Derimot kan vedvarende stress, uten tilstrekkelig tid til å hente seg inn, føre til en rekke helseproblemer.
Hele kroppen er involvert i stressreaksjonen
Stress påvirker hele kroppen, men reaksjonene avhenger av hvor lenge stresset pågår. Om man opplever stress over en lengre periode, kan dette gi større utslag på kroppen og din mentale helse enn kortere stressperioder.
Slik påvirkes immunforsvaret av stress
Stress hemmer immunforsvaret. På kort sikt har det sin funksjon, fordi kroppen trenger alle ressurser til å enten forberede seg til flukt eller kamp ved umiddelbar fare.
Derimot kan langvarig stress innebære at kroppens naturlige evne til å regulere inflammatoriske reaksjoner blir satt ut av spill. Det kan også føre til en svekket produksjon av hvite blodceller som beskytter kroppen mot infeksjon.
Det innebærer at du blir mer sårbar for både akutte og kroniske infeksjoner og sykdommer. I tillegg risikerer du at eventuelle eksisterende sykdomstilstander forverres ved stress over lengre tid.
Slik påvirkes mage og tarm av stress
Når du er stresset øker energinivået i kroppen din fordi leveren frigjør ekstra sukker. Langvarig stress kan derfor føre til at kroppen din har en større mengde sukker enn den klarer å omdanne, noe som øker risikoen for diabetes type 2.
I tarmen din finnes det millioner av nerveceller som er i stadig kommunikasjon med hjernen din. Stress påvirker kommunikasjonen mellom hjerne og tarm, noe som kan føre til smerter og ubehag, oppblåsthet, sure oppstøt og andre fordøyelsesproblemer.
I tarmen finnes det også bakterier som påvirker helsen din på flere måter. Stress kan føre til forandringer i tarmens bakterieflora, og gjøre slik at en stor del av de gunstige bakteriene forsvinner.
Redusert matlyst og vekt av stress
Høye stressnivåer påvirker hjernens belønningssystem og gjør at du lettere faller for fristelsen til å spise sukker, fett og salt.
For en del personer kan stress ha motsatt effekt og føre til redusert matlyst, fordi kroppen bokstavelig talt drives av stresshormoner.
Du har en større risiko for å utvikle magefedme ved langvarig stress, ettersom kroppen er innstilt på å samle fett istedenfor å bryte det ned. Det kan også føre til at det blir vanskeligere å gå ned i vekt.
Stress kan påvirke huden
Når du stresser frigjøres betennelsesfremmende stoffer i kroppen, som kan resultere i utbrudd av eksem og psoriasis, men også flassende eller kløende hud og hodebunn.
Stress kan også hemme heling av sår, samt føre til en overproduksjon av olje i huden. Denne oljen kan tilstoppe hårsekken og dermed føre til akne og kviser.
Hormonsyklusen kan påvirkes av stress
Langvarig stress kan forstyrre den hormonelle balansen mellom østrogen og progesteron som trengs for at menstruasjonssyklusen skal fungere optimalt, eller uten smerter eller humørsvingninger.
Når du er stresset reduseres produksjonen av kjønnshormonet testosteron, noe som også kan påvirke sexlysten.
Din psykiske helse kan påvirkes av stressnivået ditt
Stress som pågår over lengre tid fører til en mer sårbar psykisk helse. Å være i en vedvarende stresset tilstand kan føre til både angst og uro. Om du ikke får tilstrekkelig med tid til å hente deg inn igjen, kan du risikere å bli utslitt.
Det er ikke uvanlig å utvikle depresjon i forbindelse med langvarig stress eller andre utfordrende livshendelser, som skilsmisse eller dødsfall.
Stress kan også føre til atferdsendringer som påvirker evnen til å ta beslutninger som er gunstige for helsen din.
Slik påvirkes muskel og skjelett av stress
Stress kan føre til forandringer i blodårene dine, noe som kan gi spenningshodepine, og migrene for enkelte. Hodepinen kan også forverres av muskelspenninger, som er vanlig ved stress.
Når bør man oppsøke legehjelp ved stress
Om du opplever at du stresser så mye at det påvirker livskvaliteten din, bør du oppsøke hjelp. En psykolog kan hjelpe deg med stressmestring. Les mer om når du bør oppsøke hjelp for stress.
Les mer også mer om tips som kan hjelpe deg takle stress i hverdagenfor å redusere stressnivået ditt.
Kilder Alt vi skriver er basert på forskning. Vi synes disse artiklene var interessante. Kanskje du også vil lese mer?
- Mao L, Jin H, Wang M, et al. Neurologic Manifestations of Hospitalized Patients With Coronavirus Disease 2019 in Wuhan, China. JAMA Neurol. Published online April 10, 2020
- Bae Y-S, Shin E-C, Bae Y-S and Van Eden W (2019) Editorial: Stress and Immunity. Front. Immunol. 10:245
- Morey, J. N., Boggero, I. A., Scott, A. B., & Segerstrom, S. C. (2015). Current Directions in Stress and Human Immune Function. Current opinion in psychology, 5, 13–17
- van der Valk, E.S., Savas, M. & van Rossum, E.F.C. Stress and Obesity: Are There More Susceptible Individuals?. Curr Obes Rep 7, 193–203 (2018).
- Yau, Y. H., & Potenza, M. N. (2013). Stress and eating behaviors. Minerva endocrinologica, 38(3), 255–267
- Bin Saif, G. A., Alotaibi, H. M., Alzolibani, A. A., Almodihesh, N. A., Albraidi, H. F., Alotaibi, N. M., & Yosipovitch, G. (2018). Association of psychological stress with skin symptoms among medical students. Saudi medical journal, 39(1), 59–66
- Sutin, A. R., Terracciano, A., Ferrucci, L., & Costa, P. T., Jr (2010). Teeth Grinding: Is Emotional Stability related to Bruxism?. Journal of research in personality, 44(3), 402–405
- Yang, L., Zhao, Y., Wang, Y., Liu, L., Zhang, X., Li, B., & Cui, R. (2015). The Effects of Psychological Stress on Depression. Current neuropharmacology, 13(4), 494–504
