Psykolog i Kry, Line Wulfsberg, gir råd om hvordan du kan føle deg mindre ensom på jul- og nyttårsaften.
Dersom du føler deg ensom i julen, eller høytiden bringer frem vonde følelser, er du ikke alene om å føle det sånn – spesielt ikke med den pågående pandemien og smittevernstiltakene.
— Koronasituasjonen har gjort at mange har følt på ensomhet, også de som ikke har følt så sterkt på det tidligere, sier Wulfsberg.
Hun understreker imidlertid at ensomhet er noe annet enn å være alene – ensomhet er følelsen av lengsel etter andre.
— Det er ikke sikkert at man føler på ensomhet selv om man er alene, så om man ønsker å feire jul- eller nyttårsaften alene er det selvfølgelig helt innafor, og ikke noe man automatisk blir ensom av, forklarer hun.
Mange kjenner på ensomhet i julen
Det perfekte bildet av førjulstid og jul er familier og venner som samles i en uavbrutt rekke av selskaper og koselige sammenkomster. Ifølge Wulfsberg er virkeligheten ganske så annerledes for mange.
— Levekårsundersøkelsen viser at 16% av Norges befolkning oppgir at de føler på en grad av ensomhet. Hadde man spurt i julehøytiden, ville tallet antageligvis vært høyere, sier psykologen.
Hun forteller at ensomhet er et folkehelseproblem – alle kan føle seg ensomme uavhengig av befolkningsgruppe eller aldersgruppe.
— Likevel er det generelt mer vanlig at studenter, pensjonister, uføretrygdede eller arbeidsledige føler på mer ensomhet enn de som er yrkesaktive. Blant dem som er yrkesaktive er det vanligere blant aleneboende over 45 år å føle seg ensom, utdyper hun.
Uansett gruppe eller alder, så kan det være vanskelig for andre å se at noen er ensom. Samtidig kan det være vanskelig å fortelle om følelsene sine for den ensomme.
Press på å ha “den perfekte jul”
— Julehøytiden forbindes med fellesskap og sosiale opplevelser. Man skal utveksle gaver, spise middager med venner og familie, man skal holde og delta på fester, skape og kjenne på julestemning og dele opplevelser med familie og venner, sier Wulfsberg.
Vi bombarderes ned av media og reklame med fremstillinger av hvordan julen bør være, og råd og tips for hvordan man kan komme seg nærmere idealjulen. Psykologen mener det enorme fokuset kan bidra til å øke vanskelige følelser for mange.
— De som allerede kjenner på et savn etter fellesskap og relasjoner, kan føle at avstanden mellom virkelighet og fremstillingen av “den perfekte” juletiden blir for stor. Potensielt kan det øke følelsen av ensomhet, forklarer hun.
Man kan føle at man står utenfor et fellesskap som “alle andre” har – noe som kan føles både sårt og vondt.
— Mange sier at 1. juledag er årets verste dag – da er alt stengt, og hele samfunnet er lagt opp til at man skal være sammen med familien sin, som mange av ulike grunner ikke har, sier Wulfsberg.
Psykologens tips mot ensomhet
Ifølge Wulfsberg finnes det flere tiltak og grep vi kan gjøre dersom vi kjenner på ensomhet.
Snakk med noen du stoler på
Å våge å åpne seg litt, øker sjansen for at den man betror seg til, vil følge opp i etterkant.
Oppsøk andre
Del positive erfaringer, følg opp en hobby, oppsøk fellesskap der du møter de samme personene hver gang. Psykologen påpeker at dette øker sannsynligheten for å bli kjent, og at fremmede utvikler seg til venner.
— Med pandemien er utvalget av fysiske møteplasser begrenset, men digitalt er det fortsatt mange muligheter basert på interesser.
Ikke la deg stoppe av frykt
— Ikke la frykt for å bli avvist hindre deg! Ta initiativ, bruk kontaktnettet du allerede har. En venn av en venn kan raskt bli en ny venn. Kanskje har de allerede tenkt på å kontakte deg, men en av dere er nødt til å ta kontakt først, oppfordrer Wulfsberg.
Ikke ha urealistiske forventninger
— Det kan ta tid å bygge nye, nære relasjoner. Slik er det for alle, og det handler ikke om at noen avviser deg. Ha derfor tålmodighet, sier psykologen.
Bruk internett for hva det er verdt
Digitalt kan du med letthet bevege deg utenfor hjemmet ditt, byen din og landegrensene – også for å møte nye mennesker.
— Internett gir mange muligheter, men baksiden av medaljen er at man også kan oppleve svindlere som er profesjonelle til å “fake” relasjonsbygging – så man bør være bevisst, råder hun. Man bør heller aldri sende penger til noen.
Bruk sosiale medier med omhu
Vær bevisst på hvordan du bruker sosiale medier. Dersom du blir nedstemt av å lese om “alle andres perfekte juleforberedelser” – som kanskje egentlig ikke er så perfekt som de skal ha det til – bør du begrense tiden du bruker på det.
— I stedet bør du oppsøke reelle fellesskap istedenfor, disse finnes også digitalt.
