kry.no > Helsenytt

Få gode tips og råd om helse hos Kry. Vi holder deg oppdatert på alle ulike felt innenfor helse.

kry.no > Metainfo > Helsenytt

Kry | Helsenytt

kry.no > Helsenytt > Intro header

Helsenytt

kry.no > Helsenytt > Heteslag

Når solen skinner, er det ingen steder det er så fint å være som utendørs. Men varme sommerdager fører med seg en risiko for heteutmattelse, som – dersom det ikke behandles – kan gå over i heteslag.

[Heteslag er en alvorlig og livstruende tilstand som inntreffer når kroppens kjernetemperatur er for høy](https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK537135). Grunnet klimaendringene som gir en økning i globale temperaturer, forventer man at [dødsfall forbundet med heteslag er mer enn doblet innen 2050-årene](https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/climate-change-heat-and-health).

Heteslag kan ramme alle, men [risikoen er høyest for eldre, små barn og babyer; de som lider av kroniske helsetilstander som diabetes eller hjerte-, lunge- eller nyresykdom; og personer som tar visse legemidler](https://www.cdc.gov/disasters/extremeheat/faq.html).

## Hva forårsaker heteslag?

Heteslag oppstår når kroppen din utsettes for så mye varme at den ikke lenger greier å regulere sin egen temperatur.

Kroppene våre er sofistikerte maskiner. Våre vitale organer samarbeider om å holde alt i balanse gjennom en prosess som kalles homeostase, som nøye kontrollerer temperatur, blodsukkernivå og konsentrasjonen av forskjellige ioner i blodet ditt. Når været er varmt har kroppen din flere måter å opprettholde en jevn temperatur på:  

- Huden svetter for å kvitte seg med varme
- Kroppen din forteller deg at [du er tørst og at du må drikke vann](https://www.kry.no/helsenytt/hvorfor-er-det-viktig-a-fa-i-seg-nok-vaeske/)
- Nyrene dine begynner å lage mindre tiss for å spare vann

Hvis du oppholder deg for lenge i varmen, må kroppen din jobbe hardere for å vedlikeholde kjernetemperaturen. Dette kan føre til heteutmattelse (også kalt overoppheting), som igjen kan utvikle seg til et heteslag. 

## Hovedsymptomene på heteutmattelse
Heteutmattelse i seg selv er vanligvis ikke alvorlig, men det medfører risiko for heteslag.

- Kroppstemperatur på 38°C eller mer
- Svimmelhet og forvirring
- [Hodepine](https://www.kry.no/fakta-og-rad/hodepine/)
- Intens tørste
- Føle seg uvel og tap av appetitt 
- Usedvanlig mye svetting 
- Tretthet 
- Rask puls 
- Kramper i armer, ben og mage
- Redusert mengde urin, og urinen er også veldig mørk

Flytt deg til et område i skyggen eller et kjølig rom så snart som mulig. Legg deg deretter ned og med føttene lett hevet. Pass på at du drikker rikelig med vann eller sportsdrikk. Avkjøl huden din ved å spraye den med lunkent vann eller slå på en vifte. Hvis du har mulighet, prøv å plassere ispakninger i lysken, armhulene eller nakken.1

## Hva er tegnene på heteslag?

Heteslag er et medisinsk nødstilfelle. Det må behandles raskt før det forårsaker alvorlig skade på hjerne, hjerte, nyrer og andre vitale organer. [Her er symptomene du må være obs på](https://www.cdc.gov/disasters/extremeheat/warning.html):

- Høy kroppstemperatur over 40°C
- [Kvalme](https://www.kry.no/fakta-og-rad/kvalme-og-oppkast/)
- Hodepine
- Rask, kraftig puls
- Rød, varm hud 
- Føle seg forvirret
- Tap av bevissthet

 — Det kan hende du må bli værende på sykehuset for observasjon, sier Menon. Tiden det tar å bli frisk avhenger av hver enkelt person og hvor dårlige de var da de ble tatt til sykehuset.

## Kan barn få heteslag?

— Barn er mer utsatte for varmerelatert sykdom enn voksne, forklarer Menon. 

— Sammenlignet med voksne produserer de mer varme under forbrenning og absorberer mer varme. De svetter også mindre og er dårligere tilpasset når det gjelder å tape svette. 

Symptomene på både heteutmattelse og heteslag er vanligvis de samme for barn og voksne. 

— Ofte er barn mindre i stand til å kommunisere bekymring enn voksne, sier Menon. Hvis barnet ditt har feber og ikke virker å være seg selv etter å ha vært ute i solen, er det kjempeviktig at du rådfører deg med en lege eller tar dem med til legevakten. Barnet ditt kan føle seg kvalm eller kaste opp, klage over hodepine eller virke søvnig eller slapp. De vil sannsynligvis også svette og puste raskere enn normalt, sier han.

Sørg for at de har på seg lette klær som puster. Små barn vil kanskje ikke be om vann, så pass på at de drikker rikelig med væske gjennom hele dagen.

## Hvordan kan jeg unngå heteutmattelse og heteslag?
Det er naturligvis best å unngå å få heteutmattelse eller heteslag. Ved å følge disse enkle tipsene kan du holde deg trygg i sommervarmen:

__1. Hold deg hydrert__

Drikk rikelig med kalde drikker, og dersom du trener utendørs, pass på at du får i deg mer væske enn du mister. Drikk før du begynner å føle deg tørst – [jo eldre du blir, jo mindre responsiv blir kroppen din når det gjelder det å merke at du er dehydrert](https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5734130). Fargen på urinen din kan også fortelle deg om du drikker nok. En blek stråaktig farge betyr vanligvis at du er godt hydrert. 

__2. Hold deg i skyggen__

Det er best å oppholde seg i skyggen mellom kl. 11:00 og kl. 15:00 som er når solens stråler er sterkest. Pass på at du bruker en solkrem med SPF 30+ og som beskytter mot både UVA- og UVB-stråler, og smør deg inn der huden er eksponert for solen.

__3. Riktige klær__

Klær med lyse farger reflekterer varme, mens løstsittende klær laget av naturfibre som bomull eller lin lar svetten fordampe slik at du blir avkjølt. Å gå med en bredbremmet hatt er en enkel måte for å beskytte ører, ansikt og baksiden av nakken fra solen. Ta vare på øynene dine ved å velge solbriller med høy UV-beskyttelse.

 __4. Opphold deg i det kjøligste rommet__

Dersom du kommer ut for en hetebølge, burde du oppholde deg i det kjøligste rommet i hjemmet ditt. Lukk gardiner eller persienner for å stenge ute sollys. Bruk en vifte og hold vinduene lukket dersom det er varmere utendørs enn innendørs. Du kan åpne dem igjen dersom temperaturen faller på natten. 

__5. Vær forsiktig med alkohol__

Å drikke alkohol i varmen kan virke inn på kroppens kjernetemperatur. Alkohol er vanndrivende, som betyr at nyrene vil miste ekstra væske slik at du må tisse mer, noe som øker sjansene for at du blir dehydrert.

