Kry-logo
Last ned

Mental helse

Her har vi samlet alle våre artikler om mental og psykisk helse. Alle artikler er basert på forskning, og er medisinsk gjennomgått og godkjent.

Mental helse – 6. jun. 2022 
Hvordan snakke om psykiske plager?
Psykisk helse kan være utfordrende å snakke om, spesielt om du har det vanskelig. Psykolog hos Kry, Line Wulfsberg, mener imidlertid åpenhet rundt psykisk helse er avgjørende for mennesker som har det vanskelig.
Mental helse – 19. jan. 2022 
Fortsatt hjemmekontor? Her er psykologens tips
Siden pandemien brøt ut for snart to år siden, har mange av oss hatt hjemmekontor i lengre perioder. Mens noen har elsket det, har andre talt dagene til samfunnet skulle åpne igjen.
Mental helse – 4. jan. 2022 
Hva kan nyttårsforsetter gjøre med oss?
Nytt år, nye muligheter! Er du en av mange som har planlagt nyttårsforsettene dine for 2022? Det er viktig å sette seg mål i livet, men det kan være vanskelig å fokusere og jobbe dedikert for å oppnå målet. Psykolog i Kry, Line Wulfsberg, forklarer hva nyttårsforsetter kan gjøre med oss. Å bli et nytt, bedre menneske er en fristende tanke – og det er lett å overvurdere evnen vår til å få til noe langt frem i tid. — Det er lett å sette seg store, hårete mål langt frem i tid, og at vi overvurderer vår egen motivasjon og evne til å nå disse målene. Eksempler på slike mål kan eksempelvis være at vi på sommeren tenker at vi skal begynne å isbade til vinteren, eller gå 5 skiturer i uken, sier hun. Etterhvert som tiden nærmer seg til å starte arbeidet mot målet sitt, forteller Wulfsberg at mange opplever at motivasjonen faller og det ikke lenger frister å gjøre en innsats for å nå målet man satte seg for lenge siden, eller at det rett og slett går i glemmeboken. “Drømmemål” som ender slik, er av liten praktisk verdi. Urealistiske mål kan virke mot sin hensikt For store, hårete mål krever innsats av en intensitetsgrad som det ikke er mulig å opprettholde over tid, og vi tenderer derfor mot jobbe i avtagende skippertak før mangel på raske nok opplevde resultater fører til at vi gir opp. Om vi opplever dette, kan vi risikere å falle inn i tankesett som er svart/hvitt. Typiske tanker psykologen mener vi kan oppleve er “Dette er jo ikke vits i, jeg kommer aldri til å klare det” og “Det kan være det samme”. — Dersom vi opplever å feile flere ganger på mål vi har satt oss, kan svart/hvitt tenking føre til at vi ender opp i onde sirkler med negativ tenkning om oss selv, våre egne evner og kvaliteter – og føre til nedstemthet, forklarer hun. — Problemet er da at vi ikke reflekterer rundt om målet vi satte oss faktisk er realistisk og mulig å nå innenfor de rammene vi har satt for oss selv. Det kan resultere i at man ikke tar kritisk stilling til og omformulerer målet, men heller sier til seg selv at man er mislykket og aldri klarer noe. På denne måten kan dårlig formulerte nyttårsforsetter ifølge Wulfsberg virke mot sin faktiske hensikt. Hun understreker imidlertid at det ikke er gitt at man ender opp i disse mønstrene, men om man er sårbar for negativ tenkning og selv-evaluering, kan følelsen av å mislykkes bidra til at vi setter oss fast i uheldige tankemønstre og feilattribusjon. Attribusjonsteori omhandler å tillegge hendelser årsak. Attribusjon deles opp i intern eller ekstern (“Jeg feiler fordi det er noe galt med meg”/”Jeg feiler fordi det er noe galt med målet”), og spesifikk eller global (“Dette målet er ikke det riktige for meg”/”Jeg klarer aldri noen ting”). Hvordan vi årsaksforklarer, har mye å si for hvordan vi føler oss og om vi klarer å håndtere det rasjonelt og lære av det når vi mislykkes, eller om vi faller inn i onde tankesirkler som gjør det enda vanskeligere for oss. — Om du vet med deg selv at du har en tendens til å sette for store mål som fører til at du ikke klarer dem, og i tillegg snakker deg selv ned når det skjer, bør du formulere nyttårsforsettene dine med omhu, råder psykologen. Godt formulerte mål kan gi motivasjon Å sette seg mål kan ifølge Wulfsberg gi motivasjon til å gjennomføre endringer. Faktisk er motivasjonspsykologi et eget felt innenfor