kry.no > Helsenytt

Få gode tips og råd om helse hos Kry. Vi holder deg oppdatert på alle ulike felt innenfor helse.

kry.no > Metainfo > Helsenytt

Kry | Helsenytt

kry.no > Helsenytt > Intro header

Helsenytt

kry.no > Helsenytt > Banner > Ned i vekt avsluttet

kry.no > CTA > Ned i vekt er avsluttet

> Jeg sto opp, fikk ungene i gang med dagen, og kjørte eller tok bussen til jobben. Jeg jobbet veldig lenge, og kom oftest ikke hjem til middag med familien. Når jeg kom hjem, spiste jeg det jeg fant i kjøleskapet. Så slappet jeg av litt på sofaen, før jeg fulgte og hentet barna på trening. Jeg var mye sliten og stresset, både hjemme og på jobb.

Slik beskriver Martin (40) en vanlig dag for ett år siden. En livsstil og hverdag mange kan kjenne seg igjen i, med fokus på å få ting gjort både hjemme og på jobben, og det man har av fritid brukes oftest på sofaen med en serie på TV’en.

For Martin kom vendepunktet da fastlegen sa at blodtrykket hans var skyhøyt. 

– Du må gå ned i vekt, var beskjeden han fikk. 

Ikke mer eller mindre.

– Fastlegen min viste liten interesse for å gi mer utdypende informasjon, så det var ikke så mye å skryte av, forteller han.

Hvordan han skulle gå ned i vekt og dermed normalisere blodtrykket sitt, måtte han derfor finne ut selv.

## Å velge en bedre helse

Som de fleste andre som ønsker å gå ned i vekt, hadde også Martin forsøkt å spise litt sunnere eller slanke seg tidligere. Men det var ikke noe han hadde klart å holde på, og beskjeden fra legen fikk han til å tenke. 

Kanskje han skulle teste Roede? Eller bare gå rett på treningsstudio?

– Jeg landet til slutt på at når jeg først skulle gjøre dette, så ville jeg gjøre det ordentlig og få oppfølging over tid. Det var da jeg kom over Ned i vekt med Kry.

Målet hans var å bedre helsa, og da trengte han en som kunne utfordre og støtte han på veien.

– Jeg har en kone og to barn, og ønsket virkelig å kunne være aktiv sammen med dem, forteller han.

Legen han møtte hos Kry utfordret han til å se etter hva han kunne prioritere bort i hverdagen, slik at han fikk tid til å gjøre det som kreves for å gjøre noe så viktig og stort som å bedre helsa si.

I samtale med legen han møtte hos Kry, gikk det etter hvert opp for han at all tiden han brukte på jobb, ga han lite overskudd og glede. Å jobbe så mye gjorde også at matinntaket var ganske tilfeldig og at det ikke var tid eller ork til fysisk aktivitet.

## Suksess kan komme i mange former
Om man har bestemt seg for å gjøre en endring i livet sitt, og jobbe for en bedre helse, ønsker man også å se at det går fremover så man holder motivasjonen oppe. 

Selv om man jobber mot et langsiktig mål, trenger hjernen en bekreftelse på at man er på rett vei. 

Men hvordan vi måler suksess i en endringsprosess, kan gjøres på flere måter. 

Charlotte Salter er overlege i livsstilsmedisin hos Kry. Hun forteller at en vanlig bekreftelse mange søker gjennom en vektnedgang, er et konkret tall på vekta eller umiddelbart klare å kutte alt av mat og inaktivitet som forhindrer deg fra å gå ned i vekt. 

– Dette er mål man i stor grad ikke har kontroll over selv. Vi ser også at dette heller ikke mål som bidrar til å holde motivasjonen oppe over tid, eller bidra til et varig vekttap, forteller hun.

Hva skjer med motivasjonen om vekta står stille en uke, eller livet skjer og du spiser noe som ikke hører til den strenge dietten du har satt for deg selv?

Veien til å føle at man har feilet og at alt man har gjort er forgjeves, blir veldig kort. 

