Last ned Last ned

Covid-19 (koronavirus)

Covid-19 er en sykdom som skyldes et nytt koronavirus. Viruset ble først oppdaget i Kina desember 2019. De fleste som blir smittet får milde symptomer, men noen få blir alvorlig syke. Det er fortsatt mye vi ikke vet om covid-19, men vi får mer kunnskap for hver dag. Denne artikkelen blir derfor oppdatert fortløpende.

“Vi har syv bekreftede tilfeller av SARS på sykehuset”. Meldingen ble postet i en lukket gruppe med leger på det sosiale mediet WeChat 30. desember 2019. SARS (på norsk: alvorlig akutt luftveissyndrom) rammet litt over 8000 mennesker mellom 2002 og 2004, før den forsvant. Én av ti som ble smittet døde.

Hadde SARS kommet tilbake? Li Wenliang, den kinesiske legen fra Wuhan, var engstelig og ville advare kollegaene sine.

Li tok feil. Det var ikke SARS, men en sykdom vi aldri før hadde sett. Noen måneder senere kalte vi den covid-19. Viruset ble sannsynligvis overført til mennesker mot slutten av 2019, på et matmarked i Wuhan i Kina – trolig med opprinnelse fra flaggermus. I løpet av de neste par månedene hadde viruset spredt seg til store deler av verden. Blant annet blusset det opp med voldsom kraft i Nord-Italia og Østerrike, akkurat i tide til å bli med norske besøkende hjem fra vinterferie.

Den 30. januar 2020 erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) utbruddet av det nye koronaviruset som en "alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse". Denne erklæringen er ment å styrke den globale innsatsen mot videre spredning av sykdom forårsaket av viruset SARS-CoV-2.

Utbruddet ble av WHO erklært som en pandemi den 12. mars 2020. Selv om de fleste får et mildt sykdomsforløp, blir covid-19 bekjempet med store ressurser. Det er fire hovedårsaker:

  • Covid-19 er en ny sykdom som vi ikke har mye kunnskap om. Derfor kan vi ikke si helt sikkert hvor farlig den er - verken for de som har eller har hatt sykdommen.
  • De som blir alvorlig syke trenger intensivbehandling på sykehus. Hvis for mange blir alvorlig syke samtidig, klarer ikke sykehusene å behandle alle - eller de må avvise pasienter med andre sykdommer som ikke krever behandling med en gang.
  • Vi har ingen vaksine mot viruset som beskytter oss mot sykdommen.
  • Det finnes ikke medisin vi vet kan kurere sykdommen.

Vi skjønner godt at det kan være vanskelig å skille mellom covid-19 og andre luftveisinfeksjoner. Symptomene kan være svært like, og sykdomsforløpet for covid-19 varierer fra mildt til alvorlig. Det mest karakteristiske symptomet på covid-19 er tungpustethet, og i verste fall kan viruset føre til dødsfall.

De som har hatt et alvorlig sykdomsforløp har ofte vært plaget med mild sykdom de første fem til syv dagene, deretter forverring av symptomene med særlig økende tungpustethet.

Hovedsymptomer på covid-19:

  • feber
  • hoste
  • tungpustethet

Vanlige symptomer:

  • hodepine
  • slapphet
  • muskelverk
  • nedsatt smak- og/eller luktesans

Mindre vanlige symptomer:

  • sår hals
  • kvalme
  • diaré
  • rennende eller tett nese

Alvorlige symptomer

Covid-19 kan utvikle seg til et alvorlig sykdomsforløp med behov for innleggelse på sykehus. Vær oppmerksom ved:

  • nyoppstått forvirring
  • rask pust
  • forverring av tungpustethet
  • tungpustethet når du snakker eller når du gjør daglige gjøremål
  • forverring av allmenntilstanden

Har jeg fått korona? Er det allergi? Influensa? Eller bare en vanlig forkjølelse? Symptomene kan late til å overlappe hverandre slik at du blir usikker. For å gjøre det enkelt for deg har vi laget en enkel oversikt over symptomene for allergi, forkjølelse og influensa. I tillegg ser du hvilke symptomer som skiller seg fra covid-19. Mistenker du at du har covid-19, bør du ta kontakt med legen din.

