Last ned Last ned

Urinveisinfeksjon

Urinveisinfeksjon kjennetegnes gjerne av en følelse av å måtte tisse hele tiden, og mange sammenligner den brennende smerten når du tisser med å “tisse glasskår”. Heldigvis er urinveisinfeksjon en sykdom som stort sett går over av seg selv, og de fleste blir helt friske igjen innen kort tid.

Oppsummering

Urinveisinfeksjon er en samlebetegnelse for infeksjon i urinveiene. Infeksjonen er ikke smittsom og den skyldes som oftest at det har kommet bakterier inn i urinrøret og videre opp i urinblæra. Både menn og kvinner i alle aldre kan få urinveisinfeksjon, men den er mest utbredt blant kvinner - særlig i aldersgruppen 15-40 år.

En infeksjon som rammer øvre deler av urinveiene slik som nyrene kan medføre et mer alvorlig sykdomsforløp enn en urinveisinfeksjon i de nedre delene av urinveiene. En nedre urinveisinfeksjon - også kalt blærekatarr - er den vanligste typen urinveisinfeksjon og har symptomer som er lette å kjenne igjen.

Urinveisinfeksjoner hos kvinner i fruktbar alder, og som ikke er gravide, går som regel over av seg selv. Dersom kroppens eget immunforsvar ikke tar seg av infeksjonen kan man få behandling med antibiotika.

Tegn på urinveisinfeksjon

Typiske symptomer på urinveisinfeksjon er at

  • det gjør vondt og svir når og etter at du tisser
  • det gjør vondt nederst i magen
  • det kjennes ut som om du må tisse hele tiden
  • du må tisse ofte, og det kommer gjerne små mengder om gangen

I tillegg til dette kan urinen din være blodig og uklar. Mange synes også at det lukter vondt av urinen.

Dersom betennelsen har satt seg i urinrøret, kan du også oppleve symptomer som utflod fra eller kløe i urinrøret.

Ved en infeksjon i øvre urinveier kan du i tillegg til symptomene som nevnt over, få feber, nedsatt allmenntilstand, smerter i mage og rygg, kvalme og oppkast.

Hos barn, gravide og eldre kan urinveisinfeksjon forekomme med vage eller ingen symptomer. Symptomene kan for eksempel være at du føler deg litt slapp og dårlig eller har feber uten at du helt kan sette fingeren på hvorfor. Mange barn kan også miste apetitten, være irritable eller ha kvalme og oppkast. Noen eldre kan få overraskende kraftige symptomer i form av endret bevissthet, for eksempel at de blir forvirret.

Kan plagene være tegn på noe annet?

Mange av symptomene på urinveisinfeksjon kan være like symptomene på andre sykdommer som rammer kjønnsorganene, som for eksempel:

  • Klamydia
  • Mycoplasma
  • Gonoré
  • Genital soppinfeksjon

Når bør du søke hjelp?

Dersom du lurer på om du har urinveisinfeksjon, kan det være lurt å ta kontakt med lege. Da kan du få råd om hvordan du skal forholde deg, og eventuelt få resept på antibiotika dersom der er behov for det.

Ta alltid kontakt med lege dersom du

  • har symptomer på urinveisinfeksjon og er gravid
  • er mann
  • mistenker at barnet ditt har urinveisinfeksjon
  • er over 65 år gammel uavhengig av kjønn

I de fleste tilfeller vil legen undersøke urinen før oppstart av behandling. Legen vil i mange tilfeller også undersøke om det er bakenforliggende grunner til at du eller barnet ditt har fått en urinveisinfeksjon.

Ta også kontakt med lege dersom du har brukt antibiotika i flere dager uten at du har opplevd bedring av symptomene.

Opplever du smerter i siden, feber, kvalme og nedsatt almenntilstand i tillegg til de vanlige symptomene på urinveisinfeksjon, kan dette være tegn på en infeksjon i øvre del av urinveiene. Det er da viktig at du tar kontakt med legevakt på 116 117, fastlege eller annen tilgjengelig legetjeneste, slik at du raskt får startet med behandling.

