Last ned Last ned

Utslett

Utslett finnes i mange forskjellige former og oppleves vanligvis som plagsomme. Hvis du er plaget med utslett, er det lurt å prøve å finne ut hva som er årsaken til utslettet. Da vil det være enklere å finne ut hva som kan hjelpe deg.

Hva er utslett?

De fleste av oss har en eller flere ganger i løpet av livet oppdaget at det har skjedd en forandring i et område av huden. Forandringen kan være karakterisert av at det klør, eller at huden har blitt tørr, rød eller virker irritert. Noen ganger kan det også ha oppstått blemmer og sår i området. Utslett er en fellesbetegnelse for slike forandringer i huden.

Årsaken til utslett varierer. Det kan være et tegn på bakenforliggende sykdom, infeksjon eller allergi. Utslett kan også oppstå som en reaksjon på kontakt med ulike stoffer som irriterer huden. Det kan derfor være vanskelig å stille nøyaktig diagnose.

De fleste utslett er ufarlige og mange går over av seg selv i løpet av kort tid. For at utslettet skal gå raskest mulig over, er det i mange tilfeller gunstig å finne ut av hva som forårsaker det, slik at det det blir lettere å finne riktig behandling. I mange tilfeller er det å unngå årsaken for utslettet nok for at utslettet skal gå over, mens andre ganger kan utslettet være smittsomt og trenge behandling.

Symptomer

Utslett kan ha store variasjoner i utseende, men likevel finnes det typiske kjennetegn. Et utslett gir ofte symptomer som:

  • endret farge i huden
  • hevelse i huden
  • tørr hud i området tilknyttet utslettet
  • flass
  • skjellete hud
  • kløe
  • svie
  • varmefølelse i huden

Ulike typer utslett

Mange utslett kan oppstå som en umiddelbar reaksjon i huden, men det er også utslett som utvikler seg over tid. Disse er ofte vedvarende og for mange er de svært plagsomme. For noen er symptomene tilstede hele tiden, mens for andre oppstår utslettet periodevis. Slike utslett kan for eksempel være psoriasis, atopisk eksem eller andre hudlidelser.

Har du et utslett som har oppstått plutselig, kan dette være en reaksjon på noe du har fått i deg eller vært i kontakt med. Kanskje reagerer du på en medisin du har tatt, eller du har fått utslett etter å ha jobbet med sterke kjemikalier. Hvis utslettet oppstår kort tid etter at du har tatt en medisin, kan det være at du har en legemiddelreaksjon. Det er da viktig at du stopper å ta medisinene og kontakter lege.

Et vanlig utslett som kan dukke opp litt ut av det blå, er elveblest. Dette er et kraftig utslett som karakteriseres av forhøyninger i huden som klør. Det kan være mange grunner til at du får et utbrudd med elveblest, og i mange tilfeller er det vanskelig å vite hva som har forårsaket utslettet. Andre eksempler på utslett som plutselig kan bryte ut er reaksjon på insektstikk, soleksem, varmeutslett og skabb.

Det finnes også noen utslett som oppstår i forbindelse med smittsomme virus, bakterier eller sopp. Utslettene har ofte karakteristiske kjennetegn, slik som ved ringorm eller ulike barnesykdommer.

Hvordan lindre utslett

I mange tilfeller vil utslettet gå over av seg selv. Dersom utslettet er veldig plagsomt, eller det varer over lengre tid, kan det være aktuelt med behandling. Avhengig av hva som er grunnen til utslettet, finnes det flere måter å lindre plagene på.

Har utslettet oppstått som en reaksjon på noe du har spist eller vært i kontakt med, vil det være hjelpsomt å unngå årsaken til utslettet. Dette vil bidra til at utslettet raskere går over.

Noen utslett medfører en plagsom kløe, og i mange tilfeller kan det være en liten prøvelse å unngå å klø. Før du gir etter for fristelsen, kan det være verdt å vite at å klø på utslettet ofte bare skaper mer kløe. Klør du mye på utslettet, kan du også ende opp med å få sår som kan bli betent.