Allergi: Vanlige symptomer er tett eller rennende nese, nysing, rennende og kløende øyne, og noen kan oppleve det tyngre å puste. Allergi gir sjeldent symptomer som vondt i halsen, kroppsverk eller feber.
Les mer om allergi

Forkjølelse: Vanlige symptomer er hoste, sår hals, rennende eller tett nese, nysing. Forkjølelse gir sjeldent symptomer som feber og tungpustethet.
Les mer om forkjølelse

Influensa: De vanligste symptomene på influensa samsvarer i stor grad med symptomer på covid-19. Influensa gir sjeldent tungpustethet.
Les mer om influensa

Du kan også lese vår symptomsammenligning av covid-19, forkjølelse, pollenallergi og astma her.

Covid-19 smitter på samme måte som influensa og forkjølelse, hovedsakelig gjennom dråpe- og kontaktsmitte. De vanligste måtene å bli smittet på er følgende:

  • Når en smittet person hoster eller nyser, finnes viruset i små dråper som kommer ut av munnen eller nesen. Du puster inn disse dråpene og blir smittet.
  • Du får viruset på hendene og får det i deg når du tar deg i ansiktet eller tar på ting du putter i munnen.

Det er derfor det er så viktig å hoste i albuen og vaske hendene.

I Kina anslår de at en person som er smittet med covid-19 i gjennomsnitt smittet to til tre andre personer, før de gjorde noen tiltak for å begrense smitten. I Norge antar vi at hver person smitter færre, fordi vi har mindre befolkningstetthet, og vi var raskt ute med å iverksette smitteverntiltak. Etter 20. april 2020 tror vi at en som er syk med covid-19 i gjennomsnitt vil smitte 0,67 nye personer i Norge. Disse beregningene er gjort etter at tiltak for å begrense spredning av smitte ble iverksatt.

Tiden fra du blir smittet til du får symptomer er i gjennomsnitt mellom to til ni dager. Det ser ut som om viruset smitter mest når du holder på å bli syk, og før du får symptomer. Svært få blir syke etter at det har gått åtte til ni dager fra de ble utsatt for smitte.

Ta kontakt med lege dersom du opplever symptomer som du trenger behandling for. Dersom du lurer på om du skal teste deg, kan du ta kontakt med helsevesenet på telefon eller se på hjemmesidene til kommunen din for informasjon om hvor du eventuelt kan testes.

Dersom du opplever alvorlige symptomer som nevnt over, bør du ta kontakt med helsevesenet. Dersom du har pustevansker eller andre symptomer på akutt og livstruende sykdom, ring 113.

Covid-19 er sykdommen du får dersom du blir smittet med viruset SARS-CoV-2. Viruset tilhører koronavirusfamilien og har fått navnet sitt etter likhetene det har med SARS-viruset som forårsaket SARS-epidemien i 2002/2003.

Det er lett at frykten smyger seg inn i tankene våre gjennom alt vi hører om covid-19. Husk da at de aller fleste som blir smittet av viruset bare vil oppleve milde symptomer før de blir helt friske igjen. Noen personer, særlig eldre eller personer som har sykdom fra før, kan få alvorlige symptomer og behov for innleggelse på sykehus. Disse gruppene er det derfor spesielt viktig å ta hensyn til når det gjelder smittevern.

Risikoen for et alvorlig sykdomsforløp øker med alder og for personer som har andre sykdommer. I tillegg ser menn ut til å ha større risiko for et alvorlig forløp enn kvinner. Husk likevel å være forsiktig selv om du ikke faller innunder noen av risikogruppene – det er fortsatt risiko for et alvorlig sykdomsforløp.

