Last ned Last ned

Influensa

Hvert år er det mange som må kjempe seg gjennom en influensa. Høysesongen er fra november til april. De fleste kommer seg helskinnet gjennom influensaen, men eldre, gravide og de med underliggende sykdom kan få behov for legehjelp.

Symptomer

Symptomene på influensa kan variere, og ikke alle som blir smittet med influensa opplever de samme symptomene. Én av fem får faktisk ikke symptomer i det hele tatt.

De vanligste symptomene på influensa er:

  • feber
  • tørrhoste
  • muskel- og leddsmerter
  • hodepine
  • vondt i halsen
  • nedsatt allmenntilstand (f.eks. slapphet, tretthet, nedsatt matlyst)
  • tett eller rennende nese
  • tretthet
  • kaldsvette

Andre symptomer kan være:

Du kan ha influensa selv om du ikke har alle symptomene.

Hva annet kan det være?

Flere av de typiske tegnene på influensa kan ligne symptomene til andre sykdommer.

Kan det være covid-19?
Lurer du på om symptomene kan være tegn på at du er smittet med koronavirus? Symptomene for influensa og covid-19 har mange likhetstrekk, og derfor har vi laget en oversikt som sammenligner de mest typiske symptomene her.

Er du bare forkjølet?
Forkjølelse og influensa kan være vanskelig å skille mellom, spesielt dersom du har en kraftig forkjølelse eller en mild influensa. Likevel varer som regel en forkjølelse noe kortere enn influensa. De forårsaker mange av de samme symptomene, slik som hodepine, feber, sår hals og hoste. I tillegg er det verdt å merke seg at influensa oppstår plutselig, mens en forkjølelse gjerne tar seg god tid med å utvikle seg. Les mer om forkjølelse her.

Kyssesyken
Kyssesyken er et annet eksempel på sykdom med lignende symptomer som influensa. Mer info om kyssesyken kan du finne her.

Lungebetennelse
Lungebetennelse kan både forveksles med - samt være en følge av influensa. Sykdommene har noen av de samme symptomene, men det er spesielt vanskeligheter med å puste som kjennetegner lungebetennelse. Mistenker du at du har lungebetennelse, bør du snakke med en lege. Eldre og de med annen lungesykdom bør være spesielt på vakt for lungebetennelse ettersom de står i fare for å få alvorligere sykdomsforløp.

I tillegg kan influensa forveksles med flere andre infeksjonssykdommer som gir luftveisplager, slik som SARS, halsbetennelse og bronkitt.

Forebygging av smitte

Spredning av influensa skjer gjennom dråpesmitte, og aller høyest er risikoen hvis den som er syk hoster eller nyser i din retning og du puster inn dråpene. Derfor er det først og fremst viktig at de syke holder seg for munnen når de nyser eller hoster, og har god håndhygiene i forbindelse med hosting, nysing og snyting. Du bør også passe på å holde litt avstand til den som er syk, og eventuelt vaske overflater og ting de har tatt på for å unngå smitte.

Er det du selv som er syk, er det viktig at du holder deg hjemme til du ikke lenger er en smittefare for andre rundt deg. Dette gjelder også barn som er syke – da bør de holdes hjemme fra barnehage eller skole.

Du kan være en smittefare allerede dagen før du opplever symptomer, og deretter som regel i tre til fem dager. Som regel er faren for å smitte andre over når feberen har gitt seg. Derfor er det en god regel å holde seg unna andre så langt det lar seg gjøre så lenge du har feber.

Det er alltid en fordel med god håndhygiene, og spesielt i influensasesongen. Da er det gjerne snakk om å vaske seg på hendene når dere kommer hjem (spesielt når dere har reist kollektivt), før dere lager mat og/eller spiser og etter hvert toalettbesøk.

Ha gjerne med deg en flaske håndsprit i influensasesongen. Slik er det lettere å passe på håndhygienen når du er på farten.

Risikogrupper

For noen kan influensa være mer alvorlig enn for andre. Du bør derfor være ekstra på vakt dersom du begynner å kjenne influensasymptomer og er i en risikogruppe.

Du er i en risikogruppe om du

  • er over 65 år eller beboere i omsorgsbolig eller sykehjem
  • er gravid i andre eller tredje trimester, eller gravide i første trimester med annen risiko i tillegg
  • har diabetes
  • har underliggende sykdom som påvirker hjerte, lunger, lever eller nervesystemet
  • har nedsatt immunforsvar
  • er ekstremt overvektig (KMI over 40)

Ta kontakt med en lege dersom du er i en risikogruppe og får influensa. Vær også raskt ute med å kontakte legen om du har småbarn som viser tegn på influensa.

Når bør du oppsøke legehjelp?

Føler du deg veldig syk? Har du mistanke om at influensaen har utviklet seg til annen sykdom? Eller blir du ikke noe bedre? Da kan det være lurt å snakke med en lege så dere kan legge en plan for å få deg frisk, eller du kan få hjelp til å lindre plagene.

Når bør du oppsøke akutt legehjelp?

Du bør oppsøke akutt legehjelp dersom du opplever ett eller flere av de følgende symptomene:

  • smerter i brystet
  • pustevansker eller kortpustethet
  • blålige lepper
  • dehydrering
  • ekstrem utmattethet
  • ekstreme muskelsmerter
  • svimmelhet som ikke gir seg
  • forverring av annen medisinsk tilstand

Behandling

Influensa går stort sett over av seg selv, og vanligvis behøver du ikke sterkere medisin enn hvile og nok væske for å bli frisk. Likevel, dersom du føler deg veldig syk eller er i en eller flere av risikogruppene nevnt over, bør du kontakte en lege som kan vurdere eventuelle tiltak for å få deg på beina igjen.

Det finnes for øyeblikket ikke så god behandling for influensa, men du kan få hjelp til å lindre symptomer.

Når legen vurderer symptomene dine kan det hende det bestemmes at du bør få resept på oseltamvir (Tamiflu). Det er noe omdiskutert hvor effektiv medisinen er, og det er ofte bare de med risiko for å bli alvorlig syke som får den. Den kan bidra til å forkorte sykdomsforløpet, men det er ikke sikkert den har effekt for alle. I tillegg må den tas innen 48 timer etter du først fikk symptomer for å ha effekt.

Selvhjelp og råd

Hvile, hvile og atter hvile. Slik lyder første bud for egenbehandlingen av influensa. Utover dette er det viktig å drikke rikelig med væske. Vann er alltid et sikkert alternativ, mens juice og buljong i tillegg kan tilby deg litt næring – dette kommer spesielt godt med om influensaen påvirker matlysten.

Reseptfrie smertestillende som inneholder paracetamol og ibuprofen kan også hjelpe for å få ned feberen samt lindre muskelsmerter. Febernedsettende slik som dispril kan også brukes dersom feberen ikke gir seg.

Barn med influensasymptomer skal ikke ta dispril eller andre febernedsettende medisiner som inneholder acetylsalisylsyre.

Husk å lese alle pakningsvedlegg nøye før bruk så du ikke tar mer enn anbefalt dose.

Influensavaksine

For å unngå å bli smittet av sesonginfluensaen er det beste du kan gjøre å ta årets influensavaksine. Er du blant risikogruppene som nevnt over er dette spesielt viktig.

Du er ikke sikret mot å få influensa selv om du tar vaksinen, men den gir deg en ekstra boost for å holde viruset på avstand - eller bekjempe det.

På noen arbeidsplasser blir du tilbudt influensavaksinen på bedriftens regning. Dette kan være lurt å benytte seg av, spesielt om du er i en risikogruppe.

Du skal ikke ta vaksinen om du ikke er frisk fra før. Har du for eksempel forkjølelsessymptomer, skal du ikke ta influensavaksinen ettersom dette kan virke mot sin hensikt og gjøre deg enda sykere. Om dette skulle være tilfellet, bør du heller utsette vaksinen til et senere tidspunkt om mulig.

