Kry-logo
Bihulebetennelse

Bihulebetennelse

Bihulebetennelse kan være både smertefullt og vare lenge. Heldigvis er sjansene gode for at du blir så god som ny i løpet av en uke eller to. Er du svært plaget eller ikke merker noen forbedring selv etter at det har gått to uker, bør du ta en prat med en lege.

Hva er bihulebetennelse?

Bihulene er de små hulrommene du har i ansiktsskjelettet ditt, i pannen, ved kinnbena og rundt og bak øynene. Bihulebetennelse betyr at bihulene er betente og svulmer eller sveller opp. Friske bihuler produserer til vanlig slim som renner ned til nesen, mens betente bihuler hovner opp slik at slimet ikke kommer seg ut og dermed hoper seg opp. Dette skaper et trykk i bihulene som som regel gjør ganske vondt.

Bihulebetennelse kategoriseres ofte som akutt eller kronisk. De første fire ukene regnes betennelsen som akutt, mens den regnes som kronisk dersom den varer mer enn tre måneder.

Symptomer

De vanligste symptomene på bihulebetennelse er:

  • tykt, gult eller grønnaktig slim fra nesen
  • tett nese / vanskelig for å puste med nesen
  • smerter og sårhet i områdene der bihulene befinner seg (nese, øyne, kinn og panne). Dette føles ofte verre når du bøyer deg fremover.

Det er også andre vanlige symptomer, som:

  • feber
  • hoste
  • hodepine
  • nedsatt allmenntilstand (slik som utmattethet, nedsatt matlyst og tretthet)
  • sår hals
  • smerter i tenner og/eller overkjeve
  • press i ørene
  • dårlig ånde
  • dårligere luktesans

Du behøver ikke oppleve alle symptomene for at det skal regnes som bihulebetennelse.

Når bør du oppsøke legehjelp?

Mest sannsynlig slipper du å oppsøke lege dersom du har akutt bihulebetennelse. Det er likevel vanskelig å si på forhånd hvilken form for bihulebetennelse du har, og du bør følge med på varigheten av symptomene dine.

Legehjelp kan bli nødvendig dersom du opplever

  • kraftige symptomer eller er svært plaget
  • symptomer som ikke gir seg i løpet av en uke eller to
  • symptomer som blir verre etter en periode med forbedring
  • feber som ikke gir seg
  • tidligere bihulebetennelse som kommer tilbake gang på gang

Når bør du oppsøke akutt legehjelp?

I noen tilfeller kan bihulebetennelse gi alvorlige komplikasjoner. I slike tilfeller bør du oppsøke akutt legehjelp – enten legevakten på telefon 116 117, eller akutt legehjelp på telefon 113.

Ta kontakt med lege med en gang hvis du opplever:

  • høy feber
  • forvirring
  • stiv nakke (vanskelig å bøye hodet fremover)
  • smerter, hevelse og rødhet rundt øynene, spesielt hos barn
  • at synet er påvirket (f.eks. dobbeltsyn)

Bihulebetennelse kan i noen tilfeller ha et alvorlig forløp, og kan i slike tilfeller påvirke øyne og hjerne. Dette er kun i sjeldne tilfeller, men det er likevel viktig å være på vakt så du kan oppdage eventuelle komplikasjoner tidlig og kontakte lege.

Årsaker og risikofaktorer

Bihulebetennelse kan komme av en rekke forskjellige årsaker, for eksempel av bakterier eller virus. Det vanligste er at bihulebetennelsen oppstår i kjølvannet av en øvre luftveisinfeksjon, slik som forkjølelse og influensa.

Andre faktorer som kan gi økt risiko for å få bihulebetennelse er: polypper (små utposninger) i nesen tanninfeksjon Astma høysnue og andre allergier svekket immunforsvar gjentakende utsettelse for forurenset luft (f.eks. sigarettrøyk) unormal brusk i nesen (for eksempel skjev neseskillevegg)

Selvhjelp og råd

Første rådet for å ta vare på deg selv når du er syk, er å få nok søvn og hvile. Dette gjelder også bihulebetennelse. Lytt til kroppen din og gi deg selv nok hvile til å bekjempe sykdommen. Føler du deg i form til det, kan du alltids gå en liten tur, men pass på å ikke overanstrenge deg.

Smertestillende, slik som ibuprofen og paracetamol, kan virke betennelsesdempende, og dermed også være til god hjelp ved bihulebetennelse.

Det finnes en rekke råd og tips for å ta knekken på bihulebetennelse, men vær oppmerksom på at effekten av dem er noe omdiskutert. Mange opplever for eksempel at det å puste inn damp kan virke positivt, men vær forsiktig så du ikke brenner innsiden av nesen din.

Du kan også teste om det hjelper å skylle nesen eller bruke saltvannsspray, men det er ikke nok forskning på dette til å si sikkert om det er en effektiv behandlingsmetode.

Behandling

Bihulebetennelse kan være ordentlig kjipt, men det kan kanskje hjelpe å vite at den i de aller fleste tilfeller går over av seg selv. I noen tilfeller kan du få såpass kraftige symptomer eller oppleve at sykdommen henger i over lang tid, slik at du behøver behandling.