Grupper som har økt risiko for alvorlig sykdomsforløp:

  • personer over 65 år
  • personer over 50 år som har én av følgende kroniske sykdommer:
  • hjerte-/karsykdommer
  • kronisk nyresykdom og nyresvikt
  • kronisk lungesykdom
  • kronisk leversykdom
  • diabetes
  • sykelig overvekt
  • kreft
  • får immundempende behandling

Alle personer med alvorlig helsetilstand, uavhengig av alder, bør snakke med legen sin og vurdere om de har risiko for et alvorlig sykdomsforløp.

Vurderingen av risiko gjøres på gruppenivå, og det vil være store individuelle forskjeller i gruppene. Er du i risikogruppen og lurer på hvordan du skal forholde deg til viruset, kan du lese mer på helsenorge.no.

Anbefalinger fra helsemyndighetene for å forebygge smitte

Å holde avstand til hverandre er det mest effektive vi kan gjøre for å forsinke utbrudd og begrense spredning av koronaviruset. Dette føles kanskje vanskelig og unaturlig, og at det er rart å se for seg en hverdag der det å klemme, kysse og håndhilse er blitt tabu. Til tross for dette er det viktig å huske på at smittevernsreglene fra helsemyndighetene er gitt nettopp for å unngå smitte gjennom hoste, og via hender og gjenstander, så langt det lar seg gjøre. Alle i befolkningen bør følge rådene for distansering og god hoste- og håndhygiene, men dette er spesielt viktig hvis du er i en risikogruppe. Det er essensielt å redusere kontakten mellom personer som er smittet med covid-19 og de som er i en eller flere risikogrupper.

Med dette i tankene, sett i sammenheng med hvor sannsynlig det er at personer er smittsomme, blir det gitt forskjellige råd om sosial distansering for ulike grupper. Per i dag er spredningen av smitte heldigvis liten i Norge. Dersom spredningen øker, bør personer i risikogrupper leve mer tilbaketrukket.

Generelle råd for hele befolkningen:

  • God hånd- og hostehygiene; prøv å unngå å ta deg i ansiktet.
  • Personer som bor sammen og faste partnere kan omgås normalt.
  • Unngå håndhilsning, samt kyssing og klemming, med personer som ikke tilhører egen husstand eller er fast partner.
  • Hold avstand til andre, både på jobb, ute og andre steder du oppholder deg.
  • Begrens antall personer du har nær kontakt med og får besøk av, til noen få av gangen.
  • Friske barn kan være sammen både ute og inne, men i små grupper.
  • Utsett større sammenkomster som ikke er nødvendige.
  • Unngå stigmatisering og utestengning.
  • Hvis du får akutt luftveisinfeksjon bør du isolere deg hjemme til ett døgn etter at du er frisk.

(Direkte hentet fra: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/avstand-karantene-og-isolering/, 02.06.20)

Gode vaner for hoste- og håndhygiene kan bidra til å minske spredning av viruset
For å forebygge at du får covid-19 er det viktigst å unngå smitte. Det er en rekke vaner du kan tilegne deg for å begrense spredning – mange av disse kan også være nyttige å ta med seg videre, selv etter korona-tider. Viruset sprer seg altså ved at du puster inn dråper fra host eller nys, og at du er i kontakt med andre, så dette kan unngås ved å:

  • Unngå å hoste eller nyse direkte på andre.
  • Hold minst en meters avstand til andre.
  • Hoste inn i et papirlommetørkle som du kaster. Deretter må du vaske deg på hendene.
  • Hvis du ikke har et papirlommetørkle, bør du hoste i albuekroken slik at du ikke sprer dråper ut i lufta.
  • Vask hendene ofte og grundig med såpe og lunkent vann, spesielt når du har vært ute blant folk.
  • Du kan også bruke et desinfeksjonsmiddel som inneholder alkohol, hvis du ikke har såpe og vann tilgjengelig.
  • Finn alternativer til håndhilsing og klemming.

