kry.no > Helsenytt

Få gode tips og råd om helse hos Kry. Vi holder deg oppdatert på alle ulike felt innenfor helse.

kry.no > Metainfo > Helsenytt

Kry | Helsenytt

kry.no > Helsenytt > Intro header

Helsenytt

kry.no > Helsenytt > Banner > Ned i vekt avsluttet

kry.no > CTA > Ned i vekt er avsluttet

Hvorfor og hvordan man velger å gå ned i vekt, eller hvordan man opprettholder en sunn vekt, er individuelt. Vekten vår kan være påvirket av flere forskjellige faktorer (medisinske, psykiske og/eller emosjonelle), men det er også vanlig at vekten vår varierer i løpet av dagen eller på forskjellige tidspunkt i menstruasjonssyklusen. 

— Forholdet vårt til mat og drikke, og hva, hvordan og hvorfor vi spiser er avgjørende for hvordan vi tar vare på vekten vår, sier Charlotte. 

Vi lærer mer og mer om de negative effektene av å være overvektig. Om man er overvektig eller har fedme, har man også en økt risiko for å få kroniske sykdommer som hjertesykdommer.

Her deler Charlotte 5 viktige ting å huske på når det kommer til vedvarende vekttap, og hvordan du kan opprettholde en sunn vekt. Det aller viktigste er å ha en sunn innstilling. 

## 1. Det finnes ikke en spesifikk «sunn» vekt, men det finnes mål som kan hjelpe deg på veien 

Ved å [regne ut din KMI (kroppsmasseindeks) eller BMI (body mass index)](https://www.kry.no/fakta-og-rad/andre-helsetilstander/bmi/ "BMI-kalkulator") kan gi deg en viss idé om hva som er en sunn vekt for deg.

— Det er en veiledning, ikke en regel, og det kan være grunner til at man har en KMI som indikerer overvekt, på tross av at man er sunn, sier Charlotte. Når det er sagt, er dette beregningen som er foretrukket blant helsepersonell.

KMI beregnes som vekt (kg) / høyde x høyde (meter), og viser forholdet mellom vekt og høyde. Det er én av flere måter å finne ut om kroppsvekten din er normal, for høy eller for lav. Fedme er klassifisert som en kronisk sykdom og kan behandles på forskjellige måter, mens overvektige vanligvis responderer godt på en del livsstilsendringer. 

— En annen måte å måle hvordan helsen og vekten henger sammen, er hvordan kroppsvekten er fordelt på kroppen. Da er det særlig midjemålet ditt vi måler, legger Charlotte til. Hun forklarer at å bære på ekstra vekt rundt midjen kan føre til økt risiko for å få blant annet diabetes type 2.

__Oppsummering:__
- Få oversikt over KMI og midjemål for å forstå hva som kan være en sunn vekt for deg.

__Les mer__: [Regn ut din KMI med vår kalkulator](https://www.kry.no/fakta-og-rad/andre-helsetilstander/bmi/ "KMI kalkulator") og lær mer om hva tallet kan indikere.

## 2. For et vedvarende vekttap, er det best å implementere små og sunne endringer 

– Det som virker handler aldri bare om én ting. Snarveier og raske løsninger gir sjelden en sunn og varig vektnedgang , sier Charlotte. 

— Et velbalansert kosthold og trening er grunnlaget. Finn ut hva som passer for deg og skap deg nye vaner gradvis, så er det større sjanse for at du holder deg på rett spor når ting blir utfordrende. Utforsk nye typer mat og mer aktive måter å komme seg rundt på, som å gå eller å sykle, utdyper Charlotte.

Hvis du ikke foretrekker å veie deg, kan du heller følge med på midjemålet ditt og samtidig opprettholde sunne vaner. Sunne vaner gjør at du både føler deg bedre og får en sunnere helse i det lange løp.

__Oppsummering:__
- Det er bedre å gjøre mindre livsstilsendringer som blir en del av din daglige rutine, enn å følge drastiske og begrensende regler. 
- Ta utgangspunkt i livet du har i dag og skap sunne vaner som du mener du kan holde på livet ut.

## 3. Det er store helsefordeler knyttet til å vedlikeholde en sunn vekt, eller bare å miste noen kilo

Det finnes uendelig med fordeler ved å vedlikeholde en sunn vekt, inkludert en betydelig redusert risiko for hjertesykdommer, diabetes type 2, muskel- og leddproblemer, og visse typer kreft. [Det finnes sterke indikasjoner på at en sunn vekt reduserer dødelighet](https://nhi.no/kosthold/overvektfedme/hva-er-en-sunn-vekt/).

Å gå ned i vekt kan forbedre fruktbarheten og [søvnkvaliteten](https://www.kry.no/helsenytt/hvordan-sove-bedre/) din, og for noen kan det til og med øke selvtilliten.

Det kan ha mange positive innvirkninger å miste bare noen få kilo. 

— Det er mye som tyder på at [vekttap kan redusere blodtrykket](https://www.kry.no/helsenytt/har-jeg-et-sunt-blodtrykk/) hos mennesker som er overvektige, sier Charlotte.

Siden høyt blodtrykk er en stor årsak til hjertesykdommer og slag, ligger det store helsefordeler i å miste noen få kilo, utdyper legen. 

__Oppsummering:__
- Å vedlikeholde en sunn vekt, eller bare å gå ned noen få kilo hvis du er overvektig, kan ha en stor positiv effekt på helsa. 

## 4. Gjør det enkelt å spise sunn mat og unngå restriktive trenddietter

Charlotte fraråder mot trenddietter – de er ofte uholdbare og noen ganger basert på mangelfull forskning. 

Helsemyndighetene [anbefaler å spise et variert utvalg av grove kornprodukter, frø, frukt, belgfrukter, grønnsaker og fisk, samtidig som man bør begrense inntaket sitt av snacks](https://www.helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/overvekt/unnga-overvekt/#:~:text=barn%20og%20unge.-,Hvilken%20diett%20fungerer%20best%3F,bevisst%20mengden%20mat%20du%20spiser.), sjokolade og andre søtsaker. 

Det kan virke innlysende, men det kan være vanskelig å huske på det når du konstant blir bombardert med treningsplaner, trenddietter og mat du bør unngå.

— Fokuser på ren, naturlig og plantebasert mat – det er den eneste sannheten som gjelder. Kombinerer du dette med fysisk aktivitet, vil vektnedgang i de fleste tilfeller komme som en naturlig konsekvens, sier Charlotte som har lang erfaring med å skape livsstilsendringer hos sine pasienter.

Å telle kalorier kan være fristende. Når inntaket av kalorier er lavere enn det man forbrenner, vil vektnedgang også være en følge av dette. Charlotte anbefaler likevel å ikke fokusere så mye på *hvor mange kalorier* du spiser, men heller *hvor du får kaloriene fra*. 

– Det har en større betydning for helsa di både i dag og resten av livet, om du velger å spise nøtter med sunt fett som snacks, enn sjokolade fra mettet fett, sier Charlotte. 

Å veie mat eller ha et konstant regnskap i hodet sitt er også for mange utmattende og ikke en varig løsning 

__Oppsummering:__
- For de aller fleste, handler vedvarende vekttap eller vektkontroll om å spise mer plantebasert og naturlig mat enn vanlig, mens man holder seg aktiv. 

__Les mer__: [8 råd til deg som vil spise sunnere i hverdagen](https://www.kry.no/helsenytt/sunne-matvalg/)

## 5. Et vekttap som er stabilt og vedvarende er bedre enn å gå rask ned i vekt

Å begrense seg til typiske dietter som bare inneholder visse typer næringsstoffer over en lang periode kan det gi mangelsykdommer og feilernæring. Kroppen ikke får i seg den mengden næringsstoffer som den trenger. For å [gå ned i vekt](https://www.kry.no/ned-i-vekt/) og holde seg der gir Charlotte dette rådet:

— Jeg anbefaler å iverksette små og stabile justeringer, det gjør at reguleringen av matlysten, energibruk og lagring synkroniseres. Når vi prøver å gå ned i vekt for fort, er ikke kroppen i balanse, og det er større sjanser for å legge på seg og å falle tilbake i gamle vaner, sier Charlotte. 

Å drastisk [redusere kaloriinntaket kan faktisk skille ut hormoner som gjør deg mer sulten](https://www.kry.no/helsenytt/hvorfor-fungerer-ikke-kaloritelling/ "Hvorfor fungerer ikke kaloritelling?"). 

__Oppsummering:__
- Hvis du forsøker å gå ned i vekt for fort, har ikke kroppen tilstrekkelig med tid til å tilpasse seg, det kan gjøre mer skade enn godt. 
- Vær tålmodig med små endringer, så får du lønn for strevet.

## Hvorfor er det viktig å ha en sunn vekt?
Ved å holde deg på en sunn vekt og være fysisk aktiv, minsker du risikoen for mange ulike sykdommer.