Slimhinneavsvellende midler Mange kan ha nytte av slimhinneavsvellende midler som åpner bihulene slik at slim får komme ut. Slimhinneavsvellende midler egner seg ikke for alle, og du bør derfor rådføre deg med en lege før du tar dette i bruk.

Kortison nesespray Du kan også ha nytte av å bruke kortison nesespray en eller to ganger om dagen. Dette virker betennelsesdempende og mange opplever at dette lindrer symptomer, selv om det kun er snakk om mild effekt. Det mangler god forskning på effekten av denne medisinen hos barn.

Antibiotika Dersom en lege vurderer at en akutt bihulebetennelse ikke vil gå over av seg selv, vil du mest sannsynlig også bli satt på en antibiotikakur.

Tømme bihulene for slim Målet med behandlingen er å åpne bihulene slik at slimet kommer ut. Noen ganger kan det være nødvendig å tømme kjevehulene (bihulene som ligger ved kinnbeina) for slim.

Kirurgisk korreksjon Ved kronisk bihulebetennelse blir du satt på samme behandling som ved akutt bihulebetennelse, men i tillegg kan det bli utført kirurgisk korreksjon. Dette er for å rette opp anatomiske forhold som kan gi økt risiko for bihulebetennelse.

Mange opplever god effekt av behandlingen ved kronisk bihulebetennelse, men dessverre er det noen som ikke blir helt symptomfrie.

Forebygging

Du vil sikkert helst ikke få bihulebetennelse i det hele tatt, og det finnes heldigvis noen tiltak du kan gjøre for å unngå det.

Ettersom bihulebetennelse ofte er en følge av forkjølelse og lignende sykdommer, er det lurt å gjøre en ekstra innsats for å unngå disse. Les mer om forkjølelse her, og hvordan du unngår å bli smittet.

Å styre unna forurenset luft (slik som sigar- og sigarettrøyk) er alltid en fordel, noe som også gjelder i forbindelse med bihulebetennelse. Dette er fordi slik luft kan irritere nesegangene og lungene dine.

En annen faktor er eventuelle allergier du har. Unngå det du er allergisk mot, for å hindre at det samler seg mye slim som tetter bihulene dine. Du bør også være nøye med å ta allergimedisin hvis du trenger det. Hvis du ikke vet hva du er allergisk mot, kan du enkelt ta en allergitest hos en lege.

Det er ikke alltid like lett å unngå for eksempel forkjølelse eller forurenset luft. Det er uansett lurt å være ekstra nøye med håndhygiene i forkjølelses- og influensasesongen, og holde deg hjemme om du er syk eller luftforurensingen er for høy.

Å bli frisk

Heldigvis blir de fleste som får bihulebetennelse helt friske av seg selv. Dette tar typisk mellom fem og ti dager. Likevel er det ikke uvanlig å trenge en runde med antibiotika dersom betennelsen er av den sta sorten og det er mistanke om at den er bakteriell. Du bør snakke med en lege dersom du har vært syk i to uker uten tegn til forbedring.

Andre kan være mer uheldige og trenge både antibiotikakur og kirurgi for å hanskes med bihulebetennelsen. Selv etter behandling er det dessverre enkelte som ikke blir kvitt betennelsen, og må lære seg å leve med symptomene som henger igjen.

Hva Kry kan hjelpe deg med

Dersom du mistenker at du har bihulebetennelse og ikke merker noe tegn til bedring, kan du kontakte Kry for ytterligere hjelp. Våre leger kan foreta en medisinsk vurdering, gi deg råd for behandling og skrive ut resept om det er behov for det.

I noen tilfeller kan bihulebetennelse gi alvorlige komplikasjoner. Ta kontakt med legevakten på telefon 116 117, eller akutt legehjelp på telefon 113 hvis du eller barnet ditt opplever:

  • høy feber
  • forvirring
  • stiv nakke (vanskelig å bøye hodet fremover)
  • smerter, hevelse og rødhet rundt øynene
  • at synet er påvirket (f.eks. dobbeltsyn)

Kilder

Bihulebetennelse. (2018). [nettdokument]. Oslo: helsenorge.no. Hentet 7. oktober 2020, fra https://www.helsenorge.no/sykdom/ore-nese-hals/bihulebetennelse/

Bihulebetennelse. (2019). [nettdokument]. Oslo: sml.snl.no. Hentet 7. oktober 2020, fra https://sml.snl.no/bihulebetennelse

Akutt bihulebetennelse. (2018). [nettdokument]. Oslo: helsebiblioteket.no. Hentet 8. oktober 2020, fra https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/infeksjon/bihulebetennelse

Acute sinusitis. (2019). [nettdokument]. Oslo: mayoclinic.org. Hentet 8. oktober 2020, fra https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/acute-sinusitis/symptoms-causes/syc-20351671

Chronic sinusitis. (2019). [nettdokument]. Oslo: mayoclinic.org. Hentet 8. oktober 2020, fra https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/chronic-sinusitis/symptoms-causes/syc-20351661

Godkjent av:

Christoffer Rolseth

Allmennlege i Kry

Last updated: