kry.no > Helsenytt

Få gode tips og råd om helse hos Kry. Vi holder deg oppdatert på alle ulike felt innenfor helse.

kry.no > Metainfo > Helsenytt

Kry | Helsenytt

kry.no > Helsenytt > Intro header

Helsenytt

## Hvorfor er det en økning av kjøttetende bakterier i vannet nå?

Det er flere faktorer som kan bidra til en økning av kjøttetende bakterier i vannet.  

Økende vanntemperaturer som følge av klimaendringer kan skape et mer gunstig miljø for vekst og spredning av kjøttetende bakterier. Hetebølger på sommeren er derfor den største årsaken til en økning av kjøttetende bakterier akkurat nå. 

FHI forteller at vanntemperaturer over 20 grader over tid, gir en økt bestand av bakteriene og dermed flere personer som får en infeksjon.

Endringer i økosystemer som følge av menneskelig aktivitet, økende befolkning og turisme og endringer i naturlige habitat er mer langsiktige endringer som kan øke forekomsten av kjøttetende bakterier.

## Hvor finnes det kjøttetende bakterier i Norge?
Kjøttetende bakterier finnes i ulike områder av norske farvann. De kan bli funnet både i saltvann og ferskvann. Her er noen steder der kjøttetende bakterier kan bli funnet i Norge:

__Kystområder og fjorder:__ Særlig i den sørlige delen av Norge, mellom Oslo og Stavanger, er man utsatt for kjøttetende bakterier. Dette er fordi det er her vannet er varmest og der bakteriene trives best.

__Innsjøer og elver:__ Selv om kjøttetende bakterier hovedsakelig er assosiert med sjøvann, kan de også finnes i noen ferskvannssystemer i Norge. Innsjøer og elver som er nær kysten eller har tilknytning til havet, kan ha forekomst av kjøttetende bakterier.

Havforskningsinstituttet og FHI følger nøye med på utviklingen og utbredelsen av bakteriene.

## Hvordan beskytte seg mot kjøttetende bakterier?
For å redusere risikoen for infeksjon fra kjøttetende bakterier bør du ha dette i bakhodet når du bader i sommer:
- Å ta korte bad og tørke seg godt med håndkle etter bading reduserer risikoen for infeksjon.
- Unngå å bade eller svømme i områder med forurensing eller stillestående vann.
- Bruk gjerne badesko når du bader, spesielt om du har immunsvikt, leversykdom, hemokromatose eller er eldre.
- Dekk til sår og rifter med heldekkende, vanntett plaster. Dersom du ikke får gjort dette bør du unngå å bade.
- Om du bader med utildekket sår eller oppdager sår etter bading, bør du skylle det godt med ferskvann, og følge med på tegn til sårinfeksjon de neste dagene. 

## Hva er symptomene på en infeksjon av kjøttetende bakterier?
Vanligvis oppstår de første tegnene på infeksjon 1-2 dager etter at såret ble infisert fra vann eller ved bading. 

Det er viktig å merke seg at disse symptomene er generelle infeksjonstegn og betyr ikke at du har blitt infisert av en kjøttetende bakterie:

- Infeksjonen kan forårsake rødhet og hevelse i det berørte området. Dette kan være tydelig rundt såret eller infeksjonsstedet.
- Feber, generell sykdomsfølelse eller nedsatt allmenntilstand.

Hvis du opplever noen av disse symptomene, bør du uansett oppsøke lege umiddelbart og gi beskjed til legen at du har vært i kontakt med vann eller badet.

Dersom du kjenner en intens smerte som oppleves som brennende eller verkende, du får blemmer ved såret eller såret ikke gror, er dette mer spesifikke symptomer på en infeksjon av kjøttetende bakterier. Opplever du slike symptomer bør du også ta kontakt med lege umiddelbart.

## Behandling etter infeksjon av kjøttetende bakterier

Det er ikke mange som blir får en slik infeksjon årlig, men er uhellet ute er det viktig å søke rask medisinsk hjelp, da infeksjonen kan utvikle seg raskt og føre til alvorlige komplikasjoner. 

Behandlingen avhenger av flere faktorer, inkludert typen kjøttetende bakterie, alvorlighetsgraden av infeksjonen og individuelle pasientfaktorer. 

Her er noen vanlige behandlingsmetoder som kan brukes:
- __Antibiotika:__ Antibiotika er vanligvis den første behandlingen for infeksjoner forårsaket av kjøttetende bakterier. Det er viktig å komme i gang med behandlingen raskt, for at den skal ha god effekt.
- __Kirurgisk inngrep:__ I alvorlige tilfeller av infeksjon kan kirurgisk inngrep være nødvendig. Dette er svært sjeldent nødvendig, men kan innebære fjerning av dødt vev for å hindre spredning av infeksjonen og forbedre helbredelsen. I noen tilfeller kan det være nødvendig med amputasjon av berørte lemmer for å redde pasientens liv.
- __Støttende helsehjelp:__ Pasienter med en mer alvorlig infeksjon forårsaket av kjøttetende bakterier kan trenge intravenøs væskebehandling for å opprettholde væskebalansen, smertelindring, hjelp med ernæring, oksygenbehandling og regelmessig overvåkning.

## Når bør man oppsøke legehjelp?
Hvis du opplever symptomer som hevelse, rødhet, smerte eller utvikling av sår som ikke heler, bør du oppsøke lege umiddelbart. Dette gjelder for alle sår, slik at man kan starte med antibiotika og behandling så fort som mulig.

Ved å søke rask medisinsk hjelp og følge anbefalt behandling, er sjansen større for at man ikke opplever komplikasjoner eller store infeksjoner som krever kirurgisk behandling.


kry.no > Helsenytt > Kjøttetende bakterier i havet > Call to action

Vi kan vurdere såret ditt

kry.no > Helsenytt > Kjøttetende bakterier i havet

Brain fog

Les om hvorfor kjøttetende bakterier er i fremvekst i Norges hav, hva man kan gjøre for å forebygge det og hvordan det behandles om uhellet er ute.

kry.no > Helsenytt > Kjøttetende bakterier i havet > Meta

Kjøttetende bakterier i havet – hva er det og hvordan beskytter du deg? | Kry

kry.no > Medical reviewer > Gunnar Hasle

Spesialist i infeksjonsmedisin, overlege Kry Reiseklinikken og zoolog

Gunnar Hasle

overlege ved Kry Reiseklinikken og spesialist i infeksjonssykdommer

Summer

Sommer

Kjøttetende bakterier i havet – hva er det og hvordan beskytter du deg?

kry.no > helsenytt > LGBTQIA+ > bestill time

Ord betyr noe. 

Der det finnes gode ord og uttrykk, kan disse åpne opp for en bedre dialog i samfunnet vårt. Det finnes mange måter å uttrykke kjønnet sitt på, og variasjoner i hva man identifiserer seg som. 

Men hvordan man identifiserer seg er opp til en selv.

Hvis man er usikker, kan man også bruke de ordene noen bruker for å beskrive seg selv. «Du kan også spørre dem om hvilke ord de selv foretrekker å bruke om seg selv,» sier Nina Wiggen, lege i Kry. 

Dette er en grundig, men ikke fullstendig ordliste. Under kan du lese om noen av de mest brukte uttrykkene.

## Hva er forskjellen mellom biologisk kjønn, juridisk kjønn og sosialt kjønn?

__Biologisk kjønn__ utgjøres av biologiske faktorer som genitalier, gener, hormoner. 

__Sosialt kjønn__ er det kjønnet andre oppfatter deg som og du dermed sosialiseres inn i. Dette er ofte mann eller kvinne.

__Juridisk kjønn__ er det kjønnet man blir registrert med i Folkeregisteret ved fødsel og som står i passet. I Norge har vi to juridiske kjønn: mann og kvinne. I enkelte andre land har man tre. Alle over 16 år kan endre sitt juridiske kjønn. Er man under 16 år må man ha samtykke fra en foresatt.

## Hva står bokstavene i LGBTQIA+ for?

### Lesbisk
En kvinne som er seksuelt og/eller emosjonelt tiltrukket til andre kvinner.

### Gay
Ofte brukes *homofil* på norsk. Brukes om/av en person som er seksuelt og/eller emosjonelt tiltrukket til noen av samme kjønn. Altså gutter som liker gutter, eller jenter som liker jenter. 

### Biseksuell 
Noen som er seksuelt og/eller emosjonelt tiltrukket til samme eller andre kjønn.

### Trans 
Noen som identifiserer seg som noe annet enn det biologiske kjønnet man ble tildelt ved fødsel. Kan også kalles transkjønnet.

### Queer
Ofte brukes *skeiv* på norsk. Skeiv blir ofte brukt en samlebetegnelse for seksuelle orienteringer, kjønnsuttrykk og kjønnsidentiteter som bryter med samfunnets forventninger om kjønn og seksualitet. Homofil, lesbisk, bifil, aseksuell, panfil og trans er eksempler på identiteter som går inn under ordet skeiv. 

### Questioning
Heter *ubestemt orientering* på norsk. Personer som er usikker på hvilken seksuell orientering de identifiserer seg med og/eller deres kjønnsidentitet.

### Interkjønn 
Interkjønn eller intersex betyr at en persons kropp har fysiske, hormonelle eller genetiske egenskaper som ikke passer helt inn i de kroppslige kategoriene mann eller kvinne. 

Slike kropper kan se veldig forskjellige ut. Noen har for eksempel vulva, men et høyere nivå av hormonet testosteron enn det som er vanlig. Andre har et kjønnsorgan som er vanskelig å avgjøre om er en stor klitoris eller en liten penis.

### Aseksuell 
Personer som kjenner liten eller ingen seksuell tiltrekning til andre. Aseksualitet dekker et bredt spekter, og aseksuelle personer kan føle på andre former for tiltrekning, som for eksempel romantisk eller emosjonell tiltrekning. Dette kalles noen ganger for ace.

### +
Plusstegnet står for andre kjønnsidentiteter og legninger.

## LGBTQIA+ ordliste

### A

__AFAB__
Forkortelse for Assigned Female At Birth. Ofte brukt av transpersoner og ikke-binære.

__Ally__
En som støtter sosial og juridisk likestilling for LGBTQIA+-personer kalles for ally eller allierte heterofile.

__AMAB__
Forkortelse for Assigned Male At Birth. Ofte brukt av transpersoner og ikke-binære.

__Aromantisk__
Dette betyr at man i liten eller ingen grad opplever å få romantiske følelser for andre, eller forelskelse. Man kan allikevel ha gode vennskap og andre nære relasjoner, og bli glad i andre.

### B

__Binding__
Klesplagg som er laget for å gjøre utseende til brystene flatere. 

__Binær__
Ordet betyr todelt og er en samlebetegnelse for personer som opplever seg som mann eller kvinne. Å tenke binært om kjønn betyr å tenke at det bare finnes to kjønn. Se også *ikke-binær*.

### C

__Cisperson__
En person som identifiserer seg med kjønnet man fikk tildelt ved fødsel. Dette kan være en person som har vagina, ble tildelt kjønnet jente ved fødsel og ser på seg selv som jente. Dette kan også kalles ciskjønnet eller bare cis.

__Crossdressing__
Å bruke klær som tradisjonelt er assosiert med det motsatte kjønn. Dette kalles også “å transe. Personer som driver med crossdressing kan kalles transvestitt. Noen kler seg slik fordi det er en del av deres kjønnsidentitet, mens andre ønsker bare å ha frihet til å bruke de klærne de selv vil.

__Cruising__
Å vandre eller kjøre rundt på leting etter en anonym og tilfeldig sexpartner. Dette er et internasjonalt uttrykk som oftest brukes om menn som søker seksuell kontakt med andre menn.

### D

__Diskriminering__
At personer eller grupper direkte eller indirekte utsettes for urettferdig behandling på bakgrunn av kjønn, etnisk tilhørighet, hudfarge, religion, seksualitet, funksjonsevne, alder, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. 

I Norge har vi diskrimineringsforbud ved lov. Dette forbudet gjelder også diskriminering fordi personen selv tilhører denne gruppen, eller fordi andre mener at hen gjør det.

__Drag__
Drag vil si å ikle seg et kjønnsuttrykk som tradisjonelt forbindes med et annet kjønn enn det en er. Selv om enkelte som driver med drag er homofile eller lesbiske, kan drag-artister ha alle typer seksuell orientering eller kjønnsidentitet. En drag queen eller drag king er forskjellig fra en transperson.

### F

__Feilkjønning__
Det å referere til noen med et pronomen eller annet kjønnsdefinert uttrykk som ikke samsvarer med deres kjønnsidentitet. Det vil si at man for eksempel sier *hun* om en person som har kjønnsidentitet som mann. 

__Fetisj__
Fetisjisme er en seksuell preferanse der bestemte kroppsdeler eller kroppstyper, gjenstander, materialer eller handlinger er fokus for seksuell tilfredsstillelse. Slike preferanser finnes blant alle seksuelle orienteringer. For eksempel kan man bli tent på skinnbukser og lær, eller det å se på andre som har sex.

### G

__Genderqueer__
Dette er et samlebegrep for personer med en kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk  som ofte verken vil oppfattes som mann eller kvinne. Dette kalles også kjønnsskeiv.

### H

__Hen__
Vi bruker *han* når vi snakker om gutter og *hun* når vi snakker om jenter. Hen er et kjønnsnøytralt pronomen. Det kan brukes når vi snakker om eller til en vi ikke vet hvilket pronomen de bruker, eller i sammenhenger der kjønn ikke spiller noen rolle.

__Heteronormativitet__
Normer er uskrevne regler vi møter på i samfunnet. I samfunnet kan det oppfattes slik at *alle* er enten gutt eller jente, og at man tiltrekkes av det motsatte kjønnet. Heteroseksualitet betraktes som det "vanlige" og denne forventningen kalles heteronorm. I møte med denne forventningen kan det være vanskelig for personer å være noe annet, for eksempel homofil eller panfil.

__Heteroseksuell__
En mann som er tiltrukket av en kvinne eller en kvinne som er tiltrukket av en mann. Dette kalles også å være streit.

__Homofobi__
En redsel for å bli assosiert med homoseksualitet og skeivhet. Dette brukes ofte om homonegative holdninger og kan overlappe med transfobi, bifobi og andre mer spesifikke underbetegnelser.

### I

__Ikke-binær__
Noen som ikke identifiserer seg som kun mann eller kun kvinne, eller identifiserer seg selv som begge to. Noen ganger kalles de for NB, fra den engelske orevsettelsen «non-binary». En ikke-binær forståelse av kjønn betyr å se kjønn som et spekter hvor det finnes mange ulike kjønnsidentiteter. Se også *binær*.

### K

__Kjønnsbekreftende hormonterapi__
Medisiner som bidrar til at en person skal oppleve at kroppen stemmer bedre overens med kjønnsidentiteten. 

__Kjønnsbekreftende kirurgi__
Kirurgi for å endre en persons kropp, for å bekrefte deres kjønnsidentitet. Det kan også kalles for kjønnkorrigerende operasjon, og kan innebære følgende: 
- Falloplastikk (konstruksjon eller rekonstruksjon av en penis)
- Metoidioplastikk (å bruke eksisterende vev av klitoris til å lage en mikropenis og kjønnsleppene til å lage et skrotum for testikkel)
- Vaginoplastikk (konstruering eller rekonstruering av en vagina)

__Kjønnsdysfori__
Dette er en medisinsk betegnelse på når en ikke er komfortabel med å identifisere seg med kjønnet de ble tildelt ved fødsel og føler på ubehag med sin kjønnsidentitet. Kjønnsdysfori kan oppleves på forskjellige måter, og det er ikke slik at alle transpersoner opplever kjønnsdysfori. Se også *kjønnsinkongruens*.

__Kjønnseufori__
Gleden som man føler som et resultat av at kjønnsuttrykket matcher deres kjønnsidentitet. Dette kan også oppleves hos ikke-binære personer.

__Kjønnsflytende__
Når kjønnsidentiteten varierer fra dag til dag.

__Kjønnsidentitet__
Kalles også opplevd kjønn. En persons inntrykk av deres eget kjønn, som kan samsvare eller ikke med kjønnet som ble tildelt ved fødsel. Kjønnsidentitet er personlig: det er hvordan vi ser og definerer oss selv. 

__Kjønnsinkongruens__
Kjønnsinkongruens er en vedvarende følelse av at en persons tildelte kjønn ved fødselen og deres opplevde kjønn ikke samsvarer.

__Kjønn tildelt ved fødsel__
Dette kan uttrykkes med følgende forkortelser:
AFAB (Assigned female at birth): personen er angitt som kvinne ved fødsel.
AMAB (Assigned male at birth): personen er angitt som mann ved fødsel.

__Komme ut (av skapet)__
Prosessen med å utforske og akseptere sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet og dele det med andre. Det å komme ut av skapet er vanligvis ikke én enkelt hendelse. Noen kommer ut flere ganger, for eksempel til nye venner, jobben eller hos legen. Om noen avslører dette før en selv har kommet, kalles det å “bli outet”.

__Kjønnsuttrykk__
Hvordan en person velger å uttrykke kjønnet sitt gjennom for eksempel klær, smykker eller kroppsholdning. Noen kan ha et mer maskulint uttrykk, mens andre har et mer feminint uttrykk, eller en blanding av begge. 

__KSK__
Forkortelse for “kvinner som har sex med kvinner”. Dette handler om seksuelle preferanser og praksis, ikke om seksuell legning.

__KtM__
Kvinne-til-mann, eller FtM på engelsk: female-to-male. Dette brukes ofte om en person som er født som kvinne, men har kjønnsidentitet som mann.

### M

__MSM__
Forkortelse for “menn som har sex med menn”. Dette handler om seksuelle preferanser og praksis, ikke om seksuell legning.

__MtK__
Mann-til-kvinne, eller MtF på engelsk: man-to-female. Dette brukes ofte om en person som er født som mann, men har kjønnsidentitet som kvinne.

### N

__Newman Goldfarb-protokoll__
En metode som blir brukt for cis-kvinner og transkjønnede kvinner som ikke har gått gravide med barn, til å fremme produksjon av morsmelk og derfor være i stand til å amme.

### P

__Panfil__
Noen som tiltrekkes av eller forelsker seg i en person uavhengig av personenes kjønn, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. *Pan* kommer fra det greske ordet for alle.

__Parnormen__
Normer er uskrevne regler vi møter på i samfunnet. Parnormen er forventningen om at et kjærlighetsforhold kun skal være mellom to personer og ikke flere. Dette gjør at seksuelle eller romantiske forhold mellom flere enn to, fremstår som annerledes.

__Passing__
Bli oppfattet av andre som en spesifikk identitet/kjønn eller cis-kjønnet
uavhengig av hvordan individet identifiserer seg som, f.eks «passing» som en cis-mann. Begrepet kan være støtende, da det kan antyde at noen ikke er det de ser ut som.

__Pronomer__
Ord vi bruker i samtaler som *du*, *hun* og *han*. Noen personer velger kjønnsnøytrale pronomer som «de», *dem* eller *hen*.

### S

__Seksuell orientering__
Dette handler om hvem vi blir forelsket i, seksuelt tiltrukket av, og ønsker å være sammen med. Man kan også si seksuell legning eller seksuell identitet. De vanligste seksuelle orienteringene er heterofil, skeiv, homofil, bifil og lesbisk. 

### T 

__T__
Forkortelse for testosteron.

__Tokjønnsnormen__
Normer er uskrevne regler vi møter på i samfunnet. Tokjønnsnormen er en forståelse av at kjønn enten betyr *mann* eller *kvinne*. Betegnelsen innebærer at kjønn er det samme som kropp, og at det ene utelukker det andre.

En alternativ måte å forstå kjønn på er *kjønnsmangfold*, som anerkjenner et mangfold av kroppslige og kjønnslige identiteter, utover de to kjønn.

__Transfobi__
Dette er frykt for transpersoner og transseksualitet. Dette kan uttrykkes gjennom blant annet fordommer og aggressivitet. Transfobi brukes for å beskrive negative handlinger og holdninger rettet mot transpersoner.

__Transkjønnet kvinne__
En person som ble tildelt kjønnet mann ved fødsel, men som kjenner at hun er en kvinne.

__Transkjønnet mann__
En person som ble tildelt kjønnet kvinne ved fødsel, men som kjenner at han er en mann.

__Transperson__
Paraplybetegnelse for personer som helt eller delvis identifiserer seg som noe annet enn det kjønnet man ble tildelt ved fødsel. Man kan ha en identitet som mann, kvinne, begge deler eller som et kjønn helt utenfor tokjønnsnormen.

__Transvestitt__
Se *crossdressing*.

__Tucking__
Skjuler penis og testikler slik at de ikke er iøynefallende gjennom klær.

## Om denne ordlista

Denne ordlista har som formål å belyse noen vanlige ord og uttrykk som personer bruker for å beskrive seg selv. I helseomsorgen, kan det å høre og å bruke inklusivt språk bidra til at pasienter og helsepersonell oppnår best mulig pleie. 

For å lage denne ordlista, har vi benyttet oss av følgende viktige referanser. Ordene vi bruker er i konstant utvikling, og definisjoner kan variere mellom ulike samfunn og mennesker. Det finnes også mange begreper som ikke er en del av denne listen. Snakk derfor gjerne med personer som selv bruker disse begrepene.