> Å definere hva som er suksess for deg underveis i prosessen, og hva som er målet ditt, er viktig for våre pasienter. Mange har prøvd å gå ned i vekt tidligere, og bærer med seg erfaringer om at man må begrense seg eller begynne å jogge flere ganger i uken for å lykkes med et vekttap.

Charlotte forklarer videre at ved å jobbe stegvis der man innfører endringer litt etter litt, setter delmål og applauderer alle deler av prosessen, også de gangene man føler at man har feilet – da er det er lettere å holde motivasjonen oppe over tid, og faktisk gjøre gode endringer for eget liv som man klarer å holde på.

## En livsstilsendring gjøres steg for steg
For Martin har heller ikke prosessen bare vært enkel. 

– Det gikk så sakte i starten. Nå var jeg endelig klar for å gjøre en skikkelig endring, og jeg ville helst se resultater raskt, deler Martin.

Men å endre hvordan man har levd lenge, skal man ikke bagatellisere. 

Som lege synes Charlotte at rådet om å trene mer og spise sunnere, er utdatert når det kommer til behandling av overvekt og fedme. 

– Våre leger er opptatt av å møte pasientene med respekt både for hvordan de har levd hittil og for valget de nå har tatt om å leve annerledes. Vi er opptatt av å se mennesket som helhet, ikke bare tallet på vekta, forteller Charlotte Salter.

Hun er opptatt av at det er viktig å se mennesket i lys av det livet de lever: Hvordan er stressnivået? Har man tid og overskudd til å være sammen med de man ønsker å tilbringe tid med? Hva gjør man for å ta vare på seg selv? Sover man godt og lenge nok? 

Dette er viktige deler av et liv som forskning viser at i stor grad påvirker en persons vekt og forhold til mat.

Martin har jobbet sammen med legen i Kry for å finne en struktur i hverdagen og konkrete løsninger som fungerer for hans hverdagsliv.

> Vi har jobbet stegvis mot overkommelige delmål, og startet med små endringer for at det ikke skulle bli så overveldende for både hodet og kroppen i starten. I etterkant ser jeg at dette var veldig lurt: Alt ved livsstilen min kan jo ikke endre seg over natta.

Martin forteller at i starten var det nok at han skulle gå noen dager til jobben i stedet for å kjøre. Han begynte å sette grenser for når og hvor lenge han jobbet, og fikk veiledning rundt hvilke matvarer han kunne spise mer av. 

Han understreker at han aldri ble bedt om å telle kalorier, men heller fokusere på å spise mat som gir kroppen riktig og god næring når man er sulten. 

## Jobbe mindre, leve mer
10 måneder etter sin første time hos Ned i vekt med Kry, forteller Martin stolt om hva han har oppnådd. 

Blodtrykket har normalisert seg, og det samme har verdiene på blodprøvene hans. Kroppen er 16 kg lettere, men dette nevner han bare i en bisetning – for han er det viktigste at helsen hans er bedre.

Jobben er fortsatt viktig for han, men den får ikke bli med hjem lenger. 

> Nå har jeg satt klare grenser for når jeg går fra jobb. Jeg sykler eller går til og fra jobb, og jeg prioriterer en treningsøkt hver ettermiddag. Nå spiser vi middag sammen hele familien, forteller Martin.

Når han ser tilbake på hvordan han hadde det for ett år siden, er han spesielt overrasket over at han nå synes det er gøy å trene. Selv om ikke hver økt er like lystbetont, har han for første gang opplevd at trening faktisk kan gi energi.

– Jeg har fått overskuddet tilbake. Jeg kan dele treningsglede med barna mine og har fått innarbeidet vaner og et system slik at jeg klarer å prioritere det som er bra for min egen helse, deler Martin.


kry.no > Helsenytt > Intervju med Martin

Person sykler der man kun ser underkroppen.

