Last ned Last ned

Halsbetennelse

Halsbetennelse kan gjøre ordentlig vondt i halsen. Du får ofte feber og kan kjenne at lymfekjertlene rett under kjevelinjen er hovne. Som en liten trøst, det er sant; iskrem lindrer når det gjør vondt å svelge.

Halsbetennelse er en vanlig sykdom som ofte går over av seg selv. Det skyldes en betennelse i mandlene i halsen (tonsillene) som forårsakes av virus eller bakterier. Virus er den vanligste årsaken til at man blir syk. De bakteriene som oftest forårsaker halsbetennelse, er streptokokker.

Halsbetennelse rammer særlig barn og unge. Du smittes ved direkte kontakt med noen som er syk, eller indirekte via gjenstander eller hvis noen hoster eller nyser på deg. Symptomene kommer to til fire dager etter at du ble smittet.

Halsmandlene er to mandelformede, bløte ansamlinger med vev bak i ganen – én på hver side. De er en del av kroppens immunforsvar som beskytter mot infeksjoner. Og siden de utgjør kroppens første forsvar mot virus og bakterier som kommer inn via munnen, er det lett at de blir infiserte og betente. Lymfekjertlene rett under kjeven på hver side av halsen kan også hovne opp, og du kjenner det som ømme kuler.

Halsbetennelse går vanligvis over av seg selv innen tre til sju dager.

Symptomer på halsbetennelse forårsaket av virus
Hvis det et virus som er årsaken til halsbetennelsen, har du ofte en forkjølelse i tillegg. Vanlige forkjølelsessymptomer er:

  • heshet
  • hoste
  • rennende nese

Symptomer på halsbetennelse forårsaket av bakterier
Når det er bakterier som er årsaken til halsbetennelsen, kan du ha:

  • feber
  • vondt i halsen når du svelger
  • hovne lymfekjertler
  • hvitt belegg på halsmandlene

Forkjølesesymptomer som rennende nese og hoste forekommer sjeldent når det er bakterier som er årsaken til halsbetennelsen.

Små barn viser ofte tegn på halsbetennelse ved at de ikke vil spise eller drikke. De kan også ha feber, klage på hodepine og at de har vondt opp mot ørene, i tillegg til å være slitne.

Barn kan også ha halsbetennelse forårsaket av bakterier uten å få symptomer.

Uavhengig av om halsbetennelsen skyldes virus eller bakterier, så pleier den å gå over av seg selv. Du kan føle deg bedre ved å:

  • drikke rikelig
  • gurgle med koksaltoppløsning
  • ikke røyke
  • ta febernedsettende og smertelindrende legemiddel
  • hvile
  • spise noe kaldt, som yoghurt eller iskrem

Halsbetennelse er smittsomt, og det er vanligst å bli syk om høsten og vinteren. Unngå å spre smitten videre ved å:

  • la alle i familien bruke eget håndkle
  • bytte tannbørste hvis du har fått antibiotika mot halsbetennelse – bakterier kan bli liggende igjen i tannbørsten, slik at du smittes på nytt
  • vaske smokker og annet som barnet ditt putter i munnen, hvis det er barnet som har fått antibiotika mot halsbetennelse
  • ikke smake på andres mat eller drikke fra andres glass
  • vaske hendene ofte og nøye

Halsbetennelse forårsaket av virus behandles ikke. Du blir vanligvis frisk innen en uke. Er du blitt syk på grunn av bakterier og føler deg veldig dårlig, kan antibiotika være aktuelt.

Får du ofte halsbetennelse og har store plager, kan det være grunn til å få operert bort halsmandlene. Snakk med legen din hvis du tror at det kan hjelpe deg.

Kontakt lege hvis du:

  • har hatt vondt i halsen lenge og ikke har noen andre symptomer
  • har vondt i halsen og feber i to dager uten forkjølelse, hoste eller tett nese
  • har vondt i halsen og føler deg stadig dårligere
  • har vondt i halsen, feber og små, nuppete utslett på huden

Oppsøk lege øyeblikkelig hvis du har:

  • veldig vondt på ene siden av halsen og det er vanskelig å gape
  • nedsatt immunforsvar, som ofte henger sammen med at man tar medisiner som senker immunforsvaret

Du kan henvende deg til oss for å få hjelp med rådgivning og en individuell vurdering.

OBS!
I KRY har vi foreløpig ikke tilgang til å ta halsprøve og gjøre fysisk undersøkelse. Dette er nødvendig for å gjøre en nødvendig vurdering av om du har behov for antibiotika eller ikke. Du kan bli rådet til å oppsøke fastlege eller legevakt.

Sist oppdatert:
8. januar 2020
Godkjent av:
Thorleif Jansen, Medisinsk sjef