Kry-logo
Last ned

Hodepine

Hodepine kan oppstå av mange ulike grunner – noen ganger kan det være nok å ta en pause fra mobilskjermen, eller spise litt for at hodepinen skal gå over. Andre ganger kan hodepinen skyldes sykdom som det kan være lurt å snakke med en lege om.

Årsaker til hodepine

Hodepine er ikke en sykdom i seg selv, men et symptom som kan komme i forbindelse med en rekke sykdommer.

De vanligste sykdommene man kan få hodepine i sammenheng med, er:

  • Febersykdommer og infeksjoner slik som influensa, bihulebetennelse og forkjølelse

  • Omgangssyke

  • Hjernerystelse og andre hodeskader

Hodepine trenger ikke alltid oppstå som følge av sykdom. Derimot skyldes den ofte enkle årsaker, og det kan være kroppens måte å si ifra om at noe mangler. Du har

  • Fått for lite frisk luft

  • Ikke spist og/eller drukket nok

  • Gått for lenge uten toalettbesøk

  • Vært for lenge foran en skjerm

  • Sovet for lite

Hodepine kan også komme av ulike psykiske problemer, slik som

En annen vanlig årsak til hodepine kan være muskelanstrengelse, og man kan oppleve dette i forbindelse med trening, sex og spenninger i enkelte muskelgrupper – gjerne nakke og skuldre. Denne type hodepine er ufarlig, og betyr ikke at du skal slutte å trene, men smerten kan være et hint fra kroppen om at du bør gjøre noe annerledes – som å utforske andre former for trening.

Former for hodepine - primær og sekundær hodepine

I likhet med at hodepine kan ha ulike årsaker, kan det også ramme ulike deler av hodet, og ulik form for smerte – blant annet dunkende, stikkende, pressende, konstant og lignende. Du har kanskje merket at en hodepine oppleves annerledes når du er stresset sammenlignet med når du har influensa?

Hodepiner kan deles inn i primær og sekundær hodepine.

Vanlige former for primære hodepiner

Primære hodepiner er hodepiner som ikke har en bakenforliggende årsak.

Spenningshodepine

Spenningshodepine er den vanligste formen for primær hodepine, og kan ofte skyldes spenninger i muskulaturen eller psykiske anstrengelser. Hodesmerten er ofte mild til moderat og jevn, og kjennes ofte som et bånd rundt hodet.

Anstrengelseshodepine

Anstrengelseshodepine kommer ofte i forbindelse med fysiske anstrengelser, og er en sjelden hodepineform. Vanligvis er den ikke forbundet med noen underliggende sykdom, og beskrives vanligvis som bankende.

Clusterhodepine (klasehodepine)

Clusterhodepine er en hodepine som man får i kraftige anfall som vanligvis er lokalisert bak eller rundt et øye. Dette er en intens hodepine som gjerne rammer om natten, og smertene har en skjærende eller sprengende karakter. Smerten kommer ofte sammen med tåreflod fra øyet, som vanligvis blir irritert og rødt.

Cervikogen hodepine

Cervikogen hodepine skyldes forandringer i nakkens ledd og hinner, og gir smerter i både nakke og hode, eventuelt skulder på én side. Smerten starter som regel i nakken og brer seg frem til pannen, der den ofte er mest intens.

Migrene

Migrene er hodepineanfall med ensidig, pulserende hodepine som kan vare fra 4-72 timer. Anfallene er intense og kommer ofte i kombinasjon med kvalme og brekninger, lydfølsomhet og lysskyhet. Ofte blir smertene verre ved fysisk anstrengelse.

Den eksakte årsaken til migrene er ikke kjent, men hodepinen kan utløses av for eksempel stress, hormonforandringer eller visse typer mat og drikke. En vanlig migrene-variant blant kvinner er mentruasjonsmigrene, som oppstår to dager før til tre dager etter start av menstruasjonen. Ofte kan migrene-anfall i forbindese med menstruasjon ofte være sterkere og mer plagsomme enn anfallene som kommer utenom menstruasjon hos de samme kvinnene.

Migrene er mest vanlig hos yngre voksne, men barn kan også få det. Det er også mer vanlig hos kvinner enn menn, og de fleste får diagnosen før de er 40 år. Anfallene blir ofte mildere med alderen.

Vanlige former for sekundære hodepiner

Sekundære hodepiner forårsakes av andre sykdomstilstander. Ofte er de blant annet knyttet til økt trykk i hodet, irritasjon av hjernehinner og ulike typer betennelser. De fleste sekundære hodepiner skyldes ofte midlertidige eller alvorlige sykdommer. Eksempler på disse sykdommene kan være influensa, bihulebetennelse, hjernehinnebetennelse, hjerneblødning eller hjernesvulst.

Generelt om hodepine

Noen hodepiner kan kureres ved å unngå stress og løsne opp i muskulatur, mens andre er mer langvarige - eller til og med kroniske.

Det finnes mye informasjon på Internett om hodepine, men det kan være lurt å motstå fristelsen til å stille en diagnose på egenhånd. Grunnen til dette er at informasjonen du finner kan være knyttet til et annet sykdomsbilde enn det som er aktuelt for deg, og dermed føre til unødvendig bekymring.

Om du er bekymret for symptomene dine, er det best å snakke med en lege. Du kan snakke med Kry sine leger på Kry VIA i Vika, eller over videosamtale.

Behandling mot hodepine

Hodepine er først og fremst et symptom. Dette betyr at det er viktig å finne ut hva som forårsaker smertene, og deretter behandle årsaken.

Smertestillende som behandling av hodepine

Mange opplever god effekt av smertestillende legemidler som paracetamol, ibuprofen eller naproksen. Om du ofte har hodepine bør du snakke med en lege om annen type behandling – hyppig bruk av de nevnte legemidlene kan gi bivirkninger som kan skade kroppen ved langvarid og stort forbruk.