Livsstilsendring

Martin (40) levde et nokså vanlig liv, med jobb, familieliv og lite aktivitet. Så fikk han beskjed om at blodtrykket hans var skyhøyt – han måtte gjøre en livsstilsendring. Les mer om hva han gjorde og hvorfor det bedret helsa hans.

kry.no > Helsenytt > Intervju med Martin > Meta

Kan en livsstilsendring være varig og motiverende? 

kry.no > Medical reviewer > Charlotte Salter

Lege Charlotte Salter

Charlotte Salter

overlege i livsstilsmedisin

Lifestyle medicine

Livsstilsmedisin

Kan en livsstilsendring være gøy og motiverende?

kry.no > Helsenytt > 10 ting avføring kan si om helsen din > Banner

Alle bæsjer, men mange synes det er flaut å snakke om. Men hvis du begynner å følge med på størrelsen, lukten, fargen og teksturen til avføringen din, kan det fortelle deg mye om helsen din. 

[Stadig mer](https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4425030/) tyder på at [tarmhelsen vår](https://www.kry.co.uk/your-health/how-your-gut-bacteria-affects-your-immune-system/), som består av trillioner av mikrober, har evnen til å påvirke mange sider av vår fysiske og psykiske helse, inkludert måten immunforsvaret vårt fungerer på. 

— Det er viktig at vi normaliserer å snakke om avføring, fordi problemer med avføringen kan tyde på at det er et problem med fordøyelseskanalen. Hvis det er noe alvorlig er det helt avgjørende å avdekke det tidlig i sykdomsforløpet, sier Nina Wiggen som er lege hos Kry. 

## Hvor ofte bør du ha avføring? 
— Det kommer an på. Mange har det én gang om dagen, mens andre har det 2-3 ganger om dagen eller én gang annenhver dag. Det viktigste er å ta hensyn til hva som er «normalt» for deg, sier Wiggen. 

 — Hvis hyppigheten til avføringen din plutselig endrer seg, så du enten får forstoppelse, eller har løs avføring flere ganger om dagen når du vanligvis bare bæsjer én gang om dagen, er det lurt å snakke med en lege, sier hun. 

## Hvordan ser de ulike typene avføring ut?

Bristol Stool Chart er en god referanse og viser hvordan bæsjen kan se ut. 

I denne oversikten kan du finne ut om du har en sunn avføring ved å sammenlikne din egen med bildene.

![Bristol stool chart](//images.ctfassets.net/h8qzhh7m9m8u/27BeeWvOzqy8EuXFN2Q6nn/8a96bdbd97f71143409d36cf36f09bd5/Bristol-stool-chart_NO.png)

## 1. Brun, velformet avføring som lett kommer ut gjennom tykktarmen 

Når det kommer til din avføring er det viktig å vite hva som er normalt for deg. En bæsj som er brun, velformet og lett kommer ut gjennom tykktarmen er sett på som en sunn avføring, forklarer Wiggen.

## 2. Hard avføring (kulelignende)
Hard, kulelignende avføring kan tyde på [forstoppelse](/fakta-og-rad/forstoppelse/), forklarer Wiggen. Du har antageligvis forstoppelse hvis du ikke har hatt avføring minst 3 ganger i den foregående uken, og det er smertefullt eller vanskelig når du går på do.

Du kan også føle deg oppblåst, syk eller [ha vondt i magen](/fakta-og-rad/magesmerter/). Vanlige årsaker til denne typen avføring er mangel på fiber, at du er dehydrert, lite aktiv, reagerer på medisiner, opplever stress, angst eller depresjon. 

Det er viktig å drikke mye vann og spise nok fiber, og bevegelse og lett trening kan også sette i gang fordøyelsen. 

## 3. Løs eller tyntflytende avføring 
— Løs avføring eller diaré kan forårsakes av en mageinfeksjon, matvareintoleranse, visse medisiner, en overaktiv [skjoldbruskkjertel](/helsenytt/skjoldbruskkjertelen/), eller en tarmsykdom som Crohns sykdom. Visse typer mat kan også være årsaken, som alkohol, koffein, og sterkt krydret og fet mat, sier Wiggen. 

[Stress](/fakta-og-rad/stress/) og [angst](/fakta-og-rad/angst/) kan også føre til [diaré](/fakta-og-rad/diare/), grunnet den sterke forbindelsen mellom magen og hjernen. 

En av de mange hovedsymptomene på irritabel tarmsyndrom (IBS), som rammer [10 til 15 % av befolkningen på verdensbasis](https://aboutibs.org/what-is-ibs/facts-about-ibs/), er løs mage. 