Årsaker til urinveisinfeksjon

En urinveisinfeksjon oppstår vanligvis når bakterier kommer inn i urinrøret og sprer seg videre til urinblæren og eventuelt urinlederne og nyrene. Som regel skyldes dette bakterier som finnes i tarmen til vanlig - Escherichia coli, eller bakterier som normalt finnes på huden - Staphylococcus saprophyticus. Men en infeksjon kan også skyldes andre bakterier, og den kan også oppstå som følge av at bakterier vandrer fra tarmen og blodbanen over til urinveiene.

Risikofaktorer

Generelt sett er kvinner mer utsatt for å få urinveisinfeksjon fordi de har et kortere urinrør enn menn. Det er i tillegg noen faktorer som øker risikoen for en urinveisinfeksjon, som blant annet

  • sex
  • bruk av vaginal eller sædcelledrepende krem
  • bruk av urinkateter for å tømme blæren
  • diabetes
  • graviditet
  • overgangsalder
  • høy alder > 65 år pga hormonelle endringer
  • medfødte forandringer i urinveiene
  • oppståtte hindre i urinveiene, for eksempel nyrestein eller forstørret prostata
  • vannlatingsvaner der man går veldig sjelden på toalettet for å tisse

Hva kan du gjøre for å unngå å få urinveisinfeksjon?

Det finnes mange tiltak du selv kan gjøre for å unngå å få urinveisinfeksjon:

  • Pass på at du får i deg nok væske, minimum 1,5 liter om dagen.
  • Ikke hold deg over lengre tid hvis du må tisse.
  • Sørg for å tømme urinblæren helt når du tisser.
  • Pass på å tisse etter at du har hatt sex, helst i løpet av 15 minutter.
  • Når du har vært på toalettet, vær påpasselig med å tørke deg forfra og bakover.
  • Hvis du bruker prevensjon som inkluderer sædcelledrepende midler, kan du snakke med legen din om å bytte til annen prevensjon.
  • Eventuell bruk av østrogenkrem rundt åpningen til urinrøret og i skjeden etter overgangsalderen.
  • Noen opplever å ha effekt av tranebær mot urinveisinfeksjon. Du kan enten spise bærene, drikke tranebærjuice eller ta kosttilskudd som inneholder tranebær.

Har du fortsatt problemer med at du ofte får urinveisinfeksjon, er dette noe du bør snakke med lege om. Det kan være aktuelt å forebygge nye infeksjoner ved hjelp av antibiotika. Dette kan være en lavdosebehandling med antibiotika som du tar over flere måneder, eller at du tar en antibiotikatablett innen noen timer etter at du har hatt sex.

Hvordan vet jeg at jeg har urinveisinfeksjon?

I mange tilfeller er sykehistorien din nok til at legen kan fastslå at du har en urinveisinfeksjon. I mange tilfeller ønsker likevel legen å undersøke urinen din for å være helt sikker. Legen vil da bruke en papirremse som vil gi utslag dersom det er bakterier i urinen din.

Ved mistanke om en infeksjon i de øvre delene av urinveiene tas det også blodprøver for å sette diagnosen.

Hvordan behandles urinveisinfeksjon?

En urinveisinfeksjon i de nedre delene av urinveiene går ofte over av seg selv i løpet av en ukes tid, og du vil bli helt frisk. I mange tilfeller er symptomene så plagsomme at det likevel er hensiktsmessig å behandle infeksjonen for at den raskere skal gå over. Behandlingen består da av en kur med antibiotika.

Dersom du er mer utsatt for et kompliserende forløp av urinveisinfeksjonen, slik som gravide, barn, menn, eldre og personer med kroppslige forhold som kan påvirke forløpet, anbefales det nesten i alle tilfeller behandling av infeksjonen.

En urinveisinfeksjon i de øvre delen av urinveiene skal alltid behandles med antibiotika, og i noen tilfeller er det nødvendig at du får antibiotika intravenøst - altså rett i blodåren.

Blir jeg frisk?

De fleste blir helt friske av seg selv etter en urinveisinfeksjon i de nedre delene av urinveiene. Noen opplever imidlertid at urinveisinfeksjonen kommer tilbake flere ganger, selv etter behandling.