Ved hyppig bruk av legemidler (inntak av smertestillende to-tre ganger per uke) kan du også få hodepine som bivirkning av dette. Det er viktig at man alltid følger riktig dosering på pakken, og ikke tar høyere doser enn det som er anbefalt.

Antidepressiva som behandling av hodepine

Antidepressiva er legemidler som opprinnelig brukes mot behandling av depresjon, men i lav dose kan medisinen hjelpe mot kronisk spenningshodepine. Det er imidlertid viktig å være klar over at antidepressiva gir bivirkninger som tretthet, munntørrhet og vektøkning, og det er derfor lurt å snakke med en lege for å finne ut om dette er riktig behandling for deg.

Stressmestring som behandling av hodepine

Om du mistenker at hodepinen skyldes stress, kan det være lurt å snakke med en lege. Legen vil kunne hjelpe deg med metoder for stressmestring, og om det er nødvendig vil du bli henvist videre til en psykolog dersom problemet ligger dypere.

Fysioterapi og akupunktur som behandling av hodepine

Andre effektive behandlinger mot hodepine kan være fysioterapi, akupunktur, biofeedback og manipulasjonsbehandling. Disse behandlingene hjelper muskulaturen å slappe av og bidrar dermed til å redusere hodepinen. Disse behandlingsformene er imidlertid ikke godt nok dokumentert til å si sikkert hvor god effekt de har.

Selvhjelp og råd mot hodepine

Det finnes mange gode råd for å bli kvitt hodepine. I mange tilfeller er det så enkelt som å tenke etter om du har dekket grunnbehovene dine, slik som å spise, drikke og få frisk luft (listet under “Årsaker”). Hvis ikke disse behovene dine er dekket, kan du bruke det som et utgangspunkt for å bli bedre.

Utover disse tipsene kan det hjelpe å legge en kald klut på pannen, massere hodet/øyehulene, eller å ta en liten pause der du sitter eller ligger i ro, kanskje med lukkede øyne.

Ellers kan reseptfrie smertestillende medikamenter slik som ibuprofen og paracetamol være effektiv behandling mot hodepine.

Når bør du oppsøke hjelp for hodepine?

Hodepine er et svært vanlig symptom, som mange opplever. I de fleste tilfeller skyldes det ikke alvorlig sykdom, og du trenger ikke oppsøke hjelp. Det er likevel viktig at du følger med på om du opplever at hodepinen blir verre, eller om du utvikler andre symptomer som bekymrer deg.

Du bør snakke med en lege dersom du får hodepine som:

  • Oppstår oftere enn vanlig

  • Er kraftigere enn tidligere

  • Hindrer deg i å jobbe eller påvirker dagliglivet ditt

  • Stadig blir verre

  • Ikke blir bedre ved bruk av smertestillende medikamenter

  • Er tilstede når du våkner om morgenen

Når bør du oppsøke akutt hjelp for hodepine?

Dersom du får noen av følgende symptomer sammen med hodepine, bør du oppsøke øyeblikkelig hjelp:

  • Besvimelse

  • Nakkestivhet (vanskelig å bøye nakken)

  • Nummenhet, svakhet eller paralyse (manglende evne til å bevege seg) i den ene siden av kroppen

  • Problemer med å se, snakke og/eller forstå hva andre sier

  • Vanskeligheter med å gå

  • Kvalme og oppkast (som ikke kan knyttes til fyllesyke, influensa eller lignende sykdommer)

  • Synsforstyrrelser eller øyeplager kombinert med en hodepine

Disse symptomene kan være tegn på alvorlig og akutt sykdom – som for eksempel hodeskade, hjernehinnebetennelse, hjernesvulst eller slag. Om du mistenker at dette kan være tilfellet, kontakt legevakten på telefon 116 117 eller nødnummer 113.

Å bli frisk av hodepine

Hvor raskt du blir kvitt hodepinen avhenger av årsaken som ligger bak hodepinen. Som regel forsvinner hodepinen av seg selv, men i noen tilfeller er det snakk om hodepine som dessverre ikke går over, slik som migrene. Da gjelder det å finne måter til å håndtere dette så godt som mulig.

Generelt er det viktigste å finne ut hva som er årsaken til hodepinen, slik at man får vite hvor alvorlig det er, og hva slags behandling som kan hjelpe.

Hva kan Kry hjelpe deg med?

Om du eller barnet ditt opplever hodepine, og du er usikker på årsaken eller hvordan det bør behandles, kan våre Kry-leger hjelpe deg på Kry VIA eller over videosamtale.

I møte og samtale med våre leger kan du få råd, veiledning og utskrevet resept på legemidler dersom det er behov for det.

Kilder

Spenningshodepine. (2019). . Oslo: helsenorge.no. Hentet 5. november 2020, fra https://www.helsenorge.no/sykdom/hjerne-og-nerver/spenningshodepine/

Headache. (2020). . Oslo: mayoclinic.org. Hentet 5. november 2020, fra https://www.mayoclinic.org/symptoms/headache/basics/causes/sym-20050800

Hodepine. (2020). . Oslo: sml.snl.no. Hentet 6. november 2020, fra https://sml.snl.no/hodepine

Akutt hodepine. (2013). . Oslo: helsebiblioteket.no. Hentet 6. november 2020, fra https://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere?menuitemkeylev1=6747&menuitemkeylev2=6569&key=151082

På våre klinikker kan du få legetime på dagen. Våre leger er også tilgjengelige i appen hver eneste dag, alltid med korte ventetider.
Godkjent av:

Camilla Wolff

Allmennlege i Kry

Vi har også informasjon om

Migrene
Feber