— Det finnes mange som opplever sterkere IBS-symptomer i perioder med mye stress. Behandling av løs mage avhenger av hva som trigger den. Det er viktig å drikke vann, spise mye fiber, og unngå mat som du vet irriterer fordøyelsessystemet, forklarer Wiggen. 

## 4. Fettete avføring 
Hvis avføringen din virker fettede, flyter og er vanskelig å skylle ned, kan det bety at kroppen din ikke absorberer næring som den skal, eller at den ikke produserer galle eller enzymer for å effektivt fordøye maten. Andre vanlige symptomer på nedsatt næringsopptak til kroppen kan være [luft](/fakta-og-rad/luft-i-magen/), [magekramper](/fakta-og-rad/magesmerter/), diaré, vekttap og fordøyelsesbesvær. 

— Det finnes mange grunner til dette, og hvis det skjer med din avføring, kan det være lurt å ta kontakt med en lege.

## 5. Slim i avføringen
— Slim i avføringen kan noen ganger være en indikasjon på en infeksjon eller en underliggende sykdom som for eksempel Crohns eller ulcerøs kolitt, som begge er en form for kronisk betennelse, kalt inflammatorisk tarmsykdom (IBD), sier Wiggen.  

Et rift eller et åpent sår i nærheten av endetarmen (analfissur), magesår, irritabel tarmsyndrom (IBS) og matvareallergier kan også øke produksjonen av slim. 

— Hvis du har slim i avføringen din og det skjer en endring i hvor ofte du har avføring, magesmerter eller blod i avføringen, er det viktig å nevne dette for legen din, sier Wiggen. 

## 6. Svart avføring (tjærelignende)
[Jerntabletter som behandler jernmangel er en vanlig grunn til mørkere avføring](https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/blod/jernmangelanemi), i tillegg til å spise mat som svart lakris. Men det kan også være et symptom på et blødende magesår eller kreft i magesekken. 

— Svart eller tjæreaktig avføring kan være et tegn på blødninger i fordøyelseskanalen, sier Wiggen. 

Det er viktig å ta kontakt med en lege hvis du ser dette i avføringen din, da det kan hende at du trenger å ta noen flere tester.

## 7. Lyserødt blod i avføringen
Det kan kanskje føles skummelt å se lyserødt blod i avføringen sin, men blod i avføringen er mer vanlig enn du tror. Det kan komme av analfissurer, hemoroider, inflammatorisk tarmsykdom (IBD) eller divertikulitt (betente utposninger på tykktarmen). 

Det kan også være et tegn på tarmkreft. I denne listen har Wiggen samlet alvorlige tegn på inflammatorisk tarmsykdom (IBD) eller tarmkreft: 

- Vedvarende magesmerter
- Blødning fra endetarmen – spesielt hvis blodet er blandet med avføring 
- Uforklarlig vekttap
- Endring i ditt normale avføringsmønster
- En masse i magen eller endetarmen

## 8. Fargerik avføring
Avføring kan være alt fra brun- til lillafarget. 

— Diverse mat kan endre fargen på avføringen din, sier Wiggen. 

Rødbeter kan for eksempel gi en rødrosa farge, som kan virke noe bekymringsfullt med det første. Et kosthold med mye spinat og grønne bladgrønnsaker kan også resultere i en grønnere avføring.

## 9. Blek eller leirefarget avføring
Galle produseres i leveren og gjør avføringen brun. Hvis avføringen din er blek, kan det være et tegn på at leveren ikke produserer nok galle eller at flyten blokkeres. 

— Hvis du oppdager dette bør du ta kontakt med en lege da det mest sannsynlig bør undersøkes nærmere, sier Wiggen. 

## 10. Merkbart dårligere lukt på avføringen
Hvis avføringen din lukter verre enn normalt, kan det være et tegn på alt fra forstoppelse til en infeksjon, eller matvareintoleranse. Det kan også være på grunn av en nylig endring i kostholdet ditt. 