[Overvekt øker risikoen for blant annet](https://www.helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/overvekt/unnga-overvekt/#hvorfor-er-det-viktig-a-holde-vekta):
- Diabetes type 2
- [Høyt blodtrykk](https://www.kry.no/helsenytt/har-jeg-et-sunt-blodtrykk/)
- [Høyt kolesterol](https://www.kry.no/helsenytt/5-mater-a-redusere-kolesterolet-ditt-pa/)
- [Hjerteinfarkt](https://www.kry.no/helsenytt/symptomer-og-forebygging-av-hjerteinfarkt/)
- Hjerneslag
- [Søvnapné](https://www.kry.no/fakta-og-rad/sovnapne/)
- Kreft
- [Astma](https://www.kry.no/fakta-og-rad/astma/)
- Muskel- og leddplager
- Ryggproblemer
- Gallestein
- Inkontinens
- Demens
- Psykiske og sosiale problemer.

kry.no > Helsenytt > Ønsker du hjelp med vektnedgang? > main Call out

Ønsker du hjelp med vektnedgang?

kry.no > Helsenytt > Vedvarende og sunt vekttap

5 things you need to know about sustainable and healthy weight loss – according to a doctor

Hvordan gå ned i vekt på en sunn måte - og holde seg der. Overlege hos Kry, Samuel Menon, forteller oss de viktigste tingene vi bør vite.

kry.no > Helsenytt > Vedvarende og sunt vekttap > Metainformation

5 ting du trenger å vite om vedvarende og sunt vekttap

kry.no > Medical reviewer > Charlotte Salter

Lege Charlotte Salter

Charlotte Salter

overlege i livsstilsmedisin

Lifestyle medicine

Livsstilsmedisin

5 fakta om vedvarende og sunt vekttap

Når du opplever en utfordring eller føler deg stresset, skilles det ut hormoner som gjør deg aktiv og våken – du gjør deg klar til å handle raskt. 

Forskning viser at kroppen blir bedre til å håndtere stresshormoner ved fysisk aktivitet i form av kondisjonstrening. Samtidig blir din evne til å restituere mer effektiv og utfordrende situasjoner blir mindre utmattende.

## Stressresponsen er viktig
Stress er en naturlig reaksjon på en situasjon du opplever som utfordrende eller truende. Det er en vital funksjon som styres av det aktiverende sympatiske nervesystemet som muliggjør raske handlinger i forhold til de krav som stilles.

### Dette skjer i kroppen ved stress

Ved stress frigjøres hormonene adrenalin, noradrenalin og kortisol fra binyrene til blodsirkulasjonen. Kroppen er settes da i en overlevelsesmodus. Effekten av hormonene bidrar til økt årvåkenhet, økt utholdenhet og senket smerteterskel. Samtidig får du tilgang til ekstra energi for å kunne yte mer på kort tid. Takket være stressresponsen har mennesker klart å overleve som art.

### Kortvarig stress gjør at du presterer bedre

Ved opplevd stress blir enkelte funksjoner i kroppen prioritert. Blodet ledes videre til musklene slik at du raskt kan forsvare deg mot, eller stikke av fra, det som truer. Hjertet slår sterkere, pulsen øker og blodtrykket stiger. Pupillene og luftveiene utvides – du ser bedre og puster lettere. Aktiviteten til tarmene og fordøyelsen bremses. Immunforsvaret blir midlertidig sterkere under stress fordi kortisol er beskyttende og betennelsesdempende.

### Samme hjerne - forskjellige tilstander

Hjernen kan ikke skille mellom faktiske ‒ ytre ‒ trusler eller ideer og oppfatninger om trusler. Stresshormoner gir midlertidig mer energi samt økt motivasjon og bedre utholdenhet, enten du løper fra et farlig dyr på savannen, holder en deadline på jobben eller håndterer en krise på hjemmebane.

### Langvarig stress utfordrer helsen din

Etter en periode med utfordring eller stress trenger kropp og sinn restitusjon for å hente seg inn og roe ned produksjonen av stresshormonene. 
Langvarig stress uten restitusjon gir ikke rom for kroppens behov for variasjon mellom aktivitet og hvile. Slikt stress som varer over tid kan knyttes til mange livsstilsrelaterte sykdommer. Risikoen for søvnproblemer, angst og depresjon øker. Langvarig stress kan også føre til utmattelsessyndrom og vektøkning.

## Kan fysisk aktivitet behandle stress?

Forskning viser at trening motvirker stress både i den tiden du er aktiv, men også over lengre tid. Derfor kan fysisk aktivitet motvirke stress og samtidig forebygge negative effekter av stress. 

### Kroppen tilpasser seg over tid

Når du sykler, løper eller er i annen aktivitet som gir høy puls, øker blodomstrømningen i kroppen. Dette er det samme som skjer i kroppen når vi er stresset, og kroppen øker derfor også kortisolnivået når vi trener. Når vi avslutter treningen vil nivået synke ganske raskt fordi kroppen ikke lenger trenger stresspåvirkningen fra kortisolet. Det faller ofte til et *lavere nivå* enn før du trente. Dette er korttidseffekten av trening mot stress.

Dersom du trener kondisjon *regelmessig over tid*, vil kroppen også produsere mindre kortisol under økten, og også falle til et *enda lavere nivå* etter treningsøkten, enn det gjorde tidligere.

Det er her nøkkelen mellom trening og stress ligger: ved at kroppen øver og vender seg til stressituasjoner gjennom den fysiske treningen din, vil også kortisolnivået stige mindre i andre situasjoner der du vanligvis kan være plaget av stress, for eksempel eksamen, presentasjoner, diskusjoner eller lignende. 

## 5 tips til en lystbetont treningsrutine

Kroppens evne til å tilpasse seg er enorm, og for de som ønsker å gjøre livsstilsendringer er det til stor hjelp. Regelmessig fysisk aktivitet har ikke bare en positiv effekt på stressreaksjonen, men gjør også at:
- konsentrasjonsevnen øker
- hukommelsen styrkes
- kreativiteten forbedres
- immunforsvaret styrkes.

Her er noen tips som kan hjelpe deg i gang med den regelmessige treningen:

__Start der du er__ – Ti minutter lett trening hver dag er bedre enn ingen trening i det hele tatt. Øk gradvis tid, avstand og intensitet.

__Velg en treningsform du synes er gøy__ – Å gjøre noe du liker kan motivere deg til å fortsette. Våg å teste noe nytt dersom du ikke har funnet noe du liker enda.

__Før en treningsdagbok__ – Den viser fremgangen din og motiverer til å opprettholde avtalen du har med deg selv om å trene, også i stressende perioder.

__Velg å trene slik du liker__ – Noen motiveres av gruppetimer eller å trene med en venn, mens andre foretrekker å trene alene med musikk på øret. Velg det som gjør at du gjennomfører treningsøkten du har planlagt.

__Vær tålmodig med deg selv__ – Positive endringer kan merkes umiddelbart, men for å oppnå de langsiktige helsegevinstene trenger flere måneders regelmessig trening. Gi deg selv tid og rom til å nå dine langsiktige mål.

kry.no > Helsenytt > Stress > CTA

Slik kan Kry hjelpe deg

kry.no > Helsenytt > Fysisk aktivitet, kortisol og stress – hva er sammenhengen?

kry.se > Article > Fysisk aktivitet hjälper mot stress (också) > Image

Forskning viser at regelmessig fysisk aktivitet med pulsøkning gir økt psykisk velvære og lavere produksjon av kortisol. Lær mer hvorfor dette skjer og les våre 5 forslag til hvordan du kan komme i gang med treningen.

kry.no > Helsenytt > Trening, kortisol og stress  > Meta info

Fysisk aktivitet, kortisol og stress – hva er sammenhengen?

kry.no > Helsenytt > Selvmedfølelse > Banner

__Kort oppsummering__
- Mange er gode på å vise empati for andre.
- Å vise selvmedfølelse og empati også for deg selv, kan hjelpe deg å nå målene dine. 
- Det kan hjelpe immunsystemet ditt.
- Noen få enkle øvelser kan hjelpe deg med å håndtere følelsene dine. 

Uforutsette hendelser i livet ditt kan gjøre at du føler deg overveldet, [stresset](https://www.kry.no/fakta-og-rad/stress/) og engstelig. 

Men visste du at det å øve på selvmedfølelse kan hjelpe? 

Det handler i hovedsak om å behandle deg selv med samme vennlighet og medfølelse som du ville gjort med en nær venn. Det kan gjøre godt for følelseslivet ditt, men også din fysiske helse. 

## Hva er selvmedfølelse?
Konseptet kommer fra buddhismen, og handler om at du må elske, og ta vare på  deg selv først, før du kan vise vennlighet og medfølelse for andre.  

Psykolog Kristin Neff, ved University of Texas, var først ute med å definere begrepet vitenskapelig for forskning 2003. 

Hun deler selvmedfølelse inn i 3 hoveddeler:

__Vennlighet mot seg selv__
Vær varm, forståelsesfull og vennlig mot deg selv når du lider, føler deg utilstrekkelig eller mislykket 

__Fellesmenneskelighet__
Forstå at du ikke er alene og at lidelse er en del av livet

__Oppmerksomt nærvær__
Legg merke til og godta følelsene dine som de kommer, uten å forsøke å undertrykke, dømme eller fornekte de. 

## Trenger du å vise mer selvmedfølelse?
Her er noen tegn på at du trenger det:
- Du er hard mot deg selv og har negative tanker om deg selv.
- Du synes det er vanskelig å ta vare på deg selv, for eksempel ved å [spise sunt](https://www.kry.no/helsenytt/sunne-matvalg/) og trene regelmessig.
- Du har lite eller ingen balanse mellom jobb og privatliv.
- Du undertrykker eller ignorerer følelsene dine
- Du er kritisk og utilgivelig til dine egne mangler og svakheter.
- Du føler deg alltid engstelig og spent.
- Du lever i fortiden og fremtiden, ikke i nåtiden.
- Du trøster deg selv med alkohol, mat eller nikotin for å bedøve følelsene dine. 
- Du går over gamle samtaler og situasjoner i hodet ditt og skammer deg.
- Du sammenligner deg selv med andre på en negativ måte.

