Last ned Last ned

Sorg og tap

Å oppleve et tap kan være overveldende både psykisk og fysisk. Tapet kan utløse en sorg som kan vare i alt fra måneder til år. Det finnes like mange måter å håndtere og uttrykke sorg på, som det finnes mennesker i verden. Noen ganger kan sorgen være vanskelig å takle på egenhånd. Da finnes det flere muligheter for å søke hjelp, for eksempel hos lege eller psykolog.

Sorg er en naturlig reaksjon på et tap av noe eller noen som betyr mye for oss. Sorg er mer enn bare vanlig nedstemthet eller tristhet.

Årsaken til sorg kan for eksempel være at noen du kjenner har gått bort, at du har blitt diagnosert med en alvorlig sykdom, eller at du går gjennom et samlivsbrudd.

Det er vanlig å kjenne på mange ulike følelser i en sorgprosess. Typiske følelser inkluderer sjokk, sinne, nummenhet, meningsløshet, skyldfølelse og uvirkelighet. Andre følelser, som kanskje kan overraske - både deg selv og de rundt deg - er likegyldighet og lettelse.

Omstendigheter slik som langvarig sykdom og kompliserte relasjoner kan være med på å påvirke reaksjoner hos den som sørger. Slike reaksjoner kan være vanskelig å forstå. Da er det viktig å huske på og akseptere at ikke alle håndterer tap og uttrykker sorg på samme måte.

Det er vondt når noen du kjenner dør. Livet kan i en periode føles meningsløst. Likevel er det flere faktorer som spiller en rolle i hvordan du reagerer på et dødsfall. Måten vedkommende døde på kan være en slik faktor. Ved dødsfall som følge av langvarig sykdom, der du hadde lang tid på å forberede deg, kan sorg utløse ulike reaksjoner enn ved et plutselig eller voldelig dødsfall (slik som en ulykke eller kriminell handling). Personer som opplever sistnevnte kan ha større behov for profesjonell hjelp til å håndtere og akseptere det som har skjedd.

Langvarig sykdom
Dersom vedkommende døde etter langvarig sykdom, er det ikke uvanlig om sorgen din er blandet med lettelse. Den syke kan ha hatt det vondt underveis, og det kan ha vært en stor påkjenning for den som pleiet og var vitne til hvordan sykdommen påvirket den som døde.

Selvmord og uventet dødsfall
Har du opplevd at en som sto deg nær har tatt selvmord, kan dette også ha innvirkning på sorgreaksjonen din. I slike tilfeller er det vanlig å oppleve å bli sint på vedkommende, å klandre deg selv eller tenke at du burde ha klart å forhindre at det skjedde. At noen du var glad i har hatt det så vondt at de valgte å ta sitt eget liv kan oppleves traumatisk. Spesielt vondt kan det være dersom det skjedde brått eller uventet. Etter en slik opplevelse kan du ha behov for å gå grundig gjennom detaljene i det som skjedde for å bearbeide tapet. I slike tilfeller kan det være lurt å få hjelp av en lege eller psykolog til å sortere følelsene du sitter igjen med.

Personer som har vært til stede ved brå eller uventede dødsfall kan ha samme behovet for å vende tilbake til det som hendte, og fortelle detaljert om det flere ganger i tiden etter hendelsen.

Sorg er en følelse som oftest blir knyttet sammen med død, men flere hendelser kan forårsake sorg. Du kan oppleve tap og sorg i forbindelse med store endringer som ikke kan - eller har liten sjanse for - å reverseres. Eksempler er alvorlig sykdom hos deg selv eller noen du kjenner, samlivsbrudd, funksjonshemming eller demens.

Alvorlig sykdom
Sorg kan oppstå når du får vite at du eller noen du står nær har blitt diagnosert med en alvorlig sykdom. I slike tilfeller er det vanlig at sorgen er knyttet til redselen for at sykdommen skal resultere i død. Du kan også ha samme reaksjon dersom du eller noen du kjenner har blitt diagnosert med sykdommer som demens eller Alzheimers. I dette tilfellet kan sorgen komme av at du mister noen mentalt – kanskje lenge før de dør.