— Hvis du er bekymret for det, eller om den illeluktende avføringen kommer i tillegg til noe annet – som for eksempel magesmerter, feber eller blod i avføringen – bør du snakke med en lege, råder Wiggen. 

## Når bør du oppsøke en lege for problemer med avføringen din?
Hvis du fremdeles synes det er vanskelig å snakke med legen om avføring, anbefaler Wiggen å ta en titt på Bristol Stool Chart, som kan hjelpe deg med å forklare formen på avføringen din, og om det har endret seg fra det som er normalt for deg.

[På Krys klinikker i Oslo kan vi ta blodprøver og utføre endetarmsundersøkelser](/allmennlege/legetime-i-oslo/ "Oversikt over våre klinikker i Oslo"), samt be deg levere avføringsprøver for å finne ut hva som kan være årsaken til plagene dine.

— Det er like normalt å avgi en avføringsprøve som blodprøve, og for legen er det helt vanlig å spørre pasienten sin om det. Prøven blir sent til et laboratorie for analyse, sier Wiggen. 


kry.no > Helsenytt > 10 ting avføring kan fortelle om helsen din > Callout

Slik kan Kry hjelpe deg

kry.no > Helsenytt > 10 ting avføring kan si om helsen din

10 things your poo can tell you about your health

Avføringsmønsteret vårt kan fortelle mye om helsen vår, fra forstoppelse til slim eller blod i avføringen. Vi gir deg tips til hvordan du tolker tarmen din.

kry.no > Helsenytt > 10 ting avføring kan si om helsen din > Metainformation

10 ulike ting avføringen kan si om helsen din | Kry

kry.no > Reviewer > Nina Wiggen

Medisinsk direktør i Kry og spesialist i allmennmedisin

Nina Wiggen

spesialist i allmennmedisin

Digestion

Fordøyelse

10 ting avføring kan si om helsen din

Movember er en årlig kampanje for bevisstgjøring om menns helse med fokus på [prostatakreft](https://www.kry.no/helsenytt/prostatakreft-legen-forklarer/ "Om prostatakreft på kry.no"), testikkelkreft, selvmord og [psykisk helse](https://www.kry.no/fakta-og-rad/mental-helse/ "Informasjonsside om mental helse").

Av de 650 selvmordene som skjer årlig i Norge, er omtrent 2 av 3 menn. [Depresjon hos menn](https://www.kry.no/helsenytt/depresjon-hos-menn/ "Artikkel om depresjon hos menn") er en av årsakene, og det kan se ut som mange søker ikke hjelp i tide.

I november oppfordres menn til å la barten gro for å inspirere til samtaler og donasjoner – og slik skape en reell endring rundt disse temaene. 

Siden 2003 har Movember Foundation finansiert mer enn 1250 prosjekter for menns helse verden over, utfordret status quo, fått fart på forskningen rundt menns helse og endret måten helsetjenestene når ut til og støtter menn på. 

Målet til stiftelsen er å redusere antall menn som dør for tidlig med 25% innen 2030.

## Fem ting du kan gjøre for å ta vare på deg selv

__1. Vær aktiv__ 
Fysisk aktivitet er noe av det beste du kan gjøre for helsen din. 

__2. Vær åpen om hvordan du har det__
Har du det kjipt kan det hjelpe å snakke med noen og lufte tankene.

__3. Lytt til kroppen din__
Hvis du merker at noe ikke er helt som det skal, bør du ikke vifte det vekk og håpe at det går over av seg selv. Gå til legen og få det sjekket.

__4. Bruk tid med de du er glad i__
Det er viktig med et godt nettverk og gode støttespillere som man kan dele livets oppturer og nedturer med. 

__5. Spør om sykdommer i familien din__
Familiehistorien er et av de nyttigste verktøyene du kan bruke for å forstå helsen din. 

