Influensa

Sist oppdatert:

Godkjent av:

Nina Wiggen

, spesialist i allmennmedisin

Medisinsk godkjent

Influensa er en infeksjonssykdom som rammer mange nordmenn hvert år, og høysesongen er fra november til april.

De fleste kommer seg helskinnet gjennom influensaen, men eldre, gravide og de med underliggende sykdom kan få behov for legehjelp.

Her finner du alt du trenger å vite om influensasesongen.

Hva er influensa?

Influensa er en virusinfeksjon i luftveiene som er svært smittsom. Influensaviruset er vanligst i vintermånedene og når vanligvis sitt høydepunkt i februar. Det overføres gjennom luften, for eksempel gjennom hoste og nysing.

Symptomene ligner på mange måter en forkjølelse, men forskjellen mellom influensa og forkjølelse er at influensa også er preget av feber og muskelsmerter. I tillegg er restitusjonstiden vanligvis lengre.

Symptomer på influensa

Symptomene på influensa kan variere, og ikke alle som blir smittet med influensa opplever de samme symptomene. Én av fem får faktisk ikke symptomer i det hele tatt.

De vanligste symptomene på influensa er:

  • feber

  • tørrhoste

  • muskel- og leddsmerter

  • hodepine

  • vondt i halsen

  • nedsatt allmenntilstand (f.eks. slapphet, tretthet, nedsatt matlyst)

  • tett eller rennende nese

  • tretthet

  • kaldsvette

Andre symptomer kan være:

Du kan ha influensa selv om du ikke har alle symptomene.

Kan symptomene være tegn på noe annet?

Flere av de typiske tegnene på influensa kan ligne symptomene til andre sykdommer.

Covid-19

Lurer du på om symptomene kan være tegn på at du er smittet med koronavirus? Symptomene for influensa og covid-19 har mange likhetstrekk.

Forkjølelse

Forkjølelse og influensa kan være vanskelig å skille mellom, spesielt dersom du har en kraftig forkjølelse eller en mild influensa. Likevel varer som regel en forkjølelse noe kortere enn influensa. De forårsaker mange av de samme symptomene, slik som hodepine, feber, sår hals og hoste. I tillegg er det verdt å merke seg at influensa oppstår plutselig, mens en forkjølelse gjerne tar seg god tid med å utvikle seg.

Kyssesyken


Kyssesyken er et annet eksempel på sykdom med lignende symptomer som influensa. Mer info om kyssesyken kan du finne her.

Lungebetennelse


Lungebetennelse kan både forveksles med OG være en følge av influensa. Sykdommene har noen av de samme symptomene, men det er spesielt vanskeligheter med å puste som kjennetegner lungebetennelse.

Mistenker du at du har lungebetennelse, bør du snakke med en lege. Eldre og de med annen lungesykdom bør være spesielt på vakt for lungebetennelse ettersom de står i fare for å få alvorligere sykdomsforløp.

Andre infeksjoner

I tillegg kan influensa forveksles med flere andre infeksjonssykdommer som gir luftveisplager, slik som SARS, halsbetennelse og bronkitt.

Årsaker til influensa

Influensa er forårsaket av virus i luften. Viruset fører til en infeksjon som skader slimhinnene i luftveiene og forårsaker feber og muskelsmerter.

Du kan bli smittet ved nærkontakt eller hvis noen hoster eller nyser i nærheten av deg. Personer med redusert allmenntilstand er spesielt utsatt for å bli smittet.

Influensautbrudd kan forekomme i forskjellige deler av verden og har over tid forårsaket omfattende pandemier, som spanskesyken, Hong Kong -influensa og svineinfluensa. Pandemier kan også være forårsaket av andre virusutbrudd, for eksempel korona.

Hvor lenge varer influensa?

Inkubasjonstiden for influensa er en til fire dager etter infeksjonstidspunktet - det er da influensasymptomene vanligvis oppstår. Du føler deg generelt syk, feberen stiger og det gjør vondt i halsen. Symptomene kan være av varierende alvorlighetsgrad.

Varigheten av influensa forsvinner vanligvis etter en til to uker. Noen ganger kan du hoste og føle deg sliten lenger enn det.

Forebygging av influensasmitte

Spredning av influensa skjer gjennom dråpesmitte, og aller høyest er risikoen hvis den som er syk hoster eller nyser i din retning og du puster inn dråpene. Derfor er det først og fremst viktig at de syke holder seg for munnen når de nyser eller hoster, og har god håndhygiene i forbindelse med hosting, nysing og snyting.

Du bør også passe på å holde litt avstand til den som er syk, og eventuelt vaske overflater og ting de har tatt på for å unngå influensa smitte.

Er det du selv som er syk, er det viktig at du holder deg hjemme til du ikke lenger er en smittefare for andre rundt deg. Dette gjelder også barn som er syke – da bør de holdes hjemme fra barnehage eller skole.

Du kan være smittsom allerede dagen før du opplever symptomer på influensa, og deretter som regel i tre til fem dager. Som regel er faren for å smitte andre over når feberen har gitt seg. Derfor er det en god regel å holde seg unna andre så langt det lar seg gjøre så lenge du har feber.

Det er alltid en fordel med god håndhygiene, og spesielt i influensasesongen. Da er det gjerne snakk om å vaske seg på hendene når dere kommer hjem (spesielt når dere har reist kollektivt), før dere lager mat og/eller spiser og etter hvert toalettbesøk.

Ha gjerne med deg en flaske håndsprit i influensasesongen. Slik er det lettere å passe på håndhygienen når du er på farten.

Risikogrupper for alvorlig influensasykdom

For noen kan influensa være mer alvorlig enn for andre. Du bør derfor være ekstra på vakt dersom du begynner å kjenne influensasymptomer og er i en risikogruppe.

Du er i en risikogruppe om du

  • Beboere i omsorgsboliger og sykehjem

  • Alle fra fylte 65 år

  • Gravide etter 12. svangerskapsuke. Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko skal også få tilbud om influensavaksine

  • Prematurt fødte barn, særlig barn født før uke 32 i svangerskapet, fra 6 måneder (kronologisk alder) til 5 år

  • Barn og voksne med:

    • kronisk lungesykdom (inkludert astma)

    • hjerte- og karsykdom (annet enn velregulert høyt blodtrykk)

    • diabetes type 1 og 2

    • leversvikt eller nyresvikt

    • kronisk nevrologisk sykdom eller skade, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet og/eller hostekraft

    • nedsatt immunforsvar som følge av sykdom eller behandling av sykdom (f.eks. organtransplanterte, kreft, HIV, reumatoid artritt og andre sykdommer)

    • svært alvorlig fedme (KMI over 40)

    • annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege (f.eks. personer med medfødte kromosomavvik, genetiske syndromer og sammensatte kromosomavvik som ikke er klassifisert annet sted)

Ta kontakt med en lege dersom du er i en risikogruppe og får influensa. Vær også raskt ute med å kontakte legen om du har små barn som viser tegn på influensa.

Råd mot influensa

Hvile, hvile og atter hvile. Slik lyder første bud for råd mot influensa. Utover dette er det viktig å drikke rikelig med væske. Vann er alltid et sikkert alternativ, mens juice og buljong i tillegg kan tilby deg litt næring – dette kommer spesielt godt med om influensaen påvirker matlysten.

Reseptfrie smertestillende som inneholder paracetamol og ibuprofen kan også hjelpe for å få ned feberen samt lindre muskelsmerter. Febernedsettende slik som dispril kan også brukes dersom feberen ikke gir seg.

Barn med influensasymptomer skal ikke ta dispril eller andre febernedsettende medisiner som inneholder acetylsalisylsyre.

Husk å lese alle pakningsvedlegg nøye før bruk så du ikke tar mer enn anbefalt dose.

Behandling av influensa

Influensa går stort sett over av seg selv, og vanligvis behøver du ikke sterkere medisin enn hvile og nok væske for å bli frisk. Likevel, dersom du føler deg veldig syk eller er i en eller flere av risikogruppene nevnt over, bør du kontakte en lege som kan vurdere eventuelle tiltak for å få deg på beina igjen.