psykologi. — Det kan faktisk gi motivasjon å sette seg mål, men kvaliteten på motivasjonen din, altså kraften til å begynne å jobbe mot målet ditt, og til å opprettholde den over tid, avhenger av kvaliteten på målet ditt, sier Wulfsberg. Ifølge psykologen finnes det noen retningslinjer for hva som faktisk kjennetegner gode mål. — Ofte sier vi at gode mål er SMARTE – Spesifikke, Målbare, (passe) Ambisiøse, Realistiske, Tidsbefestet og kan deles inn i Enheter (altså delmål). Skille mellom ytre og indre motivasjon Vi skiller mellom indre og ytre motivasjon. Mens indre motivasjon er en naturlig drivkraft som kommer innenfra og er selvopprettholdende, er ytre motivasjon drevet av ytre påvirkning, slikt som press, belønning som penger eller skryt fra andre. — De som føler på indre motivasjon, presterer generelt bedre, og har det bedre med seg selv. Ytre motivasjon kan også føre til at vi når målene vi har satt oss – om det er sterkt nok – men indre lykke av den ytre suksessen følger ikke nødvendigvis med, bemerker hun. Dette gjør du feil når du setter deg nyttårsforsetter Psykologen mener den vanligste feilen vi gjør når vi setter oss nyttårsforsetter er å sette mål som i for stor grad er basert på ønsketenkning. Dermed blir også målet urealistisk. — Dette er gjerne mål som innebærer en form for “brand new year, brand new me”, forklarer hun. Å gjennomføre endringer tar tid, og nye vaner og resultater kommer ikke av seg selv. — Vi vet jo egentlig dette utmerket godt, men det er fort gjort å bli revet med av magien rundt at vi går inn i et nytt år som representerer blanke ark. Det finnes selvfølgelig historier om de som gir gass og oppnår målet sitt, men det er dessverre ikke hovedregelen, sier psykologen. Struktur og planlegging for varige endringer Om vi skal klare å gjøre varige endringer i livet, er det ifølge Wulfsberg viktig å ha en god struktur på arbeidet mot å nå målet ditt. — Enkelte endringer er godt egnet for å planlegge, følge opp og lykkes med selv. For andre type endringer som er mer utfordrende, kan det være stor hjelp og støtte å hente i strukturerte opplegg. Slik hjelp kan ifølge psykologen for eksempel være heldigitale selvhjelpsprogrammer, vekttapsprogrammer i grupper, røykesluttprogrammer, eller behandling med en fagperson. — Det er viktig å forstå at kunnskap ikke nødvendigvis automatisk medfører atferdsendring. Selvsagt er det viktig å lese, lære og å være godt informert i planleggingsfasen av en endring, men å faktisk gjennomføre en endring kan kreve andre egenskaper av oss, forklarer hun. Slik oppnår du nyttårsforsettene dine — Det er ikke noe galt å sette seg store, hårete mål, men du bør starte med å dele opp målene dine i delmål. Dette betyr at vi bryter ned store mål i flere små. På denne måten blir det lettere å tenke at mål og endring handler om å gradvis bevege seg i riktig retning. Man får også gevinsten av å stadig nå målene man setter seg, som aktiverer belønningssystemet i hjernen og gir oss en god følelse som vedlikeholder motivasjonen for å fortsette endringen. Wulfsberg gir et eksempel: — Om man ønsker å øke sin sosiale omgang, bør man altså ikke begynne med å planlegge en middag der du inviterer 20 personer til en perfekt middag. Du bør heller starte med å øke din sosiale omgang ved å for eksempel tekste med flere personer. Denne fremgangsmåten anbefaler hun uavhengig av hvilke mål du setter deg. Dersom du har satt deg et mål om at du skal begynne å løpe, kan du begynne med å vekselvis gå og jogge istedenfor å tenke at du skal begynne med å løpe en mil i strekk. — Uansett hva du ønsker å sette deg som mål, er delmål en god og effektiv måte å gjøre det på. Da beveger man ser jevnt og trutt i riktig retning på en måte som tåler litt opp- og nedturer langs veien, råder hun. For å klare å oppnå målene dine, gir Wulfsberg avslutningsvis følgende tips: Planlegg gradvise endringer og delmål Ikke sett for strenge mål Sett deg realistiske tidsrammer Vurder å samarbeide med en “endringskamerat” med tilsvarende mål slik at dere kan oppmuntre hverandre
Mental helse – 21. des. 2021 
Føler du på ensomhet i julen?
