Last ned Last ned

Angst

Frykt og redsel er naturlige reaksjoner hos oss mennesker som er nødvendige for å beskytte oss mot farer. Hos noen er disse reaksjonene for sterke i forhold til den reelle faren. Dersom dette går utover livskvalitet og funksjon i hverdagen, kalles det en angstlidelse. Angst er en vanlig psykisk helseplage, og i den norske befolkningen vil omtrent en fjerdedel rammes av en angstlidelse i løpet av livet.

Det er vanlig å skille mellom ulike typer angstlidelser, og en person kan være plaget med flere former for angst samtidig. Mange opplever bare en periode med angst, og blir friske ved hjelp av behandling eller gode metoder for selvhjelp. I noen tilfeller vedvarer angstlidelsen over lang tid - og noen opplever tilbakevendende perioder med angst.

Et fellestrekk ved angstlidelser er en atferd som går ut på at du aktivt unngår steder eller situasjoner som du tror kan trigge angsten. En slik type atferd er en vanlig grunn til at du opprettholder angsten, og kan være det største problemet for deg i dagliglivet.

Angst oppleves forskjellig fra person til person, og symptomene på angst kan derfor betegne seg svært ulikt - alt fra hverdagslige bekymringer til panisk katastrofefølelse. Noen former for angst er knyttet til spesifikke situasjoner eller objekter, mens andre former for angst er knyttet til en mer generell bekymring for at noe negativt kan skje. Noen angstlidelser vedvarer over lengre tid, mens andre arter seg som plutselige anfall.

Symptomene på angst er helt ufarlige, men kan være svært ubehagelige. I mange tilfeller er symptomene så sterke at det blir vanskelig å håndtere hverdagen. For å få hjelp til å mestre angsten har mange god hjelp av terapi. For noen er det også nødvendig med behandling med legemidler.

Noen former for angst er forbundet med bestemte objekter eller situasjoner (fobisk angst), andre er ikke knyttet til bestemte ting, og du vet kanskje ikke hva du er redd for. Tilstanden kan være preget av vedvarende bekymringer, rastløshet, uro og irritabilitet (generalisert angst) eller komme som plutselige anfall (panikkangst).

Når du har angst, er hele kroppen din aktivert. Mange kan oppleve at de blir handlingslammet, eller at de kroppslige reaksjonene er så sterke at det kjennes ut som tegn på alvorlig sykdom. Angstlidelser innebærer ofte en rekke fysiske symptomer, som for eksempel

  • tretthet
  • uro
  • hodepine
  • kvalme
  • nummenhet i hender og føtter
  • muskelspenninger og/eller muskelsmerter
  • problemer med å svelge
  • pustevansker
  • konsentrasjonsvansker
  • skjelvinger og rykninger
  • irritabilitet
  • svetting
  • rastløshet
  • søvnløshet/søvnproblemer
  • svimmelhet
  • hjertebank
  • redd for å dø
  • tristhet

Hvis du kjenner igjen noen av disse symptomene, kan du ha utviklet en angstlidelse.

(Symptomlisten er hentet den 20. juli. 2020 fra helsenorge.no; https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/angst/angst-og-angstlidelser)

Angst har en rekke symptomer som også kan være tegn på annen fysisk eller psykisk sykdom, som for eksempel depresjon. Vær også oppmerksom på at bivirkninger av visse legemidler kan gi noen av de samme symptomene. Når du oppsøker profesjonell hjelp for angst, vil legen derfor gjøre flere undersøkelser slik at andre bakenforliggende årsaker til plagene kan utelukkes.

Opplever du at angsten påvirker deg såpass mye at det går utover livskvaliteten din, kan det være lurt å oppsøke hjelp.

Ofte kan du oppleve å få god hjelp av å snakke med legen din om plagene du opplever, og sammen kan dere finne frem til gode måter for deg å håndtere plagene på. Hvis det er nødvendig med ytterligere behandling, kan legen din henvise deg videre til psykolog eller psykiater.