Selv om varmerelaterte sykdommer kan være alvorlige, er den gode nyheten at de stort sett er enkle å forhindre. Neste gang du er ute i solen, vær på vakt overfor de vanlige tegnene på heteutmattelse og heteslag. 


kry.no > Helsenytt > Heteslag > CTA 

Møt en lege om heteslag

2100x1200 general-heatstroke (1)

Lær å gjenkjenne symptomene på heteslag og raske avkjøingsmetoder - dr. Samuel Menon, lege hos Kry, forklarer hvordan du holder deg trygg i solen.

kry.no > Helsenytt > Heteslag > Metainformation

Hva er symptomene på heteslag?

kry.no > Medical reviewer > Pia Ødegård

Pia Ødegaard

Allmennlege

Kry > helsenytt > generell legetime > banner

Lengre dager og varmere vær gjør sommermånedene til en perfekt tid for å trene ute i frisk luft. Men hvis du ikke er forsiktig når du trener i varmen, kan det være risikabelt for helsen din. 

— Trening stresser kroppen på en god måte, men å øke dette stresset ved å utføre treningsøkten i varmen eller uten god hydrering, legger for mye press på kroppens reguleringsmekanismer, og kan føre til heteutmattelse (også kalt overoppheting) – eller enda verre; [heteslag](https://www.kry.no/helsenytt/hva-er-symptomene-pa-hetelsag/), forklarer Charlotte Salter. 

## Hva skjer med kroppen vår når vi trener i varmen? 

Når du trener øker behovet ditt for oksygen – pusten går raskere og hjertet pumper mer blod rundt i kroppen for å hjelpe musklene dine. Som en følge av dette produserer du mer varme og kjernetemperaturen din øker. 

— For å regulere og senke kjernetemperaturen vår, utvides blodårene våre slik at det dannes en større overflate for varmetap, og vi svetter, forklarer Charlotte. 

Hun sier at idet svetten fordamper, tar den med seg varme.

— Hvis vi er i solen eller det er varmt der vi befinner oss, må kroppen utvide blodårene enda mer, hovedsakelig ved å øke svetteproduksjonen, forteller Charlotte.

- Vær obs dersom du slutter å svette, eller om du opplever svimmelhet, kvalme, hodepine eller besvimelse.

## Hvordan påvirkes gravide og hjertesyke av trening i varmen?

- Både lufttemperatur og luftfuktighet kan øke kjernetemperaturen når man trener. Det betyr at kroppen må øke blodsirkulasjonen for å kjøle ned kroppen, og det resulterer i at det blir mindre blodtilførsel til muskler, som igjen øker hjerterytmen, sier Charlotte.

Hun forteller at gravide bør være ekstra forsiktige når det er varmt ute, da de er mer sårbare for dehydrering. 

Det samme gjelder personer med hjerteproblemer, da hjertet må jobbe ekstra hardt i varmen.

## Hvordan kan jeg trene på en trygg måte når det er varmt?

Her finner du noen enkle måter for å holde deg trygg hvis du skal trene i varmt vær: 

__1. Vær ekstra nøye med å drikke vann__ 

Det er veldig [viktig at du holder deg hydrert når du oppholder deg, eller trener i varmen](https://www.kry.no/helsenytt/hvorfor-er-det-viktig-a-fa-i-seg-nok-vaeske/). Mens du trener bør du derfor få i deg væske for å erstatte væsketapet som følger med når man svetter. 

— Hvis du trener over lengre perioder og svetter mye, skal du også erstatte saltene du mister. Dette kan du gjøre ved å drikke en sportsdrikk eller elektrolyttdrikk, anbefaler Charlotte.

__2. La kroppen din akklimatisere seg til varmen__ 

Varmen og fuktigheten vil påvirke treningen din, så det er viktig at du lytter til kroppen. Det kan ta noen uker før kroppen din er akklimatisert til varmen, så start sakte med kortere og mindre intense treningsøkter. Intervalløkter kan fungere for noen, slik at kroppen får tid til å hente seg inn mellom slagene.

Når du begynner å venne deg til varmen, vil du kanskje merke at kroppen responderer bedre på den. Det kan være du vil begynne å svette tidligere for å kjøle deg ned, og over tid vil du kanskje ikke hjerterytmen stige like høyt under treningsøkten.

I det du venner deg stadig mer til varmen, vil du kanskje merke at [kroppen din responderer bedre på den](https://www.cdc.gov/niosh/topics/heatstress/acclima.html). Kanskje vil du begynne å [svette tidligere for å kjøle deg ned. Over tid vil kanskje heller ikke hjerterytmen din stige like høyt under treningsøktene](https://www.cdc.gov/niosh/topics/heatstress/acclima.html).  

__3. Tren på riktig tid på dagen__

Dersom temperaturene skal bli veldig høye, bør du forsøke å trene om morgenen eller senere på kvelden for å unngå den verste heten og fuktigheten midt på dagen. 

Utfør treningsøkten din i områder som ligger i skyggen hvis det er mulig, og ta deg tid til å hvile, drikke og kjøle deg ned – både underveis og etter økta. 

__4. Beskytt huden din med solfaktor__

Det er viktig å bruke [solkrem](https://www.kry.no/helsenytt/solvettregler/) under treningsøkter utendørs, for å beskytte huden din mot solbrenthet. 

– Ved å trene på morgenen eller kvelden vil du ofte ikke svette like mye, ogs sjansen er mindre for at solkremen svettes bort og du blir solbrent, råder Charlotte.   

 __5. Velg tynne og lette klær som holder deg avkjølt og tørr__ 

 — Disse lar svetten fordampe, slik at du kan bli avkjølt, forklarer Charlotte. Dersom klærne er tunge eller tettsittende, forklarer han at kroppen din ikke vil kunne avkjøle seg like effektivt.

— Vær mer forsiktig i solen, så du ikke presser deg selv mer enn du tåler, råder Charlotte.


kry.no > Helsenytt > Trene i varmen > CTA

Trenger du legehjelp?

kry.no > Helsenytt > Trene i varmen

2100x1200 workoutl-heatstroke (1)

Charlotte Salter som er allmennlege og sertifisert i livsstilsmedisin, deler sine tips om hvordan du kan trene trygt når temperaturen stiger ute.

kry.no > Helsenytt > Trene i varmen > Metainformation

Exercising in the heat – a doctor’s guide

Disse rådene bør du følge når du trener ute i varmen | Kry

kry.no > Medical reviewer > Charlotte Salter

Lege Charlotte Salter

Charlotte Salter

overlege i livsstilsmedisin

Disse rådene bør du følge når du trener i varmen 

kry.no > Helsenytt > Væskeinntak > Banner

Sommeren er her for fullt, og med det følger grilling, fjellturer, båtturer og late dager på stranda. Men tenker du på å holde deg hydrert – og kjenner du til tegnene på dehydrering? 

## Å holde seg hydrert er viktig for helsen din 
Kroppene våre trenger vann til en hel rekke funksjoner. Vann transporterer næringsstoffer til cellene våre og transporterer bort avfallsrester, samt støtter og «smører» hjernen og leddene. Gjennom svetting kan vann også bidra til å regulere kroppsvarmen.

Det betyr at dehydrering, når kroppen mister mer vann enn den får, kan få en innvirkning på nesten alle aspekter av kroppen. 

