Last ned Last ned

Insektstikk og insektbitt

Insekter i Norge er til tider skikkelig plagsomme, men gjør sjelden stor skade. Bitt eller stikk av alskens småkryp etterfølges ofte av både kløe, svie og hevelse. Som regel går dette over av seg selv, men i mellomtiden er det ofte nødvendig å lindre plagene. Til tross for at insekter i Norge er ufarlige for de fleste, kan enkelte oppleve kraftige allergiske reaksjoner etter et stikk eller bitt.

AU! Hva var det?

Et veps- og bistikk gir vanligvis en umiddelbar og intens smerte, men er sjeldent farlig.

Naturen har utrustet veps og bier med en brodd i bakkroppen som er forbundet med en giftkjertel, og kan stikkes ut som et våpen. Når veps og bier stikker, sprøyter den inn små mengder gift.

Dette høres kanskje litt dramatisk ut, men fører som regel ikke til annet enn at området rundt stikket blir rødt og hovent. Du kan også oppleve kløe og svie i området.

Er vepsen eller bien såpass frekk at den stikker deg i halsen eller munnen, kan stikket være alvorlig fordi slimhinnene der kan hovne opp og gjøre det vanskelig å puste. Veps- og bistikk kan også være alvorlig dersom du får mange stikk på en gang.

Dersom du er overfølsom for ett eller flere av stoffene i giften, kan du bli svært syk av bare ett stikk – uavhengig av hvor på kroppen du stikkes.

Mens de stakkars biene går ut med et smell og dør etter å ha stukket, er vepsen like oppegående (og kanskje vel så det om den har blitt terget). Dette betyr at du kan bli stukket av den samme vepsen flere ganger.

Hva kan jeg gjøre for å forebygge stikk?

Dersom du har hatt en allergisk reaksjon på veps- og bistikk tidligere kan du få resept på motgift (adrenalinsprøyte) av legen din. Pass alltid på å ha adrenalinsprøyte med deg hvis det er risiko for bie- eller vepsestikk. I sommerhalvåret bør du ha sprøyten lett tilgjengelig til enhver tid, og sprøyten må settes umiddelbart etter et stikk for å unngå allergisjokk.

Veps og bier kan ofte oppleves som innpåslitne og plagsomme – særlig på sensommeren. Vi kan kanskje kjenne oss igjen i deres søken på mat og søtsaker, men i motsetning til oss er veps og bier såpass skamløse at de kan gjøre det vanskelig for oss å spise utendørs.

Det kan være effektivt å dekke over matvarer og å unngå å plassere blomster med sterk duft i nærheten av uteplassen. Vær også forsiktig rundt søppeldunker da gamle matrester kan friste både veps og bier.

Å få et vepsebol som nærmeste nabo er det ingen som ønsker. Heldigvis er det et par ting du kan gjøre for å forhindre vepsen i å etablere vepsebol i nærheten av deg. Du kan blant annet følge med på om det bygges vepsebol på loft, takutspring og luftekanaler, og å tette eventuelle åpninger med netting.

Plages du med et allerede etablert vepsebol kan det være effektivt å uskadeliggjøre dette, med eller uten bruk av kjemiske insektmidler.

Dersom du synes det er vanskelig å fjerne eller finne vepsebolet, kan du eventuelt redusere antallet veps og bier ved å sette ut feller med vann, lokkemiddel og oppvaskmiddel.

Hva kan jeg gjøre for å lindre plagene?

Vi vet hvor vondt det kan gjøre å bli stukket av veps eller bie, men fortvil ikke – hjelpen er nær!

Først og fremst er det viktig at du fjerner brodden, dersom den fortsatt sitter igjen i huden. Vær varsom så du ikke klemmer for hardt på selve brodden ettersom det kan være der giftsekken sitter. Brodden kan fortsette å slippe gift inn i huden selv om insektet er borte, og nettopp derfor er det lurt å få ut den lille rakkeren!

Det kan hjelpe å kjøle ned stikket med en isbit eller noe annet kaldt, som du pakker inn i et håndkle eller en serviett. Du kan også bruke rennende kaldt vann for å kjøle ned området.

Kløing er fienden, ettersom det kan føre til sår som det kan sette seg betennelse i. Prøv derfor så godt du kan å unngå å klø, selv om du kanskje føler at du aldri har ønsket deg noe mer i ditt liv! For noen kan det hjelpe å sette på et plaster for å hjelpe til med dette.

Allergimedisin kan potensielt lindre hevelse og kløe, eller så kan redningen din være reseptfrie lokalbedøvende eller kløestillende midler som du får kjøpt på apoteket.

Når bør jeg søke legehjelp?

Veps- og bistikk er stort sett ufarlige og hevelsen og kløen forsvinner som regel av seg selv etter noen dager.

Du bør kontakte lege dersom

  • du har blitt stukket i munn eller svelg/hals
  • du har blitt stukket i øyet
  • du har fått flere stikk
  • du får redusert allmenntilstand
  • du utvikler en allergisk reaksjon
  • du har reagert allergisk på insektsstikk tidligere

Hvis du opplever en allergisk reaksjon, er det viktig at du snakker med lege om dette. Du kan da få resept på adrenalinsprøyte, og forklaring på når og hvordan den brukes.

Når bør jeg søke akutt legehjelp?

Ring 113 dersom du opplever problemer med å puste, eller du har hatt en allergisk reaksjon tidligere og ikke har blitt utstyrt med adrenalinsprøyte. Et stikk kan i noen tilfeller gi allergisk sjokk og bevisstløshet etter få minutter.

Har du blitt stukket av veps eller bie og blir blek, svimmel, kvalm og får kraftig utslett, bør du straks oppsøke lege.

Mygg og myggstikk er noe skikkelig herk. Heldigvis er myggstikkene i Norge stort sett ufarlige – det er reaksjonene fra stikket og den psykiske plagen som er av størst betydning. Aldri får vi vel testet viljestyrken bedre enn når vi prøver å nekte oss selv å klø på et ferskt stikk?

Myggstikk karakteriseres ofte av små opphovninger og kløe i huden rundt stikkstedet. Hudreaksjonene fra et myggstikk er et resultat av at myggen sprøyter spytt inn i såret når den stikker. Dette gjør den for å hindre at blodet ditt klumper seg, og det vil dermed bli lettere for myggen å suge ut blodet.

Gjennom livet vil du gradvis bli mer og mer tolerant mot den myggarten du vanligvis stikkes av. Av den grunn får ofte barn sterkere reaksjoner på myggstikk enn det voksne gjør.

Hva kan jeg gjøre for å forebygge stikk?

Er du den i gjengen som alltid får flest myggstikk? Det er du ikke alene om, men til tross for mye forskning er det dessverre ikke helt kartlagt hva dette skyldes.

Myggen orienterer seg blant annet ved hjelp av luktesansen, og det er sannsynlig at visse luktstoffer frister myggen mer enn andre. Med andre ord har myggen en kjip måte å vise deg at den syns du lukter godt... Mye tyder på at den tiltrekkes av lukter fra huden og liker spesielt godt lukten av melkesyre.

Myggen bruker også varmeutstråling og vanndamp fra pusten til vertsdyret til å finne frem. Myggen fristes av karbondioksidet som du puster ut og de flyr søkende omkring etter noe godt blod å slurpe i seg.

Det er dessverre ikke så lett å unngå myggen. Men fortvil ikke, vi har noen råd som kan være nyttige i kampen mot myggstikkene.

Et tips som viser seg å være effektivt for mange er å smøre myggmidler på huden. Slike myggmidler finnes i mange ulike former.

Du kan prøve lykken med spray, servietter og roll-on, og mange av de vanligste midlene inneholder dietyltoluamid (DEET) eller icaridin. Det er viktig å huske på at disse midlene ikke bør brukes på barn under tre år.

En annen måte å få myggen til å holde seg unna din personlige sfære, og ikke gi deg myggstikk, er å dekke til den velduftende huden din med klær. Dette skaper ikke bare en fysisk barriere mot stikk, men bidrar også til at luktstoffer og varmeutstråling fra kroppen i mindre grad når myggen.

I flere hundre år har røyk fra bål blitt brukt som beskyttelse mot mygg. Selv om vi stadig er glade i å kose oss rundt et bål, kan det være litt vanskelig å ha tilgang til bål til enhver tid.

Heldigvis, når du ikke kan ty til bålrøyk for å beskytte deg, kan du føre slaget mot myggen med myggspiral eller insektspray som inneholder pyretriner/pyrethrum.

Hvis dette ikke hjelper er myggnett alltid en sikker vinner. Du kan bruke finmasket myggnett over hode og kropp, eller i åpne vinduer. Myggnett er også effektivt å feste over hengekøyen hvis du ønsker å sove ute en varm sommernatt.

Hva kan jeg gjøre for å lindre plagene?

Det viktigste du kan gjøre hvis du får et myggstikk, er å aktivere alt du har av selvkontroll og stålvilje og unngå å klø.

Dersom kløen blir helt uutholdelig finnes det hjelp. For å lindre plagene av myggstikket kan det hjelpe med kløestillende og lokalbedøvende hudmidler eller allergimedisin som du får kjøpt på apotek.

Når bør jeg søke legehjelp?

Myggstikk er som regel helt ufarlig og hevelsen og kløen forsvinner stort sett av seg selv etter noen dager (som kan føles ut som år).

Dersom du gir etter for fristelsen til å klø mye på stikket kan du få sår som igjen kan få betennelse i seg. I slike tilfeller kan det være lurt å kontakte lege så du kan få behandling for betennelsen.

Noen få mennesker kan oppleve å få allergiske reaksjoner på myggstikk. Selv om slike reaksjoner som regel er ufarlige kan du kontakte legen din for å få råd for hvordan du best mulig kan lindre reaksjonene.

Når bør jeg søke akutt legehjelp?

I meget sjeldne tilfeller kan et myggstikk gi allergisk sjokktilstand. Ring 113 dersom du opplever problemer med å puste.

Har du blitt stukket av mygg, og blir blek, svimmel, kvalm og tung pust, bør du straks oppsøke lege.

En annen blodsugende sommerplage er knotten. Dette er små mygg som ofte gjør opp for størrelsen sin ved å være svært tallrike.

Knotten er vanligst å finne i nærheten av fuktige miljøer over hele landet. Ståpåviljen deres er det ikke noe å si på selv om de fleste av oss sannsynligvis bare ville kalt dem innpåslitne – de kan bli så plagsomme at de ødelegger for sommerens friluftsliv og fritidsaktiviteter.

Knotten sliper også på mindreverdighetskomplekset sitt ved å bite fra seg når den får muligheten. Bittet kan gi en sviende og stikkende følelse, og reaksjonen på bittet gir ofte røde prikker i huden og kløe. Kløen kan variere fra å vare noen timer til opp mot tre dager.

Hva kan jeg gjøre for å forebygge bitt?

Knotten oppleves som mest plagsom i skumringen og om natten – særlig rett før solnedgang og soloppgang.

Begrensing eller fjerning av knottens habitat er vanskelig og ofte ikke ønskelig. Du er derfor nødt til beskytte deg når du er i et område med mye knott, hvis du ønsker å unngå å fungere som knott-buffet.

Det beste vil selvfølgelig være å holde seg innendørs i den tiden på døgnet hvor knotten er mest aktiv. Hvis sommerkvelden er så fin at det er vanskelig å holde seg inne, finnes det hjelp i form av å kle godt på seg og bruke insektmidler og myggnett.

Knotten er liten og kryper lett inn i åpninger og porer i klesplagg. Å smøre deg med insektmiddel for bruk på huden er derfor lurt for å unngå knott.