(Direkte hentet fra: https://helsenorge.no/koronavirus/hvordan-forebygge-smitte, 02.06.20)

Karantenereglene er iverksatt med mål om å hindre at smitte sprer seg i befolkningen. For fellesskapets skyld må vi alle være flinke til å overholde disse. Kan du ha blitt utsatt for smitte med covid-19, er det viktig at du holder deg mest mulig hjemme - selv om du ikke er syk. Det er dette som kalles hjemmekarantene. Ettersom covid-19 ofte smitter før symptomer oppstår, er hensikten med hjemmekarantene å unngå å føre smitten videre til andre idet du selv eventuelt er i ferd med å utvikle sykdom.

Dersom noen av de følgende faktorene gjelder for deg, er det bare å sette seg godt til rette å belage seg på ti dager med hjemmekarantene:

  • Du har vært i nærkontakt med noen som er smittet, eller som sannsynlig er smittet med covid-19.
  • Du har vært på reise utenfor Norden.

Med nærkontakt menes her personer som bor i samme husstand og personer som har tilsvarende nær fysisk kontakt. Fra 1. juni 2020 ble karantenereglene endret, og dette innebærer at andre nærkontakter enn nevnt over må testes for covid- 19 på dag tre og syv etter eventuell eksponering for smitte.

Dersom du får symptomer på covid-19 (som feber eller luftveissymptomer) i karantenetiden, må du kontakte lege og isolere deg inntil mistanke er avklart.

Hjemmekarantene gjelder ikke for de som har fått påvist covid-19 og har vært syke. Men du må fortsatt holde deg hjemme dersom du får symptomer på luftveisinfeksjon.

For mer informasjon om karantene se: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/avstand-karantene-og-isolering/

Har du symptomer på luftveisinfeksjon uten å ha blitt eksponert for smitte?
Dersom du ikke er i karantene og utvikler symptomer på luftveisinfeksjon, må du holde deg hjemme til minst ett døgn etter at du har blitt frisk.

Isolering
Dersom du har sannsynlig eller påvist sykdom med covid-19, må du isolere deg. Du kan isolere deg hjemme så lenge du ikke er så syk at du trenger behandling på sykehus eller annen helseinstitusjon. Til tross for at du er isolert betyr ikke dette at alt må være grått og trist. Du kan ikke gå ut av hjemmet, men hvis du har tilgang til det, kan du være på balkongen, terrassen eller i hagen din.

Dersom sykdommen forverres, eller du trenger helsehjelp av andre årsaker, må du ta kontakt med helsevesenet. Det er da viktig at du opplyser om at du er isolert, slik at de kan iverksette tiltak for å hindre at andre blir smittet. For å skåne andre er det viktig at du unngår all bruk av offentlig transport mens du er i isolasjon.

Du må være isolert inntil tre døgn etter at du har blitt helt frisk, og minimum i åtte dager etter at du ble syk.

For mer informasjon om isolering se: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/avstand-karantene-og-isolering/

Dersom du har symptomer på luftveisinfeksjon, tolkes dette i utgangspunktet som covid-19. For å finne ut om du er smittet med covid-19 må du teste deg. Dette gjøres ved bruk av en penselprøve fra nese og hals. Dersom du mistenker at du har covid-19, diskuterer du sammen med lege eller annet helsepersonell om du oppfyller kriteriene for å testes. I noen tilfeller kan du bli testet ved at noen kommer hjem til deg og utfører testen, mens i andre tilfeller vil du få informasjon fra helsevesenet om hvor du blir testet. Dersom du er i stand til det, kan du utføre prøvetakingen selv. Du vil få informasjon om hvor du kan teste deg fra din lege eller ved å se på hjemmesidene til kommunen din.

