kry.no > Helsenytt

Få gode tips og råd om helse hos Kry. Vi holder deg oppdatert på alle ulike felt innenfor helse.

kry.no > Metainfo > Helsenytt

Kry | Helsenytt

kry.no > Helsenytt > Intro header

Helsenytt

kry.no > Helsenytt > Forstoppelse > Banner

Lege og spesialist i livsstilsmedisin, Charlotte Salter, forteller at fordøyelsen din og avføringen kan si mye om din generelle helsetilstand. 

— Når fordøyelsessystemene i kroppen din har sugd opp alle næringsstoffene fra maten du har spist, kvitter kroppen seg med avfallsstoffene gjennom avføring, forklarer Salter. 

Det kan være viktig å følge med på både dovanene dine og [utseendet til avføringen din, da den kan fortelle mye om helsen din](https://www.kry.no/helsenytt/10-ting-avforing-kan-si-om-helsen-din/).

## Hva er forstoppelse?
Å ha forstoppelse betyr at du har treg eller sjelden avføring. 

— Alle er forskjellige og har ulike avføringsmønstre, men det finnes likevel noen symptomer som kan vise at du har forstoppelse, sier legen.

[Antageligvis har du forstoppelse hvis du](https://www.helsenorge.no/sykdom/mage-og-tarm/forstoppelse/):
- har smertefull avføring/vansker med å få ut avføringen
- har hard eller klumpete avføring
- du ikke får tømt deg ordentlig når du er på do
- har magesmerter
- har oppblåsthet
- ofte føler tretthet

For de fleste går forstoppelsen over i løpet av noen dager eller uker, mens for andre kan det vare i ukesvis eller enda lenger. Da kaller vi det en kronisk forstoppelse.

## Hva er årsaken til forstoppelse?
— Det finnes flere årsaker som kan føre til forstoppelse. Det kan for eksempel skyldes en bakenforliggende årsak, eller at forstoppelsen skyldes en situasjon du befinner deg i, utdyper Salter.

### 1. Forstoppelse av mat
Hvis du [sliter med forstoppelse kan det være du har et for lavt inntak av kostfiber og væske i kostholdet ditt, og for lite fysisk aktivitet](https://nhi.no/kosthold/ernaring/forstoppelse-hverdagskost/). 

— Kostfiber binder nemlig vann og gjør at avføringen i tarmen blir mykere og får større volum. Dette gjør at den passerer raskere gjennom tykktarmen, slik at du får mer regelmessig avføring, forklarer hun. 

For å få igang tarmfunksjonen igjen, anbefaler Ødegaard å spise brød, kornvarer, gryn og mel med en høy andel sammalt mel, poteter, grønnsaker og frukt. 

Hvis du tror du spiser for lite fiber, og ønsker å øke inntaket ditt, er det lurt at du gjør dette gradvis:

— Hvis du plutselig spiser større mengder fiber når magen og fordøyelsen ikke er vant med det, kan det gi [fordøyelsesbesvær som oppblåst mage](https://www.kry.no/helsenytt/derfor-blir-du-ofte-oppblast/), mye luft eller diaré.

### 2. Forstoppelse av lite trening
En av de [hyppigste årsakene til forstoppelse er lite fysisk aktivitet, og Ødegaard anbefaler derfor å bruke kroppen din daglig minst 30 minutter daglig](https://helserespons.no/web/doku/1566819486_801.pdf).

— Fysisk aktivitet stimulerer bevegelse i tarmen, og regelmessig mosjon øker blodsirkulasjonen og sender mer blod til tarmene dine. Dette stimulerer bølgende muskelsammentrekninger i tarmen slik at tarminnholdet blir presset gjennom fordøyelseskanalen, forklarer legen.

### 3. Forstoppelse av endrede rutiner eller utsatt å gå på do
Vi har vel alle opplevd at endringer i rutiner kan forstyrre dovanene våre. 

— Lang tid mellom dobesøk, plutselige endringer i kostholdet eller mye stillesitting kan føre til forstoppelse, sier Salter. 

Å la være å gå på do når du føler trang til det, kan også gi treg mage. 

— Jo lenger avføringen blir værende i tarmen, desto mer tarmvann blir sugd opp. Dermed blir avføringen hardere, og vanskeligere å transportere videre – pass derfor på å gå på do når du føler trang til det, råder hun.

### 4. Forstoppelse av psykiske grunner
Angst, stress og depresjon kan også forårsake forstoppelse. Dette, forklarer Ødegaard, er fordi hjernen og tarmen kommuniserer med hverandre. 

— Fordøyelsessystemet kan sende signaler til hjernen, og på samme måte kan hjernen sende signaler til tarmen. Både stress, sinne, angst og depresjon er tilstander som kan påvirke avføringen din, sier hun.

[Hvis stressnivået ditt er høyt kan det påvirke fordøyelsen din, også hvis du har irritabel tarmsyndrom](https://www.kry.no/helsenytt/stress-angst-symptomer-paa-irritabel-tarmsyndrom-ibs/ "Sammenhengen mellom stress, angst og irritabel tarmsyndrom").

— Et av symptomene på irritabel tarm er forstoppelse. Hvis du har IBS, har du kanskje merket av forstoppelsen forverrer seg når du er stresset.

### 5. Forstoppelse forårsaket av legemidler
[Det er svært vanlig å oppleve å bli forstoppet dersom du går på visse type legemidler](https://www.helsenorge.no/sykdom/mage-og-tarm/forstoppelse/).

— Smertestillende midler som inneholder opioider er det vanlig å oppleve forstoppelse av. Disse kan nemlig hemme bevegelsen i tarmen og føre til forstoppelse, forklarer Salter. 

Andre medikamenter som kan gi forstoppelse, er jerntilskudd, ikke-steroide anti-inflammatoriske legemidler som ibuprofen, blodtrykksmedisin antidepressiva og antihistaminer.

— Hør med legen din og fortell hvilke legemidler og kosttilskudd du bruker. Dersom forstoppelsen din skyldes legemidler, finnes det kanskje andre legemidler du kan bytte til.

### 6. Hard mage under graviditet og i barsel
Forstoppelse er en vanlig plage i svangerskapet.

— [Lavt fiberinntak, lavt væskeinntak, bruk av jern og mangel på mosjon øker sjansen for å få forstoppelse](https://nhi.no/familie/graviditet/symptomsjekker/forstoppelse-i-svangerskapet/). For å redusere sjansen for å få forstoppelse bør du mosjonere mer, drikke mye vann og spise mye fiberrik mat, anbefaler Salter. 

Dersom dette ikke hjelper, anbefaler hun å ta en prat med en lege, og eventuelt få hjelp til å finne avføringsmidler som kan være trygge å bruke i svangerskapet.

### 7. Forstoppelse av nevrologiske sykdommer
— Mennesker som har en sykdom som påvirker nervesystemet, sliter ofte med forstoppelse. Dette kan være sykdommer som multippel sklerose og Parkinsons, forteller Salter.

Når nervesystemet er skadet, svekkes tarmens evne til å transportere tarminnholdet mot endetarmen og ut. 

## Forstoppelse hos barn
[Barn kan også fra tid til annen slite med forstoppelse](https://www.helsenorge.no/sykdom/mage-og-tarm/forstoppelse-hos-barn/). 

— Barn i alderen 2-4 år er nok spesielt utsatt for å få forstoppelse. Hos eldre barn som ikke lenger bruker bleie, og ikke er godt trent i å bruke toalettet på egenhånd, kan forstoppelse også føre til lekkasjer og uhell, forklarer Salter.

Barn som også “holder seg” av forskjellige grunner er også spesielt utsatt for å få forstoppelse eller hard mage. 

## Hva hjelper mot forstoppelse?
Heldigvis kan de fleste tilfeller av forstoppelse forebygges og behandles ved å gjøre små, effektive endringer. Salter gir noen gode råd:

- Prøv å få i deg 30 g kostfiber hver dag gjennom frukt, grønnsaker og fullkornsprodukter.
- Søtstoffet sorbitol kan også forebygge og hjelpe mot forstoppelse. Dette finnes naturlig i aprikoser, epler, plommer, svisker og rosiner.
- Sørg for å få i deg mye vann, rundt 2 liter per dag.
- Gå på toalettet til samme tid hver morgen, og sett av nok tid. 
- Prøv å være i fysisk aktivitet i minst 30 minutter hver dag. Du kan for eksempel gå, løpe, sykle eller svømme. 
- Det kan være verdt å [endre sittestilling](https://www.nrk.no/livsstil/--sitt-riktig-pa-do_-1.7520630 "NRK – Sitt riktig på do") på toalettet. Prøv for eksempel å sett en liten skammel under bena dine, det kan gjøre det enklere å tømme tarmen.
- Dersom du har forstoppelse og tror det kan skyldes mentale helseutfordringer som stress eller angst, kan det også hjelpe å gjøre avslapningsteknikker som pusteøvelser eller meditasjon. 

## Når bør man oppsøke lege ved forstoppelse?
I de fleste tilfeller går forstoppelse over ved at man håndterer det selv. 

— Hvis du imidlertid opplever langvarige plager der du gjennomfører tiltak og endringer som de som er nevnt ovenfor, og de ikke hjelper, kan det være lurt å snakke med en lege, sier Salter. 

Samme råd gjelder dersom du opplever symptomer som blod i avføringen, er uvanlig sliten eller oppblåst, ser en varig endring i dovanene dine, eller at du går ned i vekt uten at det er meningen.


kry.no > Helsenytt > Forstoppelse > CTA

Slik kan Kry hjelpe deg

kry.no > Helsenytt > Forstoppelse

Why am I constipated? 7 possible causes 

Å være forstoppet kan være frystrerende. Lege Pia Ødegaard forklarer hva forstoppelse er, hva vanlige årsaker kan være og hva du kan gjøre for å bli kvitt det. 

kry.no > Helsenytt > Forstoppelse > Metainformation

Ofte forstoppet? Slik får du fart på magen

kry.no > Medical reviewer > Charlotte Salter

Lege Charlotte Salter

Charlotte Salter

overlege i livsstilsmedisin

Digestion

Fordøyelse

Lege i Kry, Pia Ødegaard, forteller at brystkreft er [den vanligste kreftformen hos kvinner og at forekomsten er økende](https://kreftlex.no/brystkreft). Oftest er det kvinner over 50 år som rammes.