Hvis du ikke får vaksinen gjennom jobben, kan du avtale å ta den hos en lege eller få en resept så du kan ta den på apoteket.

Vaksinen anbefales også for de som jobber eller bor med folk i risikogruppen. For å hindre utviklingen av nye virustyper, anbefales det også vaksinasjon av de som arbeider med levende griser.

OBS! Viktig informasjon om influensavaksinering 2020
Det er viktig å sikre at det er nok vaksiner til de som trenger det mest på grunn av økt risiko for alvorlig sykdomsforløp ved influensa. Derfor kan apotekene foreløpig kun skrive resept på influensavaksine til de som er i risikogrupper. Selv om leger ikke har den samme restriksjonen som apotekene, ønsker myndighetene at man støtter opp om strategien. Derfor vil Kry-legene i mange tilfeller vurdere hvor medisinsk nødvendig det er for en person som ikke er i risikogrupper å få resept på influensavaksien nå.

Du kan derfor få resept på influensavaksine hos Kry dersom det anses nødvendig av våre leger. Du kan hente ut resepten og få den satt hos alle vaksineapotekene til Apotek 1. Slik gjør du:

  1. Logg inn i appen med BankID
  2. Bestill time - velg “andre spørsmål” som kontaktårsak
  3. Oppgi at du ønsker influensavaksine i tekstfeltet
  4. Legen skriver en e-resept til deg dersom det anses nødvendig. Du kan hente den ut og få den satt hos utvalgte Apotek 1. Oversikt over hvilke apotek som setter vaksine finner du her.

Vær oppmerksom på at Apotek 1 ikke setter vaksine på barn under 12 år.

Du kan også lese mer om influensavaksine her.

Følger av influensa

Dessverre hender det at influensaen fører til andre sykdommer, for eksempel øre- eller lungebetennelse. Mistenker du at dette er tilfelle for deg, bør du kontakte en lege. Noen ganger kan det være nødvendig å behandle slike betennelser med antibiotika.

Å bli frisk

En influensa kan føles som en hard kamp, men de fleste blir friske etter syv til ti dager. For andre kan influensaen sette varige spor, og i de verste tilfellene kan influensa føre til dødsfall. Dette gjelder som regel eldre og de med underliggende sykdom. Nettopp derfor er det viktig å ta influensavaksinen dersom du er i risikogruppen selv, eller i nærkontakt med noen som er det. Av hensyn til andre er det også viktig å holde seg hjemme hvis du er syk.

Hva Kry kan hjelpe deg med

Dersom du mistenker at du har influensa og ikke merker noe tegn til bedring, kan du kontakte Kry for ytterligere hjelp. Våre leger kan foreta en medisinsk vurdering, gi deg råd for behandling og skrive ut resept om det er behov for det. De kan også gi deg råd for om du bør oppsøke en lege fysisk, eller ikke.

Kilder

Influensa. (2017). [nettdokument]. Oslo: helsenorge.no. Hentet 29. september 2020, fra https://helsenorge.no/sykdom/lunger-og-luftveier/influensa

Influensavaksine. (2020). [nettdokument]. Oslo: helsenorge.no. Hentet 30. september 2020, fra https://helsenorge.no/vaksiner/influensavaksine

Influensa. (2020). [nettdokument]. Oslo: sml.snl.no. Hentet 29. septmeber 2020, fra https://sml.snl.no/influensa

Influensa. (2018). [nettdokument]. Oslo: helsebiblioteket.no. Hentet 29. september 2020, fra https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/infeksjon/influensa

Råd for forebygging av influensa. (2016). [nettdokument]. Oslo: fhi.no. Hentet 30. september 2020, fra https://www.fhi.no/sv/influensa/sesonginfluensa/rad-om-influensa/forebygging-av-influensa/

Influenza (flu). (2020). [nettdokument]. Oslo: mayoclinic.org. Hentet 30. september 2020, fra https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/flu/symptoms-causes/syc-20351719

Sist oppdatert:
Godkjent av:
Christoffer Rolseth, Allmennlege i Kry