Skeiv A-Å. Skeiv Ungdom. Hentet 20. juni 2022, fra [https://skeivungdom.no/skeiv-a-a/](https://skeivungdom.no/skeiv-a-a/)

LHBTIQ-ordlista. Bufdir. Hentet 20.juni 2022, fra [https://ny.bufdir.no/likestilling/lhbtiq-ordlista/](https://ny.bufdir.no/likestilling/lhbtiq-ordlista/)

Feilkjønning. Store Norske Leksikon. Hentet 20. juni 2022, fra [https://sml.snl.no/feilkj%C3%B8nning ](https://sml.snl.no/feilkj%C3%B8nning)

Yale School of Medicine. LGBTQIA+ Glossary of Terms for Teaching in Health Care. 
[https://medicine.yale.edu/lgbtqi/curriculum/2021-07-04-lgbtqia_glossary_417482_37430_v3.pdf ](https://medicine.yale.edu/lgbtqi/curriculum/2021-07-04-lgbtqia_glossary_417482_37430_v3.pdf)

National LGBTQIA+ Health Education Center. Glossary of Terms for Health Care Teams.
[https://www.lgbtqiahealtheducation.org/wp-content/uploads/2020/02/Glossary-2022.02.22-1.pdf ](https://www.lgbtqiahealtheducation.org/wp-content/uploads/2020/02/Glossary-2022.02.22-1.pdf)

Human Rights Campaign. Glossary of Terms. 
[https://www.hrc.org/resources/glossary-of-terms](https://www.hrc.org/resources/glossary-of-terms) 

UC Davis LGBTQIA Resource Center. Glossary.
[https://lgbtqia.ucdavis.edu/educated/glossary](https://lgbtqia.ucdavis.edu/educated/glossary) 

NewYork-Presbyterian Hospital. LGBTQ+ Terminology/Vocabulary Primer.
[https://www.nyp.org/documents/pps/cultural-competency/Understanding%20Disparities%20-%20LGBTQ%20Terminology.pdf](https://www.nyp.org/documents/pps/cultural-competency/Understanding%20Disparities%20-%20LGBTQ%20Terminology.pdf)

kry.no > Helsenytt > LGBTQIA+ ordliste

illustration-röd-orange-gul-grön-lila-blå-ränder

kry.se > Din hälsa > Ordlista för begreppet hbtqia++ > Image

Ord betyr noe, særlig når det kommer til helse. Inkluderende språk gir pasienter muligheten til å kommunisere deres behov og hjelper helsepersonell med å møte dem

kry.no > Helsenytt > LGBTQIA+ ordliste > metainformasjon

LGBTQIA+ ordliste | Kry

kry.no > Reviewer > Nina Wiggen

Medisinsk direktør i Kry og spesialist i allmennmedisin

Nina Wiggen

spesialist i allmennmedisin

LGBTQIA+ ordliste

## Ufrivillig barnløshet  – en usynlig form for utenforskap 
Å vente på et barn man bærer frem gir sterke følelser hos både den gravide og de rundt, og ikke minst er det noe som er synlig – det er bortimot umulig å skjule magen på et tidspunkt. Både det kommende barnet og forventningene i graviditeten vekker positive følelser hos mange. 

Er man ufrivillig barnløs kan man gå i en prosess der man venter på et barn i flere år. Man kan ha gått gjennom flere graviditeter eller forsøk uten å ha fortalt det til noen. Prosessen fremkaller også sterke følelser, men av en helt annen art enn ved graviditet. Det kan være vanskelig å formidle dette til de man har rundt seg. 

Som ufrivillig barnløs bærer man på en smerte som er usynlig for omverdenen. Det snakkes lite om ufrivillig barnløshet generelt og hvilken belastning det er rent psykisk å være i en slik situasjon. Dette styrker argumenter for at temaet fortsatt er tabubelagt i samfunnet.

## Hva er årsakene til ufrivillig barnløshet?
Uansett årsak, tilhører man som ufrivillig barnløs en stor, heterogen gruppe bestående av par, enslige og homofile som alle ønsker barn. Man kan dele årsakene til ufrivillig barnløshet i to: de medisinske og biologiske, og de ikke-medisinske.

### Ufrivillig barnløshet grunnet infertilitet 
Dette refererer til manglende evne til å oppnå graviditet etter minst ett års forsøk på å bli gravid uten prevensjon. Det kan være en kompleks medisinsk tilstand og kan skyldes en rekke faktorer, både hos menn og kvinner. 
Her er noen av de viktigste årsakene:
- Forstyrrelser i eggløsningen – ofte relatert til [PCOS](https://www.kry.no/helsenytt/menstruasjonssmerter-endometriose-eller-pcos-hvordan-vite-forskjell/).
- Redusert sædkvalitet eller antall sædceller.
- Skader i egglederne etter underlivsbetennelse.
- [Endometriose](https://www.kry.no/helsenytt/menstruasjonssmerter-endometriose-eller-pcos-hvordan-vite-forskjell/) - en tilstand hvor det finnes livmorslimhinne utenfor livmorhulen.

Det er viktig å merke seg at mange tilfeller av infertilitet hos både kvinner og menn ikke har noen åpenbar årsak som man klarer å identifisere. 

### Ufrivillig barnløshet grunnet ikke-medisinske årsaker
For mange kan årsaken til ufrivillig barnløshet være knyttet til psykososiale, økonomiske eller andre ikke-medisinske faktorer. 

Noen møter ikke en partner de ønsker å få barn med og vil ikke gå inn i prosessen med å få et barn alene. Selv om man har valgt å ikke gjøre det alene, kan det fortsatt oppleves som en like stor sorg som når det er fysiske årsaker til barnløsheten.

Dersom man ikke blir gravid naturlig etter ett år med prøving, kan man få forsøk med assistert befruktning fra det offentlige. Men blir man ikke gravid etter forsøkene som er dekket offentlig, vil det for mange være for dyrt å oppsøke hjelpen de trenger privat for å bli gravid.  

### Barnløshet blant menn
Man ser også at barnløshet blant menn har økt i Norge, som i mange andre land. Andelen barnløse kvinner stiger også, men den er mye lavere enn blant menn. Blant barnløse er det selvfølgelig både menn og kvinner som ikke ønsker å få barn, men man antar at frivillig barnløshet gjelder et mindretall. 

Det fremgår i en undersøkelse fra 2019 at i nær fremtid kan vi vente at omtrent hver femte mann som passerer 50 år, ikke har fått egne barn. Videre viser undersøkelsen at kjennetegn på økonomisk og sosialt utenforskap som lav inntekt, dårlig helse og å motta offentlige ytelser, kan være ikke-medisinske forklaringer på mannlig barnløshet.

## Ufrivillig barnløshet kan påvirke psykisk helse
For mange rammer ufrivillig barnløshet et livsmål man har hatt siden barndommen. Det kan også bygge oppunder en manglende tro på seg selv som *fullverdig mann eller kvinne*. 

Å ikke kunne lage og bære frem eget barn kan gjøre at man stiller spørsmål rundt meningen med livet og hvem man er. 

For hvis det å være en “voksen” eller “komplett” mann eller kvinne, betyr å bli far eller mor, hvem er du da om du ikke kan få barn? 

De som rammes kan oppleve følelser assosiert med depresjon, som verdiløshet, følelse av skam, skyld og meningsløshet. Og det å ikke være i stand til å bli gravid fører faktisk til en prosess som kan sammenlignes med sorgreaksjon etter dødsfall. 

Ettersom det dreier seg om et potensielt tap, ikke et faktisk tap, kan dette derimot lede til at paret eller den som prøver å få barn ikke innser at det er lov å sørge. 

Vi må anerkjenne at ufrivillig barnløshet tross alt er en stor livskrise. For mange kan denne livskrisen være vedvarende og slik også øke risikoen for psykiske helseplager over tid. 

### Velmenende ord kan treffe feil
Om man åpner seg om prosessen man går gjennom vil mange ha et velmenende ønske om å støtte og være løsningsorienterte, andre blir mer ukomfortable og usikre på hvordan de skal møte det. 

Man kan bli møtt med utsagn som: “Hva med adopsjon da? Det er jo så meningsfylt!”, “Man blir jo ikke nødvendigvis lykkeligere av å få barn” eller “Nei, det er ingen menneskerett å få barn”. 

Selv om det kan komme fra omsorg og omtanke, kan man særlig med sistnevnte utsagn risikere å treffe den ufrivillig barnløse akkurat der det for mange gjør vondest, nemlig i en underkommunisert opplevelse av utenforskap.

Denne formen for utenforskap er ikke umiddelbart synlig, konkret eller i det hele tatt håndgripelig. Den foregår på innsiden hos den enkelte, og ofte skyves den bort av den det gjelder. 

Den kan dukke opp i tilsynelatende uskyldige omstendigheter som under lunsjen på jobb, mens du mingler med naboen i butikken eller over en øl med en venn, i form av små kommentarer fra den andre som: “Å! Det skal bli så deilig med barnefri til helgen”, “Når tenker du å få barn da? Klokka tikker” eller “Man vet liksom ikke hva det er å være sliten før man får barn”. 

Kommentarer som dette er oftest uskyldige, og ikke ment for å såre eller ekskludere dem som hører det. Stikket i brystet som oppstod som følge av kommentaren, kan derfor være krevende å forholde seg til. Dette kan øke risikoen for at man blir gående med en smerte skjult for omgivelsene uten å ha fått bearbeidet eller anerkjent de vonde følelsene. 

### Vanskelige og motstridende følelser
Mange går rundt med vanskelige følelser skjult under overflaten, som sorg, skyld, skam og misunnelse: Det kan kjennes vanskelig å glede seg på andres vegne.

Du kan føle glede overfor kameraten din som venter barn, samtidig kjenne en dyp tristhet over å ikke selv kunne få barn. Dette er en følelseskonflikt som går igjen hos mange som er ufrivillig barnløse, og som for mange også gir en skamfølelse fordi gleden for den andre ikke virker rendyrket: “Hva sier det om meg når jeg strever med å kjenne glede på andres vegne?”. 

Om man vet årsaken til infertiliteten, kan den som er infertil kjenne på en følelse av skyld overfor partneren. Her snakker sjelden fornuft og følelser sammen, for selv om du vet at du ikke kan noe for din medisinske tilstand, kan skyldfølelsen komme snikende inn og forsterke den emosjonelle belastningen du allerede kjenner på.  

Å bære på slike vanskelige eller motstridende følelser kan være svært angstvekkende. Økt angst i kroppen trigger videre beskyttelsesmekanismer eller forsvar, som kan komme til uttrykk gjennom unngåelse eller undertrykkelse av særlig disse tunge følelsene. 

Dette kan fungere for kroppen på kort sikt, men bli en større belastning på lang sikt og resultere i økt uro, redusert livskvalitet og fungering i hverdagen. For noen gir det i verste fall psykiske lidelser.

## Hvordan ivareta seg selv som ufrivillig barnløs
For å klare å ivareta seg selv og sine behov, og slik forebygge psykiske lidelser og leve et bærekraftig liv, trenger man å være i kontakt med og møte følelsene sine med aksept - de vonde så vel som de gode. 

### Øvelse for selvivaretakelse
Å øke kontakt med følelsene dine kan være nyttig. Da vil du etter hvert kjenne igjen følelser, ta hånd om også de vonde følelsene, romme dem og lettere se hva du kan gjøre for å akseptere dem eller møte behovene følelsen gir uttrykk for. 

__Dette er en øvelse du kan gjøre – gjerne flere ganger i uken:__

1. Start med å finne et tidspunkt på dagen hvor du kan sitte i ro og fred for deg selv en liten stund, minimum 10-15 minutter. Ha gjerne med deg en notatbok og penn. 
2. Lukk øynene og start med to-tre dype pust. 
3. Si så enten høyt eller inni deg: «Jeg skal nå kun rette fokus inn mot kroppen og hva som foregår inni meg akkurat nå, legge merke til og benevne det jeg kjenner på. Jeg trenger *ikke* gå inn i, forstå, fikse eller fjerne det som kommer av ubehag. Bare la det som kommer, komme». 
4. Rett så fokus mot mage- og brystregion og beskriv det du kjenner i kroppen – om du har det vondt kan det for eksempel være *et press, stikk i brystet, hard klump, sug i magen*. 
5. Forsøk å sette ord på følelsen dette kroppslige representerer – er det en tristhet, sinne, frykt eller skyld? 
6. Spesifiser så godt du kan hva følelsen forsøker å fortelle deg, og skriv gjerne ned: Hvis det er tristhet du kjenner på – hva handler den triste følelsen om? Oppstod følelsen som følge av noe du nylig har opplevd? Har du kjent denne følelsen før? Hvis ja, i hvilken tidligere situasjon oppstod følelsen? Hvis denne følelsen kunne snakke - hva sier den om hvordan du har det og hva du hadde trengt akkurat nå? 
7. Be følelsen fortelle deg hva som er galt og skriv det ned.