Selv en [mild dehydrering kan påvirke konsentrasjonsevnen, og føre til hodepine, ekstrem trøtthet og forstoppelse](https://sml.snl.no/dehydrering_-_medisin). Mangel på vann kan gjøre at [huden blir tørr, matt og begynner å klø](https://lvh.no/symptomer_og_sykdommer/eldre/symptomer/dehydrering).

## Hvor mye væske trenger jeg?

Hvor mye væske en trenger, avhenger av mange faktorer - alt fra alder til været til personlige helsetilstander - og rådene varierer. [Ifølge NHI er anbefalt vanninntak for voksne mellom 2 og 2,5 liter væske om dagen](https://nhi.no/kosthold/ernaring/vann-og-vaskebehov/#:~:text=Vann%20er%20den%20beste%20t%C3%B8rstedrikken,halv%20liter%20v%C3%A6ske%20om%20dagen). 

## Hvilke typer væske teller som en del av inntaket mitt?

— Selv om vi trenger omtrent 3 liter med væske hver dag, er det ingen faste regler om hvordan dette kan oppnås, sier Menon.

Ifølge Menon må ikke væsken nødvendigvis være kun vann.

— Vi kan også få i oss vann gjennom maten vi spiser og andre væsker vi drikker - som alt fra juice til te og kaffe.

Menon anbefaler likevel å være bevisst på hvor mye koffein du får i deg. Koffein er vanndrivende og kan derfor få nyrene til å gi slipp på mer urin enn det den bør. 

## Hva sier forskningen om hydrering?

Det er en kompleks prosess for kroppen å regulere væskenivået.

Den følger nøye med på osmolariteten, eller saltkonsentrasjonen, i kroppsvæsken. Ved forhøyet saltkonsentrasjon gir kroppen slipp på et ikke-diuretisk hormon (ADH). Hormonet forteller nyrene at de må spare på vannet ved å redusere antall ganger vi urinerer, og forteller hjernen at den må stimulere tørste for å få oss til å drikke. Når det er for høy konsentrasjon, stimuleres nyrene til å urinere oftere.

— Sunne nyrer tar seg av det meste av reguleringen som er nødvendig for å holde kroppen hydrert, sier Menon. 

— Å drikke en passende mengde med væske hjelper nyrene med prosessen sin, og er alt som skal til hos en sunn person. Ikke så lite at du er tørst og ikke så mye at du må tisse hele tiden, forklarer legen. 

## Er det mulig å drikke for mye?

Det er mulig å drikke for mye, men hvis du har god helse ellers burde det ikke være et problem. I de fleste tilfeller vil for høyt væskeinntak bare føre til flere toalettbesøk.

## Tegn på at du er dehydrert

Tørste er den beste indikatoren i hverdagen, sier Menon. Andre vanlige tegn og symptomer på mild til moderat dehydrering er:
- En tørr eller klissete munn
- Sjelden urinering
- Du føler deg svimmel
- Har [hodepine](https://www.kry.no/fakta-og-rad/hodepine/)
- Mørk urin

## Alvorlig væskemangel kan være farlig. 
__Dette er tegnene på alvorlig væskemangel:__
- Ekstrem tørste
- [Tørr hud](https://www.kry.no/helsenytt/sliter-du-med-torr-hud-eksem-eller-psoriasis/)
- Innsunkne øyne
- Svært lite urin
- Tørr og klebrig tunge
- Forvirring og svimmelhet

## Symptomer på dehydrering hos barn
Det kan være [vanskeligere å oppdage væskemangel hos barn og spedbarn enn hos voksne da de vanligvis ikke viser symptomer på mild væskemangel](https://nhi.no/sykdommer/barn/diverse/dehydrering-hos-barn/#:~:text=Ved%20alvorlig%20utt%C3%B8rring%20er%20barnet,sekunder%20etter%20at%20man%20slipper.). Når de er noe dehydrert, kan de:
- Være slappe eller irritable
- Ha høy puls
- Puste veldig raskt 
- Ha innsunkne øyne
- Tisse mindre enn vanlig (tørre bleier)

Spedbarn kan også ha en innsunken fontanell (det myke partiet midt på spedbarnets hode), når det er dehydrert.

## Noen er mer utsatt for å bli dehydrert
Det er mange årsaker som kan gjøre at man blir dehydrert, sier Menon, inkludert livsstil og miljø. 

Man bør alltid sørge for å fylle på når man har væsketap, ved for eksempel [svetting under trening, eller i varmt, tørt vær.](https://www.kry.no/helsenytt/disse-radene-bor-du-folge-nar-du-trener-i-varmen/)

— Når man ikke føler seg vel kan man miste mer væske enn vanlig fra hud, lunger eller mage på grunn av feber, oppkast eller diaré, sier Menon.

I tillegg kan langvarige helsetilstander som hjerte- eller nyresykdommer påvirke måten kroppen regulerer væskebalansen. Dette kan gjøre at man blir mer utsatt for dehydrering. 

## Alkohol hemmer ADH-produksjonen 

Mange våkner opp tørste morgenen etter å ha drukket alkohol. Det er fordi alkohol, som i likhet med koffein, hemmer ADH-produksjonen, som er hormonet som er ansvarlig for å kommunisere med nyrene at de må spare på vann.

— Når man har mindre ADH resulterer det i at man mister mer vann ved urinering, sier Menon. «Hvis du drikker espresso om dagen og martinier om kvelden, er dehydrering uunngåelig.»

## Langsiktig dehydrering kan føre til skade 

Mild til moderat dehydrering kan motvirkes og har ingen langsiktige effekter.

Kronisk, eller langvarig dehydrering kan derimot øke risikoen for infeksjoner. Det gjelder spesielt for [urinveisinfeksjoner](https://www.kry.no/fakta-og-rad/urinveisinfeksjon/). Alvorlig dehydrering kan skade nyrene og til og med føre til nyresvikt.

## Kontakt lege

Alvorlig dehydrering kan være farlig. Faresignaler du må være oppmerksom på er sløvhet, innsunkne øyne, rask puls og rask pusting. 

I de fleste tilfeller er ikke mild eller moderat dehydrering noe å bekymre seg for. Inntak av mer væske vil motvirke symptomene og kroppen din vil fortsette å finne måter å regulere væskenivået på.

Om du er bekymret kan du kontakte Kry-legene [over video](https://www.kry.no/lege/), eller bestille en legetime på [en av våre klinikker](https://www.kry.no/klinikk/).


kry.no > Helsenytt > Væskeinntak > Callout

kry.no > Helsenytt > Væskeinntak

stay-hydrated 2100x1200

Overlege hos Kry, Samuel Menon, deler sine råd om hvordan du kan holde deg hydrert og ved god helse i sommer – og hvordan du oppdager tegn på dehydrering.

kry.no > Helsenytt > Væskeinntak > Metainformation

Hvorfor er det viktig å ta væskeinntak på alvor? | Kry

Digestion

Fordøyelse

Hvorfor er det viktig å ta væskeinntak på alvor? Legen forklarer

kry.no > Helsenytt > Lær deg HLR > Banner

Hjerte- og lungeredning gis for å sette i gang hjertet hvis en person har fått hjertestans. Det er avgjørende å komme raskt i gang med kompresjoner og innblåsninger for å øke sjansen for overlevelse. Ved å lære deg korrekt hjerte- og lungeredning kan du redde liv.

## Slik utfører du hjerte- og lungeredning
1. Vær sikker på at personen er rammet av hjertestans. Hvis personen er bevisstløs og ikke puster, dreier det seg antakelig om hjertestans. Da må du innlede HLR umiddelbart.
2. Ring 113 eller be noen i nærheten om å ringe. Operatøren vil gi deg veiledning via telefon. 
3. Sørg for at personen ligger på rygg, bøy hodet bakover og sørg for at luftveiene er frie.
4. Plasser begge hendene midt på brystbenet. Mellom brystvortene er en bra retningslinje å følge.
5. Trykk brystbenet ned fem-seks centimeter og foreta 100-120 brystkompresjoner per minutt. Det tilsvarer cirka to trykk per sekund.
6. Trykk 30 ganger. 
7. Åpne luftveiene ved å bøye personens hode bakover og klemme neseveien med fingrene.
8. Blås langsomt inn luft, slik at brystkragen utvides. 
9. Utfør to innblåsninger etter hverandre.
10. Be noen lokalisere en hjertestarter. På https://www.113.no/hjertestarterregisteret/ kan du søke etter adressen du befinner deg på, og finne nærmeste hjertestarter. Alle hjertestartere har tydelige instruksjoner og kan brukes av hvem som helst. Du trenger ikke å være utdannet innen sykepleie.
11. Fortsett å gi HLR til personen kan puste selv, eller fram til sykehuspersonell kommer til stedet dere befinner dere. 

Hjerte- og lungeredning er tungt å utføre. Det kan derfor være mer effektivt å være to når man skal utføre det. 

## Etter en livreddende innsats
Mange føler seg overveldet etter å ha opplevd hjertestans. For å føle seg bedre kan man prate med en psykolog om det man har opplevd.

Hvis du har vært med noen som har vært rammet av hjertestans og utført hjerte- og lungeredning, kan du trenge å snakke med noen om din opplevelse. Det finnes ofte muligheter til å prate med ambulansepersonell eller sykehuspersonale på akutten. Du kan også henvende deg til en psykolog.

## Slik kan vi i Kry hjelpe til
Ring 113 umiddelbart hvis noen i nærheten er rammet av hjertestans. Følg instruksjonene over. Du kan henvende deg til oss i Kry hvis du eller noen du kjenner har vært rammet av hjertestans og trenger støtte.

En psykolog kan gi deg en individuell behandling basert på symptomene dine symptomer og hva som kartlegges under samtaler.


kry.no > Helsenytt > Lær deg HLR

kry.se > Din hälsa > Lär dig hjärt-lungräddning (HLR) > Image

Det utenkelige kan inntreffe - og da er det viktig å reagere raskt. Lær deg hvordan du utfører hjerte- og lungeredning på noen som er rammet av hjertestans.

kry.no > Helsenytt > Lær deg HLR > Metainformation

Lær deg hjerte- og lungeredning

Lær deg hjerte- og lungeredning (HLR)

kry.no > Sommerens pakkeliste > Banner

Det er alltid en lurt å være godt forberedt når du skal på ferie - ulykker og uhell skjer når du minst venter det. Spesielt et liv med små barn kan være ekstra uforutsigbart. Det er derfor aldri en dårlig idé å være forberedt på sommerskader. Husk derfor å fylle sekken, pakke båten og forberede hytta med disse 11 nødvendighetene for sommeren. 

Du kan selvfølgelig kjøpe ferdig sett med plaster, våtservietter og sårvask, men det er like enkelt å sette sammen ditt eget førstehjelpsskrin som passer til aktiviteter dere skal gjøre i sommer, allergi og andre individuelle behov i familien. Her er en pakkeliste du kan hente inspirasjon fra.

## - Vann
Vann er nødvendig å ha med når du skal på ferie. Delvis for å drikke det, men også for å vaske sår eller som avkjøling dersom noen har blitt for varm i solen.

## - Solkrem 
Både voksne og barn kan få solskader. Det er derfor svært viktig å ta med seg solkrem med solfaktor på tur - gjerne SPF 30 eller høyere. Du burde forsikre deg om at solkremen beskytter både mot UVA og UVB, og at du alltid påfører rikelig med krem når du smører deg. 

Små barn skal helst ikke oppholde seg over en lenger periode i solen, spesielt ikke midt på dagen. Dersom det likevel ikke kan unngås, bør barnet ha på seg en full UV-drakt med full beskyttelse. [Her kan du lese mer om sikkerhet og solvett i solen for barn og voksne.](https://www.kry.no/helsenytt/solvettregler/)

## - Smertestillende
Smertestillende tabletter hjelper mot [feber](https://www.kry.no/fakta-og-rad/feber/) og smerter av ulike slag - og er alltid fint å ha med seg i vesken, sekken eller bagasjen når du er på ferie. Yngre barn kan synes det er bedre å få smertelindring i flytende form. Les alltid pakningsvedlegget på pakken, og pass på at du ikke overskrider den anbefalte dosen.

## - Bandasje og plaster
Pakk med bandasje og vanntette plaster. Sårlukkingstape kan også være lurt å ha med, som er egnet for litt dypere kutt. Strips er egnet for litt dypere kutt, og også lurt å ta med i førstehjelpsskrinet ditt.

## - Håndsprit
Håndsprit har blitt et vanlig inventar i vesken eller sekken for de fleste i løpet av pandemien, men det forblir like lurt å ha med seg til enhver tid. Hvis det ikke er tilgang til rennende vann under ferien, er det lurt å bruke sprit for å rense hendene best mulig - spesielt hvis du har besøkt overfylte steder og berørt rekkverk eller andre overflater som mange andre også kan ha rørt ved. 

## - Sårvask og løsning
Sårvask og løsning brukes til å vaske rene sår og [eksem](https://www.kry.no/fakta-og-rad/eksem/). Dette lindrer også kløe som kan oppstå ved eksempelvis insektstikk, og reduserer risikoen for infeksjon.

## - Væskeerstatning
Ikke glem å pakke væskeerstatning når du skal på ferie. Dette er en kombinasjon av vann, sukker og salt, og bidrar til å balansere væskebalansen etter oppkast, diaré eller solsting. Dette kan du lage selv ved å blande ut farris med for eksempel eplemost ved 50/50 blandingsforhold - da får man i seg både salter og sukker.

Solsting kan ofte lindres med væsketilførsel og nedkjøling. Hvis det derimot forekommer symptomer på heteslag bør man umiddelbart forflytte seg til et kjølig sted og kontakte helsevesen hvis problemene vedvarer.

## - Pinsett
En pinsett er nyttig å ta med på ferieturen for å plukke ut splinter, småstein eller grus i hender, føtter eller andre steder på kroppen. Dersom noen har [fått flått](https://www.kry.no/fakta-og-rad/flattbitt/), kan du også fjerne disse med en pinsett. Ta tak i flåttens kropp så nær huden som mulig, vri om pinsetten og trekk deretter flåtten sakte rett ut. Prøv så godt du kan å få med hele flåtten. Vask deretter bittet med såpe og vann eller ta på desinfeksjonsmiddel. [Les mer om hvordan du kan forberede deg mot sommerens insektsbitt og stikk.](https://www.kry.no/fakta-og-rad/insektstikk-og-insektbitt/)

## - En liten saks
Hvis du skal klippe i en bandasje, kan det være kjekt å ta med en liten saks. Denne kan også være nyttig for å klippe negler.

## - Kjølespray
Det kan være vanskelig å få tak i is når du er på reise. Da er det lurt å ha med en egen kjølespay som kan brukes for å lindre smerter under muskeltrekking og forstuinger. Les bruksanvisningen godt - kjølespray egner seg ikke så godt for små barn. Dersom et yngre barn har behov for en lignende nedkjøling, kan du bruke et vått håndkle og pakke håndkleet rundt skaden som en bandasje, slik at det kan roe seg.

Om du har tilgang til en butikk eller kiosk kan du kjøpe frossen is eller erter, å pakke inn dette i et håndkle for å kjøle ned et område på kroppen.

## - Hydrokortisonkrem
Hydrokortisonkrem kan kjøpes reseptfritt på apotek, og lindrer kløe fra insektstikk og solskader. Barn under 2 år skal ikke bruke hydrokortisonkrem med mindre legen har foreskrevet det. 


kry.no > Sommerens store pakkeliste > CTA

kry.no > Sommerens store pakkeliste 

kry.se > Din hälsa > 11 nödvändigheter du behöver i sommar > Image

En pakkeliste med 11 nødvendigheter som gir deg tips om hva du bør ta med i bagasjen når du skal på ferie - og hvorfor du bør ta dem med.

kry.no > Sommerens pakkeliste > Metainformation

Sommerens pakkeliste for hele familien - 11 nødvendigheter

kry.no > Medical Reviewer > Christoffer Rolseth

Christoffer Rolseth

Summer

Sommer

Sommerens store pakkeliste for hele familien

kry.no > Helsenytt > Selvtester > Banner

Det antas at rundt [halvparten av den norske befolkningen vil få en psykisk lidelse](https://www.psykologforeningen.no/publikum/fakta-om-psykiske-lidelser#:~:text=Om%20lag%20halvparten%20av%20den,er%20avhengig%20av%20flere%20faktorer.) eller plage i løpet av livet. De tre vanligste lidelsene er depresjon, angst og stress.  Etter smitteverntiltak og strenge restriksjoner, har mange opplevd redusert livskvalitet. 

Samtidig som [en av fire er misfornøyd med livet](https://www.fhi.no/div/helseundersokelser/fylkeshelseundersokelser/livskvalitet-og-psykisk-helse-under-koronaepidemien--nov-des-2020/), har [psykologer flere måneders ventetid](https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/R9KbPA/psykolog-har-30-ukers-ventetid-etterspoerselen-mangedoblet). 

For å møte det økende behovet for psykologtjenester i samfunnet vårt, lanserte vi i 2020 vår egen [digitale psykologtjeneste](https://www.kry.no/psykolog/ "Digital psykolog"). Nå går vi ett skritt videre og lanserer tre selvtester i appen vår. Disse testene skal fungere som en selvhjelpsløsning for alle som ønsker å bruke dem.

[Psykolog hos Kry,](https://www.kry.no/psykolog/vare-psykologer/ "Våre psykologer") Line Wulfsberg, forteller at Kry tilbyr [selvtester for depresjon, angst og stress/utbrenthet](https://www.kry.no/psykolog/tester/mental-helse/ "Selvtester for depresjon, angst og stress"). 

— Disse testene kan man bruke så mange ganger man vil, og er nyttige verktøy for å få en status på sin mentale helse, forteller Wulfsberg.

Når en selvtest er fullført, vil man få en tilbakemelding på hva man eventuelt burde foreta seg ut ifra sin egen mentale helsestatus. 

## Et nyttig verktøy for de fleste
Det finnes en uendelig jungel av quiz’er og råd innenfor psykisk helse, av varierende, faglig kvalitet der ute – spesielt digitalt.

— Kry ønsker å tilgjengeliggjøre vitenskapelige, validerte måleverktøy for alle – som også er brukervennlige, forklarer Wulfsberg. 

Ved å bruke selvtestene for depresjon, angst og stress, forklarer Wulfsberg at man kan få en kvalitetssikret pekepinn man kan ha tillit til. På denne måten slipper man å tvile på om det er riktig å søke hjelp eller ikke. 

## Objektiv tilbakemelding og mental helsestatus
— Selvtestene går ut på å besvare spørsmål. Hvert svar har en verdi, og etter gjennomført test, bestemmer summen av svarene om ditt symptomnivå faller innenfor “intet/mildt”, “moderat”, “alvorlig” og “akutt”. Ut fra dette får du en relevant anbefaling om hva du bør foreta deg videre, forklarer Wulfsberg

Dersom man velger å søke hjelp hos en psykolog hos Kry på grunnlag av anbefalingen man har fått, vil psykologen i forkant av timen kunne se resultatet av selvtesten. På denne måten kan psykologen yte den beste hjelpen tilpasset akkurat deg. 

— Dersom man heller velger å drøye situasjonen, finnes det mye faglig og kvalitetssikret informasjon om både depresjon, angst og stress i Kry-appen og på nettsiden vår dersom man man ønsker å lese mer, sier Wulfsberg. 

## Vitenskapelig validert måleverktøy
Selvtestene er etablerte verktøy, som bygger på vitenskapelig forskning. Det er også anbefalingene og tilbakemeldingene man får etter å ha gjennomført testene.

Skjemaet for depresjon er basert på PHQ-9 ([Patient Health Questionnaire](https://patient.info/doctor/patient-health-questionnaire-phq-9)), og har 9 spørsmål. Selvtesten for angst er basert på GAD-7 ([General Anxiety Disorder](https://patient.info/doctor/generalised-anxiety-disorder-assessment-gad-7)), og har 7 spørsmål, mens selvevalueringsskjemaet for stress er basert på SMBQ ([Shirom-Melamed Burnout Questionnaire](https://bmcpublichealth.biomedcentral.com/articles/10.1186/1471-2458-12-1)), og har 18 spørsmål.  

## Hva kan man forvente?
— Ved å gjennomføre en selvtest, kan man forvente en konkret anbefaling om det er tilrådelig å søke hjelp eller ikke, for sin tilstand, sier hun.

Hun forteller at selvtestene ikke er fullverdige diagnostiske verktøy som erstatter møte med helsepersonell. Testene gir imidlertid en indikasjon på hvilket symptomtrykk man har, og hva man kan gjøre for å få det bedre.

## Øke refleksjonen rundt sin mentale helse
— Det er mange grunner til å bruke selvtestene, og ingen grunn er feil, sier psykologen i Kry. 

Testene kan være et nyttig verktøy for å øke refleksjonen rundt sin egen mentale helse, og ta en status på hvordan man føler seg.   

— Kanskje er man nysgjerrig på i hvilken grad man har symptomer, kanskje er man bekymret og lurer på om man bør søke hjelp, eller kanskje man ønsker å følge med på hvordan man har det, utdyper Wulfsberg.


kry.no > Helsenytt > Selvtest > CTA 

Ta selvtester for mental helse

kry.no > Helsenytt > Selvtester

Illustrasjon med siluett av et hode bygget av puslespillbiter, der noen biter flyr avgårde.