## Hvorfor bør man få mer selvmedfølelse?
__1. Mer selvmedfølelse reduserer angst og stress__
Å ta vare på andre – og å bli tatt vare på selv – er et grunnleggende menneskelig behov. Det gjør at du føler deg trygg og elsket. 

Hvis du tar vare på deg selv vil du vekke de samme følelsene. Det åpner opp for kjærlighetshormonet, oksytocin, som kan bidra til å redusere [angst](https://www.kry.no/fakta-og-rad/angst/), [stress](https://www.kry.no/fakta-og-rad/stress/) og frykt. Oksytocin produseres når du berører deg selv eller andre, når du klemmer og har sex. Nybakte mødre opplever kjærlighetshormonet når de koser med babyen sin eller ammer. 

__2. Selvmedfølelse kan forbedre fysisk helse__
Oksytocin reduserer nivået på stresshormoner som kortisol og adrenalin. Hvis du har kronisk høye nivåer med stresshormoner, kan dette skade kroppen din og bidra til vanskeligheter med fordøyelsessystemet, blodomløpet, og det å få barn. 

__3. Selvmedfølelse kan hjelpe immunforsvaret__
[Immunforsvaret](https://www.kry.no/helsenytt/mat-som-styrker-immunforsvaret/) kan også lide etter lang tid med høyt nivå av stresshormoner i kroppen. En nylig publisert studie indikerer at å være vennlig mot seg selv bidrar til roligere hjerterytme, reduserer kroppens kjemp-eller-flykt-respons og bidrar til å redusere kroppens stresshormoner.

__4. Selvmedfølelse kan hjelpe deg med å håndtere smerte__
Forskning viser at selvmedfølelse gjør kvinner bedre rustet til å takle utfordringer når det kommer til kronisk smerte. Det bidrar også til at vi tar større del i aktiviteter vi liker, på tross av smerten,noe som igjen bidrar  til å redusere symptomer på depresjon.  

__5. Selvmedfølelse kan hjelpe deg med å nå målene dine__
Hvis du har medfølelse for deg selv, og aksepterer hvem du er, er du bedre rustet til å takle motgang. Da vil du med større sannsynlighet tørre å ta sjanser for å oppnå målene dine. 

En nylig publisert studie indikerer at mennesker med lav selvmedfølelse har en tendens til å trekke seg unna, og gi opp, når de opplever motgang. 

Studien viser også at mennesker med høyere selvmedfølelse opplever mindre negative følelser i samme situasjon. Selvmedfølelse kan dermed hjelpe deg med å akseptere motgang som en naturlig del av livet, og du vil kunne regulere dine egne følelser når ting ikke går som du hadde tenkt. 

## Hvordan kan du få mer selvmedfølelse i hverdagen?
Selvmedfølelse er en egenskap som du må øve på. Disse metodene kan hjelpe:

__Bruk selvberoligende setninger__
Lær deg noen setninger som viser sympati, og repeter de for deg selv når du føler deg engstelig, overveldet eller fortvilet. Kristin Neff foreslår disse:

- La meg være vennlig mot meg selv i dette øyeblikk
- La meg gi meg selv den medfølelsen jeg trenger
- La meg akseptere meg selv for den jeg er
- La meg tilgi meg selv
- La meg være sterk
- La meg være tålmodig

__Se på oppførselen din, ikke deg selv__
Vær snill mot deg selv. Ikke hat deg selv om du for eksempel føler at du har spist for mye. Møt deg selv med forståelse. Si til deg selv: «det går fint at du spiste all sjokoladen, du var trist og trodde at det ville hjelpe. Men nå føler du deg enda verre. Jeg tror du vil føle deg bedre om du går en lang tur.»

__Før en dagbok for selvmedfølelsen__
Prøv det i en uke. Hver kveld skriver du ned hendelser som har gjort at du har følt deg dårlig denne dagen.  Kanskje du var frekk mot noen? Eller glemte å ringe en venn tilbake selv om du lovte å gjøre det? 

Skriv ned hva du føler i stedet for å kjefte på deg selv. Prøv å forstå hvordan situasjonen oppsto. Kanskje du var frustrert? Trøtt? Eller overveldet? 

Aksepter det som skjedde og skriv ned noen vennlige ord til deg selv. Gi deg selv tilgivelse. Neste gang kan du gjøre ting annerledes. 

__Lytt til deg selv__
Selvmedfølelse handler om at du må være god til å lytte til deg selv. Prøv disse øvelsene hver gang du føler deg engstelig, overveldet eller selvkritisk:

- Sett deg ned, slapp helt av og fokuser på pusten din.
- Anerkjenn og sett navn på følelsene dine, for eksempel «jeg er engstelig».
- Kjenn etter hvor du føler det i kroppen din. Det kan være et trykk i brystet eller at det knytter seg i halsen. Følelser kjennes ofte et sted i kroppen som fysiske opplevelser.
- Minn deg på at du ikke er alene og at alle på et eller annet tidspunkt føler det samme. Dette går over. Det kan ikke skade deg.
- Vær god og raus mot deg selv. Gi samme trøst til deg selv som du ville gitt til en venn. 
- Plasser hånden din der du sterkest kjenner følelsene dine. Det kan være hjertet, halsen eller magen, men det kan også være et helt annet sted for deg. Pust rolig. Fokuser på varmen som hånden din gir. Du er akseptert og elsket. 

Dersom du ikke synes disse rådene fungerer, finnes det også terapi der man jobber målrettet mot å bedre selvmedfølelsen. [Våre psykologer kan hjelpe deg med dette.](https://www.kry.no/psykologi/)

Om du ønsker å jobbe mer målrettet mot å øke selvmedfølelsen din, kan en av våre psykologer hjelpe deg med dette. Vi tilbyr psylologtimer på [Kry VIA](https://www.kry.no/psykolog-klinikk/) og [over video](https://www.kry.no/psykolog/).

kry.no > Helsenytt > Selvmedfølelse > Callout bottom

kry.no > Helsenytt > Hva er selvmedfølelse?

Hva er selvmedfølelse – og hvorfor er det så viktig?

Lær hvorfor det å være snill og vise medfølelse for deg selv kan være bra for helsen din – både fysisk og psykisk.

kry.no > helsenytt > Hva er selvmedfølelse > Metainformasjon

kry.no > Medical reviewer > Pia von Hirsch

Pia von Hirsch

fagpsykolog hos Kry

Mental health

Mental helse

kry.no > Helsenytt > Top CTA > Bestill psykologtime

Kry > helsenytt > generell legetime > banner

Lege i Kry, Nina Wiggen, forteller at de fleste av oss får de vitaminer og mineraler vi trenger fra et sunt og variert kosthold og livsstil.

— Det finnes likevel unntak, og noen av oss opplever mangel på ulike vitaminer eller mineraler om vi spiser for lite av enkelte matvarer, sier Wiggen.

Om du mistenker at du muligens har behov for vitamintilskudd, anbefaler Wiggen at du først snakker med en lege – mangel på de vanligste vitaminene påvises på en blodprøve. 

— De fleste av oss får det vi trenger ved å spise et variert kosthold, og å få litt dagslys hver dag. Man bør altså være varsom så man ikke får i seg mye mer enn dagsbehovet vårt – det er ikke nødvendig, og kan i verste fall være skadelig for kroppen, forteller hun.

## Hva er vitaminer og mineraler og hvorfor trenger vi dem?
Vitaminer og mineraler hører til kategorien mikronæringsstoffer, og Wiggen forteller at de er viktige for at kroppens funksjoner skal fungere som de skal. 

— Mange av mikronæringstoffene er viktige for at nervesystemet, immunforsvaret og muskelsystemet skal ha en normal funksjon i tillegg til syn, vekst og mer, sier Wiggen.

De 13 viktigste vitaminene og mineralene kroppen vår trenger, er disse:
- Vitamin A, C, D E og K 
- [Tiamin (B1), riboflavin (B2), niacin (B3), pantotensyre (B5),  pyridoksin (B6), biotin (B7), folat (B9) og kobalamin (B12)](https://sml.snl.no/B-vitamin)

— Kroppene våre produserer ikke vitaminer, kun litt av vitamin K – som kan produseres via bakterier i tarmen – og som vi ellers må få i oss gjennom mat, samt at kroppen kan nyttegjøre seg av solstråler og “danne” vitamin D i kroppen, utdyper legen. 

Hun understreker at vi som bor i Norge ofte må belage oss på å få vitamin D fra andre kilder enn sol, da vi har lite av den store deler av året.

![vitaminer og mineraler](//images.ctfassets.net/h8qzhh7m9m8u/4VB2hntyln1fIXybk2gloY/eef9ca30c5b2dc0618fef341a99c8ddc/Vitamins_and_minerals.jpg)

## Hva er tegn på vitaminmangel?
Symptomer på vitaminmangel avhenger av hvilken type vitamin du mangler, og hvor alvorlig mangelen er. 

