Last ned Last ned

Flåttbitt

Flått er noen små beist. Den drar med seg mikroorganismer som kan gjøre oss ordentlig syke. Heldigvis bærer ikke all flått med seg smitte, og det finnes gode behandlingsmetoder hvis du skulle bli syk.

Flått er en del av edderkoppfamilien og er små, blodsugende midd som livnærer seg av blodet til pattedyr, fugler og smågnagere.

Flått finnes vanligvis i skog og mark, og er relativt vanlig langs store deler av kysten i Norge. Den ligger ofte på lur i høyt gress, busker og kratt, og ser sitt snitt til å feste seg til dyr eller mennesker når de går forbi.

Flått biter seg fast i huden og suger blod av både dyr og mennesker. I tillegg til å suge blod fra deg og dine, kan den også være så frekk at den overfører flåttbårne sykdommer.

Borreliose og skogflåttencefalitt er de to vanligste eksemplene på slike sykdommer. Siden noen flått kan bære smitte som overføres når de biter seg fast, er det å unngå å bli bitt det viktigste du kan gjøre for å unngå sykdom.

Er det likevel en sleiping som har lurt seg til å bite deg er det viktig at du fjerner den så raskt som mulig etter at du oppdager at du er bitt.

Hva er det? En rar liten klump på kroppen? Er det en flått som har satt deg på dagens meny?

Blir du bitt av flått merker du ofte dette ved at flåtten sitter fast i huden. Når du kan puste lettet ut over å ha fjernet flåtten, eller hvis den har falt av på en annen måte, er det vanlig at huden rundt bittet blir rød. Det er heller ikke uvanlig at det klør litt.

I likhet med insektstikk er det som regel en liten rød sone på et par centimeter rundt bittet. Dette er vanligvis helt ufarlig, og betyr ikke at du er smittet med flåttbårne sykdommer.

Likevel er det viktig at du følger med på dette i tiden etter bittet, slik at du kan fange opp om det rødlige området blir større. Om du syns det er vanskelig å vite om det blir større eller ikke, kan et nyttig triks være å tegne rundt området – da kan det være enklere å følge med.

Ettersom flåttbitt er forbundet med risiko for overføring av smitte med borreliose og skogflåttencefalitt, bør du følge med på området rundt flåttbittet og din egen allmenntilstand i opp mot tre måneder etter at du ble bitt.

Flåtten regnes som den verste av de verste blant de blodsugende smittesprederene i de nordlige delene av Europa. Har du blitt bitt av flått kan du ha blitt smittet med flåttbårne sykdommer.

De vanligste sykdommene er borreliose og skogflåttencefalitt. Andre flåttbårne som anaplasmose, babesiose og neoehrlichiose er mindre vanlige.

Borreliose er en infeksjon som kan smitte både dyr og mennesker, og forårsakes hyppigst av bakterien Borrelia burgdorferi. Flåtten blir selv smittet av borrelia ved å suge blod fra infiserte vertsdyr. ‘Det er tilpass for frekkasen’ tenker du kanskje nå, og med god grunn!

Nedsiden er at smitten spres videre til andre dyr og mennesker, hvis flåtten får suge blod lenge nok til at bakterien overføres fra flåttens tarmsystem til det nye vertsdyret, noe som vanligvis tar et døgn eller mer. For å minimere risikoen for smitte er det derfor viktig å fjerne flåtten så fort som mulig.

Diagnosen stilles ut fra sykdomshistorie, synlige symptomer slik som utslett eller andre hudforandringer, eller ved hjelp av laboratorieprøver.

Borreliose kan føre til sykdom og plager i nervesystemet og ledd. Du kan blant annet oppleve at du mister kontroll over noen av musklene i ansiktet, eller at du opplever smerter, nummenhet og nedsatt kraft eller koordinasjon i deler av kroppen. Du kan også oppleve å bli hoven i leddene.

Noen få utvikler betennelse i hinnene som dekker hjernen, og dette kalles hjernehinnebetennelse. For noen kan langtkommen borreliose også føre til hjerteproblemer.

Med det sagt er det likevel redning i sikte. Borreliose er en infeksjon som kan behandles med antibiotika. Type antibiotika og varighet av behandlingen bestemmes ut fra symptomene dine, og om infeksjonen har spredd seg fra området rundt bittstedet til andre deler av kroppen.