Mental helse selvtest 2100x1200

I 2020 lanserte vi psykologtjeneste, nå går vi ett skritt videre og lanserer tre selvtester i appen vår, som fungere som en selvhjelpsløsning.

kry.no > Helsenytt > Selvtester > Metainformation

Når bør du søke hjelp for depresjon, angst og stress?

kry.no > Medical reviewer > Line Wulfsberg

Medical reviewer Line Wulfsberg

Line Wulfsberg

Psykolog i Kry

Mental health

Mental helse

Når bør du søke hjelp for depresjon, angst eller stress?

kry.no > Helsenytt > Top CTA > Bestill psykologtime

kry.no > Helsenytt > Sunt blodtrykk > Banner

Å opprettholde et sunt blodtrykk er en viktig del av å ta vare på kroppen. Høyt blodtrykk, også kalt hypertensjon, øker risikoen for [alvorlige tilstander som hjerteinfarkt](https://www.kry.no/helsenytt/symptomer-og-forebygging-av-hjerteinfarkt/), hjertesvikt, slag og nyreskade.  

På [verdensbasis har over en milliard mennesker for høyt blodtrykk – en fordobling på 40 år](https://www.fhi.no/nyheter/2017/farre-nordmenn-har-hoyt-blodtrykk/#:~:text=Over%20en%20milliard%20mennesker%20har%20h%C3%B8yt%20blodtrykk&text=P%C3%A5%20verdensbasis%20har%20n%C3%A5%20over,millioner%20indere%20har%20h%C3%B8yt%20blodtrykk.). Høyt blodtrykk øker risikoen for flere sykdommer, og er en av de store årsakene til en for tidlig død. 

— Det er viktig at du følger nøye med på blodtrykket ditt, og at du går til en lege hvis det blir for høyt. Dette reduserer risikoen for komplikasjoner og holder deg lenger sunnere, sier Rhianna McClymont, overlege hos Kry. 

## Hva er blodtrykk?

Blodtrykket er det trykket som blodet utøver mot veggen i blodårene når det strømmer gjennom kroppen fra hjertet. Blodtrykk og hjertefrekvens er to forskjellige målinger. 

— Hjertefrekvensen din måler hvor fort blodet pumper blod, mens blodtrykk måler trykket i blodårene, sier McClymont.

Det er vanlig at blodtrykket varierer i løpet av dagen og natten. Det er når blodtrykket er generelt høyt, selv når du hviler, at du bør undersøke det nærmere. 

## Hvordan måles blodtrykk? 

Blodtrykket måles med en blodtrykksmåler, via en blodtrykksmansjett som plasseres rundt overarmen. Mansjetten blåses opp og strammer rundt overarmen før luften gradvis slippes ut. Blodtrykksmansjetten er koblet til et blodtrykksapparat som leser av blodtrykket.  

Testen bør helst tas mens du sitter og armen kan hvile på samme høyde som hjertet ditt. 

— Man bør helst sitte rolig i noen minutter før man sjekker blodtrykket for å få et mest mulig presist resultat, sier McClymont. 

## Hvordan lese av blodtrykksmålingen 

Når blodtrykket blir målt blir resultatet oppgitt ved to tall i mm Hg (millimeter kvikksølv). 

— Det første tallet kalles for overtrykk, eller det systoliske trykket – som måler trykket i blodårene når hjertet pumper ut blodet, forklarer McClymont. 

— Det andre tallet kalles for undertrykk, eller det diastoliske trykket. Dette tallet viser trykket som måles når hjertet slapper av og fylles opp med blod. 

Hvis du for eksempel får vite at blodtrykket ditt er 120 over 80 (skrives som 120/80), viser det at du har et overtrykk på 120 mm Hg og et undertrykk på 80 mm Hg. 

Etter å ha målt blodtrykket kan du bruke et blodtrykkskjema for å se hva målingene betyr. Du kan også sammenligne målingene dine i [denne tabellen fra med24.no om blodtrykk](https://www.med24.no/blodtrykk-dette-sier-blodtrykket-om-din-helse), for å finne ut hva blodtrykket forteller.

## Hva er normalt blodtrykk?

McClymont gir deg en [tommelfingerregel om hvordan verdi blodtrykket bør være](https://www.lhl.no/hjerte-og-karsykdommer/hoyt-blodtrykk/#:~:text=Legen%20kan%20anbefale%20blodtrykksmedisiner%20hvis,p%C3%A5%20hjertesykdom%20eller%20tette%20blod%C3%A5rer.):

- Optimalt blodtrykk ligger på 90/60 og 120/80.
- Høyt blodtrykk ligger på 140/90 eller høyere. For mennesker over 80, stiger det til 150/90 eller høyere. 
- Lavt blodtrykk, kjent som hypotensjon, ligger på 90/60 eller lavere. 

## Hva er årsakene til et høyt blodtrykk?

Hvis du lider av hypertensjon betyr det at hjertet ditt må jobbe hardere med å pumpe blod rundt i kroppen din. For de fleste finnes det ikke én bestemt årsak til høyt blodtrykk, men det er flere risikofaktorer som spiller inn: 

- For mye alkohol eller koffein
- Overvekt og fedme
- [Usunt kosthold](https://www.kry.no/helsenytt/sunne-matvalg/)
- Lite trening 
- Røyking
- Hypertensjon i familien 

Noen ganger forårsakes høyt blodtrykk av en annen sykdom. Dette kalles sekundær hypertensjon. For eksempel kan en overproduksjon av hormoner fra binyrene føre til et høyt blodtrykk. Tilstander som kan føre til høyt blodtrykk er:

- Diabetes 
- Nyresykdom
- [Obstruktivt søvnapné](https://www.kry.no/fakta-og-rad/sovnapne/)
- Svangerskap

## Hvilke tegn på høyt blodtrykk bør man være oppmerksom på?

— Vanligvis har ikke høyt blodtrykk noen symptomer, det er derfor det er så viktig å måle det med jevne mellomrom, forklarer McClymont. 

Noen få pasienter kan oppleve å få [hodepine](https://www.kry.no/fakta-og-rad/hodepine/), neseblod, uklart syn, brystsmerter, kortpustethet eller svimmelhet. 

## Hva er de langvarige effektene til høyt blodtrykk?

— Hvis man ikke regulerer det høye blodtrykket over lang tid, kan dette øke risikoen for å få kardiovaskulære problemer, som hjertesvikt, perifer arteriell sykdom, slag og hjerteanfall, i tillegg til nyresykdom og visse typer demens, sier McClymont. 

Dette er på grunn av [den store belastningen som et høyt blodtrykk kan være for hjertet](https://www.cdc.gov/bloodpressure/about.htm), blodårer og andre organer, inkludert hjernen, øynene og nyrene. 

## Hvordan regulere et høyt blodtrykk? 

Disse enkle livsstilsendringene kan bidra til å redusere og senke høyt blodtrykk:  

### 1. Opprettholde en sunn vekt

Ved vektøktning er det vanlig at man opplever at blodtrykket også øker, og en [sunn vekt kan derfor bidra til et sunt blodtrykk](https://www.kry.no/helsenytt/5-mater-a-redusere-kolesterolet-ditt-pa/).

### 2. Spis mer frukt, grønnsaker og helkorn 

Undersøkelser indikerer at et [DASH-kosthold (Dietary Approaches to Stop Hypertension)](https://www.roede.com/artikkel/spis-deg-til-lavere-blodtrykk/#:~:text=Det%20finnes%20faktisk%20en%20egen,r%C3%B8dt%20kj%C3%B8tt%2C%20sukker%20og%20s%C3%B8tsaker.) og [middelhavskosthold kan bidra til å regulere blodtrykk, kolesterol, samt redusere sjansen for hjertesykdommer](https://nhi.no/kosthold/ernaring/dette-er-middelhavskosthold/). Begge kostholdene er rike på frukt, grønnsaker og helkorn, har lite mettet fett og rødt kjøtt.

### 3. Reduser saltinntaket ditt

For mye salt kan føre til høyere blodtrykk. Man bør ikke få i seg mer enn en teskje (ca 6 gram) per dag.

### 4. Få inn mer trening i hverdagen

Regelmessig trening er viktig for sunne blodårer og hjertet. Aktiviteter som er gunstige for blodtrykket er blant annet sykling, svømming, dansing, hagearbeid, tennis og jogging. Det finnes sterke indikasjoner på at en [30-minutters gåtur hver morgen kan være like effektiv som å ta medisin](https://www.ahajournals.org/doi/full/10.1161/HYPERTENSIONAHA.118.12373). 

### 5. Drikk mindre alkohol

Ifølge Norsk Helseinformasjon (NHI), har ikke vi i Norge noen offisielle anbefalinger for ukentlig eller daglig alkoholforbruk, men de [lister opp risikosoner for alkoholforbruk](https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/alkohol/alkohol-risikosoner/). For menn er denne grensen rundt 26 g per dag, og for kvinner er denne grensen 19 g per dag. 1 alkoholenhet inneholder rundt 12 g alkohol, som tilsvarer 33 cl pils, 12 cl vin eller 4 cl sprit. Mennesker med høyt [blodtrykk kan få gode resultater ved å redusere inntaket sitt](https://www.kry.no/helsenytt/hvorfor-slar-hjertet-mitt-raskt-nar-jeg-hviler/) med rundt 50 %.

### 6. Slutt å røyke

I likhet med høyt blodtrykk, kan røyking føre til at blodårene trekker seg sammen, noe som gir en høyere risiko for hjerteinfarkt og slag. [Ved å slutte, reduserer du risikoen for sykdom.](https://www.kry.no/fakta-og-rad/roykeslutt/) 

## Hva med lavt blodtrykk? 

— Lavt blodtrykk kan føre til symptomer som svimmelhet, uklart syn, at du føler deg uvel, svak eller syk. Det er vanlig å ha lavt blodtrykk når man er gravid, og noen får det også som en bivirkning med visse medisiner eller ved andre medisinske tilstander, sier McClymont. 

Lavt blodtrykk har ikke nødvendigvis noen symptomer, og behandling avhenger av årsaken. Visse ting kan hjelpe med symptomene, inkludert:

- Gå med støttestrømper for å øke blodtrykket og fremme blodsirkulasjon
- Øke det daglige vanninntaket, blodtrykket reduseres når du er dehydrert
- Spis små måltider ofte, større måltid er knyttet til en nedgang i blodtrykket 

— Lavt blodtrykk er vanligere hos unge, mens i noen tilfeller kan det utvikle seg også hos eldre mennesker, sier McClymont. 

## Hvor kan jeg sjekke blodtrykket mitt? 

Du kan sjekke blodtrykket på flere steder, som for eksempel hos legen, enkelte apoteker, eller hjemme med en automatisk blodtrykkmaskin. 

Det beste er å sjekke blodtrykket hos en lege under optimale forhold. Samtidig så kan blodtrykket hos noen pasienter stige på grunn av angsten av å være på et legekontor eller sykehus, et problem kjent som «kontorblodtrykk». 

— Hvis du plages av dette, er det best å teste blodtrykket hjemmet for å få en presis avlesing, anbefaler McClymont.

## Når bør jeg kontakte en lege om jeg er bekymret for blodtrykket mitt?
Høyt blodtrykk regnes ofte ikke som en sykdom i seg selv, men sier mer om [risikoen for å få andre sykdommer som hjerteinfarkt, hjertesvikt, hjerneslag og nyreskade](https://www.lhl.no/hjerte-og-karsykdommer/hoyt-blodtrykk/#prognosis).

De fleste merker [ikke noe ubehag ved høyt blodtrykk, men hodepine, tretthet, svimmelhet og en tendens til neseblødninger kan være symptomer](https://www.helsenorge.no/sykdom/hjerte-og-kar/hoyt-blodtrykk/#symptomer), særlig ved svært høyt blodtrykk.

Om du opplever noen av symptomene, eller opplever at det er lenge siden du sjekket blodtrykket sist, kan det være lurt å dra til legen for å sjekke blodtrykket ditt. På en [av våre klinikker](https://www.kry.no/klinikk/) kan våre leger foreta nødvendige undersøkelser av hjerte og blodtrykk.

kry.no > Helsenytt > Sunt blodtrykk > Callout

kry.no > Helsenytt > Sunt blodtrykk

Are my blood pressure levels healthy? A doctor’s guide

Blodtrykk er viktig for å ha en god helse. Rihanna McClymont, overlege hos Kry, gir oss et innblikk i hvordan vi bedre kan forstå blodtrykket vårt.

kry.no > Helsenytt > Sunt blodtrykk > Metainformation

Har jeg et sunt blodtrykk? | Kry - Vi er her for deg

Hva er normalt blodtrykk? Og hvordan kan man redusere høyt blodtrykk

kry.no> Helsenytt > Hjertebank > Banner

Mennesker i alle aldre får hjertebank, og kjennetegnes ved at man kan kjenne hjertet slå i brystet.

– Noen sier det føles som at hjertet raser av gårde, at det slår veldig hardt eller hamrer, eller at det hopper over et slag. Andre beskriver en flimrende følelse i brystet. Denne følelsen kan vare i bare noen sekunder eller den kan pågå i flere timer, sier McClymont. 

Hjertebank er uspesifikk – som betyr at det kan være et symptom eller en diagnose.

– Det finnes mange årsaker til hjertebank, forklarer hun. 

Mange av årsakene er ifølge overlegen helt ufarlige, og som oftest tyder ikke hjertebank på at det er noe galt.

## Hva forårsaker hjertebank?

Det finnes mange ulike årsaker til hjertebank, deriblant:

- Livsstil, som anstrengende trening og alkoholforbruk
- [Angst](https://www.kry.no/fakta-og-rad/angst/), panikkanfall og andre psykologiske faktorer
- Rytmeforstyrrelser i hjertet og hjertelidelser, som atrieflimmer
- Hormonelle endringer, som overgangsalder og graviditet
- Legemidler, deriblant visse antihistaminer og antidepressiva
- Medisinske tilstander, som hypertyreose

Livsstil er en vanlig utløsende årsak. Noen får hjertebank når de drikker alkohol. 