— Flere opplever mangel på B12 og D-vitamin. Dette oppleves ofte i form av tretthet, slapphet og lignende.

Wiggen forteller om 6 vanlige symptomer på vitaminmangel og ramser dem opp: 
- Tretthet
- Du er mer utsatt for infeksjoner
- Du opplever hodepiner
- Svært tørr hud og sprukne lepper 
- Flisete hår og negler
- Problemer med fordøyelsen, f.eks. diaré

*Her er en oversikt over de viktigste vitaminene, deres funksjon samt hvor du finner dem:*

## Vitamin A
— Vitamin A er viktig for normal funksjon av synet, huden og slimhinnene. Normalt inntak av vitamin A er svært viktig for gravide, da både alt for høyt og alt for lavt inntak kan skade fosteret, sier hun.

__Mangel på vitamin A__ kan ses ved underernæring og ved noen sykdommer, som blant annet [akne](https://www.kry.no/fakta-og-rad/akne/), [psoriasis](https://www.kry.no/fakta-og-rad/psoriasis/) og enkelte øyesykdommer. Noen tegn på mangel er dårlig nattsyn, nedsatt vekst hos barn og tegn på nedsatt immunforsvar. I mange utviklingsland er mangel på vitamin A en viktig årsak til blindhet. 

__Gode kilder__ til vitamin A er brokkoli, spinat, grønnkål, gulrot, paprika, aprikos, leverpostei, fet fisk, egg, helmelk, smør, ost og tran.

## Vitamin B
__B-vitaminer__ er en gruppe vitaminer som blant annet påvirker kroppens omsetning av næringsstoffer, samt immunforsvar og celledeling. 

- __Tiamin (B1)__ finnes blant annet i kjøtt, melkeprodukter, belgfrukter, nøtter og frø.
- __Riboflavin (B2)__ finnes blant annet i kjøtt, fugl, egg, melk, belgvekster, bladgrønnsaker og fullkornsprodukter.
- __Niacin (B3)__ finnes blant annet i kylling, fisk, kjøtt og helkornsprodukter.
- __Pantotensyre (B5)__ finnes i de fleste matvarer, men spesielt i fullkornsprodukter, belgfrukter og animalske matvarer.
- Pyridoksin (B6) finnes blant annet i kjøtt, fugl, egg, poteter, frukt og bær.
- __Biotin (B7)__ finnes i nesten alle matvarer, men spesielt i lever, eggeplomme, havregryn og belgfrukter. Kroppen lager også sitt eget biotin, så lenge tarmsystemet fungerer som det skal.
- __Folsyre (B9)__ finnes i blant annet i ulike bladgrønnsaker og kål, samt i bønner, kikerter, linser, frukt og bær.
- __Kobalamin (B12)__ finnes først og fremst i animalske matvarer som fisk, kjøtt, skalldyr, egg, melk og ost. 

— Verdiene av vitamin B12 kan bli spesielt lav hos veganere og vegetarianere, og anbefales å ta B-vitamin som fast tilskudd. Videre opplever enkelte også at de kan være spesielt slappe og trøtte en periode, og få påvist lave verdier av B12 på blodprøver. De som opplever dette vil kunne føle seg langt bedre med tilskudd av 3 mnd varighet – eller avhengig av hva blodprøvekontroll viser.

## Vitamin C
__C-vitamin__ bidrar til å opprettholde immunforsvarets normale funksjon. Vitamin C trengs når kroppen lager antistoffer, som beskytter kroppens celler mot for eksempel infeksjoner. I tillegg forbedrer C-vitamin opptaket av flere mineraler, blant annet jern. 

__Mangel på vitamin C__ kan forårsake [tretthet](https://www.kry.no/helsenytt/hvordan-sove-bedre/), irritasjon og hyppige infeksjoner. Alvorlig mangel på C-vitamin kan i verste fall forårsake skjørbuk, en sykdom med symptomer som blødende tannkjøtt, løse tenner, smerter i ledd og hudblødninger.

__Gode kilder__ til vitamin C er de fleste grønnsaker, bær og frukter, spesielt sitrusfrukter.

## Vitamin D
D-vitamin er nødvendig for at skjelett og tenner skal utvikle seg og fungere normalt. Vitamin D bidrar også til å [bevare balansen i hele immunforsvaret](https://www.kry.no/helsenytt/mat-som-styrker-immunforsvaret/) og i tarmen.

Mangel på vitamin D gir vanligvis diffuse eller ingen symptomer, men symptomer man bør være oppmerksom på er svekket immunsystem, utmattelse, slapphet (spesielt i vinterhalvåret) og smerter i ledd eller muskler. 

Spesielt melaninrike personer og personer som spiser lite fisk, kan oppleve lave verdier av vitamin D, og vil ofte rådes til å ta D vitamin-tilskudd i vintermånedene, stort sett i 3 mnd. 

Gode kilder til vitamin D er fremfor alt sollys, men også fet fisk som laks, sild og makrell. I Norge er det spesielt mange som får mangel på D-vitamin om vinteren, så det er også tilsatt D-vitamin i flere typer melk, margarin og smør. 

## Vitamin E
E-vitamin er en antioksidant som blant annet bidrar til å beskytte cellene dine mot oksidativt [stress](https://www.kry.no/fakta-og-rad/mental-helse/stress/).

Mangel på vitamin E er relativt sjeldent. Skulle det derimot forekomme, er symptomer på mangel nevrologiske forandringer, som for eksempel ustø gange.

Bra kilder til vitamin E er frø, vegetabilsk olje, margarin, bladgrønnsaker, avokado, fullkornsprodukter og egg.

## Vitamin K
K-vitamin er er en samlebetegnelse for de to vitaminene K1 og K2. Vitamin K er viktig for blodlevringen, prosessene som fører til at blodet stivner eller levrer seg til en geléaktig masse. K-vitamin er også viktig for normal beinmetabolisme. 

Mangel på vitamin K er uvanlig, men skyldes som regel mangel på tarmbakterier, som kan være et resultat av langvarig antibiotikabehandling. Mangel på vitamin K kan føre til økte blødningstendenser, som dårlig sårheling og neseblod.

Bra kilder til vitamin K1 er grønnsaker, spesielt grønne bladgrønnsaker som spinat, rosenkål og brokkoli. Vitamin K2 produseres av bakterier i mage- og tarmkanal, eller ved inntak av fermentert og modnet mat som yoghurt og oster.

— Om man går på blodfortynnede medisiner, feks. Marevan, bør man være litt forsiktig med inntak av vitamin K, og det er viktig at man først konsulterer med en lege.

## Folat/folsyre
[Folat er en samlebetegnelse på vitamin B9 i mat, og folsyre, som er det syntetiske virkestoffet vi finner i de fleste kosttilskudd](https://nhi.no/familie/graviditet/svangerskap-og-fodsel/livsstil/svangerskap-gode-rad/folat-og-graviditet/). Dette er at av de viktigste vitaminene for gravide.

— Folat bidrar til celledeling, er viktig for produksjon og omsetning av proteiner, samt modning av de røde blodlegemene i samarbeid med vitamin B12, sier legen.

Det er også viktig for forebygging av [nevralrørsdefekter, som er årsaken til at de som forsøker å bli gravide eller de som er tidlig i svangerskapet, bør ta dette som tilskudd](https://nhi.no/sykdommer/barn/arvelige-og-medfodte-tilstander/nevralrorsdefekter/).

## Hva med mineraler og andre tilskudd?
Mineraler er også viktige mikronæringsstoffer. Det inkluderer [ikke-organiske stoffer som kroppen trenger i relativt stor mengde, som kalium, kalsium og fosfat](https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer/inntak-av-naeringsstoffer/vitaminer-mineraler-kosttilskudd-salt#:~:text=Mineraler%2C%20eller%20mineralstoffer%2C%20omfatter%20uorganiske,tilf%C3%B8res%20via%20mat%20og%20drikke.). Sporstoffer er mineraler som trengs i veldig små mengder, som for eksempel jern, selen og sink.

— I likhet med vitaminer får vi mineraler og sporstoffer fra mat og drikke, da de ikke kan dannes i kroppen, sier hun. 

I likhet med vitaminer er det angitt en anbefalt inntak av dagsdose for en rekke mineralstoffer. 

— Om du får i deg for høyt inntak av enkelte mineralstoffer, kan det føre til uønskede helseeffekter og forgiftningssymptomer. 

Legen anbefaler å sjekke ut [Matvaretabellen for å se hvilke mineraler og hvor mye det er av dem i ulike matvarer og drikker](https://www.matvaretabellen.no/).

Alle mineraler er viktige, men Wiggen trekker frem tre mineraler der det er mer vanlig med mangler.

## Magnesium
Magnesium har en [viktig rolle i kroppen vår, og bidrar blant annet til normal muskel- og nervefunksjon og i energiproduksjon](https://nhi.no/kosthold/forebyggende-kost-og-sykdom/bor-du-ta-tilskudd-av-magnesium/).

 — Faktisk deltar [magnesium i mer enn 300 ulike metaboliske reaksjoner i kroppen](https://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-naring/naring-og-vitaminer/magnesium-terapi/). Dette inkluderer blant annet celledelingsprosessen, ulike organfunksjoner, stressmestring og varmeregulering, utdyper hun.