En viktig del man kan gjøre i  kampen mot brystkreft er å sjekke brystene sine regelmessig.  Dette anbefaler hun at både kvinner og menn gjøre for å følge med på eventuelle utviklinger og forandringer.

— Man kan oppdage kreft tidlig ved å jevnlig undersøke brystene sine selv, og gå til mammografi, sier Ødegaard. 

De fleste klumper i brystene er ufarlige, men ved å foreta jevnlige undersøkelser kan man oppdage kreften tidlig. Jo tidligere kreften blir oppdaget, desto bedre prognoser er det.

— Hvis du etablerer en rutine på å undersøke brystene regelmessig, er allerede mye forebygging gjort, råder hun.

## Når bør jeg sjekke brystene mine?
Alle bryster er ulike og ser forskjellige ut. Det trenger ikke bety noe at det ene brystet henger lenger ned enn det andre, dersom det alltid har vært slik. For å lære å kjenne igjen uvanligheter og forandringer ved brystene dine, må du bli kjent med hva som er normalt for deg.

Brystene reagerer imidlertid på hormonelle endringer i løpet av menstruasjonssyklusen. Ødegaard forteller at mange opplever at brystene blir hovne, ømme og til og med klumpete i løpet av syklusen sin.

— Derfor bør du være nøye med når du sjekker brystene dine hver måned, slik at de er i samme fase hver måned. Når du etterhvert gjentar sjekken til samme tid hver måned, vil du bli kjent med hva som er normalt for deg, utdyper Ødegaard. 

Hun anbefaler derfor å finne en fast dag hver måned der du undersøker brystene dine.

— Ideelt sett bør du sjekke brystene dine en gang i måneden, på den samme dagen, noen dager etter mensen, anbefaler Ødegaard. 

Hvis du ikke har mensen, kan du også du finne en spesifikk dato i måneden å sjekke deg på uavhengig av menstruasjonssyklus.

## Hva skal jeg se etter når jeg undersøker brystene?
— Når du undersøker brystene dine  – enten du er kvinne eller mann – bør du være oppmerksom på alt som er annerledes i hvordan brystene, armhulene og brystvortene sine ser ut og føles, forklarer hun.

Du bør spesielt være oppmerksom på endringer i områder som: 
- Hudfarge
- Tekstur
- Brystets følelse og form
- Utseende, følelsene eller form på brystvortene

## Hvor ofte bør man ta mammografi og hvem bør ta det?
Risikoen for brystkreft øker med alderen. De fleste typer brystkreft blir diagnostisert etter 50 år. Derfor anbefaler Ødegaard å møte opp på mammografi-avtalene. 

— Det er viktig å gå på mammografi,altså brystscreening,når du blir invitert. Målet med mammografi er å oppdage brystkreft tidlig, når klumpene er for små til å se eller føle ved selvsjekk, forklarer Ødegaard. 

[I Norge inviteres kvinner fra 50 til 69 år til mammografi hvert andre år](https://www.kreftregisteret.no/screening/mammografiprogrammet/#:~:text=Det%20offentlige%20Mammografiprogrammet%20inviterer%20kvinner,til%20unders%C3%B8kelse%20hvert%20andre%20%C3%A5r.). 

## De fleste klumper i brystene er ikke kreft
De fleste klumper i brystet er ikke kreft, og [ni av ti nye kuler i brystene hos kvinner før overgangsalderen er godartede](https://nhi.no/sykdommer/kvinne/svulster-og-cyster/bindevevsknute-i-brystet-fibroadenom/). Ødegaard understreker likevel at du alltid bør få sjekket nye klumper hos en lege hvis du oppdager dette..

— Hvis du oppdager en forandring i brystet ditt, kan det være du har en cyste eller et fibroadenom. [Fibroadenom er en godartet knute som kan lokaliseres hvor som helst i brystet](https://nhi.no/sykdommer/kvinne/svulster-og-cyster/bindevevsknute-i-brystet-fibroadenom/), sier legen.

De aller fleste cyster forsvinner av seg selv, og er ikke noe å bekymre seg for. Hvis en cyste er stor eller forårsaker ubehag, kan den imidlertid tømmes for væske. Fibroadenomer kan også forsvinne over tid, men i noen tilfeller kan det være nødvendig med kirurgi for å fjerne den.

## Hvilke symptomer på brystkreft skal jeg være oppmerksom på?
Ødegaard anbefaler å alltid å kontakte og rådføre deg med en lege hvis du merker noen av disse endringene i brystene dine:
- En ny klump, ujevnt område, hevelse eller fortykning i brystet eller armhulen, som er forskjellig fra det samme området på den andre siden av kroppen
- Endring i brystets størrelse, omriss eller form
- Endring i hudens utseende eller følelse, for eksempel hudfortykkelse eller appelsinhud på brystet
- Utflod fra brystvorten (ikke melkeaktig som ved amming)
- Blør fra brystvorten
- Utslett eller rødhet på eller rundt brystvorten, eller et sår på brystvorten som ikke gror
- Endring i nippelens posisjon – for eksempel at nippelen begynner å vende innover, endrer posisjon eller virker fordradd.
- Fra overgangsalder: nylig oppstått ubehag eller smerter i brystet (smerter er imidlertid et sjeldent symptom på brystkreft)

Bryster har gjerne ulik form og størrelse, selv om de befinner seg på samme person. Ifølge Ødegaard er det viktig å være klar over at de fleste faktisk har litt asymmetriske bryster. 

— Det du leter etter under brystsjekker du selv gjennomfører, er alt som ikke er normalt for deg. Dette betyr eventuelle endringer og symptomer som ikke var der ved tidligere sjekker, forklarer hun.

## Slik kan du sjekke brystene dine for brystkreft:
Ødegaard sier du bør stå foran speilet se på brystene dine med armene hengende ned lang siden. Kvinner og menn undersøker brystene sine på samme måte. Hun sier du bør være oppmerksom på følgende:

- Har brystene dine samme størrelse og form som vanlig?
- Har brystene dine noe utslett eller hevelser?
- Ser du endringer i farge eller tekstur?
- Er det noen områder som er røde, betente, klumpete eller annerledes enn vanlig?
- Har brystvorten eller området rundt selve brystvorten endret utseende? 
- Nå kan du løfte armen, slik at du bedre kan kjenne hvordan brystene dine føles ut
- Begynn undersøkelsen ved å plassere fingertuppene ved brystvorten
- Gå fra brystvortene og gå utover på brystet i sirkler til hele brystet er undersøkt. Avslutt oppe i armhulen. Til slutt klemmer du lett på området omkring brystvorten. Kommer det noe ut av den?
- Føler du klumper eller hevelser?
- Kjennes huden din annerledes enn vanlig? Avslutt undersøkelsen for hvert bryst med at du kjenner etter kuler eller klumper i armhulen og på oversiden av kragebeinet.

Løft deretter armene over hodet. Legg merke til hvordan brystene dine beveger seg mens du gjør det.

— Beveger brystene seg på samme måte som alltid? Brystkreft kan gjøre brystene mindre bevegelige, og det er derfor viktig å sjekke dette under enhver egenundersøkelse, sier legen.

Dersom du skulle komme til å merke en endring av noe slag, legger Ødegaard vekt på at det er viktig at du ikke får panikk – da de aller fleste klumper er godartede. 

— Noen ganger kan vi få hormonelle klumper som gjør vondt. Dette er ikke kreft, men kan skape redsel for noen. Dra til en lege for å undersøke deg, så kan du eventuelt få videre henvisning til en brystkreftenhet eller klinikk for å ta ytterligere tester, forteller Ødegaard.

## Hvordan undersøker man etter brystkreft?
Hvis du eller legen din mistenker at du har brystkreft, utredes dette videre. [Prosessen starter gjerne ved at du eller legen din har oppdaget en kul eller annen forandring i brystet](https://nhi.no/sykdommer/kreft/brystkreft/brystkreft-utredning/), eller at en mammografiscreening har gitt mistanke om svulst. 

— Dersom det er grunn til å tro at funnene er forenlig med brystkreft, blir du henvist til “Pakkeforløp for brystkreft”, som skal sikre rask kvalitetssikret behandling til personer med kreft, sier Ødegaard.

I Norge er diagnostikken organisert i såkalte brystkreftpoliklinikker. Her er det kort ventetid, og [det vil bli gjort en trippeldiagnostikk](https://nhi.no/sykdommer/kreft/brystkreft/brystkreft-utredning/).

— Hvis en diagnose av brystkreft blir bekreftet,  vil det også bli tatt tester for å bekrefte stadiet, karakteren av kreften, samt å finne ut den beste behandlingsmetoden.

## Kan menn få brystkreft?
Menn kan også få brystkreft. På grunn av mangel på kunnskap på området, får menn ofte stilt brystkreftdiagnosen sent. [Menn har brystvev hvor det kan utvikles kreftsvulster, og rundt 30 menn får stilt en diagnose årlig](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/brystkreft-hos-menn/?gclid=CjwKCAjwzOqKBhAWEiwArQGwaIe4mGmMZkFda1UbsoBz5jYqTAAzyxEFLWSNiRNpREEcLH9vKl-M3hoCvREQAvD_BwE). 

En kjent risikofaktor for menn er alder. Menn over 60 år har økt risiko for brystkreft, men også yngre menn kan rammes. Andre risikofaktorer er fedme, [arvelig Klinefelters syndrom](https://nhi.no/sykdommer/barn/arvelige-og-medfodte-tilstander/klinefelters-syndrom/) og strålebehandling.

— Brystkreft hos menn er såpass sjeldent at mange vil overse symptomene. Dette fører til at sykdommen noen ganger blir diagnostisert når den har spredd seg til andre organer, forklarer Ødegaard. Å stille en tidlig diagnose er avgjørende for prognosen og utfallet. 

## Kan man genteste seg for brystkreft?
Enkelte typer brystkreft kan være genetiske. [Å ha BRCA1- eller BRCA2-gener, kan øke risikoen for å utvikle brystkreft eller eggstokkreft](https://nhi.no/sykdommer/kreft/brystkreft/brystkreft-arvelig/). 