Symptomene på angstlidelser kan i noen tilfeller ligne symptomene på livstruende tilstander. Har du tegn til alvorlig, akutt sykdom, ring 113.

Hvis du opplever et problem du trenger rask hjelp med, bør du kontakte legevakt på 116 117, eller annen tilgjengelig legetjeneste.

Frykt og redsel er normale reaksjoner på en trussel eller en farlig situasjon, og kroppen slår da på en svært kraftig stressreaksjon. Når angst oppstår, vil kroppen slå på denne reaksjonen til tross for at det ikke egentlig finnes en reell trussel.

Vi kjenner ikke sikkert de spesifikke årsakene til angstlidelser. Sannsynligvis er det et stort antall miljømessige og genetiske risikofaktorer som sammen bidrar til at noen utvikler angstlidelser, mens andre ikke gjør det.

Forskning har vist at det er en viss arvelig tendens til at en angstlidelse oppstår, men i hovedsak tyder det på at det er psykologiske og sosiale forhold som er blant de viktigste årsakene. Særlig vil slike forhold i oppveksten ha stor betydning.

Miljømessige faktorer spiller også en stor rolle i utviklingen av en angstlidelse. Slike faktorer kan være vold og andre traumatiske hendelser, ensomhet eller mangel på sosialt nettverk, konflikter med andre mennesker, problemer på jobben eller økonomiske problemer. Slike belastninger kan også bidra til at angsten forverres.

Angstlidelser er blant de vanligste psykiske lidelsene i den norske befolkningen, og kvinner rammes hyppigere enn menn. I løpet av livet vil om lag én av tre kvinner, og én av fem menn på et eller annet tidspunkt oppleve en form for angst.

Barn har økt risiko for å selv utvikle angst dersom én eller begge foreldrene er plaget med angstlidelser.

For mange kan økt stress eller bekymringer i livet gi økt risiko for utvikling av en angstlidelse. Du har økt risiko for angst dersom du opplever ensomhet eller begrenset sosial støtte, mobbing, ydmykelser eller om du opplever stor grad av mellommenneskelige konflikter.

Det ses også økt risiko for angstlidelser dersom du har opplevd belastende livshendelser og traumer, slik som krig, overfall, tap av nære familiemedlemmer eller å miste jobben.

Psykologiske og sosiale forhold knyttet til barndom og oppvekst viser seg også å være knyttet til økt risiko for utvikling av angstlidelser. Spesielt relateres dette til omsorgssvikt og seksuelt, fysisk eller emosjonelt misbruk i barndommen.

Når vi mennesker opplever noe som skremmer oss, ønsker vi instinktivt å unngå at dette skjer igjen. Dette er også en naturlig reaksjon når det gjelder angst. Å unngå situasjoner som du tror kan føre til angst kan derimot føre til at angsten opprettholdes, og at det blir vanskeligere å håndtere hverdagen. For å forebygge angst er det derfor viktig å finne måter å håndtere situasjoner der frykten oppstår.

Du kan ha nytte av å tilegne deg kunnskap om angst. Ved at du får en forståelse for hva som skjer i kroppen og i tankene dine når du har angst, vil det bli lettere å mestre angsten og du vil kanskje oppleve den som mindre plagsom. Ved å identifisere tilbakevendende negative tankemønstre, og å jobbe med disse, kan du hjelpe deg selv i å forebygge nye anfall eller perioder med angst.

Det hjelper også å holde seg i form. For å forebygge angstlidelser er regelmessig fysisk aktivitet en god ting. Fysisk aktivitet gir bedre helse, bedrer humøret, gir deg mer energi og har en god effekt på å redusere stressfaktorer i livet.

Det er også viktig at du forsøker å ivareta gode og trygge relasjoner rundt deg, slik som venner og familie. Å ha noen å dele tanker og bekymringer med, kan gjøre at dere sammen kan finne strategier for å gjøre at du opplever situasjoner eller steder som mindre skremmende.