Hvis du får kommet i gang med behandling tidlig, er det gode sjanser for at du vil bli helt frisk. Dersom symptomene nekter å slippe taket etter første behandling, kan det hende at legen din prøver en annen type antibiotika eller forlenger behandlingsperioden.

Har du hatt en infeksjon med borrelia-bakterien, er det ikke helt uvanlig å oppleve smerter og tretthet i flere måneder, selv om du har fått behandling. Som regel vil dette gå over etter litt tid.

Hvis infeksjonen har spredd seg til leddene, opplever noen at leddene kan være hovne og smertefulle opp til flere år etter behandling.

Ubehandlet kan borreliose føre til kroniske plager i nervesystemet. Dette kan gi utslag i form av endret kraft og koordinasjon i kroppen.

Dersom du legger merke til at det rødlige området rundt et flåttbitt vokser, bør du være på vakt. Dette kan være det som heter erythema migrans og er det vanligste symptomet på borreliose.

Utslettet er lett å kjenne igjen da det ofte karakteriseres av en rød ring rett rundt bittet, etterfulgt av en ring med lysere hudfarge og enda en rød ring ytterst igjen. Det kan rett og slett se ut som en blink.

I noen tilfeller kan utslettet derimot være stort med bare en mørkere sirkel i midten. Utslettet kan også ha en litt hevet kant eller mørkere avgrensninger ytterst mot huden.

Erythema migrans klør vanligvis ikke, men det kan derimot kjennes varmt når du tar på det.

Noen kan samtidig med utslettet også oppleve influensalignende symptomer som feber, hodepine og verking i musklene.

Symptomer kan oppstå så tidlig som tre dager etter at du ble bitt, men kan også oppstå så sent som tre måneder etter flåttbittet.

En annen sykdom som er vanlig å få overført via et flåttbitt er skogflåttencefalitt. Skogflåttencefalitt er en infeksjon i nervesystemet som forårsakes av viruset TBE (Tick-borne Encephalitis).

Viruset finnes i flåttens spyttkjertler, og overføres til vertsdyret kort tid etter at flåtten har bitt seg fast. Når viruset er overført vil det settes i gang en immunreaksjon i kroppen. Dette kan skje raskt og det er viktig å fjerne flåtten med det samme du oppdager at du har blitt bitt.

Det hender at infeksjonen herjer fra seg uten at du kjenner noen ting til den. I andre tilfeller kan du oppleve influensalignende symptomer, men blir helt frisk av deg selv. Alle er dessverre ikke like heldige, og utvikler alvorlig sykdom der viruset kan føre til at du får betennelse i ryggmargen eller i hjernen og hjernehinnene. Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorie og laboratorieprøver.

Voksne og eldre blir ofte hardere rammet av infeksjonen enn barn, mens små barn vanligvis opplever et mildt forløp.

Det finnes ingen spesifikk behandling for skogflåttencefalitt. Heldigvis klarer immunforsvaret vårt som regel å håndtere TBE-viruset på egenhånd, slik at vi blir helt friske fra infeksjonen. I Norge er det ikke registrert noen dødsfall som følge av skogflåttencefalitt, og i Vest-Europa er dødeligheten hos dem som er syke mindre enn 1 %.

Selv om du med all sannsynlighet vil bli fullstendig frisk, kan du likevel oppleve plager i lang tid etter en TBE-infeksjon. Dette kan være plager som hodepine, søvnvansker og konsentrasjonsvansker. Noen blir også plaget med forbigående balanseproblemer og lammelser, og i sjeldne tilfeller kan slike plager dessverre være permanente.

Dersom du blir syk rettes behandlingen mot symptomene dine, der overvåking, næringstilførsel og væskebehandling er sentralt. Det kan også hende at du vil trenge behandling for komplikasjoner av infeksjonen, slik som behandling av epilepsi eller smerter.

Hvis du blir alvorlig syk av viruset, er ofte langvarig innleggelse på sykehus nødvendig og i noen tilfeller er det behov for overvåking på intensivavdeling.

Til tross for at det ikke er noen spesifikk behandling for skogflåttencefalitt, finnes det likevel et solid håp i form av en vaksine som gir god beskyttelse mot TBE-viruset.

Du anbefales å vaksinere deg dersom du ofte blir bitt, og er mye ute i naturen, særlig i de største risikoområdene som Vestfold og Telemark, Agder og Viken.