Julen er for mange synonymt med sosiale lag med nære og kjære, julehandel og mat. Men mange opplever også å føle seg ensomme i julen, eller at julen bringer frem vonde følelser.
Mental helse – 8. des. 2021 
Hvordan stresse mindre i julen?
Julen kan være stressende for mange. Enten det er stress på jobben eller høye forventninger fra din sosiale krets, gir psykolog i Kry, Line Wulfsberg, råd om hvordan du kan mestre stresset og bli bedre til å ta ting som det kommer i tiden frem mot jul.
Mental helse – 29. nov. 2021 
Vinterdepresjon – hva kommer det av?
De fleste av oss kan kjenne på både slitenhet, tretthet og nedstemthet, spesielt på vinteren når dagene er korte og temperaturene lave. Men hvordan vet du om du lider av vinterdepresjon, og hva kan du gjøre med det?
Mental helse – 4. nov. 2021 
Tegn på depresjon hos menn
Menn har ofte høyere terskel enn kvinner for å oppsøke hjelp, og kan også ha andre tegn enn de typiske symptomene mange forbinder med depresjon. Våre faglige råd kan hjelpe deg eller noen du er glad i til å be om hjelp.
Mental helse – 30. sep. 2021 
Føler du deg ensom eller isolert? Dette kan hjelpe
Etter 560 dager med strenge smitteverntiltak, har mange av oss kjent på ensomhet, sosial isolasjon og andre psykiske utfordringer pandemien har medført. Selv om Norge endelig har åpnet igjen, kan mange ennå kjenne på de vanskelige følelsene.
Libido
Mental helse – 15. sep. 2021 
Lav sexlyst? Dette kan være grunnen
Sex er en viktig del av både livet og parforhold. De fleste av oss vil likevel oppleve en svingning i sexlysten – noen ganger er lysten på topp, andre ganger er den kanskje ikke til stede i det hele tatt.
Mental helse – 1. aug. 2021 
Søvnproblemer: Tips for hvordan sove bedre
Det er ikke farlig å ikke kunne sove ordentlig noen netter, selv om det kan være vanskelig å ikke få nok søvn. Men, dersom du sover for lite natt etter natt, lider av tretthet, føler deg uvel og fungerer mindre bra i det daglige, kan det hende du trenger hjelp til å sovne bedre. Derfor er søvn så viktig Søvn er viktig – og helt nødvendig – for at kroppen og hjernen skal få hvile, komme seg, og behandle inntrykkene du har fått i løpet av dagen du har vært våken. Når du sover godt om natten, kan du dessuten lettere takle stress og andre påkjenninger om dagen. Tilstrekkelig søvn kan også redusere risikoen for ulike hjertesykdommer (som hjerteinfarkt), diabetes type 2, fedme, utmattelsessyndrom og depresjon. Voksne trenger vanligvis mellom seks og ni timers søvn hver dag, men det varierer fra person til person og alder. Hva er søvnproblemer? Søvn er viktig for alle mennesker, og søvnens varighet og kvalitet har stor betydning for vår velvære og evne til å fungere i hverdagen. Å ha søvnporblemer betyr at søvnen blir forstyrret – enten fordi man ikke kan falle i søvn, søvnen blir avbrutt, eller du våkner for tidlig og ikke får sove igjen. Hva er årsaken til søvnproblemer? Det finnes flere ulike årsaker til at vi har perioder med dårlig søvn. I hverdagen kan blant annet følgende faktorer føre til søvnløshet: Støy Reiser på tvers av tidssoner Engstelse Inntak av kaffe, te eller alkohol Langvarie søvnproblemer Kronisk insomni betyr at man har slitt med søvnproblemer i minst tre måneder. Søvnvanskene trenger ikke være til stede hver natt, men kravet for å