Føler du at det er vanskelig å finne noen å snakke med, finnes det forskjellige lokale støttegrupper, nettsteder og hjelpetelefoner som du kan kontakte. Å dele følelsene dine med noen som selv har opplevd angst eller å høre andres historier kan bidra til at du føler deg mindre alene, og at du håndterer angsten bedre.
Du kan også ha nytte av å sørge for gode rutiner når det gjelder kosthold og søvn, samt å kutte ned på alkoholinntak dersom dette er høyt. Et sunt kosthold og god søvnkvalitet vil kunne bidra til at du opprettholder et godt energinivå og kan hjelpe deg til unngå negative tankemønstre. Dette vil igjen kunne bidra til å forebygge at du blir deprimert.

Dersom du er plaget med tilbakevendende angstlidelser, er ofte forebygging en del av behandlingen. Utgangspunktet er at du sammen med behandleren din kartlegger hva som kan være tidlige signaler eller risikosituasjoner som kan føre til tilbakefall. Videre lager dere i samarbeid strategier for at du skal kunne mestre og håndtere slike situasjoner.

Du kan selv oppsøke kunnskapsbasert informasjon om angstlidelser, og dette er også noe legen din kan hjelpe deg med. Ved at du har god kunnskap om sykdommen vil du ha større forutsetninger for å forstå hva som skjer i din egen kropp, og dette vil bidra til at du er involvert og delaktig i din egen behandling.

Dersom du tror du har en angstlidelse er dette noe du kan snakke med legen din om. Diagnosen stilles etter en grundig samtale mellom deg og legen din. I samtalen vil legen stille deg spørsmål om hvilke symptomer du har, hvor lenge du har hatt symptomene, om du har vært plaget med angst tidligere, og om du bruker noen legemidler eller rusmidler. Det er viktig at du svarer ærlig på spørsmålene som legen stiller, da opplysningene du gir kan påvirke behandlingen.

I samtalen vil legen din forsøke å kartlegge plagene dine for å se om du har en angstlidelse eller om du har angst som et delsymptom. Legen vil også undersøke deg for å utelukke at symptomene dine kan være tegn på annen fysisk sykdom.

Det finnes flere forskjellige typer angstlidelser, og ut fra dine symptomer gjør legen en vurdering av hvilken angstlidelse du har. Vurderingen gjøres på grunnlag av hva slags symptomer du har, varighet av symptomene, og hvordan de påvirker hverdagen og funksjonsevnen din.

Angstlidelser deles ofte opp i fem hovedtyper. De fleste som rammes av angstlidelser har gjerne symptomer fra flere ulike angsttyper, og ofte settes det flere angstdiagnoser samtidig.

Panikklidelse, som også kalles panikkangst eller panikkanfall, er en form for angstlidelse der angsten kommer brått, og uten forvarsel.

Samtidig med angsten er det er vanlig å oppleve fysiske reaksjoner som pustevansker, smerter i brystet, kvelningsfornemmelser og en følelse av å skulle besvime. Dette gjør at anfallene kan oppleves som svært skremmende.

Til tross for at reaksjonene kan oppleves som tegn på alvorlig kroppslig sykdom, er de helt ufarlige. De kan derimot føre til at du kjenner mer etter endringer i kroppen og gjøre deg var på om du får raskere puls, opplever hjertebank og lignende. Mange med panikkangst opplever en redsel for at disse kroppslige endringene er et tegn på et panikkanfall.

Har du en generalisert angstlidelse, vil du oppleve en tilstand der angsten er vedvarende over lang tid uten at den er knyttet til spesifikke steder eller situasjoner - den er såkalt “frittflytende”.

Generalisert angstlidelse er ofte preget av spenninger, uro og rastløshet, og angsten relateres til bekymringer for ting eller hendelser i dagliglivet. Slike bekymringer kan handle om at barna kommer seg trygt hjem, at du er bekymret for at du skal bli syk og lignende.