Dersom infeksjonen har spredd seg til de øvre delene av urinveiene, er det en risiko for at dette kan ha forårsaket nyreskade. Det er også risiko for at en urinveisinfeksjon sprer seg til og skaper infeksjon i andre organer, for eksempel testiklene hos menn. Dersom infeksjonen ikke behandles kan det føre til skade på dette organet.

I noen tilfeller kan en urinveisinfeksjon også spre seg til blodbanen. Dette kan føre til blodforgiftning, og i verste fall ha et alvorlig utfall.

Hva Kry kan hjelpe deg med

Våre leger kan hovedsakelig behandle kvinner med symptomer på en enkel, nedre urinveisinfeksjon. Gjennom en videokonsultasjon kan legen gi deg råd for hva du bør gjøre og skrive resept på antibiotika dersom det anses nødvendig.

Ved mistanke om urinveisinfeksjon hos menn, barn og eldre anbefaler vi alltid at man oppsøker et fysisk legekontor for undersøkelse av urinen. Dette gjelder også ved mistanke om infeksjon i øvre del av urinveiene.

Kilder

Agdestein, B., Lindbæk, M. & Gjelstad, S. (2011). Følges retningslinjene ved antibiotikaforskrivning mot urinveisinfeksjon? Tidsskr Nor Legeforen, 131: 1641-4. doi: 10.4045/tidsskr.10.0396

Blærekatarr. (2018). [nettdokument]. Oslo: felleskatalogen.no. Hentet 03. september 2020, fra https://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/blerekatarr

Grunnleggende om urinveisinfeksjoner. I: Veileder for forebygging av kateterassosierte urinveisinfeksjoner. (09 april 2015). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 03. september 2020, fra https://www.fhi.no/nettpub/urinveisinfeksjoner/urinveisinfeksjoner/grunnleggende-om-urinveisinfeksjone/

Legevakthåndboken. (november 2018). Nedre urinveisinfeksjon. [nettdokument]. Oslo: legevakthåndboken -Gyldendal akademisk. Hentet 03. september 2020, fra https://www.lvh.no/symptomer_og_sykdommer/urinveier_og_nyrer/urinveisinfeksjoner_/nedre_urinveisinfeksjon

Legevakthåndboken. (november 2018). Pyelonefritt. [nettdokument]. Oslo: legevakthåndboken -Gyldendal akademisk. Hentet 03. september 2020, fra https://www.lvh.no/symptomer_og_sykdommer/urinveier_og_nyrer/urinveisinfeksjoner_/pyelonefritt

T1.5 Urinveisinfeksjoner. (2020). [nettdokument]. Oslo: legemiddelhåndboka.no. Hentet 03. september 2020, fra https://www.legemiddelhandboka.no/T1.5/Urinveisinfeksjoner

T1.5.1 Nedre urinveisinfeksjon. (2020). [nettdokument]. Oslo: legemiddelhåndboka.no. Hentet 03. september 2020, fra https://www.legemiddelhandboka.no/T1.5.1/Nedre_urinveisinfeksjon

T1.5.2 Øvre urinveisinfeksjon/pyelonefritt. (2020). [nettdokument]. Oslo: legemiddelhåndboka.no. Hentet 03. september 2020, fra https://www.legemiddelhandboka.no/T1.5.2/%C3%98vre_urinveisinfeksjon/pyelonefritt

Urinveisinfeksjon – blærekatarr. (2019). [nettdokument]. Oslo: helsenorge.no. Hentet 03. september 2020, fra https://helsenorge.no/sykdom/nyrer-og-urinveier/blarekatarr

Urinary tract infection (UTI). (2019). [nettdokument]. US: mayoclinic.org. Hentet 03. september 2020, fra https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/urinary-tract-infection/symptoms-causes/syc-20353447

urinveisinfeksjon. (2018). [nettdokument]. Oslo: sml.no. Hentet 03. september 2020, fra https://sml.snl.no/urinveisinfeksjon

Sist oppdatert:
Godkjent av:
Christoffer Rolseth, Allmennlege i Kry