Studier viser at mange har et for lavt inntak av magnesium, noe som øker sjansen for uheldige konsekvenser av magnesiummangel. Visse alkohol- eller koffeinholdige drikker kan redusere magnesiumopptaket vårt, og det kan derfor være en idé å begrense inntaket av disse. 

— Tidlige tegn på magnesiummangel er tap av matlyst, brekninger, slapphet og svakhet. Noen opplever også nummenhet og prikking i armer og ben samt muskelspenninger og muskelkramper.

## Jern
— Jern er et mineral som hjelper røde blodceller med å transportere oksygen til cellene i kroppen. I tillegg er det viktig for utviklingen av sentralnervesystemet hos spedbarn, forklarer Wiggen.

Hvor mye man spiser henger sammen med hvor mye jern vi får i oss. Den som spiser mest, vil også altså få et høyere inntak av jern. [Inntaket av jern i norsk kosthold fordelt på de fire viktigste matvarene er korn (32%), kjøtt (21%), grønnsaker, frukt og bær (13%) samt egg (7%)](https://sml.snl.no/jern_-_ern%C3%A6ring).

Jernmangelanemi (blodmangel) kan forårsake et bredt spekter av symptomer, som blant annet [tretthet, kortpustethet ved angstrengelse, svimmelhet og ørhet, blek hudfarge, sår tunge](https://www.helsenorge.no/sykdom/blod-og-lymfe/jernmangelanemi/).

## Kalsium
Kalsium er et grunnstoff som finnes i kroppen, og er en viktig byggestein i skjelettet og for normal cellefunksjon. 

Mineralet kalsium er helt sentralt for beinhelsen vår, og spiller også en rolle i muskelsammentrekninger.

— Å få i seg nok kalsium er viktig i barneårene og tenårene når skjelettet vokser. Det er også et viktig næringsstoff for kvinner over 50 år og menn over 60 år. 

## Når bør du snakke med en lege om mangler og vitamintilskudd?
En lege kan hjelpe deg med råd og veiledning slik at du får i deg de korrekte mengdene av vitaminer og mineraler. 

Wiggen anbefaler å snakke med en lege om vitaminer og kosttilskudd hvis du:
- Vurderer å supplere kostholdet med ekstra vitaminer og mineraler
- Er gravid eller forsøker å bli gravid
- Tror at du har symptomer på vitaminmangel, som anemi (blodmangel), veldig tørr hud eller hårtap.

kry.no > Helsenytt > trenger du legehjelp > CTA 

Trenger du legehjelp?

kry.no > Helsenytt > Hvilke vitaminer trenger jeg?

1600x900s always tired-5

Kroppen er avhengig av 13 ulike vitaminer for å fungere som normalt. Her er oversikt over de viktigste vitaminene, deres funksjon, og hvordan du kan få de..

kry.no > Helsenytt > En liten vitaminguide > Metainfo

Disse 13 vitaminene trenger kroppen for å fungere normalt

kry.no > Reviewer > Nina Wiggen

Medisinsk direktør i Kry og spesialist i allmennmedisin

Nina Wiggen

spesialist i allmennmedisin

Hvilke vitaminer trenger jeg?

Prostata er en kjertel  som ligger like under mannens urinblære. Den bidrar til å lage sæd ved å produsere væsken som sædcellene blandes med. Ved en prostataundersøkelse føres en finger inn i endetarmsåpningen for å undersøke om det er fysiske avvik.

Etter hvert som du blir eldre, endres prostata. Den vokser i størrelse og noen ganger kan det utvikles kreft. [Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn i Norge.](https://kreftforeningen.no/om-kreft/kreftformer/prostatakreft/#utbredelse-og-overlevelse "Kreftforeningen – prostatakreft") I de fleste tilfeller inntreffer denne typen kreft hos menn over 60 år, og overlevelsesraten er svært høy.  

En prostataundersøkelse er viktig for å oppdage prostatakreft på et tidlig stadium. Har du symptomer som gjør at helsepersonell anbefaler deg å få undersøkt prostata, er det lurt å gjennomføre undersøkelsen. 

## Hva skjer under en prostataundersøkelse?
Det å få prostata undersøkt kan virke skremmende, men kontrollen utføres av en lege som sannsynligvis har gjort dette svært mange ganger. Dette er de viktigste trinnene i en prostataundersøkelse: 

### 1. Legen gir deg beskjed om hva du kan forvente
Før du begynner, skal helsepersonellet diskutere prosedyren med deg og gi deg muligheten til å stille spørsmål. 

Du kan be om å ha noen andre tilstede under prostataundersøkelsen, som for eksempel en venn, et familiemedlem eller annet helsepersonell.

### 2. Du kler av deg fra livet og ned 
For å gjøre undersøkelsen enklere må du ta av deg klærne fra livet og ned, inkludert undertøyet. 

### 3. Legen din forteller deg hvilken stilling du skal være i 
Du kan ta prostataundersøkelsen sittende eller liggende, avhengig av undersøkelsesrommet og dine fysiske evner. 

Undersøkelsen utføres oftest liggende, og du vil ligge på en undersøkelsesbenk. Du ligger på den ene siden med knærne trukket opp mot magen. Man kan også sitte i en stol som brukes ved for gynekologisk undersøkelse. 

I begge tilfeller henvender legen seg til deg bakfra, og du kan be dem om å forklare hvert trinn underveis.

### 4. Legen fører inn en hanskekledd, smurt finger inn i endetarmen din
Når du er klar, vil legen forsiktig føre en finger inn i endetarmen. Smøringen minsker ubehaget, og de trenger ikke å gå så dypt da prostata befinner seg i nærheten av endetarmen.

Det kan føles litt uvanlig til å begynne med, men pust dypt inn og prøv å slappe av. Forsøk å ikke knipe. Etter et par sekunder bør ringmuskelen (muskelen som kontrollerer anus) slappe av. 

### 5. De kontrollerer prostata for eventuelle avvik
Denne delen tar bare 3-20 sekunder. Legen trykker lett på prostata med fingeren for å se etter avvik, som for eksempel: 

- Klumper
- Hevelse
- Ømhet 
- Størrelse

Det skal ikke gjøre vondt, så si fra til legen hvis du har smerter. 

### 6. Du kan kle på deg igjen 
Hele prosessen tar bare et par minutter. Du vil få litt tørkepapir som tørker opp overflødig smøring og tid til å kle på deg. 

## Bør jeg forberede meg til en prostataundersøkelse? 
Du trenger ikke å gjøre noe spesielt før du får undersøkt prostata. Du vil bli undersøkt av helsepersonell, og de vil bruke hansker. 

Hvis du bekymrer deg, kan det hjelpe å tisse og bæsje før legetimen, men ikke tving deg til det. Noen føler seg mer komfortable hvis de har dusjet før undersøkelsen, men du trenger ikke å gjøre det.

## Hvordan føles en prostataundersøkelse? 
En prostataundersøkelse kan forårsake noe ubehag, men det er som oftest fort unnagjort. Det føles som et lett trykk i baken og noen ganger som om du må tisse eller bæsje – uten at det faktisk skjer. 

Noen er bekymret for at det skal skje et uhell eller en følelse av opphisselse, men undersøkelsen tar så kort tid at det ikke er tid til dette. Hvis du føler deg nervøs, må du si fra til legen slik at han/hun kan snakke med deg om bekymringene dine. 

## Hva skjer etter en prostataundersøkelse?
Etter undersøkelsen er legen i stand til å fortelle deg om prostataen din er normal eller ikke. Noen ganger kan imidlertid prostata føles helt normal selv om det kan være et problem. Det kan også ha avvik som er forårsaket av noe annet enn kreft, for eksempel inflammasjon (prostatitt) eller godartet forstørret prostata.

Det er derfor prostataundersøkelse ofte kombineres med en blodprøve som kalles for en PSA-test. Den ser etter nivåer av et bestemt enzym, som kan være et tegn på kreft hvis det er høyere enn normalt. 

Det tar vanligvis 1–2 uker før man får resultatet på blodprøven. Prostataundersøkelsen og PSA-testen vil avgjøre om det er behov for ytterligere tester, og hjelpe legen med å avgjøre hvor regelmessig du må undersøkes i fremtiden. 

## Hvordan diagnostiserer en lege prostatakreft? 
Hvis prostata viser tegn på unormale forhold, kan du bli henvist til flere tester, for eksempel ultralyd eller biopsi, for å se om du har prostatakreft eller om det er noe annet som forårsaker problemet.

## Når bør jeg ta kontakt med lege? 
Selv om følgende symptomer ikke nødvendigvis betyr at du har kreft, er det lurt å snakke med en lege hvis du har noen av disse:

Endringer i urinvaner, for eksempel svak urinstråle
Blod i urin eller sæd
Smerter i nedre del av ryggen, bekkenet eller kjønnsorganene


kry.no > Helsenytt > Prostataundersøkelse > CTA

kry.no > Helsenytt > Prostataundersøkelse

Prostate exam

Å få prostata undersøkt går raskt og det er enkelt – slik kan man også oppdage prostatakreft tidlig. Dette er hva du kan forvente under en prostataundersøkelse eller “fingerprøve” som det også kalles.

kry.no > Helsenytt > Prostataundesøkelse > Meta description

Hvordan foregår en prostataundersøkelse? | Kry

Men Health

For menn

Hvordan foregår en prostataundersøkelse?