Det finnes for øyeblikket ikke en så effektiv behandling for selve influensaviruset, men du kan få hjelp til å lindre symptomer.

Når legen vurderer symptomene dine kan det hende det bestemmes at du bør få resept på oseltamvir (Tamiflu). Det er noe omdiskutert hvor effektiv medisinen er, og det er ofte bare de med risiko for å bli alvorlig syke som får den.

Den kan bidra til å forkorte sykdomsforløpet, men det er ikke sikkert den har effekt for alle. I tillegg må den tas innen 24-48 timer etter du først fikk symptomer for å ha effekt.

Influensa hos barn

Influensa hos barn gir ofte lignende symptomer som hos voksne, men barn får lettere feber og kan også bli mer hovne i halsen.

Oppkast og diaré ved influensa er mer vanlig hos barn enn voksne. Ved høy feber kan barn oppleve smerter i mage, kropp, ben eller muskler. Hodepine er også vanlig.

Tidlige tegn på influensa hos barn under 2 år kan være at barnet virker sliten, irritert og mister matlysten. Husk at små barn lett blir dehydrert, spesielt hvis de har høy feber i lang tid - derfor er det viktig å tilføre væsken som kroppen mister.

Influensa og andre virusinfeksjoner kan noen ganger også føre til blant annet ørebetennelse hos barn.

Følger av influensa

Dessverre hender det at influensaen fører til andre sykdommer, for eksempel ørebetennelse eller lungebetennelse. Mistenker du at dette er tilfelle for deg, bør du kontakte en lege.

Noen ganger kan det være nødvendig å behandle slike betennelser med antibiotika.

Å bli frisk fra influensa

En influensa kan føles som en hard kamp, men de fleste blir friske etter syv til ti dager.

For andre kan influensaen sette varige spor, og i de verste tilfellene kan influensa føre til dødsfall. Dette gjelder som regel eldre og de med underliggende sykdom.

Influensavaksine

For å unngå å bli smittet og smitte andre med sesonginfluensaen, er det beste du kan gjøre å ta influensavaksinen. Vaksinen er for alle, og FHI anbefaler den særlig til risikogruppene nevnt over for å forebygge alvorlig sykdom.

Hos Kry kan du få resept på influensavaksine, eller få satt den på en av Krys klinikker i Oslo.
Les mer om influensavaksinen og bestill vaksinetime.

Når bør du oppsøke legehjelp?

Om du føler deg veldig syk, har mistanke om at influensaen har utviklet seg til annen infeksjon eller du ikke blir noe bedre etter en ukes tid, bør du oppsøke lege.

Da kan dere kan legge en plan for å få deg frisk, du kan få hjelp til å lindre plagene eller antibiotika om du har fått en bakterieinfeksjon i tillegg til influensaen.

Når bør du oppsøke akutt legehjelp?

Du bør oppsøke akutt legehjelp dersom du opplever ett eller flere av de følgende symptomene:

  • smerter i brystet

  • pustevansker eller kortpustethet

  • blålige lepper

  • dehydrering

  • ekstrem utmattethet

  • ekstreme muskelsmerter

  • svimmelhet som ikke gir seg

  • forverring av annen medisinsk tilstand

Slik kan Kry hjelpe deg

Dersom du mistenker at du har influensa og ikke merker noe tegn til bedring, kan du bestille en legetime hos Kry for ytterligere hjelp.

Våre leger vil foreta en medisinsk vurdering, gi deg råd for behandling og skrive ut resept dersom legen vurderer at du kan ha effekt av dette.

De kan også gi deg råd for om du bør oppsøke en lege fysisk, eller ikke.

Dersom du har KOLS eller et uvanlig sykdomsforløp er det anbefalt fysisk undersøkelse, for å sikre god medisinsk vurdering og behandling.

Sist oppdatert:
Godkjent av:
Medisinsk direktør i Kry og spesialist i allmennmedisin
Nina Wiggen, spesialist i allmennmedisin

Vi har også informasjon om

Covid-19 (koronavirus)FeberForkjølelseAfter/ Munnskold