kalle det kronisk insomni er minst tre netter per uke. Du kan for eksempel oppleve ett eller flere av følgende problemer knyttet til søvn: Du har problemer med å sovne, det vil si at det tar mer enn 30 minutter. Du våkner en eller flere ganger om natten, og har problemer med å sovne igjen. Du våkner for tidlig om morgenen, før du er uthvilt og klarer ikke å sovne igjen. Råd for søvnproblemer Hvis du har problemer med å få nok søvn – som også gjør deg uthvilt – er det flere ting du kan prøve for å sove bedre. Her er noen forslag: - Sett opp rutiner Streb etter rutiner – gjør det til en vane å stå opp til samme tid hver dag, også på fridager. - Unngå koffeinholdige drikker Unngå å drikke kaffe, svart te, brus og energidrikker seks timer før du skal legge deg. Hvis du bruker nikotinholdige midler vil søvnen din bli bedre dersom du slutter med det. - Ta tak i negativt stress Søvnproblemer henger ofte sammen med stress. Hvis du mistenker at problemene dine er stressrelaterte, bør du ta tak i det som får deg til å føle deg stresset. Ta vår selvtest for stress for å få en status på din mentale helse. - Begrens skjermtid 2 timer før leggetid Dersom du blir utsatt for lys med blå bølgelengder de siste 2 timene før sengetid, vil du bli mye trøttere om morningen enn om du hadde unngått dette. Skjermbruk før leggetid vil også gi deg mindre REM søvn, som er kjent som drømmesøvnen. - Øv deg på å slappe av Slikt som med alt annet, er det også nødvendig med øvelse når det gjelder å lære seg kunsten å slappe av. Gjør noe avslappende og beroligende for å slappe av – helst 1 til 2 timer før sengetid. - Tren regelmessig Fysisk aktivitet har god effekt på søvnen din, og kan bidra til å redusere både stress, angst og bekymring – noe som igjen kan gjøre det lettere for deg å sove godt. Prøv å bevege deg hver dag, helst i dagslys. - Forbedre soveromsmiljøet ditt Prøv å gjøre soverommet ditt til et rolig og avslappende sted, for eksempel ved å ikke lese jobb-mailer i sengen. Sørg også for at det er mørkt, stille og kjølig når du skal sove. Kan du ikke sove, eller er plaget av søvnproblemer på en måte som påvirker hverdagen din, eller begrenser livet ditt? Ta en av våre selvtester for å få en pekepinn på din mentale helse, samt mer kunnskap om når du bør søke profesjonell hjelp. Når bør du ta kontakt med helsepersonell om du sliter med søvnproblemer? Om du opplever søvnproblemer over lengre tid, det påvirker hverdagen og livet ditt, og ingen av rådene har hjulpet, bør du søke hjelp hos helsepersonell. En lege eller psykolog vil gjøre en individuell vurdering basert på symptomene dine, og det som kommer frem under timen. Du kan bli anbefalt behandling eller henvist for videre behandling eller undersøkelser. Hos Kry kan du snakke med en lege eller psykolog over video eller på en av våre klinikker.
Mental helse – 25. jul. 2021 
Hvordan håndtere sinne – hos deg selv og de som står deg nær
Sinne er en normal følelse, men ved å lære deg å håndtere disse følelsene, kan du unngå utbrudd du vil angre på. Psykolog og psykoterapaut hos Kry, Madeleine Gauffin, kommer med forslag og råd om hvordan du kan takle sinne hos deg selv eller andre.
Dame med mye tanker og mann som kjenner på stress
Mental helse – 8. jun. 2021 
Når bør du søke hjelp for depresjon, angst eller stress?