Fobier er den angstlidelsen som rammer flest mennesker i Norge. Den er preget av en sterk og ulogisk frykt for bestemte situasjoner, gjenstander eller aktiviteter. Vi snakker gjerne om tre ulike typer av fobier: sosial fobi, spesifikke fobier og agorafobi.

Sosial fobi dreier seg mer om en frykt for omgang med andre mennesker, og kan innebære at du har en sterk redsel for å dumme deg ut, eller at du skal bli ydmyket.

Spesifikke fobier handler om en frykt som oppstår når du står overfor helt bestemte gjenstander eller situasjoner, slik som trange rom, høyder eller edderkopper.

Agorafobi karakteriseres av at du har en redsel for å forlate hjemmet, og for å begi deg ut på områder som du anser som usikre. Ofte relateres dette til åpne plasser og steder der mange mennesker er samlet, slik som på offentlig transport og butikker.

Posttraumatisk stresslidelse kan oppstå som en langvarig eller forsinket reaksjon på en traumatisk, ekstremt skremmende eller psykisk smertefull hendelse eller situasjon. Forekomsten av posttraumatisk stresslidelse er høyere blant flyktninger enn i resten av befolkningen.

Hendelsen relateres ofte til en trussel om død for deg selv eller andre, eller mot din egen eller andres fysiske, seksuelle eller psykiske integritet. Trusselen kan oppleves overveldende, og kan være vanskelig å mestre for den enkelte.

Det er vanlig at den opprinnelige hendelsen gjenoppleves gjennom indre bilder eller “flashbacks”, vonde tanker og mareritt, noe som kan være ekstremt energitappende.

Tvangslidelser er en angstlidelse som forbindes med tvangstanker og tvangshandlinger. Tvangstanker dreier seg ofte om angst for at noe vil gå galt dersom du ikke utfører en spesifikk handling etter spesifikke “regler”. Det er vanlig å oppleve at angsten reduseres når du har gjennomført tvangshandlingen.

Angstlidelser kan gjøre det vanskelig å takle hverdagen og det kan bli vanskelig å ta vare på seg selv. Det finnes god behandling for angstlidelser, og målet er som oftest å finne frem til gode strategier for å mestre angsten. Fokuset er ofte å bli mindre redd for angsten, fremfor å ha et mål om å bli kvitt all angst.

Den vanligste formen for profesjonell behandling av angstlidelser er samtaleterapi. Mange har også god nytte av psykomotorisk fysioterapi. I mange tilfeller er det også aktuelt å behandle angstlidelser med antidepressive legemidler.

Samtaleterapi
Har du en angstlidelse vil behandlingen i stor grad gå ut på å finne ut av hva det er som fører til at angst oppstår hos deg, og hvordan du kan få hjelp til å håndtere den. Ofte henviser legen deg videre til en psykolog eller psykiater, slik at du kan få behandling i form av samtaleterapi.

Samtaleterapi går ut på at du i samarbeid med behandleren din utforsker og snakker om sammenhenger mellom tanker, følelser og handlinger og hvordan du fungerer i angstrelaterte situasjoner. Noen sentrale former for samtaleterapi er kognitiv terapi og eksponeringsterapi.

Kognitiv terapi handler i stor grad om å identifisere tankemønstre og å bearbeide disse. Metoden tar utgangspunkt i å bryte ned negative tankemønstre som er med på å opprettholde angsten. Disse tankene er ofte ubevisste, noe som medfører at du kanskje ikke engang er klar over at du at har et tankemønster som påvirker deg negativt.

Ved å kartlegge vanskelige situasjoner og å bearbeide tankemønstrene dine, kan du sakte endre deg slik at du får et mer konstruktivt syn på hvordan angsten påvirker deg. Sammen med behandleren din vil dere også utforske de fysiologiske reaksjonene som oppstår i forbindelse med angst, og du vil få kunnskap om at disse ikke er farlige.

Eksponeringsterapi har også vist seg å ha god effekt i behandlingen av angstlidelser, gjerne i kombinasjon med kognitiv terapi. Denne terapiformen går ut på å forsøke å bryte atferdsmønstre ved å ta i bruk ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram.