Når skal du teste deg?
Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler at alle som har symptomer på covid-19 skal testes. Dersom det er mange som har behov for å teste seg på samme tid, vil pasienter som er innlagt på helseinstitusjon, ansatte i helsevesenet og personer i risikogrupper prioriteres.

Dersom du ikke har symptomer, anbefales det vanligvis ikke at du tester deg. Dette er fordi prøvesvaret kan vise feil resultat, og med dette skape falsk trygghet. En falsk positiv kan også forekomme (testen viser feilaktig at du har covid-19) og medføre at du unødvendig må være i karantene i ti dager.

Det er foreløpig ikke funnet noen effektiv behandling eller vaksine for det nye koronaviruset. Behandling består derfor av å lindre symptomene som oppstår:

  • Ta febernedsettende dersom du har feber.
  • Bruk hostemedisin for hoste.
  • Pass på at du drikker godt for å unngå dehydrering.

Dersom du utvikler alvorlige symptomer, kan det bli aktuelt at du får behandling i sykehus eller annen helseinstitusjon for dette.

Som innbygger i Norge er det viktigste at du følger rådene som blir gitt fra helsemyndighetene. Covid-19 anses som en allmennfarlig smittsom sykdom, og dersom du får påvist viruset er legen din pliktig til å melde fra til myndighetene, og å starte smitteoppsporing. Ifølge Covid-19-forskriften er du pliktet til å følge anbefalingene som blir gitt fra helsemyndighetene.

Stort sett vil du merke lite til sykdommen, og du vil bli helt frisk. De fleste blir helt bra i løpet av to til seks uker. Covid-19 kan ha et alvorlig forløp for noen, med behov for innleggelse på sykehus eller annen helseinstitusjon og kan i verste fall føre til død.

Covid-19 anses som en allmennfarlig smittsom sykdom, og utgifter til behandling og undersøkelse i det offentlige helsevesenet dekkes derfor av folketrygden.

Dersom du har fulgt rådene fra helsemyndighetene og må være i hjemmekarantene eller isolasjon, er arbeidsgiver oppfordret til å tillate bruk av egenmelding. Dersom arbeidsgiver ikke tillater at du bruker egenmelding, har du krav på sykemelding.

Du kan henvende deg til oss i KRY for å få hjelp i forbindelse med luftveisinfeksjoner. Legen vil foreta en individuell vurdering basert på dine symptomer og den informasjonen som framkommer under legetimen.

Ved spørsmål om koronavirus kan KRY bistå med følgende:

  • Vurdering av behov for karantene, hjemmeisolering eller test dersom du tror du kan ha blitt smittet eller har vært utsatt for smitte av koronaviruset.
  • Råd for hva du bør gjøre hvis du kan ha blitt smittet.
  • Sykmelding dersom du må ha dette ved hjemmekarantene eller hjemmeisolering. OBS: Den utvidede retten til å bruke egenmelding opphørte 1. juni, men arbeidsgiveren din kan fortsatt velge å godta egenmelding i hele arbeidsgiverperioden, det vil si de første 16 dagene av sykefraværet. Hvis du ikke har en slik avtale med arbeidsgiveren din, trenger du sykmelding fra legen fra den dagen du ikke kan bruke vanlig egenmelding.
  • KRY kan foreløpig ikke henvise til testing. Testing organiseres og utføres av den enkelte kommune. Dersom du må teste deg for koronavirus må du kontakte fastlege eller legevakt.

