Kry-logo
Last ned
Behøver du legehjelp? Bestill legetime

Prostatakreft – legen forklarer

Sist oppdatert:
ons. 1. des. 2021
Prostatakreft er den mest vanlige formen for kreft blant menn i Norge – hvert år får rundt 5 000 menn diagnosen. Hovedsakelig rammes menn i 50-årsalderen og oppover. Lege i Kry, Sigrid Vikjord, beskriver typiske symptomer og hva man bør være klar over.

Prostata er en kjertel på størrelse med en valnøtt, og ligger under urinblæren like foran endetarmen.

— Denne kjertelen finnes kun hos menn, og dens hovedfunksjon er å produsere den tykke, hvite væsken som skaper sæd når den blandes med sædceller produsert av testiklene, forklarer hun.

Hva er prostatakreft?

Man anslår at omtrent hver åttende mann i Norge vil få en prostatakreft-diagnose før fylte 75 år.

— Generelt er det gode prognoser dersom man får påvist prostatakreft. Faktisk overlever rundt 97% av de som rammes av prostatakreft i Norge, forklarer Vikjord.

Årsakene som kan føre til prostatakreft er ikke kjent, men det er funnet sammenhenger med arv, hormoner, kosthold og fysisk aktivitet. Hele fire av ti prostatakreft-tilfeller kan ha sammenheng med arv.

Generelt forteller Vikjord at kreften kan deles i to typer; en aggressiv type, og en form som utvikler seg svært langsomt, der de aller fleste som rammes, vil klare seg.

— Typiske symptomer på prostatakreft er problemer med vannlating – som tynn stråle, vansker med å komme i gang med vannlatingen, eller hyppig vannlating på natt. Senere symptomer er tretthet, vekttap og smerter i nedre del av ryggen, sier Vikjord.

Hun utdyper:

— Det er også mange som opplever få symptomer ved prostatakreft, og flere av symptomene kan ligne dem man har ved godartede tilstander, som forstørret prostata.

Hva øker sannsynligheten for prostatakreft?

Generelt er det en rekke faktorer som kan påvirke sannsynligheten for prostatakreft, som vi ikke har kontroll over. Ifølge Vikjord er faktorer som dette:

  • Alder

— Alder spiller en stor rolle for hvem som får prostatakreft, de fleste tilfeller inntreffer hos menn over 50 år.

- Etnisitet Forskning viser at menn med afro-karibisk eller afrikansk bakgrunn har større sannsynlighet for å få prostatakreft.

  • Arvelighet

Arv er en faktor som spiller inn om du kan få prostatakreft; dersom du har en i familien som har fått prostatakreft, særlig hvis de utviklet det før fylte 60 år, vil du ha økt risiko for å utvikle denne krefttypen.

Hva er symptomene på prostatakreft?

Prostatakreft i et tidlig stadium gir normalt ingen symptomer, forklarer Vikjord. Etterhvert som sykdommen utvikler seg, kan en rekke symptomer oppstå. Dette inkluderer blant annet:

- Svak stråle og hyppig vannlating

Disse symptomene er som oftest forårsaket av godartet forstørret prostata. Dette er svært vanlig hos eldre menn, men det kan også være tegn på prostatakreft.

- Vanskeligheter for å tømme urinblæren

— Prostataforstørrelse kan gjøre urinrøret trangt. Betennelse i prostata og urinveisinfeksjon kan imidlertid også gi disse symptomene, men ved prostatakreft kan også svulsten stenge for urinstrømmen gjennom prostata og gi disse nevnte symptomene, forklarer legen.

- Blod i urinen

Blodet er ikke nødvendigvis synlig, men kan være et symptom på prostatakreft i senere faser. Dette kan skyldes at kreftsvultsten har vokst inn i blærehalsen eller urinrøret.

Hvordan sjekke seg for prostatakreft? Og hvor ofte bør man gjøre det?

Det finnes en rekke ulike måter å sjekke seg for prostatakreft på. For å finne ut om en mann har prostatakreft og i hvilket stadium sykdommen er, må man ta blodprøver, “fingerprøven”, prøver av prostatakjertelen (biopsi og bildeundersøkelser av prostatakjertelen og andre organer.

Det finnes per tid ikke holdepunkter for nytten av å måle PSA rutinemessig hos friske mennesker uten symptomer, såkalt screening. Hos enkelte personer er det likevel indikasjon:

— Menn fra familier der tre eller flere nære slektninger har hatt sykdommen, eller to har fått prostatakreft før fylte 60, har økt risiko for prostatakreft, forteller Vikjord.