— Gentester kan altså si noe om [hvor sårbare arveegenskapene dine er for utvikling av sykdom](https://kreftforeningen.no/om-kreft/undersokelser/gentest/) – i denne anledning brystkreft. En gentest vil undersøke DNAet ditt, og sjekke om du er utsatt for å få visse typer brystkreft, sier Ødegaard. 

Hun forteller at ikke alle er kvalifisert for en slik test, og du må vanligvis ha [gode grunner for å få dette gjort; som hvis en slektning allerede har blitt testet og fått påvist BRCA1 eller BRCA2](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/arvelig-brystkreft/).

— En slik gentest er avgjørende for fremtiden din, og det kan derfor være viktig å reflektere godt rundt hvorfor man ønsker å ta denne testen. Likevel er det viktig å teste seg dersom det er grunn til mistanke ved mutasjon, siden det finnes gode behandlingsalternativer for brystkreft. 

Dersom du ønsker å ta testen, kan du ta det opp med en lege, som kan hjelpe deg med videre prosess, og undersøke om du er kvalifisert.

Når bør du kontakte lege?
Som nevnt i artikkelen er det viktig å kontakte lege dersom du oppdager en kul i brystet, eller en andre forandringer i hudfarge, tekstur, brystets følelse og form, utseende, følelse eller form på brystene.

— Igjen, husk at de fleste klumper vi finner i bryster er godartet, og at dersom du er flink til å gjennomføre månedlige undersøkelser, kan du oppdage eventuelle ondartede kuler tidlig, sier Ødegaard. 


kry.no > Helsenytt > Slik sjekker du brystene dine > CTA

Vi er her for deg.

kry.no > Helsenytt > Slik sjekker du brystene dine

Are you checking your breasts correctly? A doctor’s guide

Én av tolv norske kvinner vil utvikle brystkreft i løpet av livet. Om man jevnlig sjekker brystene, kan kreften oppdages tidligere og flere liv kan reddes.

kry.no > Helsenytt > Slik sjekker du brystene dine > Metainformation

Brystsjekk

Slik sjekker du brystene dine | Kry - Vi er her for deg

kry.no > Medical reviewer > Pia Ødegård

Pia Ødegaard

Allmennlege

Women Health

Kvinnehelse

Brystsjekk: Derfor bør du sjekke brystene dine jevnlig

kry.no > Helsenytt > Reduser høyt kolesterol > Banner


## Hva er kolesterol, og hva kan gjøre det usunt?
Vår lege i Kry, Pia Ødegaard forteller at kolesterol er en type fettstoff som hovedsakelig produseres i leveren, og er svært viktig for flere av kroppens funksjoner.

Kolesterol i seg selv er derfor ikke usunt, for hver eneste celle i kroppen din trenger det. Mange opplever likevel for høye kolesterolverdier – [noe som øker risikoen for få blant annet både hjerteinfarkt og hjerneslag.](https://www.kry.no/helsenytt/symptomer-og-forebygging-av-hjerteinfarkt/)  

— Årsaken til at høyt kolesterol øker risikoen for dette, er at dersom det sirkulerer for mye kolesterol i blodet ditt, kan det tette og skade blodårene dine.

## Hva er dårlig kolesterol?
I blodet finnes kolesterolet primært i to former, LDL og HDL.

— LDL-kolesterol blir ofte kalt det “dårlige kolesterolet”, siden det fører til avleiringer på innsiden av blodårene, som øker risikoen for at blodårene blir tettere og skaper åreforkalkning, utdyper Ødegaard. 

“Det gode kolesterolet” – HDL-kolesterol, frakter fettstoffer tilbake til leveren hvor det skilles ut som galle. 

— Derfor er det positivt å ha et høyt nivå av HDL-kolesterol, nettopp fordi det beskytter deg mot hjerte- og karsykdommer, sier hun. 

## Hva er symptomer på høyt kolesterol?
Ofte er det ingen ytre tegn på høyt kolesterol, derfor er den eneste måten å oppdage det påved å ta en blodprøve hos legen. 

— Risikoen for hjertesykdom avhenger også av andre faktorer, som blant annet alder, kjønn, vekt, [blodtrykk](https://www.kry.no/helsenytt/har-jeg-et-sunt-blodtrykk/), diabeteshistorie og familiehistorie med hjerteproblemer. Dette er også faktorer som legen vurderer når de anbefaler hvem som bør teste kolesterolet sitt, og når, forklarer Ødegaard. 

— Generelt vil vi nok anbefale mennesker å sjekke kolesterolet sitt etter fylte 40-45 år.

## Når er kolesterolet høyt?
[Har du for høyt kolesterol, betyr dette at du har](https://www.helsenorge.no/sykdom/hjerte-og-kar/kolesterol/):
- for mye kolesterol i blodet generelt
- for mye av det dårlige (LDL) kolesterolet i blodet spesielt
- begge deler

Et sunt kolesterol ligger på 5 mmol/l, eller under. 

— Når du måler kolesterolet ditt hos legen får du oppgitt testresultatet som totalkolesterol, som altså er summen av det gode kolesterolet, HDL-kolesterolet, og det dårlige kolesterolet, LDL-kolesterolet, sier legen.

Det er imidlertid viktig å vite verdiene dine av både totalkolesterol (TC), LDL, og HDL, spesielt forholdet mellom totalt kolesterol og HDL.

— Ideelt sett bør dette være så lavt som mulig, sier Ødegaard.

Totalkolesterolet kan beregnes ved å dele TC-verdien med verdien av HDL-kolesterolet. Dette betyr at dersom TC er 4,5 mmol/L og HDL er 1,2 mmol/L, vil forholdet mellom TC og HDL-kolesterolet være 3,75. Jo lavere forholdet er, desto lavere er risikoen for hjertesykdom.

## Hvordan redusere kolesterolet?
Ødegaard nevner 5 nyttige [endringer i kosthold og livsstil](https://www.kry.no/helsenytt/sunne-matvalg/) som har vist seg å senke kolesterolnivå. Hun legger at dette er enkle endringer som er mulig å gjennomføre for de fleste.

## 1. Mat som reduserer kolesterolet
Dersom du spiser mye mettet fett, øker risikoen for å få høyt kolesterol. Dette gjelder matvarer som:
- Kjøtt
- Ost
- Animalske varer (rømme, fløte, smør)
- Palmeolje
- Kokosolje 

— Forskning viser at å kutte ned på denne typen mat reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer med 17%. I tillegg kan det også hjelpe å få i seg omega-3 fettsyrer som finnes i laks og sild, da dette kan stoppe kolesterol fra å bygge seg opp på arterieveggene, forklarer Ødegaard. 

Hun gir tips til hva du kan bytte ut matvarene som inneholder mettet fett med:
- Extra Virgin Olivenolje
- Spis mindre rødt kjøtt
- Bytt til meieriprodukter med lite eller mindre fett
- Grill eller damp maten din istedenfor å steke den

## 2. Spis mer fiber for lavere kolesterol
[Når du reduserer inntaket av mat med mye mettet fett, bør du bytte det ut med umettet fett og “grove” fiberrike karbohydrater](https://www.lhl.no/hjerte-og-karsykdommer/hoyt-kolesterol/).

— Du kan øke fiberinntaket ditt ved å spise mer frukt, grønnsaker, fullkornsprodukter, bønner, samt bytte til fullkornsversjoner av pasta, brød og andre matvarer, utdyper Ødegaard. 

## 3. Trening renser kroppen for farlig kolesterol 
Fysisk aktivitet og bevegelse er viktig for at kroppen skal fungere og viktig for din generelle helse. 

— 120 minutter i uken med trening som får hjertet til å pumpe og gjør deg andpusten, bidrar til å øke beskyttende HDL-kolesterol og redusere risikoen for kardiovaskulær sykdom, forteller legen.

Du kan dele inn treningen i kortere intervaller dersom det er upraktisk å gjøre den daglige treningskvoten din samtidig.

## 4. Røyking øker det dårlige kolesterolet
Det er ikke nytt at å røyke ikke er bra for oss. Røyking øker risikoen for å få kreft, og røyking og lite mosjon reduserer nivået av det gode HDL-kolesterolet.

— Det finnes mange hjelpemidler som kan hjelpe deg å [slutte å røyke](https://www.kry.no/fakta-og-rad/roykeslutt/). Ved å snakke med en lege kan du få presentert alle mulighetene dine.

## 5. Lag mat fra bunnen av så ofte du kan 
Bearbeidet mat eller junkfood inneholder ofte mettet fett, raffinerte korn, og er i tillegg ofte tilsatt mye sukker og salt. Alle disse ingrediensene øker risikoen for høyt kolesterol og er risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, inkludert vektøkning. 

— Du bør lage mat fra bunnen av dersom du har mulighet til det. Det kan også være fint å kjøpe produkter som har så få produkter som mulig på etikettelisten – desto lenger liste med ingredienser et produkt har og jo mindre kjent navnene deres er, desto mer bearbeidet er produktet, forklarer Ødegaard.

## Medisiner mot høyt kolesterol?
Dersom du opplever at kostholds- og livsstilsendringer ikke er nok til å redusere kolesterolet ditt, kan du bli foreskrevet statiner. [Dette er en gruppe legemidler som reduserer produksjonen av kolesterol i kroppen](https://nhi.no/sykdommer/hjertekar/lakemedel/statiner-kolesterolsenkende/).

— Statinene reduserer produksjonen av LDL-kolesterol, og blir tilbudt alle som har en historie med kardiovaskulær sykdom, eller der risikoen ikke har blitt redusert til tross for livsstilsendringer, forteller Ødegaard. 

Enkelte opplever bivirkninger av disse legemidlene,ofte i form av muskelsmerter. 

— Opplever du å få muskelsmerter eller andre bivirkninger av et statin, vil du mest sannsynlig tåle et annet litt bedre. Jeg anbefaler å snakke med en lege hvis du opplever problemer, sier hun. 