Den lille sleipingen kommer seg også gjennom vanlig myggnetting, så hvis du ønsker å gi knotten en ekstra utfordring kan du ha glede av å gå til innkjøp av ekstra finmasket myggnett.

Hva kan jeg gjøre for å lindre plagene?

For å lindre reaksjonen etter et knottbitt kan det være effektivt å smøre kløestillende eller lokalbedøvende hudmidler på området rundt bittet.

Når bør jeg søke legehjelp?

Knottbitt er som regel helt ufarlig, og kløen forsvinner av seg selv etter litt tid.

Dersom du klør mye på bittet, kan du få sår som igjen kan få betennelse i seg. I slike tilfeller kan det være lurt å kontakte lege så du kan få behandling for betennelsen.

Kleggen er litt av en sommerbølle, og kan for mange ødelegge en solfylt og idyllisk sommerdag med sitt smertefulle bitt.

Klegg er en fellesbetegnelse for en fluefamilie som suger blod fra både mennesker og dyr, og i likhet med oss er arten stort sett mest aktiv når sola skinner.

Kleggen trives best midt på sommeren, og kan i varme perioder være så plagsom at den ødelegger for rekreasjon og turisme.

Kleggens munndeler er store, og dette bidrar til at bittet kan oppleves som smertefullt. I huden kan man ofte observere en kraftig hevelse med rødme og kløe etter at kleggen har forsynt seg.

Det kan være vanskelig å unngå kleggen da den bruker både luktesansen og synet for å lokalisere sin vert. Plageånden fortsetter sin jakt på blod til den har fått nok, og angriper derfor igjen og igjen.

Hva kan jeg gjøre for å forebygge bitt?

Kleggen er mest aktiv på dagtid og aktiviteten reguleres i stor grad av temperatur. Stort sett passer kleggen på å være på sitt mest irriterende på gode og varme sommerdager.

Kleggen trives ikke så godt i skyggen. For å unngå å bli bitt kan du derfor ha glede av å søke tilflukt innendørs eller til mer skyggefulle områder ute.

Dessverre har insektmidler for bruk på huden lite effekt mot klegg, og for å beskytte deg mot bitt er det kun klær som gjelder.

Insektspray til å spraye direkte mot kleggen kan derimot være effektivt. Det finnes også egnede feller for å fange klegg som kan bidra til å redusere bittfrekvensen noe.

Hva kan jeg gjøre for å lindre plagene?

For å lindre reaksjonen etter et kleggbitt kan det være effektivt å smøre kløestillende eller lokalbedøvende hudmidler på området rundt bittet.

Når bør jeg søke legehjelp?

Et kleggbitt klør og er ofte smertefullt. Såret etter et bitt kan også være åpent en liten stund.

Dersom du ikke klarer å dy deg, og klør og krafser på bittstedet, kan det bli betennelse i huden. I slike tilfeller kan det være lurt å kontakte lege så du kan få behandling for betennelsen.

Noen få mennesker kan oppleve å få allergiske reaksjoner på kleggbitt. Slike reaksjoner som regel er ufarlige. Kontakt legen din for å få råd om hvordan du best mulig kan lindre reaksjonene.

Det kribler i veggene og det klør på kroppen. Loppene våkner til liv når kalde hytter varmes opp etter vinteren. Du har kanskje stiftet bekjentskap med loppene i forbindelse med den årlige påskeferien?

I Norge er vi mest plaget med fugleloppene, som er den loppearten som oftest biter mennesker. Fuglelopper finnes i fuglereir over hele landet og spesielt i de med tørt reirklima, slik som reir i fuglekasser, i ventiler og i veggen.

Loppene som bommer på vertsdyret vil havne på bakken under reiret, og kan bestemme seg for å ta turen videre ved å hoppe på husdyr eller beina til mennesker.

Insektsbittene er vanligst på beina og rundt midjen, spesielt i områdene der klær og sokker strammer. Karakteristisk for bittene er at de vanligvis står i grupper eller i rekker.

