Last ned Last ned

Øyebetennelse

Du kjenner kanskje igjen følelsen av å våkne med sammenklistret øye? Når du ser deg i speilet, er øyet ditt rødt og rennende. Dette kan være tegn på at du har fått en øyebetennelse. Som oftest går betennelsen over helt av seg selv, men i noen tilfeller kan det være nødvendig med behandling.

Øyebetennelse - også kalt øyekatarr eller infeksiøs konjunktivitt - er en vanlig tilstand som skyldes en betennelse i den ytterste hinnen i øyet. I de fleste tilfeller forårsakes betennelsen av en bakterie- eller virusinfeksjon, men det kan også skyldes allergisk reaksjon eller fremmedlegeme på øyet.

Øyebetennelse er stort sett ufarlig, og går som regel over av seg selv uten behandling. I noen tilfeller kan det derimot være aktuelt å behandle infeksjonen med antibiotika, avhengig av årsaken til betennelsen og alvorlighetsgraden.

Øyebetennelse forårsaket av virus eller bakterier smitter lett og forekommer særlig hyppig hos små barn.

Plagene oppstår som regel på ett øye først, før det sprer seg til det andre øyet i løpet av én til to dager. Symptomene på øyebetennelse er stort sett like uavhengig av om den skyldes bakterier, virus eller andre årsaker.

Typiske kjennetegn på øyebetennelse er

  • rødhet på øyet
  • gult eller hvitt puss fra øyet, særlig hvis betennelsen skyldes bakterier
  • klebrig belegg langs øyelokkskanten etter søvn
  • tårer som renner
  • svie og kløe i øyet
  • følelse av å ha “rusk” på øyet

Mange opplever litt slørete syn ved rennende øyne, eller fordi det ligger en hinne av puss over øyet. Synsforstyrrelser er ellers ikke vanlig ved en overfladisk øyebetennelse.

Dersom symptomene på øyebetennelse ikke går over av seg selv, forblir på bare ett øye, eller du har manglende effekt av behandling, kan dette være tegn på at du har en mer alvorlig infeksjon eller sykdom i øyet. Det samme gjelder dersom du opplever smerter, lysømfintlighet eller nedsatt syn.
Dette kan for eksempel være

  • keratitt - betennelse i hornhinnen
  • iridosyklitt - betennelse i regnbuehinnen
  • grønn stær
  • infeksjon i øyelokket
  • fremmedlegeme eller perforerende skade av øyet

Øyebetennelse smitter ved at du er i direkte kontakt med puss eller væske fra øyet til en som er smittet, eller ved at du er i indirekte kontakt gjennom for eksempel forurensede fingre, øyesminke eller håndklær.

I noen tilfeller kan virus og bakterier også overføres gjennom forurenset vann og bruk av svømmebasseng uten klor. Noen bakterier som forårsaker infeksjon i underlivet til kvinner kan overføres til nyfødte gjennom kontakt med sekret i fødselskanalen.

Er øyebetennelsen forårsaket av bakterier tar det i gjennomsnitt én til to dager fra du ble smittet til du får symptomer. Dersom betennelsen skyldes virus, tar det vanligvis mellom fem til fjorten dager før symptomer oppstår.

Infeksjonen er smittsom fra før symptomer oppstår og så lenge du har symptomer som puss, eller til ett døgn etter du har startet med behandling.

En øyebetennelse forårsaket av varianter av adenovirus anses som ekstremt smittsomt, og kan føre til at det oppstår epidemier i barnehager og andre institusjoner. Siden viruset ofte smitter før symptomer vises, er det vanskelig å unngå at infeksjonen sprer seg til andre i de samme omgivelsene - til tross for at det er satt i gang med hygienetiltak.

Betennelse på øyet som er forårsaket av allergi eller irritasjon fra for eksempel pollen og støv smitter ikke andre.

I noen tilfeller kan symptomene på øyebetennelse være tegn på andre mer alvorlige øyeproblemer. Det kan også være nødvendig med behandling av øyebetennelsen.

Du bør ta kontakt med lege i følgende tilfeller:

  • Barnet ditt har øyebetennelse i sine første leveuker.
  • Barnet ditt er rød på øyet og samtidig virker plaget.
  • Det er puss i øyet i flere dager, og det ikke er tegn til bedring.
  • Du har mistanke om at det er en skade på øyet, eller det er et fremmedlegeme som du ikke får bort.
  • Du har smerter på innsiden av øyet, er lysømfintlig, opplever plutselig forverring i synet ditt eller du opplever endringer i synsfeltet.
  • Du bruker kontaktlinser og merker symptomer på øyebetennelse.
  • Du bør også ta kontakt med lege på nytt dersom du har manglende effekt av behandling.

Den vanligste årsaken til en øyebetennelse er en infeksjon forårsaket av bakterier og virus.

Øyebetennelse kan også oppstå som følge av bruk av kontaktlinser, etter en rift eller skade på øyet, fremmedlegeme i øyet eller som en følge av eksponering for kjemikalier.

Dersom slimhinnen i øyet blir irritert av allergi mot for eksempel støv eller pollen, kan øyebetennelsen skyldes en allergisk reaksjon.