Generelt er det mye du kan gjøre selv hvis du har høyt kolesterol. Ved å spise sunt og ha gode mosjonsvaner kan du senke kolesterolnivået ditt og samtidig redusere avleringen av fett i blodkarene. For å få de beste rådene som passer for deg, kan det være lurt å [snakke med en lege](https://www.kry.no/lege/).


kry.no > Helsenytt > Redusere høyt kolesterol > CTA

Snakk med en lege om høyt kolesterol

kry.no > Helsenytt > Redusere høyt kolesterol

6 ways to help lower your cholesterol 

Kolesterol er et fettstoff som er viktig for en rekke funksjoner i kroppen. Ved nyttige grep i hverdagen din kan du selv redusere kolesterolet ditt.

5 måter å redusere høyt kolesterol

5 måter å redusere kolesterolet ditt på

kry.no > Helsenytt > Lav sexlyst > Banner

Lege i Kry, Pia Ødegaard forteller at det er normalt å oppleve lav sexlyst fra tid til annen, eller lav libido som det også kalles. 

— Lav sexlyst kan komme av mange ulike årsaker, og de fleste tilfeller er det ingenting å bekymre seg for. Ofte kan det knyttes til stress, tretthet eller utfordringer i parforholdet, forklarer Ødegaard. 

Likevel finnes det tilfeller der lav sexlyst kan være et tegn på et underliggende medisinsk problem, for eksempel problemer knyttet til skjoldbruskkjertelen.

— Innledningsvis er det viktig å huske på at alles sexlyst er forskjellig, og det er ingenting som heter “normal” libido. Men, hvis du opplever at din egen sexlyst forandrer seg drastisk eller at lav sexlyst påvirker forholdet ditt eller bekymrer deg, kan det være lurt å snakke med lege, sier hun.

## Hvorfor har jeg lav sexlyst?
Det finnes flere årsaker som kan føre til lav sexlyst. Ofte kan det være en underliggende årsak, eller en situasjon vi befinner oss i akkurat nå. Ødegaard lister opp 8 av de vanligste situasjonene og årsakene som kan føre til lav sexlyst:

## 1. Mistet sexlyst i forhold
Problemer og utfordringer i forhold er en av de vanligste årsakene til redusert libido. Dette er spesielt vanlig dersom man har vært i et parforhold lenge. [En dansk studie fra 2017 viste at det spesielt kan gå utover kvinners sexlyst når parforholdet har vart i flere år](https://www.jsm.jsexmed.org/). 

Generelt vil tilstanden til forholdet ditt påvirke sexlysten mye, for sexlyst er tett knyttet sammen med sinnet ditt. Så hvis du føler deg nedstemt, kan sexlysten din være lavere. Og dersom du er i et forhold der du og partneren din ikke er flinke kommunisere og å adressere og snakke om problemene deres, kan kroppen miste lysten helt på grunn av stress. 

- __Hvordan kan du løse det?__
Terapi kan være nyttig, enten ved å hjelpe deg med å håndtere følelsene dine om forholdet, eller ved hjelp av parterapi for å løse aktuelle problemer og sørge for mer åpen kommunikasjon mellom dere begge.

— En lege kan henvise deg til både psykoseksuell rådgivning eller forholdsterapi, slik at du og partneren din kan diskutere eventuelle seksuelle og følelsesmessige problemer som kan bidra i din mangel på sexlyst, sier Ødegaard. 

En løsning er for eksempel at du og partneren din gjør aktiviteter der dere føler dere nær hverandre, uten at det ligger et løfte om sex i luften. Eksempler på dette kan være fysisk kontakt som å klemme, dusje sammen eller bare ligge naken i sengen sammen kan være andre aktiviteter dere som par kan gjøre, og som kan bidra til å sexlysten etterhvert. 

## 2. Lav sexlyst av stress, angst eller depresjon
Seksualitet er en viktig del av livet, og [forskning viser at sex og god helse – både fysisk og mental – henger sammen](https://nhi.no/familie/seksualitet-og-prevensjon/sex/sex-og-helse-henger-noye-sammen/). Derfor er nettopp utfordringer knyttet til mental helse som angst, depresjon og stress, ofte en av hovedårsakene til at vi opplever lav sexlyst.

— Man antar at [rundt 30 prosent av befolkningen i løpet av livet vil få en mental helseplage av typen depresjon, angst eller fobi](https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/storre-aapenhet-om-psykiske-lidelser#:~:text=Det%20antas%20at%20om%20lag,av%20en%20depresjon%2C%20mens%20ca.). Dette kan ha en sammenhengende effekt på folks libido, forklarer hun.

__- Hvordan kan du løse det?__
Først og fremst er det viktig å ikke være for hard mot seg selv. Å ha mentale helseutfordringer påvirker de aller fleste aspektene ved livet vårt – også seksuelt. Dersom du opplever nedsatt sexlyst, kan det å legge ekstra press på deg selv for å prestere seksuelt, hindre deg i å bli bedre. 

— Du bør derfor prioritere din mentale helse ved å snakke med en lege eller psykolog om ulik hjelp som er tilgjengelig, råder legen.

Regelmessig mosjon og et sunt kosthold kan også bidra til å redusere stress.

## 3. P-pillene dine gir lav sexlyst
Prevensjonsmidler kan øke libido hos noen kvinner, og redusere det hos andre. 

— Alle typer prevensjon som inneholder ytterligere hormoner kan påvirke den naturlige balansen mellom dine egne hormoner og derfor påvirke sexlysten din, forklare legen.

Hormonelle prevensjonsmidler inkluderer blant annet kombinert p-pille, p-plaster eller vaginal ring og minipiller.

__- Hvordan kan du løse det?__
— Mange kvinner opplever ikke endring i sexlyst av hormonell prevensjon, men for kvinner som merker pårvirkning, kan det bedre seg etter noen måneder, sier Ødegaard. 

Hvis du likevel merker endringer i sexlyst, eller at andre betydelige bivirkninger strekker seg utover denne tidsrammen, bør du snakke med en lege.

## 4. Du har lav sexlyst på grunn av overgangsalder
Seksuelle problemer er normalt å ha i og etter overgangsalderen. Disse [utfordringene deles inn i fire diagnostiske grupper; lystproblemer, opphisselsesproblemer, orgasmeproblemer og smerteproblemer](https://nhi.no/familie/seksualitet-og-prevensjon/sex/seksuell-dysfunksjon-i-overgangsalderen/).

En av årsakene til endring i sexlyst under og etter overgangsalderen, er endringer av hormonene østrogen og testosteron.

— Testosteronnivået synker naturlig gjennom en kvinnes levetid, og østrogennivået pleier å synke kraftig rundt overgangsalderen. [Det lave østrogensnivået etter overgangsalderen forårsaker tynnere og tørrere slimhinne i skjeden, noe som kan skape ubehag ved samleie](https://nhi.no/familie/seksualitet-og-prevensjon/sex/seksuell-dysfunksjon-i-overgangsalderen/), utdyper hun.

__- Hvordan kan du løse det?__
Dersom du har store utfordringer knyttet til overgangsalderen, kan det være verdt å snakke med lege om eventuelle behandlingsformer. 
- Aktuelle behandlingsformer:
- Østrogen i tablettform
- Østrogen lokalt
- Tilskudd av testosteron
- Tibolon 

— Det finnes nok ingen ideell behandling for nedsatt sexlyst i overgangsalderen.elv om enkelte medikamenter har vist seg å ha noe effekt, så har alle bivirkninger. Vi anbefaler derfor alltid å snakke og rådføre deg med lege for å finne hvorvidt fordelene er så store at de overstiger ulempene med behandlingen, anbefaler Ødegaard.

## 5. Du har lav sexlyst etter fødsel og amming
Det er normalt for kvinner å ha lav sexlyst en stund etter fødsel, eller ikke sexlyst i det hele tatt. Studier viser at de fleste vil gjenvinne sin seksuelle normalitet etter 6 måneder, men mange har også lavere seksuell nytelse og emosjonell tilfredshet opptil 18 måneder etter fødsel. 

Legen mener derfor det er viktig å ikke presse seg selv til å ha sex, dersom det er det siste du tenker på.

— Etter fødsel er det naturlig at libido blir lavere ettersom østrogennivået synker – noe som kan oppleves ekstra sterkt hos de som har hatt en vanskelig fødsel ved å oppleve traumer eller skader i skjeden. 

__- Hvordan kan du løse det?__
Ødegaard foreslår å planlegge en kveld der du og partneren din bruker tid alene sammen og fokuserer på å være fysisk intime sammen uten at det trenger å utvikle seg til noe seksuelt. 

— Dere kan prøve ut noe nytt, eller bare ligge i sengen og være nære hverandre, foreslår hun. Hun understreker at det viktigste er at du ikke stresser med det seksuelle, og at du fortsetter å vise partneren din at du elsker dem, og ønsker å være nær dem. 

Det finnes ikke noen regel når det gjelder å ha sex igjen etter fødsel, men hvis dette er noe du tenker mye på eller er bekymret for, bør du snakke med en lege.

## 6. Du går på medisiner som gir lav sexlyst 
Enkelte medisiner påvirker sexlysten vår eller kan gi ulike typer seksuelle bivirkninger.  

— Dette gjelder gjelder medisiner som antidepressiva, p-piller, hjerte- og blodtrykksmedisiner, epilepsimedisiner antipsykotika og smertestillende, sier Ødegaard. 

[Ifølge Statens legemiddelverk ble det fra 2017-2020 rapportert om 142 tilfeller i Norge av nedsatt sexlyst og potensproblemer grunnet legemidler](https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2020/02/22/mange-medisiner-gir-lav-sexlyst/). Dette gjaldt spesielt legemidler som virker på nervesystemet, slik som antidepressiva.

— Dersom man opplever at bivirkningene blir for plagsomme, bør du snakke med lege for å finne flere tiltak man kan gjøre, som å justere dosen, bytte til et annet legemiddel eller lignende.

__- Hvordan kan du løse det?__
— Trening og fysisk aktivitet og ulike former for samtaleterapi er metoder som har god effekt på stressrelaterte plager, angst og depresjon, sier Ødegaard.

Hun mener det er viktig å prøve ut ikke-medikamentelle alternativer for de som opplever kraftige bivirkninger om du har mulighet til det. 

— Regelmessig fysisk aktivitet og aktuelle kostholdsenringer er også gunstig for de med diabetes, hjerte- og karsykdommer og høyt blodtrykk. 