Plagene av loppebittene varierer fra person til person. Noen opplever store merker og kraftig kløe som varer over lengre tid, mens andre heldigere sjeler merker lite til bittene.

Hva kan jeg gjøre for å forebygge bitt?

Mennesker kan få fuglelopper på seg gjennom mange forskjellige måter, men loppene kommer alltid i utgangspunktet fra et fuglereir. For å bli kvitt loppene må du derfor først og fremst spore opp og fjerne fjorårets reir.

Har loppene allerede plantet flagget sitt innendørs er det en real økt med støvsuging og iherdig risting av sengetøy (gjør dette utendørs!) som må til.

Sprøyting med insektmidler innendørs har ingen hensikt, annet enn en mindre hyggelig kjemisk lukt. En trøst er at loppene ikke kan formere seg på menneskeblod, og som regel ikke vil overleve mer enn èn til to uker i en oppvarmet hytte eller bolig.

Dersom du mistenker at loppene tar kjæledyr-ekspressen inn, bør du være påpasselig med å gre gjennom pelsen på kjæledyret ditt før det slipper gjennom inngangsdøren.

Du bør fjerne årets fuglereir etter at fugleungene har fløyet. Vent helst to til tre uker etter at de har forlatt redet – da er det minst lopper. For å være enda sikrere på å unngå nærkontakt med lopper, kan du også vente til vinteren med å fjerne reirene.

Hva kan jeg gjøre for å lindre plagene?

Hos noen kan loppebittene gi en hardnakka kløe som varer opp mot to uker. Er du en av de som opplever dette, kan kløestillende midler fra apoteket nærmest føles livreddende.

Når bør jeg søke legehjelp?

Loppebitt er som regel helt ufarlig, og kløen forsvinner av seg selv etter litt tid.

Dersom du klør mye på bittet kan du få sår som igjen kan få betennelse i seg. I slike tilfeller kan det være lurt å kontakte lege så du kan få behandling for betennelsen.

Veggedyr er et blodsugende insekt som har mennesker som hovedvert. De finnes innendørs over hele verden og har de siste årene fått tilbake sansen for Norge.

Insektene spres blant annet med reisebagasje, brukt sengetøy og transport av brukte møbler. De forekommer gjerne på steder der det er gjennomtrekk av mennesker som overnatter på for eksempel campinghytter og hotell.

Får du et par slike blindpassasjerer med deg hjem fra ferie, etablerer de seg fort på ett rom, og nøler ikke med å spre seg videre på egenhånd til flere rom i samme bygning. Den psykiske belastningen ved å ha veggedyr i boligen kan for mange være stor.

Vanligvis suger veggedyrene blod om natten, og tiltrekkes mot steder på kroppen som ikke er dekket av tøy. Bittene kan oppleves som svært irriterende, og huden reagerer gjerne med kløende røde merker.

Reaksjonen kan komme umiddelbart, eller etter litt tid. Reaksjonen på bittet varierer imidlertid fra person til person, og noen merker lite eller ingenting til bittene.

Blir du bitt ved gjentatte anledninger kan du oppleve at reaksjonen kommer raskere og at du reagerer sterkere på bittet.

Hva kan jeg gjøre for å forebygge veggedyr og bitt av veggedyr?

Veggedyr er blodtørstige små krek, som kan være vanskelig å oppdage før du har blitt bitt.

Det er heller ikke så lett å unngå å bli bitt da disse krypene er mest aktive om natten, og ser sitt snitt til å suge blod når du sover søtt i sengen din.

Overnatter du på et nytt sted som et hotell, er det viktigste du kan gjøre for å forebygge bitt å ta på detektivhatten og sjekke overnattingsstedet for tegn til veggedyr. Veggedyrene oppholder seg stort sett der man sover, men de gjemmer seg godt, så det kan regnes som en kunst i seg selv å få øye på dem.

