Etter noen dager vil man gå over til tablettbehandling.

Mange som har problemer med koagulering og hjertet, bruker blodfortynnende medisiner. Disse medisinene brukes for å behandle og løse opp blodpropper, eller for å forebygge blodpropp i situasjoner med økt blodpropp-risiko, enten i form av tabletter eller sprøyter. Blodfortynnende medisiner gjør at blodet ikke koagulerer like lett, og de kan både løse opp eksisterende blodpropper og redusere risikoen for nye blodpropper.

Hvordan forebygge blodpropp

Enkelte livsstilsfaktorer kan øke risikoen for hjerteinfarkt, og noen ganger forårsake blodpropp. Derfor kan du til en viss grad selv forebygge det.

Å holde en sunn livsstil som reduserer risikoen for overvekt, er noe av det viktigste du kan gjøre for å forebygge mot blodpropp selv. Fysisk aktivitet er også viktig – ikke bare for å holde kroppen i form, men også fordi mosjon og bevegelse forbedrer blodsirkulasjonen.

Dersom du har nedsatt eller dårlig sirkulasjon i beina enten kronisk eller for en periode – for eksempel i forbindelse med lange flyreiser, varme og lignende, kan du bruke støttestrømper. Dette kan kjøpes på apotek.

Slik reduserer du risikoen for blodpropp:

  • Bevege seg

  • Bevege på føtter, tær og bein hvis du sitter stille i lang tid eller er sengeliggende

  • Gå ned i vekt hvis du er overvektig

  • Stump røyken

  • Bruk støttestrømper hvis du sitter stille lenge, for eksempel ved lange flyreiser

Hvis du bruker blodfortynnende medisin, er det viktig å være klar over at dette medfører økt risiko for blødninger. Det er fordi blodet ikke koagulerer på samme måte. Ved en skade eller blødning må du alltid fortelle helsepersonalet at du tar blodfortynnende medisin.

Når bør jeg søke hjelp hvis jeg mistenker blodpropp?

Hvis du er hoven i beinet ditt eller har andre problemer som du tror kan være tegn på blodpropp, må du oppsøke lege eller ringe 113. Dersom du er usikker om du har blodpropp eller er i faresonen, kan vi rådgive deg, men ved mistanke om blodpropp vil du blir rådet til å oppsøke legevakt/fysisk lege umiddelbart.

Sist oppdatert:
Godkjent av:
Lege
Pia Ødegaard, Allmennlege

Vi har også informasjon om

AstmaHoste

Relaterte artikler