Samlivsbrudd
Samlivsbrudd er et annet eksempel på tap som kan utløse en sorgreaksjon. Den dype sorgen kan for eksempel komme av å bli valgt bort og forlatt. Under samlivsbrudd kan sorgen også forårsakes av at du bekymrer deg for ny bosituasjon, økonomi og endringer i andre sosiale relasjoner. Dersom du har barn å ta hensyn til, kan bekymringene også øke med tanke på hvordan de vil påvirkes av bruddet.

Funksjonshemming
Nyoppstått funksjonshemming kan også forårsake sorg. Det kan for eksempel være lett å bli oppslukt av tanker om hvordan livet pleide å være i forhold til hvordan det kommer til å være fremover. Tapet av selvstendighet og frihet kan være vanskelig å akseptere, og det kan kreve tid å omstille seg til den nye livssituasjonen.

Føler du at du ikke vet hvordan du skal håndtere sorgen? Eller at du ikke kommer deg videre i sorgprosessen? Da kan det være lurt å snakke med noen om hvordan du har det. Husk at det er lettere for andre å hjelpe deg og gi råd hvis du er ærlig om hva du føler.

Noen kan for eksempel være en du stoler på, en hjelpetelefon som Mental Helse eller en lege. Skulle det være nødvendig kan legen henvise deg videre til psykolog.

Muligens blir du midlertidig anbefalt medisiner slik som antidepressiva dersom legen eller psykologen anser dette som nødvendig.

Husk at du ikke behøver å håndtere sorgen din alene. Det er ingen skam i å be om hjelp.

Ring 113 dersom sorgen føles spesielt tung og du får akutte selvmordstanker. Ring også dersom du er redd for at dette er tilfellet for noen du kjenner.

Du kan også ringe gratis til Mental Helse sin hjelpetelefon på 116 123.

Det er viktig å huske at ikke alle håndterer tap og uttrykker sorg på samme måte. Noen vil helst ikke snakke med noen og ønsker å være alene med sorgen sin, mens andre er raske til å søke trøst og støtte hos andre.

Først og fremst er det viktig å ta hensyn til deg selv, hva du føler du trenger og ta tiden til hjelp. Sorg gjør vondt, og det kan hjelpe å starte med å akseptere dette. For at du skal kunne komme deg videre, er det likevel anbefalt å snakke med noen du stoler på om hva du føler. Det kan være en venn, et familiemedlem eller legen din.

La deg selv gråte, være sint, frustrert, forvirret – hva enn du måtte føle. Det kan hjelpe å ha noen å gråte med, kanskje en som også sørger over det samme - eller lignende hendelse - som deg. På den måten kan dere være der for hverandre.

Husk å få i deg mat og drikke, bevege deg og få frisk luft en gang i blant. Kanskje føles det meningsløst akkurat nå, men det er viktig å ta vare på deg selv.

Selv om du sørger er det lov å gjøre ting du liker, ha det gøy og le. Mange kjenner skyldfølelse over å sette sorgen på pause. Det er forståelig at du kjenner på den følelsen, men vit at det er en sunn fremgang i sorgprosessen å glede seg over livet igjen.

Et godt hjelpemiddel kan være å komme i gang med terapi. Dette gjelder først og fremst for deg som lett blir sittende fast i negative og mørke tanker. Terapi vil kunne hjelpe deg med å jobbe gjennom følelsene du har knyttet til tapet. På den måten kan du lære deg sunne metoder for å takle sorgen, slik at den ikke blir for stor og tung til at du klarer å håndtere den i det daglige.

Å bli med i en støttegruppe kan også være et godt alternativ. I en slik setting vil du kunne komme i kontakt med andre som går gjennom det samme som deg, og som derfor ha mer forståelse for hvordan du har det. Her er det åpent for å snakke fritt og dele følelser og tanker du bærer på. Slik vil du kunne oppleve at samholdet blant medlemmene i gruppen kan påvirke deg positivt og gi støtte..

Husk at målet ikke er å glemme den du har mistet eller hvordan livet var før en ulykke, et brudd eller lignende. Målet er å lære å leve med den sorgen som sitter igjen og akseptere livet slik det er nå.

Når du sitter midt i sorgen kan det være vanskelig å se for seg at den noen gang kommer til å lette. Sannheten er at det ikke finnes noen rask måte å komme seg gjennom sorgen på. Sorgen forlanger å bli følt, og mange som sørger rådes til å akseptere at de ikke kan kontrollere sorgprosessen.