Unngå å legge bagasjen din på sengen – da minsker du risikoen for at de sniker seg ombord og blir med deg hjem.

Har du oppdaget veggedyr i din egen bolig er det fordelaktig å søke profesjonell hjelp. Effektiv veggedyrbekjempelse er vanskelig å gjennomføre, og ofte trengs det en kombinasjon av ulikt artilleri for et vellykket resultat.

Hva kan jeg gjøre for å lindre plagene?

Er du en av de som reagerer på bitt fra veggedyr kan kløen være plagsom og irriterende. For å slippe å gjøre vondt verre kan du lindre kløen med kløestillende eller lokalbedøvende hudmidler.

Når bør jeg søke legehjelp?

Bitt fra veggedyr er noe herk, spesielt fordi de ofte kommer med den bitre bismak av irriterende kløe.

Klør du deg til blods er det lett for at det kan sette seg betennelse der. I slike tilfeller kan det være lurt å kontakte lege så du kan få behandling for betennelsen.

Dersom du har oppdaget veggedyr i boligen din, og opplever dette som en psykisk belastning, kan det være nyttig å snakke med legen din om dette.

Maur og mennesker har det til felles at de ikke har så stor interesse av hverandre.

Selv om maur stort sett ikke gjør skade på mennesker, kan de likevel oppleves som plagsomme hvis man oppholder seg i områder der det kryr av dem.

Dette kan være når du har satt deg ned på en etterlengtet matpause på skogsturen, eller når du luker bedet hjemme i hagen.

I skogen er det stort sett skogsmauren som rår, og som biter og spruter maursyre hvis den føler seg truet.

Nærmere bebyggelse og i natur som er påvirket av mennesker er det mer sannsynlig at det er eitermauren som plager deg. Eitermauren anses som den mest plagsomme og aggressive maurarten, og har en stikkbrodd som den bruker til å stikke med når den er blir irritert.

Hva kan jeg gjøre for å forebygge bitt og stikk?

Å bite eller stikke er maurenes ufiltrerte måte å be deg om å la dem være i fred. For å forebygge å bli bitt eller stukket av maur er det best å gjøre nettopp det, og heller se etter andre steder å nyte en velfortjent pause.

Er du i skogen bør du se opp for maurtuer før du slumper baken rett ned i taket på en hissig koloni – det ville ikke vært særlig hyggelig for noen parter.

Jobber du i hagen er det lurt å beskytte seg mot stikk ved at du bruker hansker og at du dekker deg til med klær.

Kjemisk forebygging er sjeldent anbefalt da dette vil kunne føre til en negativ effekt på mennesker, dyr og andre insekter som man ønsker å ha i hagen.

Hva kan jeg gjøre for å lindre plagene?

Hvis en skogsmaur biter og spruter maursyre på deg, eller hvis eitermauren stikker deg, er dette stort sett helt ufarlig.

Du kan imidlertid få vondt og kjenne svie i området rundt stikket eller bittet.

Blir du stukket av eitermaur kan frekkasen la brodden sitte igjen. Selv etter at du har tatt ut brodden, kan dette svi lenge.

For å lindre svie og ubehag kan det være lindrende å kjøle ned området med en innpakket isbit eller lignende. Du kan også ha nytte av å bruke kløestillende eller lokalbedøvende hudmidler hvis svien og kløen blir for meget.

Når bør jeg søke legehjelp?

Noen få mennesker kan oppleve å få allergiske reaksjoner av stikk og bitt fra maur. Selv om slike reaksjoner som regel er ufarlige, kan du kontakte legen din for å få råd om hvordan du best mulig kan lindre reaksjonene.

Flått er en del av edderkoppfamilien, og er små, blodsugende midd som livnærer seg av blodet til pattedyr, fugler og smågnagere.

Flått finnes vanligvis i skog og mark, og er relativt vanlig langs store deler av kysten i Norge. Den ligger ofte på lur i høyt gress, busker og kratt, og ser sitt snitt til å feste seg til dyr eller mennesker når de går forbi.