I eksponeringsterapien vil behandleren veilede deg og hjelpe deg med en gradvis tilnærming til det som gir deg angst, med mål om at angsten da gradvis reduseres. Behandlingsformen oppleves ofte som svært krevende, men gir gjerne god og relativt rask symptomlindring.

Psykomotorisk fysioterapi
Mange opplever god hjelp av psykomotorisk fysioterapi som behandling av angstlidelser. Behandlingsmetoden benyttes ofte i kombinasjon med kognitiv terapi, men mange har også god effekt av psykomotorisk fysioterapi alene. Hensikten med psykomotorisk fysioterapi er at du lærer deg å slappe av i kropp og sinn, slik at du er bedre rustet til å takle stress. På den måten er du også bedre forberedt til å takle situasjoner der angst kan oppstå.

Behandling med antidepressive legemidler
Medikamentell behandling gir ofte gode resultater på kort tid, men de er sjelden effektive i å endre unngåelsesatferden som er med på å opprettholde angsten. Medikamentell behandling benyttes derfor i kombinasjon med annen terapi, og er sjeldent en enkeltstående behandlingsmetode for angstlidelser.

De vanligste legemidlene som benyttes i behandlingen er antidepressive legemidler. Dette er legemidler mot depresjon, men har også god effekt i behandlingen av angst. Antidepressiva kan bidra til at symptomene dine reduseres, og kan hjelpe deg med å sove bedre. Ofte kan du derfor oppleve at du føler deg bedre, og at du er mer avslappet når du er sammen med andre mennesker.

Det finnes flere forskjellige typer av antidepressive legemidler, og stoffene fungerer på ulike måter og har ulike bivirkninger. Legen vil vurdere hvilket legemiddel som passer best for deg, og eventuelt øke dosen eller bytte legemiddel dersom du opplever manglende effekt.

Antidepressive legemidler kan ha en del bivirkninger. En alvorlig bivirkning er økt selvmordsfare, særlig i begynnelsen av behandlingen. Dersom du opplever symptomer som gjør deg bekymret er det viktig at du straks tar kontakt med legen din.

Andre legemidler som kan ha god virkning mot angst er beroligende legemidler, legemidler som brukes mot epilepsi og legemidler som brukes for psykoser. Disse brukes imidlertid langt sjeldnere enn antidepressiva.

Å slutte med medikamentell behandling kan ofte medføre en del bivirkninger, og du bør derfor ikke gi opp behandlingen uten at du snakker med legen din om dette. Legen din vil da sette opp en nedtrappingsplan for deg, og vil følge deg opp gjennom denne perioden.

Trenger du å snakke med noen? Få den hjelpen du trenger gjennom videosamtale med en av våre erfarne psykologer.

Les mer om psykologtjenesten vår her.

Finn ledige timer her.

Ulike personer har forskjellig erfaringer med angst, og dermed også forskjellig utbytte av behandling. Med riktig behandling er det gode sjanser for at du kan finne frem til måter å mestre angsten på, eller til og med bli kvitt dine plager med angst.

Dersom du ikke opplever den effekten du ønsker etter første behandling, er det derfor viktig at du ikke gir opp og mister motet. Med tiden kan du lære deg å kjenne igjen tegn og signaler på hvordan angsten arter seg hos deg. Hvis du får et tilbakefall, vil du da kunne være mer forberedt og komme raskere i gang med behandling.

For mange vil det være nyttig å snakke med andre som har opplevd angstlidelser. Mange opplever også at det kan være inspirerende å jobbe med sine problemer med et anerkjennende fellesskap som utgangspunkt. Det finnes flere hjelpetelefoner og støttegrupper, og det finnes også online kurs i angstmestring. I mange norske kommuner finnes det også gratis lavterskeltilbud der voksne med lettere angstlidelser kan få hjelp uten henvisning fra lege.