Det antas at rundt halvparten av den norske befolkningen vil få en psykisk lidelse eller plage i løpet av livet. De tre vanligste lidelsene er depresjon, angst og stress. Etter smitteverntiltak og strenge restriksjoner, har mange opplevd redusert livskvalitet. Samtidig som en av fire er misfornøyd med livet, har psykologer flere måneders ventetid. For å møte det økende behovet for psykologtjenester i samfunnet vårt, lanserte vi i 2020 vår egen digitale psykologtjeneste. Nå går vi ett skritt videre og lanserer tre selvtester i appen vår. Disse testene skal fungere som en selvhjelpsløsning for alle som ønsker å bruke dem. Psykolog hos Kry, Line Wulfsberg, forteller at Kry tilbyr selvtester for depresjon, angst og stress/utbrenthet. — Disse testene kan man bruke så mange ganger man vil, og er nyttige verktøy for å få en status på sin mentale helse, forteller Wulfsberg. Når en selvtest er fullført, vil man få en tilbakemelding på hva man eventuelt burde foreta seg ut ifra sin egen mentale helsestatus. Et nyttig verktøy for de fleste Det finnes en uendelig jungel av quiz’er og råd innenfor psykisk helse, av varierende, faglig kvalitet der ute – spesielt digitalt. — Kry ønsker å tilgjengeliggjøre vitenskapelige, validerte måleverktøy for alle – som også er brukervennlige, forklarer Wulfsberg. Ved å bruke selvtestene for depresjon, angst og stress, forklarer Wulfsberg at man kan få en kvalitetssikret pekepinn man kan ha tillit til. På denne måten slipper man å tvile på om det er riktig å søke hjelp eller ikke. Objektiv tilbakemelding og mental helsestatus — Selvtestene går ut på å besvare spørsmål. Hvert svar har en verdi, og etter gjennomført test, bestemmer summen av svarene om ditt symptomnivå faller innenfor “intet/mildt”, “moderat”, “alvorlig” og “akutt”. Ut fra dette får du en relevant anbefaling om hva du bør foreta deg videre, forklarer Wulfsberg Dersom man velger å søke hjelp hos en psykolog hos Kry på grunnlag av anbefalingen man har fått, vil psykologen i forkant av timen kunne se resultatet av selvtesten. På denne måten kan psykologen yte den beste hjelpen tilpasset akkurat deg. — Dersom man heller velger å drøye situasjonen, finnes det mye faglig og kvalitetssikret informasjon om både depresjon, angst og stress i Kry-appen og på nettsiden vår dersom man man ønsker å lese mer, sier Wulfsberg. Vitenskapelig validert måleverktøy Selvtestene er etablerte verktøy, som bygger på vitenskapelig forskning. Det er også anbefalingene og tilbakemeldingene man får etter å ha gjennomført testene. Skjemaet for depresjon er basert på PHQ-9 (Patient Health Questionnaire), og har 9 spørsmål. Selvtesten for angst er basert på GAD-7 (General Anxiety Disorder), og har 7 spørsmål, mens selvevalueringsskjemaet for stress er basert på SMBQ (Shirom-Melamed Burnout Questionnaire), og har 18 spørsmål. Hva kan man forvente? — Ved å gjennomføre en selvtest, kan man forvente en konkret anbefaling om det er tilrådelig å søke hjelp eller ikke, for sin tilstand, sier hun. Hun forteller at selvtestene ikke er fullverdige diagnostiske verktøy som erstatter møte med helsepersonell. Testene gir imidlertid en indikasjon på hvilket symptomtrykk man har, og hva man kan gjøre for å få det bedre. Øke refleksjonen rundt sin mentale helse — Det er mange grunner til å bruke selvtestene, og ingen grunn er feil, sier psykologen i Kry. Testene kan være et nyttig verktøy for å øke refleksjonen rundt sin egen mentale helse, og ta en status på hvordan man føler seg. — Kanskje er man nysgjerrig på i hvilken grad man har symptomer, kanskje er man bekymret og lurer på om man bør søke hjelp, eller kanskje man ønsker å følge med på hvordan man har det, utdyper Wulfsberg.
Mental helse – 6. apr. 2021 
Fødselsdepresjon – hva er det og hvordan komme ut av det?
Ukene og månedene etter fødselen kan være en sårbar tid for nybakte foreldre. Hvis du tror du har fødselsdepresjon, er det viktig å oppsøke hjelp så fort som mulig.
Mental helse – 24. mar. 2021 
Hva er selvmedfølelse – og hvorfor er det så viktig?
Lær hvorfor det å være snill og vise medfølelse for deg selv kan være bra for helsen din – både fysisk og psykisk.
Mental helse – 19. mai 2020 
8 ting du kan gjøre for å senke stressnivået
Det vil være vanskelig å fjerne stress fullstendig fra dagliglivet, men det er mye du kan gjøre for å håndtere stress og begrense konsekvensene av det.
Mental helse – 19. mai 2020 
Slik påvirkes kroppen din av stress
Alle opplever stress - det er en del av livet. I mindre doser kan stress ha en positiv effekt, ved å hjelpe deg prestere og ta beslutninger, eller øke fokus og styrke.
Vi har ledige timer denne uken.
Bestill time

Om Kry

Kry tilbyr et bredt og digitalt helsetilbud til privatpersoner, bedrifter og forsikringsselskap, og har vært i Norge siden 2017.

Med oss på laget har vi rundt 90 dyktige leger, psykologer og sykepleiere med norsk autorisasjon.

Med over 6 millioner gjennomførte videokonsultasjoner, er Kry Europas største digitale helsetjeneste.