Er du nysgjerrig på hva som styrer matlysten din? Ikke alle er klar over at det faktisk kan være hormoner. Hormonene våre spiller en viktig rolle i regulering av sinnsstemningen vår og forbedring av søvn, men hormoner kan også ha en betydelig innvirkning på matlyst, spisevaner, og kan hjelpe oss med å opprettholde en sunn kroppsvekt. 

— Hormoner som påvirker matlysten er et svært kompleks forskningsområde, som inneholder mange forskjellige faktorer, sier Charlotte. 

## Insulin påvirker blodsukkeret
Insulin lages i bukspyttkjertelen og er viktig for å hente sukkeret (som kommer fra nedbrutte karbohydrater) ut fra blodet og lagre det i kroppen. Kroppen må hente sukker ut av blodet, da det vil skade kroppene våre - og påvirke blodårene, øynene og nesten alle andre organer. 

Først lagrer insulinet litt sukker i leveren, deretter i musklene dine. Men lagringsplassen i disse to områdene er faktisk ganske begrenset. Etter at disse lagringsplassene er fulle, lagrer den overflødig sukker som fett. 

- Etter at insulinet har fjernet sukkeret føler vi oss ofte som en "sukkerfattige" - trøtte og irritable og ønsker å oppsøke mer sukkerholdig mat, som igjen betyr at vi produserer mer insulin. Denne berg-og-dal-banen mellom høyt sukker - høyt insulin - lavt sukker er en ond sirkel, forteller Charlotte. 

Å holde blodsukkernivået ditt stabilt og dermed også insulinnivået ditt stabilt, er en veldig viktig faktor for hvordan vi føler oss sultne. Når kroppen har lave nivåer av insulin, sendes også signaler til kroppen om at den skal begynne å bryte ned fett.

Kroppene våre er designet for å holde insulinnivået godt kontrollert, fremfor å produsere insulin konstant. Høye insulinnivåer skader kroppen og bidrar til sykdommer som høyt blodtrykk, hjertesykdom og visse kreftformer. 

Vi vet også at kroppen kan bli resistent for insulin hvis vi produserer for mye av det - dette fører til diabetes type 2.

## Sulthormonet ghrelin

Ghrelin er kjent som “sulthormonet”, og stimulerer matlysten vår ved å fortelle hjernen når det er tid for å spise. I tillegg til å fremme lysten til å spise mer mat, fremmer den også fettlagring. Ghrelin produseres i magen. 

— Selv om ghrelin er kjent for å stimulere matlysten, hjelper den også med å regulere glukose og insulin, smakssans og søvn, sier Charlotte. 

Ghrelin fremmer og øker utslippet av veksthormon fra hypofysen, som hjelper til med å opprettholde stoffskiftet, bryte ned kroppsfett og bygge opp muskler. 

## Årsaker til endringer i ghrelinnivået

Ghrelinnivået vil naturlig gå opp og ned i løpet av dagen; det øker kraftig før et måltid og synker til et lavt nivå etter måltidet.  Når du har tom mage utskilles ghrelin, som videre går inn i blodomløpet til hypotalamusområdet i hjernen som stimulerer sulthetsfølelsen. 

Lavkaloridietter kan også føre til at ghrelinnivåene øker. Når man begrenser kalorier og går ned i vekt kan resultatet være en kraftig økning i ghrelinnivå.

— Nivået av ghrelin i blodet øker under veldig restriktivt kosthold og slanking, og dette kan forklare hvorfor det er vanskelig å oppnå langsiktige vekttap resultater fra disse metodene, sier Charlotte. 

Det vi trenger er å spise nok mat av høy ernæringsmessig kvalitet, slik at kroppen får energi og vi holder ghrelinnivået nede.

— Mennesker som lider av spiseforstyrrelsen anoreksi (intens frykt for å gå opp i vekt) har også høyere ghrelinnivå, utdyper legen. 

## Leptin forteller hjernen når den er mett

Leptin produseres av kroppens fettlagringsceller, og spiller en viktig rolle i reguleringen av matlysten ved å fortelle hjernen når den er mett og har nok fett lagret. [Leptin kan også hjelpe med å regulere kroppsvekt og stoffskiftet](https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17212793/)

– Når vi har for mye fett lagret i kroppen, blir leptinsignalet til hjernen for høyt og hjernen reagerer med å justere. Dette  betyr at hjernen ikke skjønner at det allerede er nok fett lagret i kroppen. Dette kalles leptinresistens, forklarer legen.

Leptin har mange andre roller i kroppen, som for eksempel regulering av forplantningssystemet ditt, og den har også en stor innvirkning på immunsystemet.

## Andre hormoner som påvirker matlysten 

- __Kortisol__ 
Kortisol er ofte beskrevet som stresshormonet fordi det skilles ut når kroppen er under stress, dette kan øke matlysten og føre til overspising. En undersøkelse viste at deltakere som var stresset spiste mer og hadde mer lyst på sukkerholdig mat. 

- __Pankreatisk polypeptid (PP)__
Dette tarmhormonet skilles ut fra bukspyttkjertelen etter et måltid og kan redusere matlysten. 

- __Kvinnelige hormoner__ 
De kvinnelige hormonene spiller en viktig rolle i regulering av matlysten. Undersøkelser indikerer at progesteron og testosteron stimulerer matlysten, mens østrogen hemmer den. 

## Sov godt og spis riktig 
Disse enkle livsstilsendringene kan hjelpe deg å balansere hormonene som styrer matlysten, og opprettholde en sunn vekt.

__1. Prioriter søvnen din:__ 
Regelmessig søvn er viktig. Hvis ikke reduseres leptinnivåene mens ghrelinnivåene vil øke, dette vil gi økt matlyst. Prøv å få minst 7-8 timer med søvn daglig. 

__2. Spis en proteinrik frokost:__ 
Alltid sulten etter frokost? Lag noe godt med proteinrike produkter, som egg, melkeprodukter, belgfrukter og nøtter. Et proteinrikt kosthold kan hjelpe med å stille metthetsfølelsen i lengre tid. 

__3. Unngå hurtigslanking og dietter:__ 
Drastiske vektendringer og hurtigslanking kan virke forstyrrende på de viktigste hormonene for matlysten. Slankere som har gått ned i vekt har en tendens til å få høyere ghrelinnivå og lavere konsentrasjon av leptin. Det er derfor mer sannsynlig at de går tilbake til sine gamle spisevaner, og går opp i vekt etter slanking. Et balansert kosthold kan hjelpe med å vedlikeholde en sunn kroppsvekt og balansere hormonene dine. 

__4. Øv på oppmerksom spising:__ 
Å spise sakte kan hjelpe deg med å forbedre svaret på hormonene som kontrollerer matlysten. Ved å ta det sakte og virkelig nyte maten, er det mindre sannsynlig at du spiser mer enn du trenger.

__5. Beveg deg mer:__
Fysisk aktivitet hjelper ikke bare med å opprettholde en sunn vekt og redusere leptinmotstand, det kan også redusere risikoen for alvorlige sykdommer som diabetes type 2, hjertesykdommer og slag. Få mer aktivitet og trening inn i hverdagen med aktiviteter som sykling eller gåturer. 

## Når bør du oppsøke lege dersom du har problemer med hormonene dine?
Om du opplever problemer knyttet til matlysten din, spisevaner og å opprettholde en sunn kroppsvekt, kan det være nyttig å snakke med en lege.

kry.no > Helsenytt  > CTA > Ned i vekt med Kry

kry.no > Helsenytt > Hormoner som regulerer matlyst

Sulthormon

Lege hos Kry, Céline Guyomar, forklarer alt du må å vite om de viktigste hormonene som regulerer matlysten, samt livsstilsgrep som kan holde de i balanse. 

kry.no > Helsenytt > Sulthormoner > Metainformation

Dette bør du vite om hormonene som regulerer matlysten din 

Nutrition

Ernæring

Dette bør du vite om sulthormoner og matlyst

Lege i Kry, Camilla Wolff, forteller at alle fra tid til annen opplever dårlig ånde  – enten i form av morgenånde eller etter vi har spist mat som har sterk lukt eller smak.

— Hvis du kjenner at ånden din lukter vondt, er det lett å føle seg utilpass og stresset, spesielt om du finner deg i en sosial setting eller i nærheten av partneren din.

Ifølge Wolff avhenger ofte behandlingen av årsaken til problemet. 

## Hvorfor får vi dårlig ånde?
— Dårlig ånde skyldes vanligvis et overskudd av bakterier i munnen din, som produserer illeluktende gasser kalt flyktige svovelgasser, sier Wolff.

Bakteriene som produserer sulfur finnes vanligvis på tungen din og i halsen. Alt fra sykdom, livsstilsvaner og enkelte typer mat kan føre til dårlig ånde, da de ifølge Wolff oppmuntrer bakteriene til å skille ut dårlig lukt. 

— Hvis du imidlertid tar godt vare på bakteriene i munnen din, er det mindre sannsynlighet for at du får dårlig ånde. 

Om du ofte opplever problemer med dårlig ånde, kan det også være et tegn på eksempelvis tannproblemer eller en underliggende sykdom. Ved usikkkerhet rundt hva som forårsaker dårlig ånde for deg, anbefaler Wolff at du tar kontakt med en lege eller tannlege, avhengig av symptomene dine.