– Koffein og nikotin kan også gi hjertebank, spesielt i store mengder, i likhet med andre rusmidler, forklarer McClymont. 

Hvis du får hjertebank når du har spist, kan det skyldes ekstra sukkerholdig mat, energidrikker eller overspising.

Trening kan gi hjertebank fordi hjertet må slå raskere for å sende oksygenanriket blod til musklene, men McClaymont understreker at regelmessig trening er viktig for et sunt hjerte. 

## Hva er koblingen mellom stress og hjertebank?

– [Vi kan få hjertebank hvis vi opplever mye stress](https://www.kry.no/fakta-og-rad/stress/) eller sterke følelser, forteller McClymont. 

Hun forteller at spesielt angstlidelser og panikkanfall er knyttet til hjertebank. 

Når vi kjenner på [engstelse eller stress, frigjøres hormonet adrenalin til blodbanen, som gjør at hjertet banker raskere og hardere](https://nhi.no/symptomer/hjerte-og-kar/hjertebank/). Hjertebank følger derfor med angstanfall og stressende situasjoner – og er altså den vanligste årsaken til hjertebank.

## Hvorfor får jeg hjertebank når jeg hviler?

De fleste tilfeller av hjertebank har ifølge McClymont faktisk ingenting å gjøre med aktivitetsnivået. Det er ikke uvanlig å kjenne ekstra hjertebank om kvelden når du prøver å sove. 

– Da er det stille rundt deg, og du er ikke opptatt med andre oppgaver, forklarer overlegen. 

Det kan dessuten være lettere å merke hjertebank når du ligger på venstre side, for i denne stillingen er hjertet rett ved siden av brystveggen.

## Er hjertebank knyttet til langvarig covid-19? 

Hjertebank er et av flere vanlige symptomer på langvarig [covid-19](https://www.kry.no/fakta-og-rad/covid-19/), og flere studier viser at covid-19-viruset går til hjertet og kan forårsake unormale strukturelle endringer i tillegg til betennelse. 

– Mange pasienter med langvarig covid-19 har rapportert hjertebank, bekrefter McClymont. 

– Vi vet at mange som ble innlagt med alvorlige covid-19-symptomer, fikk skader og betennelse i hjertemuskelen, men det er også slik at personer med forholdsvis milde symptomer på covid-19 har utviklet en rekke symptomer etterpå, samlet kalt langvarig covid-19, utdyper hun.

– Det er fortsatt veldig mye vi ikke vet om langvarig covid-19 når det gjelder prognose, alvorlighetsgrad og varighet av symptomer, men det forskes fortsatt.

## Kan hjertebank være et symptom på andre medisinske tilstander?

– Problemer med [skjoldbruskkjertelen, spesielt en overaktiv kjertel, er en vanlig årsak til hjertebank](https://www.kry.no/helsenytt/skjoldbruskkjertelen/), sier McClymont. 

– Andre assosierte lidelser er anemi, [lavt blodtrykk](https://www.kry.no/helsenytt/har-jeg-et-sunt-blodtrykk/), dehydrering og sepsis.

Anemi fører til at hjertet må jobbe hardere siden det er færre røde blodceller i kroppen til å frakte oksygen. Dette betyr at hjertet må slå raskere for å transportere de røde blodcellene som finnes rundt i kroppen for å tilføre nok oksygen.

– Dette ekstraarbeidet for hjertet kan gi hjertebank.

Overlegen trekker også frem at lidelser som påvirker hjertet, som hjertesvikt, feil på hjerteklaffene, kardiomyopati, og problemer med elektriske impulser, kan også være ulike årsaker til hjertebank.

I sjeldne tilfeller kan [hjertebank være et symptom på en alvorlig hjertesykdom](https://nhi.no/symptomer/hjerte-og-kar/hjertebank/). Om du opplever at hjertebanken følger med brystmerter, tungpustethet, svimmelhet eller besvimelse, kan det være nyttig å kontakte lege.

## Er det vanlig å få hjertebank under graviditet?

– Når du er gravid, må hjertet pumpe mer blod rundt i kroppen for å forsyne fosteret og morkaken. Dette øker hjerterytmen, og kan noen ganger gi hjertebank, bekrefter McClymont.

[Hjertebank er ganske vanlig under graviditet](https://nhi.no/familie/graviditet/symptomsjekker/hjertebank-i-svangerskapet/), og tyder vanligvis ikke på noe alvorlig. Men, hvis det viser seg at hjertebanken er et symptom på forstyrrelser i hjerterytmen og dermed må behandles, kan de fleste behandlinger trygt gjennomføres i graviditeten.

## Hva kan jeg gjøre for å minimere hjertebanken?

– Hvis du drikker alkohol eller koffein jevnlig, vil det å redusere inntaket ditt ofte gi mindre eller ingen hjertebank, anbefaler McClymont. 

Hun forteller at det anbefales å drikke færre enn 14 enheter med alkohol i uken, og det beste er å fordele dem jevnt utover i uken. Inntak av store mengder alkohol over en kortere periode, kan ofte gi hjertebank.

Tenk også på hva som utløser stress eller angst. Hvis du har angst, vil hjerterytmen stige når du kommer i kjemp, frykt eller flykt-modus, og det gir hjertebank. Snakk med legen hvis du er mye plaget, for det finnes ting du kan gjøre for å takle symptomene.

## Når bør du kontakte en lege om hjertebank?

– Hvis du har hjertebank kombinert med brystsmerter, svimmelhet eller alvorlig kortpustethet, eller hvis du besvimer eller kollapser, bør du kontakte nærmeste akuttmottak ettersom det kan være et tegn på at det er et alvorlig problem med hjertet, forklarer McClymont.

Om du er bekymret for hjertebank kan en av Kry-legene på Kry VIA gjennomføre nødvendige undersøkelser av hjertet og blodtrykket ditt. Disse undersøkelsene vil kunne avsløre de fleste hjertesykdommene som kan være aktuelle. Legene kan også ta blodprøver for å sjekke stoffskiftet og blodprosenten din.

– Kontakt lege hvis du stadig får hjertebank og en endret livsstil ikke har hjulpet, anbefaler hun.


kry.no > Helsenytt > Hjertebank > CTA

kry.no > Helsenytt > Hjertebank

Why is my heart racing when I’m resting? The facts about heart palpitations

Overlege hos Kry, Rhianna McClymont, forklarer hva som gir hjertebank, hva du selv kan gjøre for å redusere det, og når du bør få det undersøkt.

kry.no > Helsenytt > Hjertebank > Metainformation

Hvorfor slår hjertet mitt raskt når jeg hviler? | Kry

Hvorfor slår hjertet mitt raskt når jeg hviler? Fakta om hjertebank

kry.no > Helsenytt > Article collection

kry.se > Default landscape image

kry.se > Default square image

kry.no

Få hjelp av lege, psykolog eller sykepleier når det passer deg. Vi i Kry hjelper deg over video eller på vår reiseklinikk i Oslo.

kry.no > Meta information 

Få hjelp av lege, psykolog eller sykepleier når det passer deg. Vi hjelper deg over video eller på en av våre klinikker i Oslo.

Global > og Image > KRY

Kry | Helsehjelp når det passer deg

Kry | Leger, psykologer og sykepleiere