Hvis du er i kontakt med personer som har øyebetennelse, er det viktig at du er nøye med håndhygienen for å forebygge smitte. Vær særlig nøye med å vaske hendene hvis du har dryppet øynene eller vært i kontakt med øynene til en som er smittet.

For å forebygge smitte bør du også unngå å dele håndkle eller øyesminke med noen du vet er smittet.

For å unngå infeksjon bør du alltid ha rene hender før du klør deg i øynene eller setter inn kontaktlinser.

Øyebetennelse har en karakteristisk sykehistorie. Basert på symptomene kan diagnosen i de fleste tilfeller stilles ved at legen tar en rask titt på øyet.

I de fleste tilfeller vil øyebetennelsen gå over uten at behandling er nødvendig.

For å lindre plager og for å unngå å forlenge sykdomsforløpet er det en rekke tiltak du kan gjøre selv:

  • Du kan skylle øyet med sterilt saltvann. Dette virker rensende og gjør det enklere å få bort størknet puss.
  • Bruk en fuktig klut for å rense øyelokkskanten for puss.
  • Unngå bruk av kontaktlinser til betennelsen er kurert, ofte anbefales det å unngå bruk i minst to uker.
  • Bruk kunstig tårevæske for å lindre ubehag og svie ved virusinfeksjon
  • Kast øyesminken du bruker til daglig da denne kan inneholde smitte.

Dersom det er aktuelt med behandling av øyebetennelsen, vil dette i de fleste tilfeller være antibiotikabehandling, vanligvis i form av øyedråper eller øyesalve.

I noen tilfeller kan det være aktuelt med behandling med kortisondråper eller andre legemidler. I samarbeid med legen din vil dere finne frem til den behandlingen som er best for deg.

De fleste som får øyebetennelse blir friske av seg selv i løpet av én til to uker. Det er sjeldent det oppstår komplikasjoner, men i sjeldne tilfeller kan øyebetennelsen utvikle seg til en betennelse på hornhinnen.

En ubehandlet infeksjon forårsaket av de samme bakteriene som gir klamydia og gonoré kan medføre sår og arrdannelse på hinnen som dekker øyet og i verste fall fører til blindhet.

Har barnet ditt fått øyebetennelse med milde til moderate plager, er det som regel ikke grunnlag for at han eller hun skal holdes hjemme fra skole eller barnehage.

Har barnet ditt kraftig øyebetennelse med rikelig puss, bør han eller hun holdes hjemme inntil pussdannelsen har avtatt. Dette er for å begrense spredning av smitte til andre barn.

Det er opp til foreldrene å vurdere om barnet bør undersøkes av lege og eventuelt behandles. Ansatte i barnehager og skoler kan ikke forlange at dette skal gjøres for at barnet skal få lov til å komme tilbake i barnehagen eller på skolen.

Hvis du mistenker at du har øyebetennelse, kan en av våre leger foreta en vurdering av betennelsen gjennom en videokonsultasjon i Kry-appen. Etter at vi har gjort en vurdering, vil vi kunne gi deg råd og skrive resept hvis det skulle være behov for det.

Du bør kontakte fastlege eller legevakt for fysisk undersøkelse dersom synet ditt er svekket, du opplever sterke smerter eller er følsom for lys.

Konjunktivitt, infeksiøs. I: Smittevernveilederen. (12 februar 2020). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 24. august 2020, fra https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/konjunktivitt-infeksios---veileder-/

Øyekatarr – konjunktivitt. (2018). [nettdokument]. Oslo: helsenorge.no. Hentet 24 august 2020, fra https://helsenorge.no/sykdom/oye/oyekatarr

Puss i øyet hos barn. (2017). [nettdokument]. Oslo: helsebiblioteket.no. Hentet 24 august 2020, fra https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/barn-og-unge/gode-rad-nar-barnet-ditt-har-puss-i-oyet

Øyebetennelse. (2019). [nettdokument]. Oslo: felleskatalogen.no. Hentet 24 august 2020, fra https://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/oyebetennelse

T7.2.1 Konjunktivitt. (2015). [nettdokument]. Oslo: legemiddelhåndboka.no. Hentet 24 august 2020, fra https://www.legemiddelhandboka.no/T7.2.1/Konjunktivitt

T7.2.1.1 Akutt bakteriell konjunktivitt. (2015). [nettdokument]. Oslo: legemiddelhåndboka.no. Hentet 24 august 2020, fra https://www.legemiddelhandboka.no/T7.2.1.1/Akutt_bakteriell_konjunktivitt

T7.2.1.5 Virus konjunktivitt. (2015). [nettdokument]. Oslo: legemiddelhåndboka.no. Hentet 24 august 2020, fra https://www.legemiddelhandboka.no/T7.2.1.5/Virus_konjunktivitt
¨
Legevakthåndboken. (november 2018). Akutt infeksiøs konjunktivitt. [nettdokument]. Oslo: legevakthåndboken -Gyldendal akademisk. Hentet 24. august 2020, fra https://www.lvh.no/symptomer_og_sykdommer/oeye/konjunktiva/akutt_infeksioes_konjunktivitt

Sist oppdatert:
11. sep. 2020
Godkjent av:
Thorleif Jansen, Medisinsk sjef i Kry og spesialist i allmennmedisin