Ofte klør utslettet fordi huden din har blitt tørr. Hvis det er tilfelle, kan det oppleves lindrende å tilføre huden fuktighet ved å smøre deg inn med fuktighetskrem eller lignende. Dersom du eller barnet ditt allerede er plaget med eksem, vil det å sørge for god fuktighet i huden også bidra til å forhindre at det oppstår nye utbrudd.

Mange kan oppleve det som lindrende å legge til rette for at huden får puste. Dette kan du gjøre ved å ta på lette og løstsittende klær i et materiale du synes er komfortabelt. Ikke ta på så mye klær at du blir for klam og varm.

Dersom det ikke hjelper med fuktighetskrem og lignende, får du kjøpt salver og kremer for å lindre kløe reseptfritt på apoteket. Mange opplever god lindring av å ta allergimedisin dersom kløen er veldig plagsom. Allergimedisin kan også ha god effekt på andre plager i forbindelse med utslettet, slik som hevelse.

I noen tilfeller kan kortisonkrem eller -salve være nyttige mot plagene. Disse midlene kan redusere kløe, men også ha god effekt på eventuell hevelse i huden. Noen varianter av kortisonkrem eller -salve får du kjøpt reseptfritt på apoteket, og de er trygge å bruke så lenge du følger bruksanvisningen. Forhør deg eventuelt med de som jobber på apoteket eller en lege før du tar produktene i bruk, slik at du er sikker på at du bruker de riktig. Man skal være ekstra forsiktig med langvarig behandling av barn og behandling i ansikt og rundt øyne.

Har du mer alvorlige former for utslett, kan det hende at du trenger sterkere behandling. En lege vil kunne hjelpe deg med dette, og hvis det er behov for en vurdering av en spesialist, kan du få en henvisning til hudlege. Noen utslett må behandles med legemidler som antibiotika eller soppdrepende midler.

Når bør du søke hjelp?

Finner du ut hva som har forårsaket utslettet, vil det være enklere å skaffe riktig behandling og unngå nye utslett. Siden utslett kan skyldes mange forskjellige ting, kan det være vanskelig å finne årsaken på egenhånd.

For å få hjelp til å vurdere et utslett hos deg selv eller barnet ditt, kan du ta kontakt med en lege. For å finne ut av hva som kan være årsaken til utslettet kan legen vurdere formen på utslettet, hvor på kroppen det er og eventuelle forandringer som har oppstått i huden.

Ta raskt kontakt med lege dersom du mistenker at utslettet er en reaksjon på legemidler. Det kan da være nødvendig å starte behandling. I mange tilfeller kan det være nødvendig at du får en resept på andre tilsvarende legemidler.

Det kan også være nyttig å ta kontakt med lege hvis du har store plager med utslettet eller det ikke viser tegn til bedring. Da kan du få råd om tiltak som kan lindre plagene, eller bli henvist videre til hudspesialist.

Dersom det kommer væske ut av utslettet eller det oppstår andre symptomer slik som feber, bør du kontakte lege. Skulle du ha klødd på utslettet og fått betennelse i sårene, kan legen hjelpe deg med behandling av dette.

Alle utslett som utvikler seg raskt og aggressivt bør også vurderes av lege.

Hva Kry kan hjelpe deg med

Gjennom en videokonsultasjon kan våre leger hjelpe deg eller barnet ditt med en medisinsk vurdering av utslettet. Sammen kan dere finne ut av hva som forårsaker utslettet, og legen vil komme med råd og forslag til behandling. Dersom det anses nødvendig, kan våre leger gi resept på legemidler eller henvise videre til hudspesialist.

Kilder

Dermatitis. (2019). [nettdokument]. US: mayoclinic.org. Hentet 09. september 2020, fra https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/dermatitis-eczema/symptoms-causes/syc-20352380

Rashes. (2020). [nettdokument]. US: medlineplus.gov. Hentet 09. september 2020, fra https://medlineplus.gov/rashes.html#cat_92

utslett. (2019). [nettdokument]. Oslo: sml.no. Hentet 09. september 2020, fra https://sml.snl.no/utslett

legemiddelutslett. (2020). [nettdokument]. Oslo: sml.no. Hentet 09. september 2020, fra https://sml.snl.no/legemiddelutslett

Lützow-Holm, C., Rønnevig, J., R. (2005). Kutane legemiddelreaksjoner. Tidsskr Nor Lægeforen 2005;125: 2483-7. Hentet fra https://tidsskriftet.no/2005/09/oversiktsartikkel/kutane-legemiddelreaksjoner

Lam, J. (2010). Characterizing viral exanthems. Pediatric Health. 4. 623-635. doi: 10.2217/phe.10.66.