Vaksinasjonsanbefalingen gjelder både for barn og voksne, og for fastboende og besøkende. Dersom du ønsker å vaksinere deg anbefales det at du gjør dette på våren, slik at du er ferdig vaksinert i god tid før flåttsesongen.

Har du blitt bitt av flått, og opplever influensalignende symptomer som feber, hodepine, muskelverk, kvalme og oppkast, kan dette være tegn på skogflåttencefalitt.

Symptomer kan oppstå så tidlig som fire dager etter at du ble bitt, men kan også oppstå så sent som en måned etter flåttbittet.

De fleste av de som blir smittet blir helt friske av seg selv, mens noen kan oppleve å få nye og kraftigere symptomer etter en symptomfri periode på opptil en uke. Dette er typiske symptomer på betennelse i hjernen, og karakteriseres ofte av kraftig hodepine, påvirket allmenntilstand, feber, oppkast, nakkestivhet og lammelser.

Blir du bitt av flått er det også risiko for at du kan blitt smittet med andre sykdommer slik som anaplasmose, babesiose og neoehrlichiose. Dette er mindre vanlig, og det er kun i sjeldne tilfeller at disse sykdommene overføres til mennesker.

Felles for disse sykdommene er at symptombildet er diffust, og det er mange som ikke opplever symptomer i det hele tatt. Opplever du symptomer er disse ofte influensalignende, med generell sykdomsfølelse, feber, hodepine og muskelverk.

For de fleste går symptomene over av seg selv. I noen tilfeller er det nødvendig med antibiotikabehandling, men det er ikke kjent at noen har fått langvarige eller kronisk plager som følge av sykdommene.

Vi forstår at det er lett å la seg skremme av alt du hører om sykdommer fra flått, men det er lurt å minne deg selv på at flåttbitt stort sett er ufarlig.

Likevel er det viktig å være på vakt. I noen tilfeller kan det hende at flåtten du har blitt bitt av var infisert med mikroorganismer, og det er disse mikroorganismene som kan gjøre deg syk.

Kontakt lege dersom du:

  • Har fått et utslett rundt bittstedet som vokser, eller som er større enn fem centimeter i diameter.
  • Har feber, hodepine, føler deg sliten og har vondt i ledd og muskler og vet at du har hatt et flåttbitt.
  • Opplever kraftig hodepine, stivhet i nakken, lammelser eller symptomer på lammelser, selv om det har gått litt tid siden du ble bitt av flått.

Flåtten liker seg godt i skog og mark, og befinner seg helst der det er fuktig og skygge – her har den god tilgang på store vertsdyr som hjort og elg.

I ekte norsk friluftsånd er flåtten en aktiv krabat. Her til lands varer flåttsesongen helt fra april til november, men den er mest aktiv på våren og sommeren.

Flåtten kan ikke hoppe eller fly, men venter derimot på høye strå, buskas eller gress, klar for å feste seg på sitt neste vertsdyr. Dersom du ferdes gjennom grøntområder, skog og mark øker derfor risikoen for at nettopp du blir flåttens neste utvalgte.

Flåttbitt er smertefritt og kan være vanskelige å oppdage. Det er derfor viktig at du sjekker regelmessig om du har blitt bitt. Særlig er dette viktig dersom du ferdes i områder der flått trives godt.

Flåtten er veldig liten og kan være vanskelig å se – derfor bør du sjekke nøye gjennom klær, hud og hår. Flåtten oppsøker gjerne tynnhudede steder som armhule, lysken og knehaser, i tillegg til områder som ikke er så synlige, slik som i hodebunnen. Vær ekstra påpasselig med å sjekke disse stedene.

Det er som regel ikke mulig å bekjempe flått i naturen, da bruk av kjemiske midler vil kunne ha store konsekvenser for miljøet. Men det finnes heldigvis gode råd for hvordan du kan unngå flåttbitt:

  • Når du er ute på tur, er det lurt å benytte seg av stier og veier der det er mulig, fremfor å gå gjennom områder med høyt gress, lyng og kratt.
  • For å vise flåtten at den ikke er velkommen, kan det være gunstig å fjerne eller klippe ned høyt gress, buskas og kratt.
  • Skal du oppholde deg eller gå gjennom et område med potensielt mye flått bør du bruke lange bukser og dekke deg til ved anklene. Det kan også være lurt å putte buksebeina ned i sokkene.
  • Det er lettere å oppdage om flått har festet seg til klærne om du bruker klær med lyse farger.
  • Ved å smøre deg med insektmidler som inneholder dietyltoluamid (DEET) eller icaridin, reduserer du risikoen for at flåtten har lyst til å bite deg.