Vi oppfordrer deg til å spørre mennene i ditt liv om hvordan de har det. Det er viktig og enkelt å vise litt ekstra omtanke!

kry.no > Helsenytt > trenger du legehjelp > CTA 

Trenger du legehjelp?

kry.no > helsenytt > movember

movember

Movember er en kampanje for å sette fokus på menns helse, særlig prostatakreft, testikkelkreft, selvmord og psykisk helse. Lær mer om hvordan du kan engasjere deg.

kry.no > helsenytt > movember > metainfo

Hvorfor er movember så viktig? | Kry

Men Health

For menn

Movember – derfor er det så viktig

kry.no > helsenytt > Banner for influensavaksine

Vanligvis får mellom fem og ti prosent av befolkningen [influensa](https://www.kry.no/fakta-og-rad/infeksjoner/influensa/) i løpet av en vintersesong. Det er derimot ikke alltid så enkelt å vite om man har influensa eller en vanlig forkjølelse og det kan derfor være nyttig å vite hva slags symptomer som skiller sykdommene.

## Influensa eller forkjølelse?
Mange forveksler influensa og forkjølelse, og det er ikke så rart da flere av symptomene er like. Det er likevel klare forskjeller som skiller den ene sykdommen fra den andre. 

[Forkjølelse](https://www.kry.no/fakta-og-rad/infeksjoner/forkjolelse/ "Om forkjølelse på kry.no") gir ofte snørr, rennende nese og [hoste](https://www.kry.no/fakta-og-rad/ore-nese-hals/hoste/). 

Influensa kan derimot gi høy [feber](https://www.kry.no/fakta-og-rad/infeksjoner/feber/ "Om feber på kry.no"), frysninger og muskel- og leddsmerter i hele kroppen. 

I tillegg føler man seg gjerne mer slapp og utmattet av en influensa. Snue, tett nese, [sår hals](https://www.kry.no/fakta-og-rad/ore-nese-hals/sar-hals/ "Om sår hals på kry.no") og tørrhoste er heller ikke uvanlig. 

Influensa kommer gjerne brått og varer i sju til ti dager, mens symptomene ved forkjølelse vanligvis kommer gradvis i løpet av noen dager. 

## Slik smitter influensa
Influensaviruset smitter ved kontakt mellom mennesker. Smitteoverføring skjer hovedsakelig ved hosting, nysing og direkte kontakt andre som er smittet.

Du kan forebygge smitte ved å
- vaske hendene ofte og grundig, spesielt når du har vært ute blant folk
- unngå å ta deg i øynene, nesen og munnen uten å ha vasket hendene først
- unngå å være nær personer du vet er syke.

## Behandling av influensa
Antibiotika hjelper ikke mot influensa fordi det er en virusinfeksjon, men det finnes likevel lindrende behandling. 

Feber, hodepine og muskelsmerter kan dempes med reseptfrie legemidler som inneholder paracetamol. 

Opplever du tørrhoste og sår hals kan det virke lindrende å drikke noe varmt. Eventuell rennende og tett nese lindres effektivt med nesespray. 

Sørg ellers for å hvile og få i deg nok drikke - da blir kroppen din i best mulig stand til å bekjempe influensaen. 

## Når du bør oppsøke legehjelp
Influensa går som regel over av seg selv, men små barn, gravide, eldre og kronisk syke er mer utsatt for alvorlig sykdom. Hvis du er gravid eller i en av de øvrige risikogruppene, bør du kontakte lege for å få råd om nødvendig behandling og oppfølging. 

Om du ikke er i risikogruppe, men har mistanke om at influensaen har utviklet seg til annen infeksjon, eller du ikke blir noe bedre etter en ukes tid, bør du oppsøke lege for å legge en plan for eventuell behandling.

Du bør alltid oppsøke akutt legehjelp hvis du blir betydelig verre, eller hvis du har tegn på dehydrering, svart sterke muskelsmerter, har pustevansker, blålige lepper eller begynner å puste fort.


kry.no > Helsenytt > Influensa > Callout

kry.no > Helsenytt > Influensa eller forkjølelse? Slik merker du forskjell

influensa eller forskjølelse?

Influensaepidemier herjer ofte fra desember til april blant befolkninger i nord. Hva skiller influensa fra forkjølelse, og hvordan forebygge og behandle det.

kry.no > Helsenytt > Influensa 

Influensa eller forkjølelse? Slik merker du forskjell

General health

Allmennhelse

kry.no > Helsenytt > Senke stressnivået > Banner

Kroppen vår trenger stressreaksjonen for å fungere godt og handle raskt. Når [stresset](https://www.kry.no/fakta-og-rad/stress/) er langvarig og føles negativt, kan det derimot virke mot sin effekt. 