## 9 grunner til at vi får dårlig ånde
Wolff trekker frem 9 grunner til at vi får dårlig ånde.

### 1. Dårlig ånde av mat som lukter sterkt
Mat som hvitløk, løk, gressløk og diverse krydder kan føre til dårlig ånde. Hvitløk og løk er en del av samme grønnsaksfamilie som inneholder sulfur, som bidrar til den unike smaken.

— Etter denne [maten blir fordøyd, absorbers gassene inn i blodet som føres til lungene. Dette kan føre til at ånden din lukter vondt](https://nhi.no/sykdommer/magetarm/munnhule/darlig-ande/), forklarer legen.

### 2. Dårlig ånde på grunn av tannkjøttsykdom
— Om du har konstant dårlig ånde kan det være tegn til at du har en tannkjøttsykdom. Denne type sykdom kan føre til dårlig ånde grunnet oppsamling av plakk langs tannkjøttet, fordyper Wolff.

Dersom vi ikke fjerner matrester regelmessig, gir dette grobunn for bakterier som fører til dårlig ånde.

### 3. Tørr munn kan gi dårlig ånde
Tørr munn oppstår ofte i sammenheng med en reduksjon av spyttproduksjon. Spytt bidrar til å rense munnen din ved å fjerne bakterier og matrester.  En tørr munn kan dermed gjøre deg mer utsatt for dårlig ånde. 

— På natten er det naturlig at vi får tørrere munn, siden spyttproduksjonen reduseres når vi sover. Dette er grunnen til at vi kan få morgenånde, forklarer Wolff.

Å ofte slite med å ha tørr munn kan være en bivirkning av ulike typer medisiner som [p-piller](https://www.kry.no/fakta-og-rad/p-piller/), antidepressiva, [pollenmedisin](https://www.kry.no/helsenytt/pollenmedisiner-dos-and-donts/) og sovetabletter.

— Alkohol, stress, dehydrering og tetthet i nese og bihuler kan også være mulige årsaker til tørr munn.

### 4. Mandelstein og dårlig ånde
Mandelsteiner eller detrituspropper er små, hvite eller gule klumper man kan finne i hulrommene i mandlene våre, og [består av bakterier og organisk debris – avskallede døde slimhinner og bakterier](https://www.nrk.no/livsstil/disse-stinkende-klumpene-gir-darlig-ande-1.12199388#:~:text=S%C3%A5kalte%20detrituspropper%20eller%20mandelsteiner%20er,propp%20inni%20hulrom%20i%20mandelen.).

— Mandelsteiner lukter vondt, være plagsomt og kan gi dårlig ånde, men det er ikke farlig.

Det finnes ikke forskning som gir varig effekt dersom man jevnlig er plaget med mandelstein, men det finnes mange former for behandling og kjerringråd.

— Mange prøver å gurgle med saltvann, massere mandlene, og å fjerne steinene selv med Q-tips eller lignende. 

### 5. Et underliggende helseproblem som kan gi dårlig ånde
Ifølge Wolff finnes det visse sykdommer som kan påvirke luftveiene og dermed også ånden din. Dette inkluderer sykdommer som blant annet:

- [Astma](https://www.kry.no/fakta-og-rad/astma/)
- Cystisk fibrose
- Nyresvikt
- Leversykdom
- Postnasalt drypp
- [Halsbetennelse](https://www.kry.no/fakta-og-rad/halsbetennelse/)
- Bronkitt
- [Lungebetennelse](https://www.kry.no/fakta-og-rad/lungebetennelse/)

Diabetes kan også påvirke ånden vår da sykdommen fører til en økning av glukose i spyttet som fremmer bakterievekst og dårlig ånde. Sykdommen kan også føre til både tannkjøttbetennelse og tannråte.

### 6. Sure oppstøt
— Dårlig ånde er et vanlig symptom på kronisk sure oppstøt eller gastroøsofeal reflukssykdom (GERD). Mageinnhold – altså magesyre, galle og ufordøyd mat – gir sure oppstøt i spiserøret. Dette kan føre til en bitter eller sur smak i munnen, forklarer Wolff.

I noen tilfeller kan [dårlig ånde forårsakes av mat som blir sittende fast i utposninger i spiserøret – såkalt øsofagusvertikkel](https://sml.snl.no/d%C3%A5rlig_%C3%A5nde). Da kan maten begynne å råtne og dermed føre til dårlig ånde. For noen kan dårlig ånde også [forårsakes av en type bakterie som kan forekomme i slimhinnen i magesekken  – Helicobacter pylori](https://sml.snl.no/d%C3%A5rlig_%C3%A5nde).

— Om du opplever at den dårlige ånden din er et nytt problem, og du ikke har spist noe som kan føre til sure oppstøt, bør du ta kontakt med lege, råder hun.

Legen kan komme til å spørre deg om en avføringstest som kan avdekke disse bakteriene.

### 7. Restriktive dietter
Ved å kutte ned på karbohydrater og faste, kan du få en fruktig eller acetonliknende ånde.

— Dette kommer av at kroppen din bryter ned fett istedenfor karbohydrater for å skape energi, som produserer kjemikaliene ketoner, som skilles ut i ånden din.

Du kan også få tørr munn i oppstarten av en diett, da kroppen din mister vann. Dette kan igjen også føre til dårlig ånde.

### 8. Dårlig tannhygiene
En av de vanligste årsakene til dårlig ånde – spesielt hos barn – er dårlig tannhygiene. 

— Om man ikke pusser tennene eller bruker tanntråd daglig, kan dette føre til en oppsamling av bakterier mellom tennene og tannkjøttet som gir dårlig ånde, sier Wolff. 

Hun legger også til at disse bakteriene også kan føre til både tannkjøttbetennelse og tannråte.

### 9. Røyking og dårlig ånde
Røyking og tobakk gir ikke bare flekker på tennene, irritert tannkjtt og dårligere smakssans – det kan også føre til dårlig ånde. 

— Når du røyker kan kjemikaliene fra sigaretten feste seg på overflaten til tennene og tannkjøttet, som kan føre til flere bakterier som skiller ut sulfur, sier Wolff.

## Hvordan blir man kvitt dårlig ånde?
Det finnes mange grunner til hvorfor man får dårlig ånde. Den god nyheten er imidlertid at det finnes enkle måter å redusere dårlig ånde på. For dette har Wolff følgende tips:

__- Tygg på friske mynteblader eller persille etter et måltid__
Dette kan bidra til å nøytralisere lukten fra munnen din som er forårsaket av sulfurgasser.

__- Hold tennene dine rene__
Børst tenner og tannkjøtt minst to ganger om dagen med en tannkrem som inneholder fluor.

__- Bruk tanntråd eller en tungeskrape__
Det viktigste er å rengjøre mellom tennene en gang om dagen med en interdental tannbørste eller lignende. Å pusse eller skrape tungen kan også gi effekt og redusert forekomst av dårlig ånde.

__- Ikke skyll munnen etter tannbørst__
Om du skyller munnen etter du har pusset tennene, vannes fluoren i tannkremet ut. Dette reduserer den beskyttende effekten tannkremen har. Du bør heller ikke spise eller drikke i 30 minutter etter å ha brukt en munnskyll med fluor.

__- Tygg på en sukkerfri tyggegummi mellom måltidene__
Dette kan også hjelpe med å unngå tørr munn da det stimulerer spyttkjertlene.

Endring av enkelte livsstilsvaner kan også hjelpe mot dårlig ånde:

__- Drikk mye vann for å motvirke dårlig ånde__
Å drikke mye vann bidrar til å forebygge tørr munn, og vil skylle bort matrester mellom hver gang du børster tennene.

__- Slutt å røyke__
I tillegg til å forebygge flekker på tennene, vil du også få en friskere ånde. [Les mer om hvordan du kan slutte å røyke her.](https://www.kry.no/fakta-og-rad/andre-helsetilstander/roykeslutt/ "Røykeslutt – Kry.no")

__- Begrens inntaket ditt av sukkerholdig mat og brus__
Dette gir grobunn for bakteriene til å produsere syre, som bidrar til tannråte og dental erosjon.

__- Gå regelmessig til tannlegen__
Å gå regelmessig til tannlegen bidrar til en sunn munnhygiene og forebygger tannproblemer.

## Når bør jeg oppsøke en lege om jeg opplever vedvarende dårlig ånde?
Om du har prøvd ut de ulike tingene, men ikke opplever effekter eller langsiktig effekt og likevel opplever dårlig ånde, er grunnen kanskje  at du har en underliggende årsak.

Hvis du opplever noen av de følgende symptomene bør du derfor ifølge Wolff ta kontakt med lege:
- Du har dårlig ånde som ikke blir bedre etter behandling i noen uker
- Du har dårlig ånde i kombinasjon med andre symptomer, som for eksempel sure oppstøt
- Du tar medisin som kan føre til dårlig ånde

Legene i Kry kan gi råd og veiledning til behandling både over video og [på våre klinikker i Oslo](https://www.kry.no/klinikk/ "Våre klinikker i Oslo – Kry.no").


kry.no > Helsenytt > Dårlig ånde > CTA

Ønsker du helseråd om dårlig ånde?

kry.no > Helsenytt > Dårlig ånde

darlig ande

De fleste av oss opplever dårlig ånde fra tid til annen. Men hva er egentlig de vanligste årsakene, og hvordan kan du forebygge og behandle det?