I disse tilfellen bør man ta årlig prostata spesifikt antigen-test (PSA-prøve) fra 50-årsalderen eller helst 10-15-år før yngste slektning med påvist prostatakreft fikk diagnosen.

En mann som har noen i familien med kjent feil på BRCA2-genet, eller opphopning av bryst- og/eller eggstokkreft hos yngre slektninger, kan ha også ha økt risiko for prostatakreft.

— I disse tilfellene bør man vurdere å ta årlig PSA-prøve fra man er i 40-årsalderen, sier hun.

Hva kan jeg gjøre for å unngå prostatakreft?

I de fleste tilfeller er ikke årsaken til kreftsykdom kjent, men det er enkelte faktorer som kan øke risikoen uten at vi har mulighet til å påvirke dem. Ifølge Vikjord finnes det en rekke valg – spesielt livsstilsvalg – som kan redusere risikoen.

— Det er umulig å si om forholdsregler faktisk har noe for seg dersom man ønsker å unngå prostatakreft. På en annen side finnes det visse råd man kan følge for forebygging av kreft, men det finnes ingen garanti for å unngå kreft.

Ifølge Vikjord er det fem ting du kan gjøre:

- Spise sunt og variert

Ved å spise variert og å ha et kosthold som er rikt på frukt og grønnsaker er ikke bare godt for kroppen, men det forebygger både kreft, hjerte- og karsykdommer i tillegg til type 2-diabetes.

— Du bør også så langt det er mulig å unngå fet mat, spise mye fisk, og mat som inneholder omega-3 fettsyrer, utdyper hun.

En risikofaktor for prostatakreft kan også være høyt kjøttinntak.

- Begrens alkoholforbruket

Generelt betyr dette ikke mer enn to alkoholenheter per dag. Dette tilsvarer to glass vin, to øl eller to drinker.

- Unngå overvekt

— Man har ikke påvist direkte sammenheng mellom overvekt og prostatakreft, men overvektige mennesker har større risiko for kroniske sykdommer, sier Vikjord.

Generelt øker overvekt og fedme risikoen for flere kreftformer.

- Hold deg i fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet har mange helsefordeler, blant annet mot hjerte- og karsykdommer, forstoppelse, luft i magen, oppblåst mage, det kan forebygge hjerteinfarkt, og forbedre søvnen din. I tillegg kan fysisk aktivitet hjelpe mot visse typer kreft – også prostatakreft.

— Få opp pulsen, da menn som er fysisk aktive sjeldnere får konstatert prostatakreft med spredning enn de som ikke er det, anbefaler legen.

- Dropp røyken

Å bruke tobakk er helseskadelig. Forskning viser tydelig sammenheng mellom røyking og forekomst av en lang rekke forskjellige kreftformer.

— Det finnes ikke sikre beviser for at tobakk øker risiko for å spesifikt utvikle prostatakreft, men det er likevel gode grunner til å tro at dødeligheten av prostatakreft er høyere.

Røykere har større fare for tilbakefall enn ikke-røykere. Det finnes ingen beviser for at snusbruk øker kreftfaren.

— Selv om disse valgene ikke gir noen garanti mot å få kreft, er det likevel viktig å være i god form og ved god helse slik at en eventuell behandling kan gå bedre, sier Vikjord.

- Vær nøye med å håndtere farlige stoffer på arbeidsplassen

Det er også viktig å være nøye med å følge regler dersom du håndterer farlige stoffer og avfall på arbeidsplassen. Dette inkluderer maling, trykkfarger, metall- og maskinarbeid, eller diesel- og trafikkforurensning.

Når bør du snakke med en lege dersom du mistenker prostatakreft?

Alle fungerer ulikt, inkludert kroppene våre. Ifølge Vikjord er det lurt å følge med på eventuelle endringer som viker fra det som er normalt for deg.

— Ta kontakt med lege dersom du opplever problemer knyttet til vannlating, som for eksempel hyppig vannlating, problemer med å få tømt blæren skikkelig, vanskeligheter med å komme i gang, eller at får behov for å late vannet om natten.

Avslutningsvis anbefaler hun også å ta kontakt med lege dersom du opplever ryggsmerter, tretthet og/eller vekttap.

Trenger du legehjelp?

Bestill legetime
Godkjent av:

Sigrid Vikjord

Allmennlege i Kry

Sist oppdatert:

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Motta jevnlige helsetips og annen helserelatert informasjon i innboksen din.