Ellers er det viktig å være klar over at mangel på sexlyst ofte er sammensatt, og det finnes mange ulike nyanser i kjærlighet og samliv som påvirker om folk har det bra og er fornøyd med livet sitt, partneren sin og sexen.

— Hvis du er bekymret for en bestemt medisin, er det lurt å snakke med en lege.

## 7. Du har et underliggende drikke- eller rusproblem
Å drikke mye over en lengre periode kan føre til lavere sexlyst, dette fordi testosteronnivået blir redusert. 

— Både alkoholmisbruk og misbruk av narkotika kan redusere libido. Menn som drikker for mye alkohol, kan oppleve at de sliter med å få, eller opprettholde ereksjon, forklarer Ødegaard. 

Hun anbefaler å snakke med en lege om tilgjengelig hjelp dersom du føler at du misbruker narkotika eller alkohol. 

## 8. Et medisinsk problem påvirker sexlysten din
Mange mennesker vil oppleve noen form for seksuelt problem i løpet av livet, og noe av det kan være et resultat av et medisinsk problem.

Mange fysiske forhold kan påvirke hvordan du føler deg, og dette vil igjen påvirke libido.

— Noen av de mer vanlige sykdommene som kan føre til nedsatt libido inkluderer depresjon, stoffskifteproblemer, overvekt og livsstilssykdommer samt nevrologisk sykdom, forteller Ødegaard.

## Årsaken til lav sexlyst kan være sammensatt
Årsaken til seksuelle problemer eller lav sexlyst kan ofte være sammensatt, og det kan ofte være nødvendig å søke hjelp for å finne en løsning.

— Hvis du er bekymret for at en fysisk eller seksuell tilstand påvirker sexlysten din, anbefaler vi å snakke med en lege for å finne ut av eventuelle problemer, avslutter Ødegaard. 


kry.no > Helsenytt > Lav sexlyst > CTA

Snakk med en lege om lav sexlyst

kry.no > Helsenytt > Lav sexlyst

Libido

Sex er en viktig del av både livet og parforholdet. De fleste av oss vil likevel oppleve en svingning i sexlysten. Hva skaper svingningene?

Lav sexlyst? Dette kan være grunnen 

Sexual health and contraceptives

Seksuell helse og prevensjon

Lav sexlyst? Dette kan være grunnen

kry.no > Helsenytt > Oppblåst > Banner

De fleste plages av [luft i magen](https://www.kry.no/fakta-og-rad/luft-i-magen/) fra tid til annen, men noen plages mer enn andre. Oppblåst mage kan komme av mange årsaker – det gjelder å avdekke hvilke grunner som trigger akkurat deg.

Ødegaard forklarer at oppblåsthet i magen ofte er tegn på at du har spist, drukket eller gjort noe som magen reagerer på, og at dette gir seg til kjenne ved at magen føles strukket og full.

— Vanligvis vil denne følelsen komme og gå ettersom oppblåsthet påvirkes av mat, kosthold og andre ting i vår daglige livsstil, sier hun. 

Hvis du opplever at du ofte blir oppblåst i magen, og følelsen varer over en lengre periode, anbefaler hun å snakke med lege for å utelukke fordøyelsesproblemer knyttet til kostholdet ditt, eller andre medisinske tilstander.

## Hva er årsaken til oppblåst mage?
Det finnes mange ulike årsaker til oppblåst mage. Ødegaard lister opp ni av de vanligste grunnene:

### Overflødig gass og luft
Hvis du ikke har daglig luftavgang kan for mye gass og luft i magen og tarmen gi deg oppblåsthet og ubehag i magen.

### Du har forstoppelse
Å ha [forstoppelse betyr at du har vansker med å få ut avføring, eller at du går sjeldnere på toalettet enn du normalt pleier å gjøre](https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/mage-og-tarm/forstoppelse). Oppblåsthet er et vanlig symptom på [forstoppelse.](https://www.kry.no/fakta-og-rad/forstoppelse/)

### Du svelger mye luft
Du kan svelge luft ved å snakke mens du spiser, dersom du spiser for raskt, drikker gjennom sugerør eller tygger tyggegummi.

— Faktisk er over halvparten av gassen i tarmsystemet luft som vi har svelget. [Resten av luften skyldes bakterier i tarmen som bidrar til å fordøye maten som produserer gass som et biprodukt, forklarer Ødegaard](https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/rad-mot-oppblast-mage/?page=1). 

### Matintoleranse
Når det gjelder matintoleranse som fører til oppblåst mage, er intoleranse mot gluten, laktose og melkeprotein de vanligste årsakene.

— Likevel kan folk ha andre matintoleranser som gir dem oppblåst mage. Dersom du mistenker at du har en matintoleranse kan det være lurt å sjekke dette hos legen. 

### [Du reager på visse typer mat](https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/rad-mot-oppblast-mage/?page=2)
Enkelte matvarer øker sjansen for oppblåst mage, som blant annet:
- Belgfrukt som linser, bønner og erter
- Rosenkål, kål, gulrøtter, blomkål, brokkoli, artisjokk og løk
- Svisker, fersken, aprikos, epler, pærer, neper og banan.
- Melk og melkeprodukter 
— Det kan hjelpe å forsøke å redusere melkeprodukter i kosten din, eller teste ut laktosefri melk for å se om magen din blir bedre av dette, råder Ødegaard.
- Hvete
- Søtningsmidler som fruktose og som slutter på -ol, som for eksempel Sorbitol, mannitol, maltitol)
- Fibertilskudd som inneholder psylliumfrø/loppefrø

— Selv om denne listen inneholder noen typer grønnsaker og frukt, er det likevel viktig å inkludere dette i kostholdet ditt. Prøv deg heller frem, og finn ut hvilke typer du tåler eller ikke, foreslår legen. 

### Ulike livsstilsvalg
Noen livsstilsvalg som mangel på trening i hverdagen, overspising eller å spise sent på dagen kan for enkelte føre til oppblåst mage.

— Noen tips kan hjelpe mot å føle seg oppblåst. Et eksempel er  å [trene eller gå i rask gange i 20-30 minutter om dagen for bedre tarmfunksjonen](https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/rad-mot-oppblast-mage/?page=2), forklarer Ødegaard. 

### Du drikker mye brus eller annen kullsyreholdig drikke
Kullsyre kan føre til luft i magen og oppblåsthet.

### Cøliaki
Cøliaki er en fordøyelsessykdom der tarmen ikke klarer å absorbere gluten som finnes i hvete, bygg og rug. Dette kan føre til oppblåst mage.

— Hvis du får påvist denne sykdommen bør du snakke med en lege eller ernæringsfysiolog om hvordan du kan gjøre de beste endringene i kostholdet ditt, sier Ødegaard.

### Du har irritabel tarmsyndrom (IBS)
[Ved irritabel tarmsyndrom er mage- og tarmkanalen blitt forstyrret, og ofte vet man ikke årsaken bak irritasjonen eller betennelsen i tarmen](https://www.helsenorge.no/sykdom/mage-og-tarm/irritabel-tarm/). 

— Dette medfører ofte ubehag eller smerter i magen, forstoppelse, eller [diaré](https://www.kry.no/fakta-og-rad/diare/) samt oppblåsthet som vanligvis kommer uregelmessige bevegelser av matavfall gjennom tarmen, forklarer hun.

Les mer om hva du kan gjøre for å redusere oppblåst mage som følge av IBS lenger ned i artikkelen.

### Du har oppblåst mage på grunn av menssyklus
— Det hender man får [oppblåst mage av Premenstruell syndrom (PMS)](https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/gynekologi/premenstruelt-syndrom). Årsaken ti plagene er at mange reagerer på svingningene i kjønnshoromoner som finner sted i løpet av menstruasjonssyklusen, forklarer Ødegaard.

## 9 råd mot oppblåst mage
Hvis du vil prøve å unngå oppblåst mage, er det ifølge Ødegaard 9 råd som kan hjelpe deg. 

### 1. Drikk nok væske, men velg smart
— Å [drikke nok vann](https://www.kry.no/helsenytt/hvorfor-er-det-viktig-a-fa-i-seg-nok-vaeske/) og unngå for store mengder kullsyre-, sukker- eller koffeinholdige drikker kan virkelig hjelpe hvis du ønsker en mindre oppblåst mage, forteller legen.

Hvis du ikke klarer deg uten morgenkaffen, kan du eksempelvis prøve å begrense inntaket til 1 eller 2 kopper om dagen.

— Eventuelt er også urte- eller koffenfri te eller kaffe gode alternativer.

### 2. Kutt ned på mat du vet skaper oppblåst mage for deg
Et annet grep for å unngå oppblåst mage er rett og slett å prøve å unngå mat som du har merket kan gjøre deg oppblåst.

— Som tidligere nevnt gjelder det da å unngå å spise mat som gir deg oppblåst mage etter erfaring. Dette kan for eksempel være mat som bønner, løk, brokkoli, kål, spirer og blomkål, oppsummerer hun.

Enkelte frukter kan også forårsake oppblåsthet – det er viktig å ha i bakhodet når man skal spise sine 5 om dagen. Se hvilke frukter som kan skape oppblåsthet tidligere i artikkelen.

### 3. Øk fiberinntaket ditt
[Et fiberrikt kosthold kan blant annet motvirke forstoppelse, redusere risikoen for tarmkreft, senke kolesterolet og gi bedre kontroll over blodsukkeret ditt](https://nhi.no/kosthold/ernaring/kostfiber/). 

— Ved å spise mat med høyere fiberinnhold som grovt brød, fullkornspasta, bønner og linser, kan du få en bedre fordøyelse og dermed også mindre oppblåsthet, utdyper Ødegaard. 

### 4. Tenk over hvordan du spiser og drikker
For å prøve å bli kvitt oppblåsthet i magen kan det hjelpe å gjøre [små endringer i hvordan du spiser og drikker.](https://www.kry.no/helsenytt/sunne-matvalg/) 

— Det kan faktisk hjelpe å sette deg ned mens du spiser, tygge godt og bruke litt mer tid på måltidet, samtidig som du prøver å ha en god holdning.

### 5. Sørg for å være nok i aktivitet
Trening kan være en viktig faktor som kan hjelpe magen din tilbake på en velfungerende vei. 

