ALLERGIER

Hva bør man gjøre hvis man får en alvorlig allergisk reaksjon

Sist oppdatert:
Godkjent av:
Medisinsk direktør i Kry og spesialist i allmennmedisin
Nina Wiggen, spesialist i allmennmedisin
Dame med epipen i hånden
Selv om allergiske reaksjoner er ganske vanlig, kan det i noen tilfeller være farlig. Nina WIggen, allmennlege i Kry, forklarer hvordan man kan gjenkjenne en alvorlig allergisk reaksjon og hva man bør gjøre

Helsehjelp når det passer deg

Bestill time

Allergiske reaksjoner, og allergier er svært vanlig. De inntreffer når immunsystemet i kroppen overreagerer på et stoff som kalles for allergen. Kroppen produserer da antistoffer som angriper allergenet, selv om allergenet ikke er skadelig.

Allergiske reaksjoner kan utløses av luftbårne allergener som pollen, mat og legemidler. I enkelte tilfeller, kan denne reaksjonen forårsake allergisk sjokk (anafylaksi). I sjeldne tilfeller, kan anafylaksi være livstruende hvis det går ubehandlet.

Hva forårsaker en allergisk reaksjon?

Allergier er svært vanlige og kan inntreffe i alle aldersgrupper. Det finnes hundrevis av forskjellige triggere som kan utløse en allergisk reaksjon, men noen av de vanligste er:

  • mat særlig trenøtter (blant annet valnøtter, mandler og cashewnøtter), peanøtter, skalldyr, fisk, hvete, frukt, egg, melkeprodukter og soya.
  • legemidler som penicillin og visse smertestillende midler som acetylsalisylsyre eller ibuprofen.
  • gift etter stikk fra insekter som bier eller veps.
  • latex en type gummi som finnes i noen gummihansker og kondomer.
  • kontrastmiddel som kan brukes ved radiologiske undersøkelser som røntgen.
  • luftbårne allergener som pollen (høysnue), husstøvmidd, pelsdyr og mugg.

Hva er symptomene på en allergisk reaksjon?

Symptomer på en alvorlig allergisk reaksjon kan være forskjellig fra person til person, og kan inntreffe hvor som helst i kroppen. Man kan dele symptomene inn i når de inntreffer, og man behøver ikke ha alle for at det kalles en alvorlig allergisk reaksjon:

Innledende symptomer:

  • Matthet og svimmelhet.
  • Kløe, særlig i ansikt og hodebunn.
  • Rødme eller blekhet i huden.
  • Elveblest eller utslett i huden.
  • Uro og engstelse.
  • Kvalme, oppkast eller magesmerter.
  • En følelse av trykk over brystet.
  • Hjertebank.

Alvorlig allergisk reaksjon (anafylaksi):

  • Pustebesvær, tetthet i brystet eller hvesende pust.
  • Raske, langsomme eller uregelmessige hjerteslag.
  • Blek og klam hud.
  • Rask hjerterytme.
  • Lavt blodtrykk.
  • Bevissthetstap og eventuelt kramper.

Anafylaksi utvikler seg raskt, og når vanligvis høyeste alvorlighetsgrad innen 5 til 30 minutter – men i sjeldne tilfeller kan det vare i flere dager.

Nina Wiggen, allmennlege i Kry

Derfor er det viktig å handle raskt hvis man ser en person som har en allergisk reaksjon.

Hva skjer med kroppen ved en allergisk reaksjon?

En allergisk reaksjon inntreffer når immunforsvaret til kroppen tolker noe helt ufarlig som farlig.

«Når man har en allergi, overreagerer immunsystemet ditt og behandler allergenet som et virus eller bakterie, og produserer antistoffer for å bekjempe det,» forklarer Wiggen.

«Når kroppen eksponeres for det samme allergenet, utløser det en rekke kjemikalier, som histamin, fra immunsystemet ditt til blodårene dine. Dette kan føre til allergisk sjokk.»

«Når kjemikaliene går inn i blodet kan det forårsake symptomer i hele kroppen.»