Gjør noe meningsfullt
For å endre fokus og få nye inntrykk, kan du gjøre noe meningsfullt for andre. Tenk over hvilke ressurser du har som du kan bruke til å støtte andre mennesker, for eksempel gjennom frivillige organisasjoner.
Kanskje du kan gå tur med naboens hund, eller måke gårdsplassen til en eldre nabo? Uansett hva, det er noen som trenger deg.
Vær optimistisk
Psykologen råder deg også til å være positiv om fremtiden.
— Når pandemien er over, vil mange som har følt seg alene og ensomme ivrig søke etter nye relasjoner og fellesskap. Dette kan du også være med på.
Snakk med noen
Om du føler det er vanskelig å komme igang, anbefaler Wulfsberg å oppsøke en profesjonell samtalepartner.
— Enten du velger å snakke med fastlege, helsesykepleier, psykolog, frivillige organisasjoners samtaletjenester eller besøksvennordninger, så er det mange steder du kan søke støtte fra for å komme over terskelen og føle deg mindre ensom.
Kan føle seg alene om utfordringer
— Den kommersielle delen av julen handler om å skape en god følelsesmessig stemning både i bilder og fremstilling, slik at vi automatisk skaper en kobling til produktene som selges og vil kjøpe dem på grunn av stemningen som “følger med”, forklarer psykologen.
Alle julereklamer handler om at vi skal kose oss, pynte til jul, lage ting, bake, være trivelig og hjertelig med hverandre, og vi skal være glade, fornøyde og tilfredsstilte.
— Dette poster også mange flittig på sosiale medier. Den perfekte fremstillingen av førjulstiden og julen preger de fleste nyhetsoppdateringene på Instagram og Facebook.
Sannheten, sier hun, er at julen er mer allsidig enn dette. Mange kjenner også på stress for å rekke alt, krangling om hva som er viktig og krangler som oppstår etter familiemedlemmer har vært for tett på hverandre over tid, perfeksjonisme, overforbruk av alkohol og dårlig økonomi som gir begrensninger – for å nevne noe.
— Alle disse utfordringene hører med til det store bildet, men får langt mindre fokus i samfunnet, sosiale medier og medier, enn den perfekte siden av julen. Når man ikke hører om andre som er i samme situasjon, kan man føle på at at man er alene om å ha disse problemene, selv om det mest sannsynlig er mange som føler og har det på samme måte, forklarer hun.
Jul og korona
Smitteverntiltakene er igjen strammet inn på nasjonalt nivå. Dette sier Wulfsberg kan by på utfordringer etter at mange hadde en ensom jul også i fjor.
— “Hovedkuren” i pandemien er sosial distansering, men julen skal jo egentlig skal handle om inkludering og nærhet. Igjen er vi nødt til å være selektive i forhold til kohorter, avstand, antall nærkontakter reiser og lignende.
For de som allerede føler på ensomhet, kan enda mer avstand og distanse øke ensomhetsfølelsen. Tiltak som Alternativ jul – som gir mye til de som mottar og arrangerer – er nå avlyst som følge av pandemien.
— På en annen side skaper restriksjonene et visst fellesskap, men dette er skjørt og ikke like sterkt som da samfunnet var i full lockdown, og alle var så og si i samme båt. Etter nye restriksjoner trådte i kraft, er det slik at de som fra før hadde mye sosialisering, får litt mindre, men de som i utgangspunktet hadde lite sosial omgang, kan bli enda mer isolert, utdyper Wulfsberg.
Hvordan kan man støtte noen du tror har det vanskelig?
Det kan være utfordrende å vite hvordan man kan være der for noen som har det vanskelig eller føler seg ensom. Ifølge Wulfsberg er det likevel en ting du bør gjøre; still opp som samtalepartner, lytt, og følg opp.
— Dersom du mistenker at noen er ensom, er det viktig at du tar initiativ, ikke vent på initiativ fra noen du tror har det vanskelig.
Du kan også prøve å kontakte noen du ikke har vært i kontakt med på en stund. En tekstmelding til en du ikke har snakket med på lenge kan utgjøre en stor forskjell; inviter på middag og annet samvær om du kan, og om restriksjonene tillater det.
Hun foreslår at du også kan gi en symbolsk ting til noen, som viser at du tenker på dem.
— Om du ikke kan gi en klem, kan et hyggelig kort vise nærhet og omtanke.
Hvordan kan vi bekjempe ensomhet?
Ensomhet er som nevnt tidligere et folkehelseproblem, og er på den politiske agendaen. Det er også satt igang flere samfunnsinitiativ for å redusere og bekjempe ensomhet, men akkurat nå er noen av dem er satt på pause på grunn av smittevernrestriksjonene.
Wulfsberg tror en smartere og bredere bruk av internett og digital teknologi vil få en vesentlig rolle i bekjempelsen av ensomhet i fremtiden, men også nye fysiske møteplattformer der mennesker kan søke fellesskap.
— Kanskje har vi alle lært å kjenne på en eller annen form av ensomhetsfølelse under pandemiens nedstengningsperioder, og kan sette en ny giv på tiltakene når dette er over, Mennesket er et evig kreativt og dypt sosialt vesen, avslutter hun.