### Mange kjenner på følelsen tristhet
La oss dykke dypere inn i følelsen av tristhet for å forstå hva den prøver å fortelle oss. 

Tristhet er den vonde følelsen du kjenner på når du har mistet eller er i ferd med å miste noe(n) som betyr noe for deg. Tristhet er en lengsel etter noe som er viktig for deg. 

Det er nokså underkjent at det er fullt mulig å kjenne på en tristhet og sorg over å miste noe man aldri har hatt, som et ønskebarn. Ettersom det ikke er et fysisk tap, er det mange som ikke tillater seg selv å sørge over tapet. Men tapet er reelt og sorgen er like ekte. 

Oppfordringen her er følgende: finn én person du kjenner deg nær og trygg på og sett ord på hva du føler knyttet til prosessen du gjennomgår som følge av å være ufrivillig barnløs. Følelsen av tristhet/sorg signaliserer behov for trøst, nærhet og omsorg fra omgivelsene, for å så kunne gi slipp på det tapte og bygge håp for fremtiden.

Husk at mennesker er flokkdyr og det å lene seg til og søke støtte hos andre er et helt grunnleggende menneskelig behov du ikke trenger noen unnskyldning for å ha.

## Når bør man oppsøke hjelp?
Det bør være lav terskel for å be om hjelp, enten gjennom terapi, støttesamtaler, veiledning eller psykologisk rådgiving i situasjonen du (eller parforholdet) står i. 

Noen kan ha vansker med å gjenkjenne behovet for bearbeidelse eller støtte, nettopp fordi dette er en problemstilling det snakkes lite om. Det kan også oppleves vanskelig å akseptere at man trenger hjelp med å takle en sorg over å miste noe som aldri var. 

Du behøver ikke oppfylle punktene under for å søke hjelp eller støtte  – det er nok at du selv kjenner et behov for det.

__Enkeltpersoner kan ha behov for hjelp om du:__
- merker at tanken på at du ikke kan få barn forstyrrer fungering i hverdagen, enten sosialt, på jobb eller studier, eller på andre livsområder.
- opplever nedstemthet som har vedvart over tid og påvirker din fungering.
- ønsker å snakke om temaet, men opplever å ha få rundt deg å dele det med eller støtte deg til.
- ønsker hjelp med å prosessere tapet av å ikke ha eller kunne få barn.

__Som par kan dere ha behov for hjelp om dere:__
- strever med kommunikasjon i forholdet eller konfliktnivået er høyt.
- opplever å ha få rundt dere å støtte dere til i livskrisen dere står i.
- ønsker hjelp med å sette ord på indre opplevelser eller vanskelige følelser.
- ønsker å forstå deres følelser og hverandre bedre.
- ønsker hjelp med å prosessere tapet av å ikke ha eller kunne få barn.

## Kilder:

Ufrivillig barnløshet, infertilitet. NHI. [Link](https://nhi.no/familie/graviditet/svangerskap-og-fodsel/livsstil/planlegger-graviditet/barnloshet-infertilitet/?page=2)

Grasdal, A.L. & Lommerud, K.E. 2019. Barnløshet blant menn i Norge. Tidsskrift for velferdsforskning, Vol. 22, Utg. 4, 268-284. [Link](https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.2464-3076-2019-04-01)

Archetti, C. (2020, 27. juni). Barnløshet: Hele vår eksistens fornektes. Aftenposten. Hentet fra [Link](https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/6jxqyr/barnloeshet-hele-vaar-eksistens-fornektes-cristina-archetti)

Volgsten, H., Svanberg, A.S. & Olsson, P. 2010. Unresolved grief in women and men in Sweden three years after undergoing unsuccessful in vitro fertilization treatment. Acta Obstetricia et Gynecologica, 89: 1290–1297. [Link](https://www.researchgate.net/profile/Helena-Volgsten/publication/46287245_Unresolved_grief_in_women_and_men_in_Sweden_three_years_after_undergoing_unsuccessful_in_vitro_fertilization_treatment/links/02e7e51a45758167e7000000/Unresolved-grief-in-women-and-men-in-Sweden-three-years-after-undergoing-unsuccessful-in-vitro-fertilization-treatment.pdf)

Stiegler, J.R., Sinding, A.I. & Greenberg, L. (2022). Klok på følelser: Det følelsene prøver å fortelle deg (1. utg.). Gyldendal Norsk Forlag. 


kry.no > Helsenytt > ufrivillig barnløs > CTA

Ønsker du å snakke med en psykolog?

kry.no > Helsenytt > Ufrivillig barnløshet – en usynlig sorg

Ufrivillig barnløs 2100x1200

Les om hvordan ufrivillig barnløshet påvirker ens mentale helse gjennom sorg og utenforskap. Psykolog Ida Rolfsnes kommer med råd om hva man kan gjøre for å ivareta seg selv i en slik prosess og når man bør oppsøke hjelp.

kry.no > Helsenytt > Ufrivillig barnløshet > meta

Les om hvordan ufrivillig barnløshet påvirker ens mentale helse. Psykolog Ida Rolfsnes kommer med råd om hva man kan gjøre for å ivareta seg selv i en slik prosess og når man bør oppsøke hjelp.

Ufrivillig barnløshet – en usynlig sorg | Kry

kry.no > medical reviewer > Ida Rolsfnes

Ida Rolfsnes rund

Ida Rolsfnes

Psykolog

Mental health

Mental helse

Ufrivillig barnløshet – en usynlig sorg

kry.no > Helsenytt > Top CTA > Bestill psykologtime

kry.no > Helsenytt > Banner > Ned i vekt avsluttet

kry.no > CTA > Ned i vekt er avsluttet

## Hva er prosessert og ultraprosessert mat?

Man skiller mellom 4 kategorier eller grader av prosessering av mat. Skillet mellom disse settes ut i fra hvor stor grad av bearbeiding maten har gjennomgått før vi spiser den, og i hvilken grad tilsetningsstoffer er en del av maten eller drikken. 

> – Det er et viktig skille mellom *prosessert mat* og *ultraprosessert mat*. Noe prosessering som varmebehandling kan være viktig for å bevare matsikkerhet for enkelte matvarer og øke holdbarhet så den kan fraktes til butikken. Ultraprosessert mat er oftest bearbeidet så mye at råvaren er lite eller ikke tilstede. Ultraprosessert mat har også tilsetningsstoffer som i stor grad har til hensikt å få oss til å like maten bedre, men ingen næringsverdi for kroppen vår. 
Charlotte Salter som er lege i Kry og sertifisert i livsstilsmedisin.

### Ultraprosessert mat 
Dette er industriprodukter som ikke ligner på råvarene de kommer fra. Om du leser på innholdsfortegnelsen til en slik matvare består den i størst grad av ekstrakter av råvarer som vegetabilske oljer, sukker og stivelse, og ingredienser som er fremstilt i laboratorier (aromastoffer, smaksforsterkere, fargestoffer og konsistensmidler). Andelen råvare som kjøtt, nøtter eller grønnsaker i sin rene form er enten minimal eller ikke tilstede.

Disse matvarene utgjør over halvparten av utvalget i butikken, og finnes i både kjøleskap, butikkhyllene og frysedisken.

__Eksempler på ultraprosessert mat er:__
- ferdigpizza
- posesupper og andre poseretter
- nudler
- pommes frites
- energibarer
- søtede frokostblandinger
- pølser og «nuggets»
- hamburger- og pølsebrød
- sauser på glass og pose
- påleggsskinke
- masseprodusert brød
- fruktyoghurt
- lettprodukter
- brus og energidrikker (også de uten tilsatt sukker)
- øl og det meste av alkoholholdige drikker
- kjeks og kaker
- saftis og iskrem
- boller, kaker og kakemikser
- potetgull og godteri

### Prosessert mat 
Prosessert mat har oftest en større andel av råvarer enn ultraprosessert mat, men kan være tilsatt salt, sukker, olje og enkelte typer tilsetningsstoffer. 

Prosessert mat er ofte varmebehandlet for å øke holdbarheten og gjøre den trygg å spise. 

Selv om maten er prosessert behøver ikke det bety at den er usunn for kroppen – det avhenger av hvor bearbeidet råvaren er og særlig om det er kunstige tilsetningsstoffer i maten. Fermenterte grønnsaker regnes for eksempel som prosessert, men er sunt for tarmfloraen vår i magen.

Disse matvarene finner vi oftest i kjøleskapene og i en stor andel av hyllene i butikken.

__Eksempler på prosesserte matvarer er:__
- syltet og hermetisk frukt og grønnsaker
- speket og røkt kjøtt og fisk
- de fleste oster
- brød som ikke er masseprodusert

### Minimalt prosessert mat
Dette er ren mat som for eksempel kan være renset, tørket, malt, varmebehandlet eller fryst, som oftest for å øke holdbarheten. Den blir ikke tilsatt andre stoffer i prosesseringen. 

Disse matvarene finner vi oftest i kjøle- og frysedisken og i en mindre andel av hyllene i butikken.

__Eksempler på minimalt prosessert mat er:__
- frosne bær og grønnsaker
- tørket frukt
- ris
- havregryn
- hele korn
- tørkede belgvekster
- nøtter
- melk
- kaffe og te
- kvernet eller frossen ren fisk og kjøtt

### Uprosessert eller ren mat
Slik mat er bevart akkurat slik den er når den høstes ute i naturen. Det er ikke bearbeidet på noen måte og har ingen tilsetningsstoffer. 

Disse matvarene finner vi oftest i ferskvaredisken eller kjøleskap, og i frukt- og grøntavdelingen på butikken.

__Eksempler på uprosessert mat er:__
- rå frukt og grønnsaker
- frø
- blader og salat
- røtter som ingefær eller gurkemeie
- sopp
- fisk og kjøtt
- egg

## Hvordan vet jeg om maten er ultraprosessert?

En enkel huskeregel, er at ultraprosessert mat i stor grad *inneholder ingredienser som man ikke finner i et vanlig kjøkken*, som E-stoffer, konserveringsmidler eller ekstrakter av råvare. 

De har ofte en unaturlig lang holdbarhet og en veldig lang ingrediensliste. 

Om du ser på listen over ultraprosessert mat, er det flere av matvarene som for eksempel er basert på vanlige matvarer som kjøtt, potet eller korn, men måten de er bearbeidet på og hva de er tilsatt gjør at de kategoriseres som ultraprosessert. 

## Er ultraprosessert mat farlig?

Menneskekroppen og hvordan den fungerer er flere hundre tusen år gammel. Hvordan den fungerer på innsiden har ikke endret seg så mye siden da, selv om maten vi spiser har blitt annerledes. 

Hittil er det ingenting som tilsier at et kosthold basert på ultraprosessert mat er positivt for helsen vår, selv om matbutikkene består av 60-70% ultraprosessert mat og dette nå anses som en ny normal.

> Hva denne typen mat gjør med kroppen vår er et relativt nytt forskningsområde, men så langt viser resultatene at ultraprosessert mat har svært lav næringsverdi. Det viser også at det er mat som faktisk kan svekke helsen vår og gjøre oss mer sårbare for en rekke alvorlige sykdommer. – Charlotte Salter

Likevel er det viktig å understreke at all prosessering ikke er farlig. Det er graden av prosessering, mengden og hvilke tilsetningsstoffer, og hvor mye du spiser eller drikker av denne maten som utgjør den individuelle helserisikoen. 

Her er det også viktig å skille mellom den prosesseringen som skjer i matindustrien. Bearbeidelsen av råvarer hjemme er ikke det samme som industriell prosessering.