Hva forårsaker dårlig ånde?

kry.no > Medical reviewer > Camilla Wolff

Camilla Wolff

Allmennlege

kry.no > helsenytt > Banner for influensavaksine

Ifølge [Verdens helseorganisasjon har det blitt utviklet vaksiner for mer enn 20 livstruende sykdommer](https://www.who.int/health-topics/vaccines-and-immunization). Disse vaksinene alene bidrar til å forebygge 2-3 millioner dødsfall verden over hvert eneste år.

Lege i Kry, Nina Wiggen, sier at vaksiner er en av de viktigste utviklingene i legevitenskapens historie. 

— Vaksiner redder millioner av liv, og beskytter hele samfunn. Vi kan for eksempel se hvordan vaksinasjon mot koronasykdom har påvirket hvilken grad av sykdom folk har fått. [Færre har blitt alvorlig syke etter å ha fått de ulike dosene av koronavaksine](https://www.fhi.no/nyheter/2021/koronavaksine-selv-om-ikke-alle-far-full-beskyttelse-er-det-viktig-at-mange/).

## Hvordan fungerer vaksiner?
Alle virus og bakterier (som også kalles patogen) vi får inn i kroppen fremkaller en unik reaksjon fra immunsystemet vårt som skaper antistoffer. 

— En vaksine skaper en reaksjon i immunforsvaret vårt og gjør at kroppen vår “husker” en spesifikk sykdom uten at vi egentlig har fått den, forklarer Wiggen.

De fleste vaksiner inneholder en svekket eller inaktiv form for virus eller bakterie som vanligvis hadde forårsaket sykdom. Det er dette som kalles antigenet. 

— Når vi får en form for vaksine, oppfatter immunsystemet det satte antigenet som “fremmed”, noe som aktiverer immunsystemet til å bekjempe den truende sykdommen gjennom å lage spesialdesignede antistoffer mot det. 

På denne måten trener vaksiner opp immunsystemet vårt til å lage antistoffer av immunceller.

Dette betyr at dersom kroppen kommer i kontakt med det virkelige patogenet, vil immunsystemet “huske det”; og dermed vite hva den skal gjøre. Istedenfor å få en skadelig – og i noen tilfeller dødelig – infeksjon, får personen bare en mild infeksjon, eller ingen infeksjon overhodet. 

## Hva er forskjellen mellom antistoffer og antigen?
For å forstå hvordan vaksiner fungerer kan det være nyttig å vite forskjell på antistoff og antigen.  

— [Kroppen vår produserer antigener når vi har blitt smittet av en sykdom og immunforsvaret aktiveres og danner langvarige beskyttelsesmekanismer ](https://sml.snl.no/antigener)som bidrar til at kroppen bekjemper sykdommen mer effektivt neste gang den spesifikke bakterien eller viruset kommer inn i kroppen.

Alle virus og bakterier produserer  et unikt sett med antigener, som lærer vårt immunforsvar å lage et stoff som kan gjenkjenne antigenene når de trenger inn i kroppen vår. Det er dette vi kaller antistoff.

— Antistoffer og antigener hører sammen – antistoffer gjenkjenner antigener og binder seg til det. På denne måten bidrar antistoffer til å bekjempe infeksjoner og uskadeliggjøre det. 

## Kan en vaksine gi meg sykdommen den skal bekjempe?
Wiggen forteller at dette avhenger av hvilken type vaksine det er snakk om. 

— Levende vaksiner trener immunforsvaret ved å introdusere en svekket versjon av patogenet (viruset eller bakterien). Mennesker som for eksempel har tatt meslingvaksinen kan få et lite utslett og noe feber, men symptomene er mye mildere enn om de hadde fått den faktiske sykdommen, utdyper hun.

Andre vaksiner består av en svekket eller “død” versjon av patogenet, som ikke forårsaker sykdommen. Eksempler på dette er inaktiv poliovaksine og noen av influensavaksinene. 

## Hvorfor er vaksiner viktig for offentlig helse?
Immunisering er svært viktig for offentlig helse og hele samfunnet. 

— Vaksiner gir oss muligheten til å redde liv og redusere antall sykehusinnleggelser ved at de bidrar til å beskytte mennesker mot skadelige langtidsvirkninger fra noen av infeksjonene, forklarer legen.

Før poliovaksinen var det eksempelvis mange av de som hadde gjennomgått infeksjonen som hadde problemer med senvirkningene – som lammelse eller pustevansker.

— På et overordnet nivå reduserer vaksiner finansielle og menneskelige kostnader i forbindelse med sykehusinnleggelser og langvarig uførhet eller helseproblemer, og gjør at vi kan leve et normalt liv og bidra i samfunnet. 

## Hva er flokkimmunitet?
[Flokkimmunitet oppstår når flertallet av innbyggerne i et land eller region har et visst nivå av immunitet mot en sykdom](https://nhi.no/sykdommer/infeksjoner/diverse/flokkimmunitet/), enten ved at de har utviklet antistoffer ved å bekjempe infeksjonen på en naturlig måte, eller gjennom vaksinering. 

— Polio og meslinger har for eksempel nærmest blitt utryddet takket være flokkimmunitet gjennom vaksinering. Nå ser vi bare utbrudd i grupper med mennesker som ikke har vaksinert seg mot noen av disse sykdommene. 

## Hvorfor er vaksiner og immunisering hos barn så viktig, selv de med god helse?
Immunisering er en forebyggende helseomsorg. Dette betyr at istedenfor å kurere en sykdom, forebygger vi mot potensielle dødelige, eller langsiktige effekter fra den smittsomme sykdommen ved å skape immunisering gjennom å vaksinere flest mulig. 

— Dette er spesielt viktig i land med begrensede ressurser der faktorer som dårlig ernæring kan gjøre barn ekstra sårbare for smittsomme sykdommer.

En viktig årsak til å skape immunitet blant barn, er at det gjerne beskytter hele samfunn. 

— Selv om et uvaksinert barn ikke nødvendigvis får store lidelser ved en infeksjon, kan de lett overføre den til mer sårbare mennesker, som besteforelde eller de med nedsatt immunforsvar.

## Er det viktig å ta reisevaksiner?
De fleste land har et vaksinasjonsprogram som er utviklet for å beskytte befolkningen mot sykdommer de har sannsynlighet for å få der de bor. 

— Når vi reiser ut av landet mangler vi nødvendige antistoffer for å bekjempe infeksjoner som vi kan eksponeres for ved reisemålet. Om vi blir smittet kan vi også ta med alvorlige infeksjoner hjem til vår egen familie, venner og samfunn.

Dette er årsaken til at regjeringen anbefaler at vi vaksinerer oss før vi reiser til enkelte land. [Noen land krever til og med vaksinebevis mot sykdommer som polio eller gulfeber før de slipper turister inn i landet](https://www.helsenorge.no/vaksinasjon/reisevaksiner/hvilke-bor-jeg-ta/#vaksiner-alle-b%C3%B8r-ha). 

Hvilke reisevaksiner du trenger avhenger blant annet av 6 ulike faktorer.

— Å ta anbefalte vaksiner før du reiser beskytter du deg selv og andre, sier Wiggen.  

## Immuniseringsordliste:
- __Vaksine__: En type medisin som stimulerer immunsystemet til å produsere immunitet mot en spesifikk sykdom for å beskytte mot den sykdommen. Vaksiner gis vanligvis med sprøyte.
- __Vaksinering__: Å ta  vaksinen for å produsere immunitet mot en spesifikk sykdom.
- __Immunisering__: Prosessen der en person får beskyttelse mot en sykdom ved hjelp av vaksinering eller naturlig gjennomgått infeksjon. 
- __Immunitet__: Beskyttelse mot en smittsom sykdom. Hvis du er immun mot en sykdom, kan du bli eksponert for den uten å bli smittet.
- __Patogen__: Organismer som bakterie, virus og parasitt som er sykdomsfremkallende hos mennesker.
- __Antigen__: Et overflateprotein på en bakterie eller et virus. Tilstedeværelsen av antigener i kroppen stimulerer en immunrespons og vanligvis produksjonen av antistoff.
- __Antistoff__: Et protein i blodet som dannes når immunforsvaret aktiveres. Antistoffer beskytter kroppen mot sykdommen ved å feste seg til antigener på overflaten av bakterier eller virus og ufarliggjøre dem.

kry.no > Helsenytt > Vaksiner og immunisering > Callout 

Usikker på hvilke vaksiner du trenger?

kry.no > Helsenytt > Vaksiner og immunisering

Vaksinering og immunisering

Prosessen som beskytter oss mot en spesifikk sykdom gjennom vaksinering, kalles immunisering. Lær mer om immunitet og hvordan vaksiner fungerer av Dr. Alaeus.

kry.no > Helsenytt > Vaksine og immunisering > Metainformation

Kry | Hvorfor er vaksiner og immunisering så viktig?

General health

Allmennhelse

Hvorfor er vaksiner og immunisering så viktig?

kry.no > Helsenytt > Article collection

kry.se > Default landscape image

kry.se > Default square image

kry.no

Få hjelp av lege, psykolog eller sykepleier når det passer deg. Vi i Kry hjelper deg over video eller på vår reiseklinikk i Oslo.

kry.no > Meta information 

Få hjelp av lege, psykolog eller sykepleier når det passer deg. Vi hjelper deg over video eller på en av våre klinikker i Oslo.

Global > og Image > KRY

Kry | Helsehjelp når det passer deg

Kry | Leger, psykologer og sykepleiere