Ønsker du hjelp av psykolog eller psykiater kan legen din henvise deg. Mange psykologer og psykiatere har offentlig driftstilskudd, slik at du bare betaler egenandel ved behandling. Du kan også henvises til, eller selv ta kontakt med, privatpraktiserende psykologer eller psykiatere uten offentlig driftstilskudd. Du må da betale full timepris.

Trenger du å snakke med noen? Få den hjelpen du trenger gjennom videosamtale med en av våre erfarne psykologer.

Les mer om psykologtjenesten vår her.

Finn ledige timer her.

  • mentalhelse.no
    Mental Helses telefon- og nettjeneste er en døgnåpen tjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med.

  • psykiskhelse.no
    Rådet for psykisk helse er en paraplyorganisasjon som skal være en pådriver for god psykisk helse. Her finner du mer informasjon om angst, depresjon og andre psykiske plager.

Angst. (2019). [nettdokument]. Oslo: felleskatalogen.no. Hentet 20. juli 2020, fra https://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/angst

Angst. (2017). [nettdokument]. Oslo: helsedirektoratet.no. Hentet 20. juli 2020, fra https://www.helsedirektoratet.no/tema/angst-og-depresjon/angst

Angstlidelser. (2018). [nettdokument]. Oslo: helsenorge.no. Hentet 20. juli 2020, fra https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/angst/angst-og-angstlidelser

Angstlidelser - fobiske og panikkangst, ved Nic Waals Institutt. (2019). [nettdokument]. Oslo: lovisenbergsykehus.no. Hentet 20. juli 2020, fra https://lovisenbergsykehus.no/behandlinger/angstlidelser-fobiske-og-panikkangst?sted=nic-waals-institutt

Angstlidelse - generalisert. (2018). [nettdokument]. Oslo: helsebiblioteket.no. Hentet 20. juli 2020, fra https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/psykisk-helse/generalisert-angstlidelse

Angstlidelse - generalisert. (2018). [nettdokument]. Oslo: helsenorge.no. Hentet 20. juli 2020, fra https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/angst/angst-generalisert

Fakta om angst. (2019). [nettdokument]. Oslo: fhi.no. Hentet 20. juli 2020, fra https://www.fhi.no/fp/psykiskhelse/psykiskelidelser/angst/

Fakta om sosial støtte og ensomhet. (2015). [nettdokument]. Oslo: fhi.no. Hentet 22. juli 2020, fra https://www.fhi.no/fp/psykiskhelse/psykiskelidelser/sosial-stotte-og-ensomhet---faktaar/

Panikkanfall. (2020). [nettdokument]. Oslo: helsenorge.no. Hentet 20. juli 2020, fra https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/angst/panikkanfall

Psykisk helse og fysisk aktivitet. (2017). [nettdokument]. Oslo: helsenorge.no. Hentet 20. juli 2020, fra https://helsenorge.no/psykisk-helse/psykisk-helse-og-fysisk-aktivitet

Psykiske lidelser hos voksne I: Folkehelserapporten. (14 mai 2018). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 20. juli 2020, fra https://www.fhi.no/nettpub/hin/psykisk-helse/psykiske-lidelser-voksne/?term=&h=1

Reneflot, A., Aarø, L.E., Aase, H., Reichborn-Kjennerud, T., Tambs, K. & Øverland, S. (2018). Psykisk helse i Norge (Rapport 2018). Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt. Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2018/psykisk_helse_i_norge2018.pdf

T5.1 Angst. (2015). [nettdokument]. Oslo: legemiddelhåndboka.no. Hentet 20. juli 2020, fra https://www.legemiddelhandboka.no/T5.1/Angst

T5.1.1 Angstlidelser. (2015). [nettdokument]. Oslo: legemiddelhåndboka.no. Hentet 20. juli 2020, fra https://www.legemiddelhandboka.no/T5.1.1/Angstlidelser

Sist oppdatert:
11. aug. 2020
Godkjent av:
Thorleif Jansen, Medisinsk sjef i Kry og spesialist i allmennmedisin