Vi skal se nærmere på hva som skjer i kroppen når vi inntar slik mat og drikke, og hva forskningen sier er konsekvensene for helsen og sykdomsutvikling.

### Hormonutskillelsen blir forstyrret

Når vi er sultne sender tarmen en melding (hormonet ghrelin) til hjernen vår for å fortelle oss at vi skal spise. Når vi begynner å spise blir nivået av ghrelin skrudd ned og vi produserer også et hormon (leptin) som forteller hjernen vår når vi er mette.

Målet er at kroppen får i seg det den trenger, ved at dialogen mellom tarmen og hjernen din ganske av seg selv gjør at du spiser når du er sulten og slutter å spise når du er passe mett.

Denne hormonutskillelsen påvirkes ikke bare av *hvor mye du spiser*, men også av *hva du spiser*.

Kroppen vår er bygget slik at sulthormonet ghrelin og metthetshormonet leptin skilles ut i rett balanse når kroppen får i seg mat og drikke som stammer fra en naturlig kilder som også fantes da kroppen vår ble laget: alt av planter, dyr og annet vi finner i et vanlig kjøkken – altså ren og uprosessert mat.

Tarmen og hjernen vår henger langt etter utviklingen i matindustrien, og har rett og slett ikke lært hvordan de skal reagere på tilsetningsstoffene som er i ultraprosessert og til dels prosessert mat.

Når tarmen vår plukker opp ingredienser som stabilisator E451, antioksidant E315, konserveringsmiddel E261, E326, E250 (hentet fra ingrediensliste for pølser) blir meldingene fra tarmen til hjernen forvirret, og hjernen vet ikke hvilke hormoner de skal skille ut og ikke. 

Noen ganger opplever vi at vi føler oss både sultne og mette på samme tid, og dette er ofte fordi denne hormonresponsen er i ubalanse. 

– Om man slutter å spise ultraprosessert mat eller begrenser inntaket, og begynner å spise mer av den ekte maten som tarmen klarer å gjenkjenne, vil denne hormonresponsen bli mer balansert. Det blir lettere å forstå hva kroppen faktisk trenger: er den sulten eller er den egentlig mett? forteller Charlotte.

### Tarmfloraen påvirkes av hva du spiser

Det er billioner av sunne bakterier og virus som bor i tarmen din, og helsen deres er avgjørende for hvordan helsen din er. 

I ultraprosessert mat er det oftest lite av fiber som tarmbakteriene trenger for å leve. Et kosthold som består av mye ultraprosessert mat og lite av de rene råvarene, vil dermed gi deg en mindre sunn tarmflora og øke risikoen for sykdom. 

Kunstige søtstoffer kategoriseres også som ultraprosessert mat. Disse stoffene er i stadig flere produkter vi ser i butikken, også i produkter som markedsføres som sunne. 

– Det vi vet nå er at slike søtningsstoffer kan se ut til å endre og forverre tarmfloraen vår, sier Charlotte.

Ved å spise fem porsjoner grønnsaker i forskjellige farger hver dag, kan du nokså raskt bedre helsen til disse tarmbakteriene. Ufordøyelig fiber i grønnsaker er den foretrukne typen mat for tarmbakteriene dine, gjerne i et stort utvalg av farger.

### Ultraprosessert mat og fedme/overvekt

Forskning viser at kosthold som baseres på ultraprosessert er assosiert med høyere risiko for å utvikle overvekt og fedme. 

Årsaken er sammensatt, men kan blant annet være fordi slik mat har lite av de naturlige næringstoffene som kroppen trenger, at det er lettere å spise mer av ultraprosessert mat, og at slik mat ofte er svært næringstett og har mye sukker og unaturlig fett i seg.

### Ultraprosessert mat og kreft

En ny norsk studie (2023) som har samlet forskning om ultraprosessert mat og sett på sammenhengene, viser at et økt inntak av ultraprosessert mat gir økt sjanse for utvikling av kreft. Gjennomsnittet lå på mellom 10-20% økt sjanse for kreft, mens enkelte studier viste opp mot 50% økt sjanse.

Forskning viser også at å spise prosessert kjøtt har en direkte sammenheng med utvikling av tarmkreft.

## Har vi alltid prosessert mat?

Kostholdet vårt har endret seg drastisk særlig de siste 100 årene. Vi vet fra menneskets opprinnelse levde vi i et sanke- og jaktsamfunn der man spiste den maten som var i naturen man var i ganske lenge. 

Da man kunne forflytte seg over hav i båt, kunne man også frakte mat mellom kontinenter og slik handel gjorde også at det ble viktig å bearbeide maten slik at den var holdbar også når det kom frem. Denne bearbeidingen av mat har fortsatt og utviklet seg de siste århundrene. 

Med mulighetene som har kommet i laboratorier særlig de siste 100 årene, har også maten vi spiser endret seg betraktelig. Fra å spise kun ren mat direkte fra naturen, er maten vi i dag ser i butikken i stor grad ultraprosessert mat – forskning viser at så mye som 60-70% av maten vår i dag er ultraprosessert.

Historisk har vi altså bearbeidet maten gjennom fermentering, tørking, frysing og andre prosesser, særlig for å sikre holdbarhet og slik forhindre sykdom hos mennesker. Maten ble altså *minimalt prosessert* eller *prosessert*, om vi ser på kategoriene over. 

Utviklingen som har skjedd de siste 100 årene øker derimot produksjonen av ultraprosessert mat, der det er en lavere bruk av råvarene kroppen er vant til å fordøye og en økt innføring av ulike tilsetningsstoffer i kostholdet vårt.

## Hvorfor prosesseres maten vår i dag?

__Økt holdbarhet:__ Historisk sett prosesserer vi altså maten vår hovedsakelig for å gjøre den mer holdbar. Dette er også en årsak til matprosessering i dag.

__Lettere å tygge:__ Måten den ultraprosesserte maten bearbeides på gjør maten lettere å tygge for eksempel fordi kjøttet blir kvernet eller havregrynen blir finmalt eller nedbrutt. 

__Vekke apetitten:__ Flere matprodusenter bruker også tilsetningsstoffer, aroma og en større andel fett eller sukker enn i en uprosessert matvare, slik at vi lettere liker maten. 

Tilsetningsstoffer som kalles *matsminke* brukes også i matproduksjonen og er ofte i form av fargestoffer: Kjøttpålegg holder seg rødt og blir ikke brunt, eller pistasjisen får en lys, grønn farge og ikke grønnbrun slik den ville vært om man lagde den selv. 

__Spise mer:__ Smak, lukt og utseende gjør at det ofte er lettere å spise mer av ultraprosessert mat, enn en uprosessert matvare. 

Et eksempel på dette kan være pølser (ultraprosessert) og biff (uprosessert). Dette er ikke bare grunnet at det ser godt ut eller lukter noe vi liker, men kan også være grunnet en biologisk prosess i kroppen. 

Det ser ut til at noen tilsetningsstoffer gir en ubalanse i [sult- og metthetshormonene våre](https://www.kry.no/helsenytt/disse-hormonene-regulerer-matlysten-din/ "Artikkel om sulthormoner og metthetshormoner"), som igjen gjør at vi spiser eller drikker mer.

__Tilgjengelig for allergikere:__ Prosessering kan også gi folk med matallergier muligheten til å spise tilsvarende likt som en uten allergier. 

Dette er fordi produktene som ofte brukes har gjennomgått en prosessering for å fjerne allergener, eller legge til for eksempel aroma, smak og farge til erstatningsprodukter. Eksempler på dette kan være soyakjøttdeig, melkefritt smør eller glutenfritt brød og knekkebrød.

## Trenger vi ultraprosessert mat i kostholdet vårt?

Forskning viser altså at biologien gjør at vi spiser mer av ultraprosessert mat enn av rene råvarer, samtidig som vi ikke blir like mette av den ultraprosesserte maten. Forskningen viser også at ultraprosessert mat gir en økt risiko for overvekt, fedme, kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes-2.

WHO har også gitt en anbefaling om å ikke bruke kunstig søtningsstoffer, særlig om man skal gå ned i vekt. Slike stoffer anses også som ultraprosessert mat.

– Ut i fra det vi i dag vet fra forskning, kan jeg ikke se noen grunn til at vi skal spise ultraprosessert mat, og med tiden vil vi se i hvor stor grad vi skal unngå denne typen mat, sier Charlotte.

### Råd for å unngå ultraprosessert mat

Det kan være mye å ta innover seg og å vite akkurat hvilken mat som er ultraprosessert og ikke kan virke overveldende. Det kan også virke umulig å skulle gjøre gode matvalg om man ikke er vant til å lese ingredienslisten på et produkt. 

Charlotte gir derfor disse rådene:

- Spis mest av råvarer, altså mat som har sin opprinnelige form og farge, for eksempel helt kjøtt, friske eller fryste grønnsaker, nøtter og frukt. Dette er mat som er uprosessert og næringsrik, og metter deg mer.
- Om en vare har mer enn 5 ingredienser er det stor sannsynlighet for at den er prosessert eller ultraprosessert. Om det er ingredienser du ikke kan kjøpe i en vanlig butikk, er det et tilsetningsstoff som er kunstig produsert og maten er derfor prosessert.
- Når du kjøper ferdigmat, velg de produktene som har mest mulig råvarer i ingredienslisten. Velger du fiskekaker som har 85% fisk får du i deg mye fisk, i motsetning til de som har 40% der det er mye vann og stivelse. Det samme gjelder også pølser der man i vanlige butikker kan finne helt opp til 94% kjøttinnhold.
- Bruk god tid når du spiser, reflekter over om du er sulten, og avslutt måltidet når du føler deg mett.
- Alle gode matvalg teller for kroppen din. Hver gang du velger råvarer fremfor ultraprosessert mat, gjør du noe bra for helsa di. 

Ta en dag om gangen. Konsentrer deg om å ta gode matvalg i dag.


kry.no > Helsenytt > Hva er ultraprosessert mat og hvordan reagerer kroppen vår? > CTA

Slik kan Kry hjelpe

kry.no > Helsenytt > Hva er ultraprosessert mat og hvordan reagerer kroppen vår?

Looking out for your liver 2100x1200

Les mer om hvilke matvarer som er ultraprosesserte, hva denne typen mat gjør med kroppen vår og om ultraprosessert mat er farlig.

kry.no > Helsenytt > Hva er ultraprosessert mat og hvordan reagerer kroppen vår? > meta

2100x1200 Blood sugar

Hva er ultraprosessert mat og hvordan reagerer kroppen vår? | Kry

kry.no > Medical reviewer > Charlotte Salter

Lege Charlotte Salter

Charlotte Salter

overlege i livsstilsmedisin

Nutrition

Ernæring

Hva er ultraprosessert mat og hvordan reagerer kroppen vår?

kry.no > Helsenytt > Mental helse i barseltid > Book med Stine

## Overgang til livet som forelder
Å bli mamma har et navn. Det kalles *matrescence*. Når et barn blir født, fødes det altså også en mamma. Inn i en helt ny hverdag, et helt nytt liv. Du kastes inn i en tilværelse det er umulig å forberede deg helt på i forkant.

Det er ikke uten grunn at mange opplever det som at det settes en strek i livet, en skillelinje mellom før og nå. En står plutselig på den andre siden, i den nye hverdagen med et barn i armene. 

## Egne behov blir utsatt i barseltiden
– Det tar tid å bli kjent med barnet og den nye relasjonen du nå har fått. Denne relasjonen fører jo også til at du får en ny relasjon til deg selv. Du har ikke bare deg selv å ta ansvar for lenger, sier Stine Erica Høydalsvik som er psykolog hos Kry.