Hva bør jeg gjøre hvis jeg får en alvorlig allergisk reaksjon (anafylaksi)?

«Anafylaksi er et medisinsk nødstilfelle. Hvis du ikke får rask behandling, kan det fort bli alvorlig,» sier Wiggen.

Dersom man har en kjent allergi, er man ofte utstyrt med en EpiPen eller autoinjektor, som er en ferdigdosert sprøyte med adrenalin. Adrenalinet hjelper mot den allergiske reaksjonen.

Om du selv eller noen rundt deg viser tegn på en alvorlig allergisk reaksjon, er det viktig at man følger nøye med på utviklingen av symptomer og raskt søker medisinsk hjelp.

Her er det du bør gjøre:

  1. Ring 113 Spør om en ambulanse og fortell at personen har anafylaksi. Spør alltid etter en ambulanse, selv om personen føler seg bedre. Symptomene kan komme tilbake noen timer etter det første sjokket, noe som kan komme overraskende. Det er viktig å si ifra hvis det ikke finnes en tilgjengelig autoinjektor.
  2. Fjern årsaken om mulig For eksempel, så lenge det ikke utsetter personen for mer fare, kan du prøve å fjerne brodden fra huden etter et biestikk.
  3. Få personen til å legge seg ned og hev beina Hvis de har vanskeligheter med å puste, få de til å sitte til pustingen blir bedre. Hvis de er gravide, legg de forsiktig ned på venstre side.
  4. Bruk en autoinjektor med adrenalin Hvis personen har dette, se på instruksjonene på siden av injeksjonsenheten før bruk. Denne medisinen fungerer best hvis det blir gitt så raskt som mulig.
  5. Hvis symptomene ikke bedrer seg etter 5-15 minutter Gi én ekstra automatisk injeksjon med adrenalin.
  6. Følg med på hva som skjer Fortell helsepersonellet hvilke legemiddel du har gitt til personen.
  7. Vær forberedt på hjerte- og lungeredning Om personen slutter å puste eller ikke har puls, begynn med hjerte- og lungeredning.

«De fleste tilfellene er milde, men hvert eneste allergiske sjokk kan være livstruende,» sier Wiggen.

Hvordan kan jeg forebygge en alvorlig allergisk reaksjon?

Om du har hatt en alvorlig allergisk reaksjon tidligere, eller vet at du er allergisk mot noe, er det flere ting du kan gjøre for å redusere risikoen for anafylaksi.

1. Gå med en automatisk injeksjonsenhet

«Hvis du er i faresonen for anafylaksi er det viktig å alltid ha med seg minst én injeksjonsenhet. Snakk med familie og venner og fortell hvor enhetene befinner seg og hvordan man bruker dem,» sier Wiggen.

2. Unngå allergenet i så stor grad som mulig

Hvis du har en matallergi, unngå den type mat du reagerer på, les etiketter, og vær ekstra forsiktig når du ikke spiser hjemme. Hvis du får en allergisk reaksjon fra insektsbitt eller stikk, er det best å unngå områder der insektene oppholder seg, gå med ledige klær med lange ermer og bukser, samt bruke insektsmiddel.

3. Gå med ID

Wiggen foreslår at mennesker som er i faresonen for å få anafylaksi går med et medisinsk ID-armbånd eller merke. I nødstilfeller, kan det gi andre personer informasjon om dine allergier, så du har større sjanse for å få rask og riktig behandling.

4. Før en oversikt over symptomene dine

For mildere allergiske reaksjoner, kan det å skrive i en notatbok hjelpe deg med å finne en sammenheng mellom allergien din og symptomene. Det kan hende at du opplever at du nyser, har en rennende nese eller klør i øynene, eller får et allergiutslett etter at du har gått med latekshansker. «Noen ganger kan du bli henvist for å finne ut hva du er allergisk mot,» sier Wiggen.

Andre artikler

Barn og pollenallergi

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Motta artikler om helse, livsstil og informasjon om våre tjenester.