Avstand, karantene og isolering. (2020). [nettdokument]. Oslo: fhi.no. Hentet 27. mai 2020, fra https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/avstand-karantene-og-isolering/

Fakta om covid-19-utbruddet. (2020). [nettdokument]. Oslo: fhi.no. Hentet 03. juni 2020, fra https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta-og-kunnskap-om-covid-19/fakta-om-covid-19-utbruddet/

Fakta om smitteverntiltak ved covid-19-utbruddet. (2020). [nettdokument]. Oslo: fhi.no. Hentet 26. mai 2020, fra https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta-og-kunnskap-om-covid-19/fakta-smitteverntiltak/

Fakta om viruset og sjukdommen (Covid -19). (2020). [nettdokument]. Oslo: fhi.no. Hentet 26. mai 2020, fra https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta-og-kunnskap-om-covid-19/fakta-om-koronavirus-coronavirus-2019-ncov/?term=&h=1

Forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (Covid-19-forskriften). (2020). FOR-2020-03-27-470. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2020-03-27-470/%C2%A79#%C2%A79

Helsedirektoratet. (28. april 2020). Koronavirus - Beslutninger og anbefalinger: Veileder til lov og forskrift. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 28. mai 2020, fra https://helsedirektoratet-helsenett-xpqa.enonic.cloud/veiledere/koronavirus/kommunehelsetjenesten-og-tannhelsetjenesten/allmennlegetjenesten

Helse- og omsorgsdepartementet. (31. januar 2020). Koronavirus blir meldepliktig sykdom og defineres som en allmennfarlig smittsom sykdom. [nettdokument]. Oslo: regjeringen.no. Hentet 26. mai 2020, fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/koronavirus-blir-meldepliktig-sykdom/id2688415/

Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet. (28.mai 2020). Nye karanteneregler. [nettdokument]. Oslo: regjeringen.no. Hentet 02. juni 2020, fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nye-karanteneregler/id2704359/

Hvis du mistenker at du er syk med koronaviruset (covid-19). (2020). [nettdokument]. Oslo: fhi.no. Hentet 26. mai 2020, fra https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/hvis_du_mistenker_at_du_er_syk_med_covid-19/

Hvordan forebygge smitte. (2020). [nettdokument]. Oslo: helsenorge.no. Hentet 28. mai 2020, fra https://helsenorge.no/koronavirus/hvordan-forebygge-smitte

Koronavirus - fakta og håndtering i Norge. (2020). [nettdokument]. Oslo: helsenorge.no. Hentet 27. mai 2020, fra https://helsenorge.no/koronavirus/fakta-og-handtering-i-norge

Legevakthåndboken. (2020). Covid-19. [nettdokument]. Oslo: legevakthåndboken - Gyldendal akademisk. Hentet 28. mai 2020, fra https://www.lvh.no/symptomer_og_sykdommer/infeksjoner/systemiske_infeksjoner/covid-19

Oppfølging av nærkontakter, karantene og hjemmeisolering - råd til helsepersonell. (2020). [nettdokument]. Oslo: fhi.no. Hentet 27. mai 2020, fra https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/hjemmekarantene-og-hjemmeisolering-i-forbindelse-med-covid-19/

Reiseråd. (2020). [nettdokument]. Oslo: helsenorge.no. Hentet 03. juni 2020, fra https://helsenorge.no/koronavirus/reise

Risikogrupper og deres pårørende. (2020). [nettdokument]. Oslo: helsenorge.no. Hentet 28. mai 2020, fra https://helsenorge.no/koronavirus/risikogrupper

Symptomer, inkubasjonstid og sykdomsforløp. (2020). [nettdokument]. Oslo: helsenorge.no. Hentet 27. mai 2020, fra https://helsenorge.no/koronavirus/smitte-og-inkubasjonstid

Testkriterier for koronavirus (coronavirus). (2020). [nettdokument]. Oslo: fhi.no. Hentet 27. mai 2020, fra https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/testkriterier/

Ukerapporter for koronavirus og covid-19. (2020). [nettdokument]. Oslo: fhi.no. Hentet 03. juni 2020, fra https://www.fhi.no/publ/2020/koronavirus-ukerapporter/

Sist oppdatert:
19. juni 2020
Godkjent av:
Thorleif Jansen, Medisinsk sjef