Dette påvirker dine muligheter for hvordan du lever og tar vare på deg selv. Du kan ikke lenger spise eller gå på do når det passer deg, eller koble av og hvile når du er utslitt og fortvilet over en baby som ikke får til å spise eller sove.

## Å bli forelder – en identitet i endring
Som nybakt mor har du ikke bare en ny rolle å fylle, men for mange handler det også om at du ikke lenger har tid eller mulighet til dine tidligere roller eller aktiviteter du identifiserte deg med. Dette kan blant annet være dine rolle som yrkesaktiv, som sosial pådriver i vennegjengen eller aktiv og treningsglad. 

Friheten du hadde før til å gjøre hva du ville, når du ville, er ikke lenger så lett å tilrettelegge for. Livet ditt er blitt annerledes. Mange savner nettopp livet før barn og føler at de har mistet en viktig del av seg selv. 

– Det kan ta tid å lande i din nye identitet og finne ut av “hvem du er nå”. Det er en prosess og å ikke umiddelbart lande stødig i sin nye rolle eller få en følelse av hvordan man skal håndtere dette med en gang, kan kjennes ubehagelig og utrygt for mange. Det er helt normalt å kjenne på, forteller Stine.

## Hormonelle og nevrologiske endringer før og etter fødsel
Forskning tyder på at hjernen faktisk endrer seg i løpet av svangerskapet og i tiden etterpå. Det ser ut til at de endringene som skjer, hjelper mor med å tilpasse seg og passe på barnet, og kan styrke tilknytningen til barnet. Hormonelle forandringer som skjer i kroppen, bidrar også til dette. 

Disse fysiske endringene i svangerskapet og i tiden etterpå er nyttige og viktige for omstillingen til å være mor, men kan også gjøre deg mer sårbar. Det er for eksempel vanlig å bli lettere rørt og gråte mer enn vanlig. 

## Hva gjør disse endringene med vår mentale helse?
Slike store omveltninger setter den mentale helsen på prøve. Kanskje forventer du også at de gode og lykkelige følelsene skal dominere, men realiteten er at de aller fleste nybakte foreldre opplever hele spekteret av følelser. Mange føler seg nedstemte, engstelige og ustabile og har også vanskelige tanker om seg selv, barnet og hele situasjonen.

– De hormonelle endringene kan også påvirke søvnen din negativt og det i seg selv kan også gjøre at din mentale helse endrer seg, forklarer Stine.

### Engstelse og uro i barseltiden
Det å bli mer engstelig som mor er ikke uvanlig, og kan også sees på som noe nyttig. Frykt og angst er en sentral følelse for oss mennesker. Gjennom evolusjon er denne følelsen utviklet for å beskytte oss mot fare og det som kan gå galt. Som ny forelder er det nyttig at en blir mer skjerpet og årvåken.

Mange nye mødre opplever økt tendens til bekymring og uro, og noen kan også oppleve angst eller fobi for første gang. Du kan oppleve å bli redd for høyder, redd for å plutselig miste partneren din, eller du kan synes det er for utfordrende å se på underholdning som er trist eller skremmende. Andre kan oppleve at tendens til bekymring og angst de har slitt med før, blusser opp igjen eller blir verre.

– Når du ikke lenger bare har deg selv å bekymre deg for, er det ikke unaturlig å bli mer engstelig og var for små og store trusler når du har ansvar for et lite og sårbart menneske, sier Stine.

Dersom du opplever at økt engstelse og uro går ut over livskvaliteten din, foreslår Stine at du kan forsøke disse tiltakene:

- Møt din egen uro med nysgjerrighet og varme.
- Skriv ned tanker og bekymringer.
- Sett av tid til bekymringstankene.
- Øv på å være til stede her og nå.

### Nedstemthet og skam i barseltiden
Selv om det kanskje ikke snakkes så mye om, er noen perioder i livet så krevende at det helt normalt å kjenne på noe nedstemthet i varierende grad i hverdagen. 

Å være nybakt mor er for mange en slik krevende periode. 

Realiteten er at 10–20% av kvinner opplever nedstemthet og depresjon i tiden etter en fødsel. Nedstemthet kan beskrives som en opplevelse av tomhet og gledesløshet. Er du nedstemt kan tilværelsen også kjennes meningsløs. 

Det er også mye i tilværelsen som nybakt mor som gjør det veldig rimelig å kjenne på mer nedstemthet enn en kanskje gjorde før i livet. Når egne behov stadig må utsettes og det er lite søvn, er det kortere vei til å kjenne at dagen er litt tung.

– Forventningene en har til denne fasen og til seg selv er ofte for høye, og det å kjenne på nedstemthet når det forventes at man skal være lykkelig, kan gi en ekstra utfordring. Mange mødre forteller at det kan gi dem skamfølelse: “hva er galt med meg som føler på disse vanskelige følelsene”?, sier Stine.

## Selvomsorg og egenkjærlighet i denne fasen

– Selv om det kan hjelpe å akseptere at man til tider føler seg nedstemt i barseltiden, kan man også gjøre noen tiltak selv for å få det litt bedre i slike perioder, forteller Stine.

Mange foreldre er svært opptatt av barnet og gjør en utmerket jobb - men det er lett å glemme å ta vare på seg selv. Noen har også for vane å stille høye krav til seg selv, og fortsetter med dette når de blir foreldre. 

Det er helt klart at man blir sliten av stresset, søvnmangelen og de nye kravene døgnet rundt. Man klarer slike utfordringer bedre om man samtidig er i stand til å ta godt vare på seg selv. 

Selvomsorg kan være vanskelig når man selv er stresset, sliten og irritabel. Likevel er det da en trenger det aller mest. Du kjenner best selv hva du trenger for å ha det så bra som mulig i en krevende tid, sier Stine. 

__Noen konkrete tips til selvomsorg kan være:__
- Tilpass og senk kravene til hva du skal få til.
- Øv på å sjekke inn hos deg selv og kjenne etter hvordan du har det og hva slags behov du har akkurat i dag.
- Øv på å snakke til deg selv med raushet, forståelse og varme.
- Snakk med partner, venner og familie om hvordan du har det.
- Vær åpen for at du kan ha et økt behov for omsorg fra andre.

Kanskje er det i en periode vanskelig å få tilstrekkelig dekket behovene du har. I denne livsfasen er det helt normalt å kjenne seg avhengig av hjelp fra familie, venner eller helsestasjon. Det viser stor styrke å be om hjelp når man ikke har det bra, og det er også en del av det å ta vare på seg selv og sin familie.

> Noen ganger kan det også være hjelpsomt å snakke med en utenforstående i denne livsfasen, som støtte til å ta vare på seg selv. Du behøver ikke være syk eller ha en fødselsdepresjon for snakke med en helsesykepleier eller en psykolog om hvordan du har det. I mange tilfeller kan dette virke forebyggende og gi deg en bedre mental helse under barseltiden.

[Les mer om selvomsorg og selvmedfølelse her.](https://www.kry.no/helsenytt/hva-er-selvmedfolelse-og-hvorfor-er-det-sa-viktig/ "Artikkel om selvmedfølelse")

## Når du skal oppsøke profesjonell hjelp
Det er altså vanlig å kjenne på nedstemthet, angst, uro og generelt en endret mental helse enn før du fikk barn. 

Noen ganger påvirker allikevel symptomenes antall, intensitet eller varighet deg såpass mye at det kan være snakk om en behandlingstrengende klinisk diagnose. 

Det er da viktig å ikke nøle med å oppsøke noen å snakke med. Jo tidligere du får hjelp, desto raskere vil du kunne bli bedre og føle glede over babyen og morsrollen.

Noen tegn til at du bør oppsøke hjelp kan være at du:
- mangler initiativ eller evne til å glede deg over tid
- er irritert eller nedstemt over tid
- er vedvarende lei deg eller sint, gråter lett og alt føles vanskelig
- har vonde tanker og fantasier om å miste kontrollen og skade deg selv eller barnet ditt
- har vedvarende eller påtrengende tanker om døden.

### Kilder:
Arfwedson Wang, C. E. (2022). *Babyblues*. Universitetsforlaget.

Dørheim, S.K. (2021). *Barselvettreglene - hvordan overleve mentalt etter fødselen*. Hertervig Forlag

Vigdel. K. (2022). *Pusterom for mamma*. Frisk Forlag.

Weider-Krogh. O. (2022). *Å bli mamma*. Cappelen Damm.

Brix. L. (2018, 5. august). *Hva skjer med hjernen når vi blir foreldre?* Forskning.no. [https://forskning.no/menneskekroppen-hjernen/hva-skjer-med-hjernen-nar-vi-blir-foreldre/1215666](https://www.helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/depresjon/fodselsdepresjon)

Helsenorge. (2021, 23. mars). *Fødselsdepresjon.* [https://www.helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/depresjon/fodselsdepresjon](https://www.helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/depresjon/fodselsdepresjon)

Landsforeningen 1001 dager. (2020). *Info.* [https://www.landsforeningen1001dager.no/info](https://www.landsforeningen1001dager.no/info)


kry.no > Helsenytt > Mental helse i barseltid

En dame som holder en baby tett inntil seg

2100x1200 Mental helse i barseltid

Å bli forelder er kanskje den største overgangen du vil oppleve. Det innebærer en relativt brå endring og krever tilpasning fysisk, mentalt, sosialt og praktisk. Psykolog Stine Erica Høydalsvik forteller om hvordan mental helse kan påvirkes i barseltiden.

kry.no > Helsenytt > Mental helse i barseltid > Meta info

Hvordan påvirkes din mental helse i barseltiden? | Kry

kry.no > Medical reviewer > Stine Erica Høydalsvik

Stine Erica Høydalsvik, psykolog hos Kry

kry.no > Våre psykologer > Stine Erica Høydalsvik

Stine Erica Høydalsvik

psykolog

Hva skjer med vår mentale helse etter fødsel?

## 1. Velg næringsrik mat for å holde deg lengre mett
Mat med høyt innhold av sukker og mettet fett kan gi deg en rask opptur etter inntak. Det er fordi de enkle karbohydratene sender glukose ut i blodet ditt. 

Bukspyttkjertelen svarer med å skille ut insulin for å regulere det høye glukosenivået i blodet ditt, og blodsukkeret ditt vil etterhvert vende tilbake til normalt nivå. 

Da er det normalt å føle seg trøtt, sliten og mange får lyst på mer mat med høyt innhold av karbohydrater.

Denne syklusen kan gi en kortvarig tilfredsstillelse, men den gir ikke kroppen de viktige næringsstoffene den trenger for å holde seg sunn og frisk – som proteiner, sunt fett, karbohydrater fra fullkorn, fiber og vitaminer. 

Mat som er rik på disse næringsstoffene er vanligvis mer mettende enn bearbeidet mat, og du kan holde deg lenger mellom hvert måltid.

__Eksempler på næringsrik mat er:__
*Grønnsaker* – gulrot, brokkoli, sopp, blomkål og bladgrønnsaker 
*Frukt* – epler, pærer, sitrusfrukter og bær 
*Krydder og urter* – gurkemeie, svart pepper, oregano, rosmarin, persille, timian og basilikum 
*Nøtter* – valnøtter, mandler og paranøtter 
*Proteiner av høy kvalitet* – magert kjøtt, fisk, egg, tofu, gresskarfrø, solsikkefrø, chiafrø, linser, bønner og kikerter
*Karbohydrater av høy kvalitet* – velg fullkorn
*Sunt fett* – olivenolje, oliven, valnøtter, mandler, paranøtter og avokado

Det er viktig å skille mellom denne maten i sin rene form, og produkter som innholder en bearbeidet utgave av råvaren. Her er det viktig å velge råvarer som fortsatt har sin naturlige form og farge som man kan finne i blant annet ferskvaredisken og frukt- og grøntavdelingen. 