Har du likevel blitt bitt, er det viktig at du fjerner flåtten så fort du kan. Ved å fjerne flåtten raskt, minsker du risikoen for overføring av sykdomsfremkallende mikroorganismer.

Vær gjerne armert med pinsett i førstehjelpsskrinet hvis du for eksempel er på langtur i skog og mark.

  1. Bruk pinsett eller annen flåttfjerner, og grip tak i flåtten så nær huden som mulig. Vri mot klokka.
  2. Motstå fristelsen til å klemme for hardt, men kun nok til å dra flåtten forsiktig rett ut.
  3. Vask hendene etterpå med såpe og vann eller bruk desinfeksjonsmiddel.
  4. Kontroller huden i noen uker.

Hvis du ferdes mye i skog og mark og vurderer å vaksinere deg mot skogflåttencefalitt (TBE), kan våre leger skrive resept på TBE-vaksinen. Selve vaksinen setter du hos Apotek 1 når det passer deg. Man kan ikke vaksinere seg mot borreliose.

Våre leger kan også gi deg gode råd via videokonsultasjon dersom du har blitt bitt av flått og ønsker veiledning på hva du bør gjøre. Du bør kontakte lege dersom du:

  • har fått utslett rundt bittstedet som vokser, eller som er større enn fem centimeter i diameter.
  • har feber, hodepine, føler deg sliten og har vondt i ledd og muskler og vet du har hatt et flåttbitt.
  • opplever kraftig hodepine, stivhet i nakken, lammelser eller symptomer på lammelser, selv om det har gått litt tid siden du ble bitt av flått.

Alt du trenger å vite om flåttbitt. (2020). [nettdokument]. Oslo: kry.no. Hentet 07. juli 2020, fra https://www.kry.no/helsenytt/flattbitt/

Borreliose. (2019). [nettdokument]. Oslo: helsenorge.no. Hentet 07. juli 2020, fra https://helsenorge.no/sykdom/infeksjon-og-betennelse/borreliose

Borreliose. (2020). [nettdokument]. Oslo: kry.no. Hentet 07. juli 2020, fra https://www.kry.no/fakta-og-rad/borreliose/

Flått. (2016). [brosjyre]. Oslo: Folkehelseinstituttet og Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer. Hentet fra
https://www.fhi.no/contentassets/2f88e7fce76c4566a3eef2071f9b8a7e/flattbrosjyre-2016-scantick.pdf

Flåttbårne sykdommer. (2019). [nettdokument]. Oslo: flåttsenteret.no. Hentet 07. juli 2020, fra
https://xn--flttsenteret-ucb.no/sykdommer-og-symptomer/sykdommer/

Flått - forebygging og fjerning. (2019). [nettdokument]. Oslo: helsenorge.no. Hentet 07. juli 2020, fra https://helsenorge.no/helse-og-miljo/insekter-og-skadedyr/flatt

Forebygging og bekjempelse av flått. (2019). [nettdokument]. Oslo: fhi.no. Hentet 07. juli 2020, fra https://www.fhi.no/ml/skadedyr/flatt/forebygging-og-bekjempelse-av-flatt/

Insektstikk. (2020). [nettdokument]. Oslo: kry.no. Hentet 07. juli 2020, fra
https://www.kry.no/fakta-og-rad/insektstikk/

Lyme borreliose - veileder for helsepersonell. I: Smittevernveilederen. (27 august 2019). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 07. juli 2020, fra https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/lyme-borreliose---veileder-for-hels/

Skogflåttencefalitt (TBE). (2019). [nettdokument]. Oslo: fhi.no. Hentet 07. juli 2020, fra https://www.fhi.no/ml/skadedyr/flatt/skogflattencefalitt-tbe/

Skogflått (flått). I: Skadedyrveilederen. (04 juni 2019). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 07. juli 2020, fra https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/edderkopper-og-midd/skogflatt/

Skogflåttencefalittvaksine (TBE-vaksine) - veileder for helsepersonell. I: Vaksinasjonsveilederen. (12 april 2019). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 07. juli 2020, fra https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/skogflattencefalittvaksinasjon-tbe-/

Sist oppdatert:
3. aug. 2020
Godkjent av:
Thorleif Jansen, Medisinsk sjef i KRY og spesialist i allmennmedisin