Skabb - veileder for helsepersonell. I: Smittevernveilederen. (06 februar 2019). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 15. september 2020, fra https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/skabb---veileder-for-helsepersonell/

Ringorm (tinea) - veileder for helsepersonell. I: Smittevernveilederen. (28 desember 2018). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 15. september 2020, fra https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/ringorm-tinea----veileder-for-helse/

Elveblest. (2018). [nettdokument]. Oslo: felleskatalogen.no. Hentet 15. september 2020, fra https://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/elveblest

elveblest. (2019). [nettdokument]. Oslo: sml.no. Hentet 09. september 2020, fra https://sml.snl.no/elveblest

Soleksem. (2018). [nettdokument]. Oslo: felleskatalogen.no. Hentet 15. september 2020, fra https://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/soleksem

Legevakthåndboken. (november 2018). Urticaria. [nettdokument]. Oslo: legevakthåndboken -Gyldendal akademisk. Hentet 09. september 2020, fra https://lvh.no/symptomer_og_sykdommer/hud/allergiliknende_hudreaksjoner/urticaria_

Legevakthåndboken. (november 2018). Candidainfeksjon i huden. [nettdokument]. Oslo: legevakthåndboken -Gyldendal akademisk. Hentet 15. september 2020, fra https://lvh.no/symptomer_og_sykdommer/hud/soppinfeksjoner/candidainfeksjon_i_huden

Legevakthåndboken. (november 2018). Lichen planus. [nettdokument]. Oslo: legevakthåndboken -Gyldendal akademisk. Hentet 15. september 2020, fra https://lvh.no/symptomer_og_sykdommer/hud/annet/lichen_planus

Legevakthåndboken. (november 2018). Klinisk undersøkelse. [nettdokument]. Oslo: legevakthåndboken -Gyldendal akademisk. Hentet 09. september 2020, fra https://lvh.no/symptomer_og_sykdommer/hud/undersoekelse/klinisk_undersoekelse

Skabb. (2018). [nettdokument]. Oslo: helsebiblioteket.no. Hentet 15. september 2020, fra https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/hud/skabb

Atopisk eksem hos barn. (2019). [nettdokument]. Oslo: helsenorge.no. Hentet 15. september 2020, fra https://helsenorge.no/sykdom/astma-og-allergi/atopisk-eksem-barneeksem

Psoriasis. (2017). [nettdokument]. Oslo: helsenorge.no. Hentet 09. september 2020, fra https://www.helsenorge.no/sykdom/hud-og-har/psoriasis

T16.1 Generelt om hudsykdommer. (2017). [nettdokument]. Oslo: legemiddelhåndboka.no. Hentet 15. september 2020, fra https://www.legemiddelhandboka.no/T16.1/Generelt_om_hudsykdommer

T16.2 Eksemer. (2017). [nettdokument]. Oslo: legemiddelhåndboka.no. Hentet 15. september 2020, fra https://www.legemiddelhandboka.no/T16.2/Eksemer

T16.2.1 Kontakteksem. (2017). [nettdokument]. Oslo: legemiddelhåndboka.no. Hentet 15. september 2020, fra https://www.legemiddelhandboka.no/T16.2.1/Kontakteksem

T16.4 Psoriasis. (2018). [nettdokument]. Oslo: legemiddelhåndboka.no. Hentet 15. september 2020, fra https://www.legemiddelhandboka.no/T16.4/Psoriasis

T16.9 Kutane bivirkninger av systemiske legemidler. (2017). [nettdokument]. Oslo: legemiddelhåndboka.no. Hentet 15. september 2020, fra https://www.legemiddelhandboka.no/T16.9/Kutane_bivirkninger_av_systemiske_legemidler

Vi har også informasjon om

Sist oppdatert:
Godkjent av:
Christoffer Rolseth, Allmennlege i Kry