Sorgen utarter seg som regel i ulike stadier over tid. Disse stadiene er ikke nødvendigvis strømlinjeformet, og det er ikke uvanlig å ha tilbakefall underveis. Du kan ha dager der det føles lettere å akseptere hva som har skjedd, for så å ha dager som kan sammenlignes med den første tiden etter tapet inntraff, der du føler deg håpløs og gråter mye.

Noen kommer seg gjennom sorgen over tid på egenhånd, mens andre behøver hjelp fra lege og psykolog. Er du i tvil underveis om du håndterer sorgen din på en sunn måte, er det lurt å ta en prat med en lege.

Kjenner du noen som har opplevd et tap? Mange synes det er utfordrende å vite hva de kan si eller gjøre for å hjelpe den som sørger. Det viktigste er ikke nødvendigvis akkurat hva du sier, men heller at du stiller opp og gir dem rom for å prate gjennom det de føler. Husk at sorg kan ta tid å komme over, så en god dose tålmodighet og raushet er viktig når du er der for den sørgende.

Praktisk hjelp kan også gjøre godt for en som sørger. Sorg tapper kreftene raskt, og det kan være vanskelig å be andre om hjelp og støtte. Om du selv tilbyr deg å hjelpe, er du allerede til god nytte for den som sørger.

Barn som sørger
Barn sørger også, selv om de ikke nødvendigvis forstår alt som skjer underveis. Det er viktig å ikke utestenge dem fra sorgen. Å forsøke å verne barn mot sorgen gjør at de blir overlatt til egne tanker og fantasier om hva som har skjedd og hvorfor.

Barn i en slik situasjon søker som regel trygghet og forutsigbarhet, og har god nytte av at du er åpen med dem om hva som har skjedd. Dette gjelder ikke bare rett etter tapet, men også etter hvert som de blir eldre og får bedre forståelse for hva som har skjedd.

Kanskje har tapet gitt barnet redsler og usikkerheter, og det kan i slike tilfeller ha nytte av å sette ord på eller uttrykke seg gjennom tegninger eller dukketeater. Det er viktig at barn har en voksen de stoler på som de kan snakke med om følelsene sine. I likhet med voksne kan barn også ha stor nytte av å snakke med lege eller psykolog, i tillegg til andre barn i lignende situasjon som dem selv.

Ønsker du å prate ut om følelsene dine med en profesjonell eller bare en som er utenforstående? Da kan kanskje vårt psykologtilbud føles riktig for deg. Du kan lese mer om hvordan det funker her. Våre leger er også tilgjengelige for videosamtale i appen mellom 07-22 hver eneste dag i året.

Dødsfall - sorg og sorgreaksjoner. (2018). [nettdokument]. Oslo: helsenorge.no. Hentet 27. august 2020, fra https://helsenorge.no/psykisk-helse/dodsfall-sorg-og-sorgreaksjoner

Samlivsbrudd og skilsmisse. (2019). [nettdokument]. Oslo: helsenorge.no. Hentet 28. august 2020, fra https://helsenorge.no/sex-og-samliv/samlivsbrudd-og-skilsmisse ?

Complicated grief. (2017). [nettdokument]. Oslo: mayoclinic.org. Hentet 27. august 2020, fra https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/complicated-grief/symptoms-causes/syc-20360374

What is grief? (2016). [nettdokument]. Oslo: mayoclinic.org. Hentet 27. august 2020, fra https://www.mayoclinic.org/patient-visitor-guide/support-groups/what-is-grief

Is it possible to grieve the loss of a loved one without crying? (2020). [nettdokument]. Oslo: mayoclinic.org. Hentet 28. august 2020, fra https://www.mayoclinic.org/healthy-lifestyle/end-of-life/expert-answers/grieving-process/faq-20058274

Bugge, K. E., Grelland, Eline & Schrader, Line. (2007). Skolebarn og sorg. Oslo: Landsforeningen Uventet Barnedød. Hentet fra https://www.lub.no/sites/lub/files/PDF/Skolebarn_og_sorg_web2012.pdf

Vi har også informasjon om

Sist oppdatert:
26. okt. 2020
Godkjent av:
Thorleif Jansen, Medisinsk sjef i Kry og spesialist i allmennmedisin