— Vær i jevnlig aktivitet eller trening. Selv en 20 minutters spasertur et par ganger i uken kan forbedre tarmfunksjonen din og redusere oppblåsthet, forklarer hun. 

Mange jobber ennå på hjemmekontor, noe som gjør det enda viktigere å planlegge regelmessige treningspauser i løpet av arbeidsdagen eller etter. Dette bidrar til å holde tarmer og fordøyelse i bevegelse.

### 6. Hold deg unna typiske syndebukker
Noen av de verste syndebukkene som skaper oppblåst mage er også den maten som kan være litt mer utfordrende å holde seg unna.

— Typisk mat som skaper oppblåst mage er gjerne mat som inneholder mye salt, fett og raffinerte karbohydrater som hvitt brød, hvit ris, bakverk og søtsaker. Det kan derfor gjøre mye for magen å holde seg borte fra denne typen mat så mye som mulig, eller begrense dem til helgekosen, sier legen.

### 7. Ikke spis middag for sent på dagen
— Prøv å spise middag noen timer før du legger deg. På denne måten får kroppen din bedre tid på å fordøye maten riktig for å unngå oppblåsthet, råder Ødegaard. 

Hvis du opplever at du har spesielt mye luft i magen på kvelden, kan du prøve å spise litt tidligere enn du vanligvis gjør.

### 8. Les deg opp på IBS
Som nevnt kan IBS kan være en av grunnene til at du har oppblåst mage. 

— Det kan også hjelpe å lese seg opp på stoff om hva som kan lindre IBS, for dette kan være til hjelp også ved oppblåsthet. Hvis du mistenker eller er bekymret for om du har IBS, kan det være lurt å diskutere symptomene dine med en lege, sier hun.

[Forskning viser at en FODMAP-redusert diett kan hjelpe mot IBS](https://nhi.no/sykdommer/magetarm/tykktarm/fodmap-redusert-diett-hjelper-mot-irritabel-tarm/).

### 9. Kartlegg dine triggere til oppblåst mage
Som siste tips anbefaler Ødegaard å føre en matdagbok over alt du spiser og drikker for å se hvordan du reagerer på det du putter i kroppen din.

— Å føre matdagbok kan hjelpe med å identifisere og registrere når oppblåstheten din er på det verste. Hvis du vurderer å kutte ut en matgruppe eller enkelte matvarer på sikt, bør du alltid forhøre deg med en lege først, råder Ødegaard.

## Når bør jeg forhøre meg med en lege om oppblåsthet?
Hvis du fortsetter å være oppblåst selv etter du har prøvd deg frem med endringer i kosthold og livsstil, anbefaler Ødegaard å [snakke med en lege for å utelukke en mer alvorlig tilstand.](https://www.kry.no/lege/) 

— Det finnes mange forskjellige årsaker til oppblåsthet, som hovedsakelig knyttes til livsstil og kostvaner, men noen ganger kan en underliggende medisinsk tilstand være årsaken, forklarer hun.

### Alle er forskjellige
Alle er forskjellige, og folk har derfor forskjellige triggere for hva som utløser oppblåsthet. Det som fungerer for en person kan fungere dårligere for en annen. 

— Igjen kan det da være nyttig å prøve å identifisere dine personlige utløsere som gjør oppblåstheten din verre, slik at du kan unngå eller minimere denne triggeren, avslutter Ødegaard. 


kry.no > Helsenytt > Oppblåst i magen

A doctor’s tips to help beat bloating

Å være oppblåst kan være både ubehagelig og vondt. Vår egen lege i Kry, gir tips til hva som kan hjelpe mot oppblåsthet.

kry.no > Helsenytt > Oppblåst i magen > Metainformation

Ofte oppblåst? Dette kan du gøre

Derfor blir du ofte oppblåst

kry.no > Helsenytt > Legens råd mot kviser og uren hud > Banner

Lege i Kry, Pia Ødegaard, sier at [kviser – eller akne, som er det medisinske ordet for det, er en vanlig hudsykdom som rammer både ungdommer så vel som voksne](https://www.kry.no/fakta-og-rad/akne/). 

— For mange som har akne er det ikke bare utseendet som blir påvirket – [forskning viser at mange også blir mentalt preget av kviser og uren hud](https://nhi.no/psykisk-helse/psykisk-egenpleie/psykisk-stress-og-akne/). Derfor ønsker mange sterkt å finne en behandling som fungerer for dem, utdyper Ødegaard.

## Hvorfor får vi akne?
En vanlig årsak til akne er at hudens talgkjertler produserer for mye av oljen sebum (talg). Porene i huden dermed kan bli tett ved at de samler opp døde hudceller som kroppen egentlig vil kvitte seg med. 

—  Hvis porene i huden tetter seg, kan talg hope seg opp og skape en betennelse i talgkjertelen i huden. Dette fører til en betennelse som medisnisk kalles akne, eller kviser på folkemunne, forklarer Ødegaard. 

Legen understreker at det finnes mange ulike årsaker til at man får kviser eller uren hud.

— Mulige årsaker eller triggere til uren hud er ofte sammensatt av ulike faktorer, og alt fra gener til miljø spiller inn om man får kviser eller ei, sier hun.

## 5 mulige årsaker til kviser og uren hud
Det finnes likevel noen konkrete grunner som kan føre til akne. Ødegaard lister opp fem av de vanligste årsakene til kviser og uren hud som har blitt påvist:

### - Hormonelle forandringer
— En del av kroppens hormoner har en direkte eller indirekte påvirkning på huden. Dette gjelder spesielt kjønnshormonene som bidrar til de fysiologiske forskjellene mellom kvinner og menn, sier Ødegaard. 

Disse hormonene er nøkkelen til utviklingen vår i tenårene, og spiller en rolle i løpet av livet vårt – men de kan også både forårsake og forverre akne. 

Du kan sjekke om overproduksjon av hormoner er årsaken til kvisene dine ved å ta en blodprøve med hormonstatus på legekontoret. 

### - Insulin
Akne og kostholdets betydning har vært mye diskutert. [Flere studier tyder på at inntak av mat og søtsaker som fører til høyt blodsukker kan øke kviseplager](https://nhi.no/sykdommer/hud/akne-kviser/akne-arsaker-risikofaktorer/). 

— Insulin er et svært viktig hormon som bidrar til å kontrollere blodsukkernivå, men også andre [viktige funksjoner i kroppen som stoffskifte](https://www.kry.no/helsenytt/skjoldbruskkjertelen/). Hvis du spiser mye bearbeidet mat, eller mat som har høyt sukkerinnhold, vil kroppen din fortsette å produsere insulin, forklarer Ødegaard.

Dermed kan insulin være et annet skyldig hormon til akne, da det er påvist at for mye insulin kan forverre akne.

### - Stress
Ødegaard forteller at [stress kan være enda en synder til kviser og urenheter.](https://www.kry.no/helsenytt/slik-pavirkes-kroppen-din-av-stress/) 

— [Stress](https://www.kry.no/fakta-og-rad/stress/) forårsaker høyere produksjon av kortisol i kroppen vår, som er et steroidhormon. Dette hormonet fører til økt produksjon av talg, som igjen er én av hovedårsakene til akne, forklarer legen.

Hun understreker imidlertid at man ikke kan si at stress i seg selv forårsaker akne, men at det kan gjøre det verre for dem som allerede sliter med det. 

### - Livsstil
— Livsstil spiller også inn når det gjelder kviser og uren hud. Alt fra å spise bearbeidet mat, til å ikke trene, og å [røyke](https://www.kry.no/fakta-og-rad/roykeslutt/), sier Ødegaard. 

### - Menstruasjonssyklusen
[Mange ser ut til å oppleve en forverring av kviser og uren hud under hormonsvingninger i menstruasjonssyklusen](https://www.helsenorge.no/sykdom/hud-og-har/akne/). 

— Menstruasjonssyklusen kan spille en rolle for akneutbrudd, bekrefter Ødegaard. 

## Akne stammer fra mange sammensatte faktorer
De som sliter med kviser rammes i ulik grad og av ulike grunner – derfor vil også behandlingsmetoder variere fra person til person forklarer hun.

— Noen faktorer som virker å gå igjen hos mennesker med akne, er hormoner, stress og andre ytre årsaker, sier Ødegaard. 

Hun forklarer at behandlingen blir avgjort ut fra hvor omfattende akneutbrudd du har.

— Noen er relativt heldige og opplever kun milde plager som kan behandles med reseptfrie legemidler. Andre kan derimot få mer moderate til alvorlige plager som krever [legemidler på resept.](https://www.kry.no/reseptfornyelse/)

Dersom du i tillegg til akne har opplevd vektøkning, endring i menstruasjonssyklusen, eller opplevd hårvekst på et sted utenom det vanlige, anbefaler Ødegaard å snakke med en lege. 

— Opplever du disse symptomene, ønsker vi å ta en prat med deg slik at vi kan utelukke at du har [polycystisk ovariesyndrom (PCOS)](https://www.kry.no/helsenytt/menstruasjonssmerter-endometriose-eller-pcos-hvordan-vite-forskjell/). PCOS er en vanlig tilstand som lar seg behandle, men ubehandlet PCOS kan forårsake eller forverre akne, utdyper hun.

## Hva kan jeg gjøre for å forbedre akne og uren hud?
Ødegaard mener det er mange råd du kan prøve ut for å forsøke å motvirke kviser.

### 1. Vask ansiktet hver kveld
— En god start kan være å vaske ansiktet ditt hver kveld før du legger deg, gjerne med en mild såpe, råder hun. 

På denne måten fjerner du skitt og smuss som kommer i kontakt med huden din i løpet av dagen, i tillegg til å fjerne sminke dersom du bruker det. 

### 2. Velg milde produkter med aktive ingredienser
Ifølge Ødegaard trenger ikke aknebehandling være verken dyrt, komplisert eller fancy – det viktigste er at produktene du velger er milde mot hudbarrieren din. 

— Du kan prøve varemerker som ACO eller Basiron. Disse finnes reseptfritt på apotek og kan brukes av alle. Det er likevel viktig å være klar over at det finnes forskjellige hudtyper som vil reagere forskjellig på behandlinger, så ha dette i bakhodet hvis du leter etter en behandling til huden din.