Flått biter seg fast i huden og suger blod av både dyr og mennesker. I tillegg til å suge blod fra deg og dine kjære, kan den også være så frekk at den overfører flåttbårne sykdommer.

Borreliose og skogflåttencefalitt er de to vanligste eksemplene på slike sykdommer. Siden noen flått kan bære smitte som overføres når de biter seg fast, er det å unngå å bli bitt det viktigste du kan gjøre for å unngå sykdom.

Er det likevel en sleiping som har lurt seg til å bite deg, er det viktig at du fjerner den så raskt som mulig etter at du oppdager at du er bitt.

Har du lyst til å lese mer om flått, og om hvordan du kan håndtere denne krabaten, finner du god informasjon her.

I en videosamtale med en av våre leger kan du få gode råd om lindring eller behandling av et insektstikk eller bitt du eller barnet ditt har fått. Vi kan også skrive ut resepter og henvise til annet helsepersonell dersom det skulle være behov for det. Hvis du har behov for vaksine, kan du også få resept på dette i appen.

Eitermaur. I: Skadedyrveilederen. (20 mai 2020). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 06. juli 2020, fra https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/maur/eitermaur/

Fuglelopper. (2019). [nettdokument]. Oslo: helsenorge.no. Hentet 06. juli 2020, fra https://helsenorge.no/helse-og-miljo/insekter-og-skadedyr/fuglelopper

Fugleloppe/hønseloppe. I: Skadedyrveilederen. (10 april 2015). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 06. juli 2020, fra https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/smadyr-andre/fugleloppehonseloppe/

Honningbie. I: Skadedyrveilederen. (09 september 2016). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 06. juli 2020, fra https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/veps-og-bier/honningbie/

Insektstikk. (2018). [nettdokument]. Oslo: felleskatalogen.no. Hentet 06. juli 2020, fra https://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/insektstikk

Klegg. (2020). [nettdokument]. Oslo: snl.no. Hentet 06. juli 2020, fra https://snl.no/klegg

Klegg. I: Skadedyrveilederen. (06 august 2019). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 06. juli 2020, fra https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/fluer-og-mygg/klegg-/

Myggallergi. (2017). [nettdokument]. Oslo: naaf.no. Hentet 06. juli 2020, fra https://www.naaf.no/fokusomrader/allergi-og-overfolsomhet/ferietips-og-reiserad/myggallergi/

Mygg- og flåttmidler. (2020). [nettdokument]. Oslo: apotek1.no. Hentet 06. juli 2020, fra https://www.apotek1.no/produktkategorier/mygg--og-flaattmidler-12501

Myggstikk. (2018). [nettdokument]. Oslo: helsenorge.no. Hentet 06. juli 2020, fra https://helsenorge.no/helse-og-miljo/insekter-og-skadedyr/myggstikk

Skogflått (flått). I: Skadedyrveilederen. (04 juni 2019). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 07. juli 2020, fra https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/edderkopper-og-midd/skogflatt/

Stikkmygg. I: Skadedyrveilederen. (17 januar 2020). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 06. juli 2020, fra https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/fluer-og-mygg/stikkmygg/

Stikkeveps. I: Skadedyrveilederen. (12 mai 2015). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 06. juli 2020, fra https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/veps-og-bier/stikkeveps/

Rød skogsmaur. I: Skadedyrveilederen. (07 april 2015). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 06. juli 2020, fra https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/maur/rod-skogsmaur/

Sviknott. I: Skadedyrveilederen. (07 april 2015). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 06. juli 2020, fra https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/fluer-og-mygg/sviknott/

Veggedyr. I: Skadedyrveilederen. (25 mars 2020). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 06. juli 2020, fra https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/veggedyr-og-andre-teger/veggedyr/

Sist oppdatert:
3. aug. 2020
Godkjent av:
Thorleif Jansen, Medisinsk sjef i KRY og spesialist i allmennmedisin