Chilinøtter eller yougurtnøtter er eksempler på det man kaller ultraprosesserte varianter av en råvare. Forskning viser at ultraprosessert mat kan ikke sammenliknes med en råvare med tanke på næringsinnhold og positiv effekt på helsen din.

[Les mer om ultraprosessert mat.](https://www.kry.no/helsenytt/ultraprosessert-mat-hvordan-reagerer-kroppen/ "Hvordan reagerer kroppen på ultraprosessert mat?")

## 2. Spis deg til et bedre immunforsvar
Det er viktigere enn noensinne å ta matvalg som kan bidra til å styrke immunforsvaret ditt. 

Nyere forskning viser at man bør spise minst 30 forskjellige typer plantebasert mat i uken for å støtte opp om god helse.
Viktige næringsstoffer for et sterkt immunforsvar er fiber, A-, C- og D-vitamin, sink og selen. 
[Les mer om mat som styrker immunforsvaret](https://www.kry.no/helsenytt/mat-som-styrker-immunforsvaret/).

## 3. Velg mat som støtter dopaminproduksjonen
Dopamin stimulerer belønningssenteret i hjernen, og får deg til å føle deg bra. Det er mye mat som utløser dopamin i kroppen, som igjen kan øke vår velvære. Hvis kroppen har lave dopaminverdier, er det derfor mange som opplever å ty til mat hvis man kjeder seg eller føler seg litt nedfor.

Førstevalget for mange faller da på mat og drikke med høyt innhold av usunt fett, sukker, koffein og alkohol, men hjernen får ikke ordentlig nytte av dopaminet som produseres i kroppen etter inntak av slik mat.

Det kroppen egentlig trenger er mat som inneholder aminosyren tyrosin, som er forløperen til dopamin. Ved å innta mer slik mat er kroppen bedre i stand til å produsere masse dopamin når vi gjør noe som trigger vår dopaminrespons – for eksempel trener, har sex eller opplever noe spennende. 

Eksempler på slik mat er
- proteiner fra magert kjøtt som kylling, fisk og svinekjøtt
- avokado
- bananer
- meieri, spesielt ost
- Soyabønner
- nøtter
- bønner
- fullkorn
- epler

## 4. Velg sunne alternativer
Hvis du vet at du er ekstra svak for potetgull og sjokolade, kan det være lurt å finne noen sunnere alternativer du kan spise når det frister med noe godt. Her er noen forslag til sunne alternativer:

__Iskrem__ - Kjør frosne bananer og bær i en blender med litt mandelmelk, så har du en frisk og næringsrik is.
__Potetgull__ - Drypp olivenolje over nøtter eller kikerter og dryss chili eller paprikapulver over. Stek i varm ovn i 1-2 minutter, så har du ristede nøtter istedenfor.
__Dessert__ - Skjær ananas i skiver, dryss over kanel og bak i ovnen i 20 minutter.

## 5. Vær bevisst på saltinntaket
For mye salt kan påvirke benbygningen, føre til svake muskler, høyt blodtrykk og væskeansamling. Verdens helseorganisasjon anbefaler maks fem gram med salt per dag og dette inkluderer "skjult" salt i mat som for eksempel potetgull, sauser og hermetisk mat.

75 % av saltet vårt i kostholdet kommer fra bearbeidet og prosessert mat og måltider tilberedt utenfor hjemmet. Salt tilsatt ved bordet utgjør vanligvis bare 5 % av inntaket. Ved å unngå ferdige sauser og annen halvfabrikert mat, kan du også lettere kontrollere saltinntaket.

Hold saltinntaket på et minimum ved å lese innholdsdeklarasjonen og ved å skylle hermetiske grønnsaker og bønner (disse inneholder tilsatt natrium). Istedenfor salt kan du krydre maten med urter og krydder som for eksempel svart pepper, gurkemeie, oregano, basilikum, persille og koriander. Noen ganger kan det å tilsette litt sitron til maten fjerne behovet for salt.

## 6. Vær bevisst på sukkerinntaket
For mye sukker kan føre til fedme, tannråte og betennelse. Verdens helseorganisasjon gir råd om å begrense sukkerinntaket til maksimalt 6 teskjeer om dagen. Dette inkluderer honning, fruktjuice og “skjult” sukker i ferdigsauser, ferdigretter og sirup.

Les innholdsdeklarasjonen på matvarer for å begrense sukkerinntaket. Prøv å velg mat som inneholder 5 g sukker eller mindre per 100 g. Hvis du er glad i dessert kan du prøve å erstatte det med frisk frukt, og begrense inntaket til én dessert i uken. Istedenfor fruktjuice eller brus hver dag, kan du bytte det ut med mineralvann med presset sitron eller lime.

## 7. Spis til faste tider
Forsøk å spise på faste tider av døgnet og spis nok til måltidene dine, slik at du er mett og ikke trenger å småspise. Et godt balansert måltid med protein, sunt fett, fiber, fullkorn og grønnsaker vil hjelpe deg til å ikke føle på sult mellom måltidene.

## 8. Tenk kvalitet over kvantitet
Mange opplever allikevel å ville spise også utenfor måltidene du har planlagt. Da kan du gi deg selv en utfordring: Tilby deg selv et eple eller noen nøtter – om du ikke har lyst på dette, er kroppen mest sannsynlig ikke så sulten, og behovet kommer heller fra noe annet enn sult. Kanskje det er trøst eller støtte du trenger? 

Forsøk heller å finne en annen måte å tilfredsstille dette behovet på: ring en god venn, gå en tur eller høy på din favorittmusikk.

Noen ganger er det allikevel kun de virkelige fristelsene som gjelder. Hvis du for eksempel bare må ha sjokolade, kan du velge noen ruter med mørk sjokolade som inneholder 70 % kakao eller mer, eller en annen type snacks. 

Forsøk å sette deg ordentlig ned med det du skal spise: fokuser på at du spiser sjokoladebiten og kos deg med den! Om du velger å ikke småspise når du er på farta, vil du mest sannsynlig også nyte kosen mer.

__Referanser og ytterligere informasjon:__
Disse artiklene ga oss mye nyttig informasjon. Kanskje du finner de nyttige også.

American Society for Microbiology – American Gut: an open platform for citizrn science microbiome research

Bello, N. T., & Hajnal, A. (2010). Dopamine and binge eating behaviors. Pharmacology, biochemistry, and behavior, 97(1), 25–33. https://doi.org/10.1016/j.pbb.2010.04.016

World Health Organization – Practical advice for maintaining a healthy diet

Childs, C. E., Calder, P. C., & Miles, E. A. (2019). Diet and Immune Function. Nutrients, 11(8), 1933. https://doi.org/10.3390/nu11081933

Di Noia J. (2014). Defining powerhouse fruits and vegetables: a nutrient density approach. Preventing chronic disease, 11, E95. https://doi.org/10.5888/pcd11.130390

kry.no > Helsenytt  > CTA > Ned i vekt med Kry

Slik kan Kry hjelpe deg

kry.no > Helsenytt > 8 råd til deg som vil spise sunnere

spise sunnere hverdagen

Søt, salt, fet og næringsfattig mat er typiske valg til helgekosen. Les våre tips for å spise godt, samtidig som du gir kroppen nødvendig næring.

kry.no > Helsenytt > 8 råd til deg som vil spise sunnere i hverdagen > Metainfo

8 råd til deg som vil spise sunnere

8 råd til deg som vil spise sunnere i hverdagen

kry.no > Helsenytt > Mental helse > Banner psykologtime > Bestill time

Derimot kan vedvarende stress, uten tilstrekkelig tid til å hente seg inn, føre til en rekke helseproblemer. 

## Hele kroppen er involvert i stressreaksjonen
[Stress påvirker hele kroppen](https://www.kry.no/fakta-og-rad/stress/), men reaksjonene avhenger av hvor lenge stresset pågår. Om man opplever stress over en lengre periode, kan dette gi større utslag på kroppen og din mentale helse enn kortere stressperioder.

## Slik påvirkes immunforsvaret av stress
Stress hemmer immunforsvaret. På kort sikt har det sin funksjon, fordi kroppen trenger alle ressurser til å enten forberede seg til flukt eller kamp ved umiddelbar fare. 

Derimot kan langvarig stress innebære at kroppens naturlige evne til å regulere inflammatoriske reaksjoner blir satt ut av spill. Det kan også føre til en svekket produksjon av hvite blodceller som beskytter kroppen mot infeksjon. 

Det innebærer at du blir mer sårbar for både akutte og kroniske infeksjoner og sykdommer. I tillegg risikerer du at eventuelle eksisterende sykdomstilstander forverres ved stress over lengre tid. 

## Slik påvirkes mage og tarm av stress
Når du er stresset øker energinivået i kroppen din fordi leveren frigjør ekstra sukker. Langvarig stress kan derfor føre til at kroppen din har en større mengde sukker enn den klarer å omdanne, noe som øker risikoen for diabetes type 2. 

I tarmen din finnes det millioner av nerveceller som er i stadig kommunikasjon med hjernen din. Stress påvirker kommunikasjonen mellom hjerne og tarm, noe som kan føre til smerter og ubehag, oppblåsthet, sure oppstøt og andre fordøyelsesproblemer. 

I tarmen finnes det også bakterier som påvirker helsen din på flere måter. Stress kan føre til forandringer i tarmens bakterieflora, og gjøre slik at en stor del av de gunstige bakteriene forsvinner.

## Redusert matlyst og vekt av stress
Høye stressnivåer påvirker hjernens belønningssystem og gjør at du lettere faller for fristelsen til å spise sukker, fett og salt. 

For en del personer kan stress ha motsatt effekt og føre til redusert matlyst, fordi kroppen bokstavelig talt drives av stresshormoner.

Du har en større risiko for å utvikle magefedme ved langvarig stress, ettersom kroppen er innstilt på å samle fett istedenfor å bryte det ned. Det kan også føre til at det blir vanskeligere å gå ned i vekt. 

## Stress kan påvirke huden 
Når du stresser frigjøres betennelsesfremmende stoffer i kroppen, som kan resultere i utbrudd av eksem og psoriasis, men også flassende eller [kløende hud](https://www.kry.no/fakta-og-rad/hudkloe/) og hodebunn. 

Stress kan også hemme heling av sår, samt føre til en overproduksjon av olje i huden. Denne oljen kan tilstoppe hårsekken og dermed føre til [akne og kviser](https://www.kry.no/fakta-og-rad/akne/). 

## Hormonsyklusen kan påvirkes av stress
Langvarig stress kan forstyrre den hormonelle balansen mellom østrogen og progesteron som trengs for at menstruasjonssyklusen skal fungere optimalt, eller uten smerter eller humørsvingninger. 

Når du er stresset reduseres produksjonen av kjønnshormonet testosteron, [noe som også kan påvirke sexlysten](https://www.kry.no/helsenytt/lav-sexlyst-dette-kan-vaere-grunnen/). 

## Din psykiske helse kan påvirkes av stressnivået ditt
Stress som pågår over lengre tid fører til en mer sårbar psykisk helse. Å være i en vedvarende stresset tilstand kan føre til både [angst og uro](https://www.kry.no/fakta-og-rad/angst/). Om du ikke får tilstrekkelig med tid til å hente deg inn igjen, kan du risikere å bli utslitt. 