### 3. Vær i aktivitet 
— Å holde seg sunn og frisk har mange helsefordeler, også på huden din. Å være i aktivitet der du svetter mye kan bidra med å åpne porene dine og kan i tillegg ha en rensende effekt på huden, forklarer Ødegaard. 

Dette kan imidlertid også ha motsatt effekt på noen på sommeren, når det er varmt i været og de svetter mye. 

### 4. Unngå å ta deg mye i ansiktet
Ødegaard anbefaler å ta deg minst mulig i ansiktet. 

— Unngå å ta deg mye i ansiktet, eller andre steder du har mye kviser, dersom du ikke er helt ren på hendene. Da unngår du å tilføre unødvendige bakterier til huden som kan bidra til å forverre kviseplagene dine, forklarer hun.

### 5. Ikke klem på kvisene
— Dette kan være et vanskelig punkt for mange, men det er likevel ekstremt viktig; prøv å stå imot trangen til å klemme på kvisene dine, sier Ødegaard. Ved å klemme på kviser øker du nemlig sjansen for å sitte igjen med aknearr – noe som kan være mer frustrerende enn kviser som mest sannsynlig hadde forsvunnet av seg selv etterhvert. 

I tillegg anbefaler hun å prøve å stresse ned, og ikke skrubbe på kvisene hvis du vasker ansiktet. Dette kan føre til at du irriterer huden, gjør området større og mer smertefullt – samt øker sjansen for arr.

— Prøv å påføre litt Basiron AC, eller Basiron gel og wash gel - dette får man kjøpt uten resept på apotek, anbefaler Ødegaard. 

### 6. Følg med på hva du spiser
[En stude viser at høyere inntak av visse typer mat, kan spille inn på akneutbrudd](https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/akne-og-kosthold/):
- Mat med høy glykemisk indeks
- Mat med høy andel sukker og tilsatt sukker
- Melkeprodukter
- Mat med høyt innhold av mettet fett og transfett

Ødegaard anbefaler å gjøre det som passer best for deg. 

— Hvis du legger merke til at huden din blir verre av å drikke mye melk bør du prøve å redusere inntaket ditt og se hvordan dette påvirker huden din. Likevel er det også mange som ikke merker særlig stor forskjell på slike endringer i kostholdet, forteller hun. 

### 7. Prøv retinoider
[Retinoider er en gruppe biokjemiske forbindelser som omfatter blant annet A-vitamin, som er sentrert rundt behandling av akne](https://snl.no/retinoider). Retinoider kan hjelpe huden med å kvitte seg med avfall på en normal måte, samt redusere betennelse. Hvis dette tas oralt – etter anbefaling fra en hudlege – kan det også redusere hvor mye olje huden din produserer.

Ødegaard forteller at dette kun gjelder retinoider på resept, men svakere retinoler er tilgjengelig i enkelte apotek uten resept også.

— De første ukene etter bruk av retinoider på huden, kan den føles tørr, flasse, være rødlig og til og med få flere kviser. Denne perioden varer likevel ikke lenge, og går vanligvis over etter noen få uker, forklarer hun.

Legen forteller at man vil se en forbedring etter 12 uker, men at dette krever kontinuerlig bruk og en god dose tålmodighet.

### Det kan ta tid å finne riktig behandling
Det er viktig å være tålmodig når du leter etter riktig behandling for kviser og uren hud.

— Det kan ta tid å finne riktig behandling for huden din – det er dessuten normalt at kvisene dukker opp igjen etter man har fullført en behandling. Da er det viktig at du rådfører deg med lege eller hudspesialist, for med riktig behandling skal de aller fleste bli kvitt kvisene sine, forklarer hun.

## Har blitt kvitt akne, men har ennå arr – hva skal jeg gjøre?

Mange får arr etter akneutbrudd. Det finnes en rekke behandlinger som kan hele hudens utseende, men Ødegaard anbefaler å oppsøke hudlege for å ta en prat og finne ut hva som er best løsning for deg.

— Huden har faktisk også en fantastisk egenskap til å helbrede seg selv over tid, uten behov for noe behandling av noe slag, sier Ødegaard.

## Hvordan kan jeg snakke med legen min om akne?

Ødegaard anbefaler deg å være helt ærlig med legen din om hvordan du føler deg. Du kan for eksempel ta med deg bilder, men det er spesielt en ting hun vektlegger/understreker:

— Du skal ikke føle at du må bevise noe. Hvis du har akne og det plager deg, kan en lege hjelpe deg, forsikrer hun.

En lege kan for eksempel gi deg resept på retinoid for lokalbehandling, antibiotika (oralt), eller p-pille (oralt).

— Hvis du har prøvd behandling i samråd med legen din uten å se noen forbedringer etter 6 måneder eller mer, bør du spørre om henvisning til en hudlege, sier hun.

Dersom det har gått så langt at huden din begynner å få arr, eller akne og kviser påvirker selvfølelsen din og hva du synes om deg selv, er det ifølge Ødegaard viktig å oppsøke hjelp. 

Det er viktig å huske på at det kan ta tid å finne riktig behandling for din hud, og behandling som fungerer for noen fungerer ikke nødvendigvis for alle. Derfor kan det være [nyttig å snakke med en lege](https://www.kry.no/lege/) eller hudspesialist, og sammen med dem finne ut hva som kan passe og fungere for deg og din hud.


kry.no > Helsenytt > Legens råd mot kviser og akne > CTA

Hva kan vi i Kry hjelpe med?

kry.no > Helsenytt > Legens råd mot kviser og uren hud

2100x1200 Managing-adult-acne

Kviser rammer de fleste av oss, og er en vanlig hudsykdom. Lege i Kry, Pia Ødegaard, gir deg råd og tips til behandling av kviser, akne og arr etter akne. 

kry.no > Helsenytt > Legens råd mot kviser og akne > Metainformation

Få råd og tips til behandling mot kviser og akne av lege

Skin health

Legens råd mot kviser og uren hud

kry.no > Helsenytt > Thyreoideastimulerende hormon

[Problemer knyttet til skjoldbruskkjertelen rammer mer enn 200 millioner mennesker hvert år](https://www.thelancet.com/journals/landia/article/PIIS2213-8587(13)70166-9/fulltext) på verdensbasis, og er en av de mest vanlige helseproblemene vi har. Likevel er det mange som ikke vet hva funksjonene til [skjoldbruskkjertelen ](https://www.kry.no/helsenytt/skjoldbruskkjertelen/)er, og hvilke viktige hormoner som er involvert.

Den sommerfuglformede kjertelen finnes foran på halsen og spiller en stor rolle i vår velvære. [Hormonene den produserer hjelper med å regulere stoffskifte, vekst og utvikling, i tillegg til å opprettholde energinivå og forplantingssystemet vårt](https://www.informedhealth.org/how-does-the-thyroid-gland-work.html). 

Dr. Céline Guyo, lege hos Kry, har svart på noen av de mest populære spørsmålene om thyreoideastimulerende hormon (TSH), i tillegg gir hun en anbefaling om når du bør ta kontakt med lege.

## Hva er TSH og hva har det å gjøre med thyreoide hormoner?

Skjoldbruskkjertelen skiller ut to hormoner – trijodtyronin (T3) og tyroksin (T4) – som bli ført med blodet ut i kroppen. Disse hormonene regulerer mange forskellige ting i kroppen, blant annet energi, stoffskifte, muskelstyrke, appetitt, pusting og organfunksjon. 

— Hvis noen har for lite eller for mye av disse hormonene i blodet, betyr det at de har en sykdom i skjoldbruskkjertelen, eller i andre organer som bidrar med å kontrollere skjoldbruskkjertelen, forklarer dr. Guyomar. 

TSH er også et hormon. Den sørger for at vi har den rette balansen av skjoldbruskkjertelhormoner i blodet. 

Ved å skille ut TSH, regulerer forlappen i hypofysen nivåer av T3 og T4 i blodet. Når det er for lite, skiller den ut mer TSH ved å be skjoldbruskkjertelen om å produsere flere skjoldbruskhormoner. Når det er nok, stopper produksjonen av TSH.

## Hvordan og hvorfor endrer TSH-nivåene seg?

Mennesker med lavt stoffskifte (hypotyreose) kan ha for mye TSH i blodet fordi det ikke er nok T3 eller T4 til å be hjernen om ikke å produsere mer. 

Mennesker med høyt stoffskifte , eller hypertyreose, kan ha for mye T3 eller T4 i blodet, noe som hindrer hjernen fra å produsere TSH.

Nivåer kan også endre seg med hver fase av livet. [Man ser for eksempel en kraftig økning i TSH-nivåer hos spedbarn rett etter fødsel](https://neoreviews.aappublications.org/content/11/11/e640.short).

[TSH-nivåer er lavere i løpet av de 3 første månedene av svangerskapet, da kroppen har andre behov som fører til endring i skjoldbruskkjertelens anatomi og funksjon](https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25885104). Det er derfor TSH-tester blir utført i løpet av svangerskapet.

## Når måler leger TSH?

Ifølge dr. Guyomar finnes det 5 hovedgrunner for hvorfor leger måler TSH nivået:
- For å sjekke om du har en sykdom i skjoldbruskkjertelen
- For å finne ut om et avvik i utskillingen av skjoldbruskkjertelhormoner kommer fra skjoldbruskkjertelen eller hypofysen 
- For å sjekke om en behandling av en sykdom i skjoldbruskkjertelen fungerer
- Som oppfølging under svangerskap, for å følge med på det hormonelle nivået av skjoldbruskkjertelen 
- For å undersøke medfødt lavt stoffskifte hos spedbarn

## Hvordan måler leger TSH?

Leger bruker en blodprøve for å måle TSH. [Vanlige nivåer ligger mellom 0,5 mIU og 2,50 mIU per ml med blod](https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5321289).

Mennesker med høyt TSH-nivå kan ha lavt stoffskifte. I sjeldne tilfeller kan det være et tegn på svulst i hypofysen.

Lav TSH er ofte et tegn på høyt stoffskifte. En annen mulighet er toksisk adenom, som er en uvanlig, godartet svulst.

Hvis TSH-nivåene et for høye eller lave, vil leger vanligvis utføre andre tester, som å sjekke T3- og T4-nivåer, før en diagnose blir satt. 

[De kan også se om det finnes andre thyreoideaantistoffer, inkludert](https://medlineplus.gov/lab-tests/thyroid-antibodies):
- Skjoldbruskkjertelperoksydase (TPO) som kan være et tegn på Hashimotos sykdom eller Graves’ sykdom
- Antistoff med thyroglobulin (Tg), som kan være et tegn på Hashimotos sykdom 
- TSH-reseptor, som kan være et tegn på Graves' sykdom 

## Er problemer med skjoldbruskkjertelen arvelig?

Noen former for skjoldbruskkjertelkreft, som medullær skjoldbruskkjertelkreft, er genetisk, sier dr. Guyomar.

— Det er også en form for arv der medlemmer fra samme familie kan ha forskjellige problemer med skjoldbruskkjertelen, men sykdommene kan være forskjellige, sier hun. 

— En familie kan kanskje ha en bestemor med høyt stoffskifte og en datter med lavt stoffskifte. 

## Når bør jeg ta kontakt med lege?

Dersom du har symptomer på lavt- eller høyt stoffskifte bør du ta kontakt med lege. 

## Vanlige symptomer på lavt stoffskifte:
- Tretthet
- Muskelsmerter
- Vektøkning
- En lav puls
- Sensitivitet for kulde

## Vanlige symptomer på høyt stoffskifte:
- Sensitivitet for varme
- [Vekttap](https://www.kry.no/helsenytt/vedvarende-og-sunt-vekttap/)
- [Angst](https://www.kry.no/fakta-og-rad/angst/)
- [Irritabilitet](https://www.kry.no/helsenytt/hvordan-handtere-sinne/)
- En uvanlig høy puls
- Søvnløshet
- Kortpustet 

— I begge tilfeller, kan psykologiske aspekter, som for eksempel [depresjon](https://www.kry.no/fakta-og-rad/depresjon/), være en del av problemet, sier dr. Guyomar. Hvis du har problemer med å få barn bør du bestille en sjekk av skjoldbruskkjertelen. 


kry.no > Helsenytt > Thyreoideastimulerende hormon > CTA

Everything you need to know about the thyroid-stimulating hormone

Lege hos Kry, dr. Céline Guyomar, forklarer rollen til det thyreoideastimulerende hormonet og når man bør ta kontakt med en lege.

kry.no > Helsenytt > Thyreoideastimulerende hormon > Metainformation

Dette trenger du å vite om thyreoideastimulerende hormon | Kry

Dette trenger du å vite om thyreoideastimulerende hormon

kry.no > Helsenytt > Vasovagal synkope > Banner

Vasovagal synkope er en ganske vanlig tilstand hvor en forbigående, nedsatt blodsirkulasjon til hjernen gjør at man besvimer. I de aller fleste tilfellene er det ikke grunn til å bekymre seg, men man bør likevel være flink å følge med, særlig hvis det skjer gjentatte ganger.

## Hva er vasovagal synkope?

Vasovagal synkope skyldes en langsom hjerterytme og et blodtrykksfall. Disse symptomene er et resultat av økt aktivitet i vagusnerven. Vagusnerven er ekstremt viktig for funksjonen til kroppen fordi den leder motoriske impulser til luftveier, fordøyelsessystemet og regulering av [blodtrykk](https://www.kry.no/helsenytt/har-jeg-et-sunt-blodtrykk/) og puls.

Blodtrykksfall gir en midlertidig nedsatt blodsirkulasjon til hjernen, som gjør at du kan få et illebefinnende og deretter besvime. Dette er vanligvis kortvarig og  kalles en __synkope__.

Selv om vasovagal synkope er helt ufarlig i seg selv, kan det føre til alvorlige situasjoner ut i fra omstendighetene der det skjer. Et illebefinnende (uten å besvime) eller en synkope (besvimelse), kan føre til et traumatisk fall, eller til og med en dødsulykke hvis du kjører bil.

Fenomenet er svært __vanlig i aldersgruppen 15-30 år__, særlig hos kvinner. 

## Symptomer på vasovagal synkope

Vasovagal synkope kommer vanligvis gradvis, men kan også inntreffe ganske brått. Du kan bli kvalm, blek og begynner å svette. Andre symptomer som kan komme gradvis er:

- Uklart syn
- Øresus (andre lyder blir nærmest borte)
- Svimmelhet
- [Hjertebank](https://www.kry.no/helsenytt/hvorfor-slar-hjertet-mitt-raskt-nar-jeg-hviler/)
- Skjelving
- Ute av stand til å snakke 
- [Diaré](https://www.kry.no/fakta-og-rad/diare/) eller vondt i magen
- [Hodepine](https://www.kry.no/fakta-og-rad/hodepine/)
- Svakhet i bena som kan føre til et fall 
- Du kan også oppleve bevisstløshet som varer i noen sekunder (synkope).

I motsetning til andre typer illebefinnende, kan vi derfor kjenne igjen starten på vasovagal synkope før bevisstløshet inntreffer. Det gjør det mulig å forebygge, og gir deg tid til å si i fra til andre når du opplever symptomer. 

Noen symptomer kan vare i flere timer etter synkopen, som hodepine og ekstrem trøtthet. 

## Vanlige årsaker til vasovagal synkope

Vasovagal synkope er et vanlig fenomen og har mange årsaker. Det er ofte fysiske triggere involvert, som blant annet:
- Syn av blod, som fra et sår eller en blodprøve 
- Å stå oppreist over lang tid
- Stikkende smerte
- Intens trøtthet
- Sterk varme
- Intens ytelse
- Fasting over lengre tid
- Reisesyke
- Mangel på ventilering i et område med mye mennesker.

I tillegg til disse fysiske årsakene, kan det også være psykiske årsaker, som sterke følelser eller [mye stress](https://www.kry.no/fakta-og-rad/stress/). 

I noen tilfeller kan et blodtrykksfall inntreffe hvis du reiser deg for fort. Denne årsaken blir mer vanlig med alderen på grunn av flere ulike årsaker som blant annet stivere blodårer, forstyrrelser i det autonome nervesystemet, samt underliggende sykdommer. 

Visse medisiner, og da særlig medisin for høyt blodtrykk, kan også utløse synkope.

## Behandling mot vasovagal synkope
Det finnes ingen spesiell behandling for å forhindre vasovagal synkope. En løsning er å kjenne til hva dine triggere er, som for eksempel stressende situasjoner, langvarig fasting og mangel på ventilasjon - og forsøke å unngå disse i den grad det er mulig. Dersom du skulle komme opp i situasjoner som har ført til synkope tidligere, kan du forsøke å flytte fokus over på noe annet, eller ta forholdsregler for å unngå at det skjer igjen.  

__Sitt eller legg deg ned__
Når de første symptomene oppstår, er det svært  viktig å sette seg ned for å regulere blodtilførselen. Hvis det er mulig, kan du legge deg ned med bena i opphøyd stilling ved hjelp av en pute. Dette vil få blodet til å strømme tilbake til hjernen.

Hvis du kjenner på symptomer, må du fortelle de rundt deg hvordan du føler deg. Dersom det ikke er mulig å sette seg ned, som for eksempel på offentlig transport, kan du spørre om støtte for å unngå å falle.

I de fleste tilfeller vil personen som opplever en vasovagal synkope kvikne til ganske raskt etter bevisstløshet. Da er det avgjørende å berolige vedkommende når hen våkner opp, og la personen ligge i minst 10 minutter med bena i opphøyd stilling.

Hvis du tror at personen har vært bevisstløs for lenge, er det visse tegn du kan se etter som kan være en __indikator på at du umiddelbart må ta kontakt med legevakten, eller ringe 113__:

- Personen kommer ikke til bevissthet
- Puster ikke
- Har en uregelmessig, veldig langsom, eller til og med en fraværende puls.

## Symptomer på vasovagal synkope forsvinner vanligvis raskt  

Selv om en vasovagal synkope kan virke skummelt, varer det vanligvis i ganske kort tid. De andre symptomene forsvinner også vanligvis ganske raskt. Det kan ta drøye 15 minutter før blodomløpet til hjernen er tilbake til normalt og det avhenger også av hva som utløste det.

For å komme seg raskere etter en vasovagal synkope bør du :

- Sitt eller legg deg ned. 
- Stram musklene i bena og armene i 30 sekunder før du slipper opp, for å hjelpe blodomløpet. Denne prosessen kan du repetere så mange ganger som nødvendig 

Hvis du mister bevisstheten i mer enn ett minutt bør du oppsøke lege umiddelbart. 

## Kontakt lege om du opplever vasovagal synkope

Vasovagal synkope inntreffer vanligvis gjentatte ganger hvis personen er utsatt for samme trigger. Men det kan også være et tegn på underliggende problemer, så du bør alltid [ta kontakt med en lege](https://www.kry.no/lege/) hvis du lider av gjentatte vasovagale synkoper.


kry.no > Helsenytt > Vasovagal synkope > CTA

Hva kan Kry hjelpe deg med?

kry.no > Helsenytt > Vasovagal synkope

Vasovagal syncope is a common condition that causes us to faint as a result of our body overreacting to certain triggers, like the sight of blood or extreme stress. Here’s what you need to know 

Vasovagal synkope er en ganske vanlig tilstand hvor en forbigående, nedsatt blodsirkulasjon til hjernen gjør at man besvimer. Lær hva du bør gjøre.

kry.no > Helsenytt > Vasovagal synkope > Metainformation

Kry | Vasovagal synkope – hva er det og hva bør du gjøre?

Vasovagal synkope – hva er det og hva bør du gjøre?

kry.no > Helsenytt > Article collection

kry.se > Default landscape image

kry.se > Default square image

kry.no

Få hjelp av lege, psykolog eller sykepleier når det passer deg. Vi i Kry hjelper deg over video eller på vår reiseklinikk i Oslo.

kry.no > Meta information 

Få hjelp av lege, psykolog eller sykepleier når det passer deg. Vi hjelper deg over video eller på en av våre klinikker i Oslo.

Global > og Image > KRY

Kry | Helsehjelp når det passer deg

Kry | Leger, psykologer og sykepleiere