Det er ikke uvanlig å utvikle [depresjon](https://www.kry.no/fakta-og-rad/depresjon/) i forbindelse med langvarig stress eller andre [utfordrende livshendelser, som skilsmisse eller dødsfall](https://www.kry.no/fakta-og-rad/sorg-og-tap/). 

Stress kan også føre til atferdsendringer som påvirker evnen til å ta beslutninger som er gunstige for helsen din. 

## Slik påvirkes muskel og skjelett av stress
Stress kan føre til forandringer i blodårene dine, noe som kan gi spenningshodepine, og [migrene](https://www.kry.no/fakta-og-rad/migrene/) for enkelte. Hodepinen kan også forverres av muskelspenninger, som er vanlig ved stress. 

## Når bør man oppsøke legehjelp ved stress

Om du opplever at du stresser så mye at det påvirker livskvaliteten din, bør du oppsøke hjelp. En psykolog kan hjelpe deg med stressmestring. [Les mer om når du bør oppsøke hjelp for stress](https://www.kry.no/helsenytt/nar-bor-du-soke-hjelp-for-depresjon-angst-stress/).

Les mer også mer om [tips som kan hjelpe deg takle stress i hverdagen](https://www.kry.no/helsenytt/8-ting-du-kan-gjore-for-a-senke-stressnivaet/)for å redusere stressnivået ditt.

__Kilder__
Alt vi skriver er basert på forskning. Vi synes disse artiklene var interessante. Kanskje du også vil lese mer?

- Mao L, Jin H, Wang M, et al. Neurologic Manifestations of Hospitalized Patients With Coronavirus Disease 2019 in Wuhan, China. JAMA Neurol. Published online April 10, 2020
- Bae Y-S, Shin E-C, Bae Y-S and Van Eden W (2019) Editorial: Stress and Immunity. Front. Immunol. 10:245
- Morey, J. N., Boggero, I. A., Scott, A. B., & Segerstrom, S. C. (2015). Current Directions in Stress and Human Immune Function. Current opinion in psychology, 5, 13–17
- van der Valk, E.S., Savas, M. & van Rossum, E.F.C. Stress and Obesity: Are There More Susceptible Individuals?. Curr Obes Rep 7, 193–203 (2018).
- Yau, Y. H., & Potenza, M. N. (2013). Stress and eating behaviors. Minerva endocrinologica, 38(3), 255–267
- Bin Saif, G. A., Alotaibi, H. M., Alzolibani, A. A., Almodihesh, N. A., Albraidi, H. F., Alotaibi, N. M., & Yosipovitch, G. (2018). Association of psychological stress with skin symptoms among medical students. Saudi medical journal, 39(1), 59–66
- Sutin, A. R., Terracciano, A., Ferrucci, L., & Costa, P. T., Jr (2010). Teeth Grinding: Is Emotional Stability related to Bruxism?. Journal of research in personality, 44(3), 402–405
- Yang, L., Zhao, Y., Wang, Y., Liu, L., Zhang, X., Li, B., & Cui, R. (2015). The Effects of Psychological Stress on Depression. Current neuropharmacology, 13(4), 494–504

kry.no > Slik påvirkes kroppen din av stress > Selvtest

Føler du deg ofte stresset?

kry.no > Helsenytt > Slik påvirkes kroppen din av stress

hvordan kroppen pavirkes av stress

Stress er en del av livet. Mindre doser stress kan øke produktivitet og prestasjoner, men vedvarende stress kan føre til en rekke helseproblemer.

kry.no > Helsenytt > Slik påvirkes kroppen din av stress > Metainfo

Slik påvirkes kroppen din av stress

Trening sammen med kosthold og eventuelt medisiner er en av de beste måtene å kontrollere hypertensjon, også kjent som høyt blodtrykk. [Forskning](https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23550511/ "Controlled aerobic exercise training reduces resting blood pressure in sedentary older adults") har vist at blodtrykket kan falle med så mye som 4 prosent når eldre voksne med høyt blodtrykk begynner å trene.

Det er naturlig å føle seg litt nervøs for å begynne å trene hvis du har fått påvist høyt blodtrykk. Her er 9 tips som kan hjelpe deg å føle deg trygg under treningen:

## 1. Sjekk blodtrykket ditt
Blodtrykket delt i diastolisk og systolisk. 
__Diastolisk trykk__ er det første tallet og viser trykket i blodårene når *hjertet hviler* mellom hvert slag. 
__Systolisk trykk__ det andre tallet og viser trykket i blodårene når *hjertet pumper*.

Det er oftest ikke farlig ved å trene med høyt blodtrykk så lenge blodtrykket ditt er innenfor et trygt område. Om det diastoliske er innenfor 60-110 mmHg og det systoliske er innenfor 100-179 mmHg, og du ellers er frisk og ikke har andre sykdommer, kan du fullføre treningsøkten som planlagt. 

Det kan være nyttig å sjekke blodtrykket ditt jevnlig hjemme, spesielt om du skal følge med på forandringer. Dette er også nyttig informasjon for legen din dersom du trenger hjelp med blodtrykket ditt. Forsøk å ta det daglig i en uke før legetimen din.

Hvis du ikke er sikker på verdiene dine, eller om de er høyere eller lavere enn dette, bør du snakke med lege før du begynner å trene. 

## 2. Fokuser på kondisjonstrening som løping eller sykling
De fleste [studier](https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26787705/ "Physical activity and exercise lower blood pressure in individuals with hypertension: narrative review of 27 RCTs") på trening og høyt blodtrykk har vist at aktivitet som får hjertet til å pumpe raskere gir de beste resultatene. Denne treningen inkluderer alt som aktiverer større muskelgrupper, for eksempel løping, sykling, svømming, dans og roing. Det viktigste er å finne en aktivitet du liker og som du kan gjøre regelmessig slik at du føler deg motivert til å fortsette.

Aktiviteter som lett vektløfting og styrketrening er bra og gunstig for helsen din, så lenge blodtrykket er stabilt.

Du bør unngå å løfte tunge vekter eller trene høyintensitetstrening, da dette kan øke blodtrykket litt for mye under aktiviteten. Dette kan være farlig hvis verdiene dine er høye.

## 3. Start sakte og øk gradvis
For å kontrollere blodtrykket anbefales 30 minutter med moderat intensitets kondisjonstrening fem ganger i uken (eller 150 minutter per uke). Det høres kanskje mye ut om du ikke er så aktiv i dag, men du trenger ikke komme dit med en gang. Start sakte og øk gradvis.

For å bli kjent med hva som er rett intensitet kan du bruke dette som en veiledning mens du er i aktivitet:
__Ved lav intensitet__ kan du synge ganske uanstrengt, mens du trener.
__Ved moderat intensivitet__ kan du ikke synge, men du kan snakke i hele setninger. 
__Ved høy intensivitet__ kan du hverken synge eller snakke noe særlig: pusten går for fort til at du klarer mer en et par ord om gangen.

Selv om du føler deg svett og hjertet slår raskere, bør du altså fortsatt kunne snakke ganske normalt. Er du veldig andpusten og må trekke pusten ofte, er det et tegn på at intensiteten er høyere enn anbefalt for de som har høyt blodtrykk. Du bør da sette ned tempoet slik at du kan snakke vanlig igjen.

## 4. Del opp øvelsene
Å være mer aktiv trenger ikke å bety alt eller ingenting. Du kan dele opp øvelsen for å hjelpe deg med å få mer aktivitet inn i hverdagen.

I stedet for å trene i 30 minutter av gangen, kan du for eksempel gå en tur, eller jogge, i ti minutter tre ganger om dagen for eksempel på vei til butikken. Uansett hvordan du legger opp øvelsen, har den samme positive effekt på blodtrykket.

## 5. Vær grundig med oppvarming og tøying
Å varme opp musklene før trening og tøye dem etter trening kan gjøre treningen mer behagelig og redusere risikoen for skader. Under oppvarmingen får kroppen en sjanse til å forberede seg på den kommende belastningen og du får også en følelse av dagsformen og kan tilpasse treningen deretter.

## 6. Ta med en venn
Hvis du føler deg bekymret for å trene med høyt blodtrykk, kan det være greit å ha selskap under treningen. Dette er også en god måte å holde motivasjonen på. Om du ikke kjenner noen som kan bli med på treningen, kan du bli med på en gruppetime eller finne en lokal turgruppe.

## 7. Kombiner treningen med andre sunne valg
Å være aktiv fungerer best for å håndtere høyt blodtrykk når det kombineres med andre sunne valg. Velg å:

- drikke mindre alkohol
- [slutte å røyke](https://www.kry.no/fakta-og-rad/andre-helsetilstander/roykeslutt/ "Slutt å røyke - artikkel")
- kutte ned på salt mat
- unngå mat med høyt kolesterol eller mettet fett
- redusere mengden koffein.

Disse tiltakene kan ikke bare bidra til å kontrollere blodtrykket ditt, men også bidra til at det kan synke. Du reduserer da også risikoen for hjerte- og karsykdommer.

## 8. Ta noen aktive valg gjennom dagen
Vi mennesker har en mindre aktiv livsstil i dag enn for bare noen få år siden. Mange av oss bruker mange timer hver dag på å sitte stille. Det er bevist at denne stillesittende livsstilen bidrar til høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer og diabetes, selv om du trener daglig.

Se etter muligheter i løpet av dagen for å ta mer aktive valg. For eksempel:

- Sett gjerne på en timer hvert 20. minutt, for å reise deg opp fra skrivebordet og beveg deg rundt.
- Velg trappen i stedet for heisen.
- Gå en tur i lunsjpausen eller under telefonsamtaler.
- Parker lenger unna reisemålet ditt.
- Ta 10 squats mens du venter på at kaffen eller teen blir klar.

Akkurat som vanlig trening har også bevegelse i hverdagen en positiv effekt på blodtrykket.

## 9. Se opp for faresignaler
De fleste med høyt blodtrykk kan trene trygt, men det er greit å kjenne til tegnene man bør se etter.

Slutt å trene eller reduser intensiteten hvis du:

- opplever brystsmerter eller tetthet i brystet
- føle seg svimmel eller besvime
- har kortpustethet.

Hvis du ikke føler deg bedre innen et par minutter etter at du har stoppet å trene, bør du kontakte 113. Dette kan være tegn på akutt sykdom som hjerteinfarkt, som man trenger helsehjelp for å behandle.

kry.no > Helsenytt > 9 tips for å trene med høyt blodtrykk > CTA

kry.no > Helsenytt > 9 tips for å trene med høyt blodtrykk

kry.se > Din hälsa > 9 tips för att träna med högt blodtryck > Image

Det er ikke farlig å trene med høyt blodtrykk så lenge du tar noen forhåndsregler. Her er 9 tips for å hjelpe deg med å trene trygt med høyt blodtrykk.

kry.no > Helsenytt > Trene med høyt blodtrykk > Meta Info

9 tips for å trene med høyt blodtrykk

Health tips

Helsetips

kry.no > Helsenytt > Article collection

kry.se > Default landscape image

kry.se > Default square image

kry.no

Få hjelp av lege, psykolog eller sykepleier når det passer deg. Vi i Kry hjelper deg over video eller på vår reiseklinikk i Oslo.

kry.no > Meta information 

Få hjelp av lege, psykolog eller sykepleier når det passer deg. Vi hjelper deg over video eller på en av våre klinikker i Oslo.