Slikt negativt [stress kan påvirke kroppen](https://www.kry.no/helsenytt/slik-pavirkes-kroppen-din-av-stress/ "Slik kan stress påvirke kroppen din") – både vekt, menstruasjonssykus og immunforsvar kan reagere negativt på stress.

Heldigvis er det mye man kan gjøre for å få det bedre selv.

For å få best utbytte av stressmestring bør man gjøre det man kan for å identifisere årsaken til stresset, samtidig som man kan gjøre en del ting som faktisk reduserer selve stressreaksjonen i kroppen.

## Her er noen råd som kan hjelpe deg å håndtere stress i hverdagen:

### 1. Søvn hjelper deg å håndtere stress bedre 

Når vi sover får kropp og hode hvile, og vi får restituert oss. [Søvn handler både om å få nok antall timer søvn, og god nok søvnkvalitet](https://www.kry.no/helsenytt/hvordan-sove-bedre/ "Tips for å sove bedre"). 

Forsøk å legge til rette for 8 timer med søvn hver natt. Våkner du alltid tidlig opp, forsøk å legge deg litt tidligere. Hent inn timer med søvn i den enden av døgnet det er mulig for nettopp deg. 

Sørg også for å ha det mørkt og svalt på soverommet ditt, uten for mange forstyrrelser – soverommet er for søvn.

### 2. Å pleie relasjonene dine kan hjelpe med å redusere stress
Å være sammen med de vi er glad i er viktig for vår mentale helse og for å motvirke [ensomhet](https://www.kry.no/fakta-og-rad/mental-helse/ensomhet/ "Artikkel om ensomhet"). For noen kan en full kalender også være årsaken til stress. 

Et konkret tips kan være å tegne en blink på et ark: I den midterste sirkelen er deg selv. Deretter plasserer du dine relasjoner på sirklene rundt: plasser de menneskene som gir deg ro og energi nærmere deg.

Dette kan du bruke som et verktøy for å finne ut av hvem du vil prioritere å bruke mer tid på, og hvem du kanskje bør si nei til.

Denne delen av stressmestring handler også om å skape et godt forhold til deg selv, respektere dine egne behov og [styrke din selvmedfølelse](https://www.kry.no/helsenytt/hva-er-selvmedfolelse-og-hvorfor-er-det-sa-viktig/ "Hva er selvmedfølelse og hvorfor er det så viktig?").

### 3. Kosthold og stress
Reduser inntaket av sukker og prosessert mat til fordel for [sunne og næringsrike matvarer](https://www.kry.no/helsenytt/sunne-matvalg/ "Sunne matvalg i hverdagen"). Dette har en positiv effekt på humøret fordi det bidrar til å holde blodsukkernivået stabilt. 

### 4. Meditasjon kan redusere stressfølelse
Forskning viser at meditasjon og mindfulness eller oppmerksomhetstrening hjelper mot stress og at man ser positive forandringer i hjernen hos de som mediterer regelmessig. 

Slik som fysisk aktivitet er trening for kroppen, er meditasjon trening for hodet.

Ved å gjøre slike øvelser jevnlig, lærer man også hjernen til å være mer i nåtid, og man kan oppleve mindre dveling over fortiden og mindre bekymringer for fremtiden.

Start med fem minutter om dagen - det finnes flere apper som kan hjelpe deg på veien. Vær tålmodig med deg selv og gi det tid – akkurat som med styrketrening er det ikke slik at de store resultatene kommer med en gang. 

### 5. Reduser stimulerende midler for å redusere stress 
Dette rådet er spesielt viktig på kveldstid. Begrens skjermtid og inntak av kaffe, alkohol og nikotinprodukter i timene før sengetid. Å spise store måltider før du legger deg kan også forstyrre søvnen.

### 6. Tilbring tid i naturen for å redusere stressnivået ditt
Forskning viser at følelsen av stress reduseres etter bare 20 minutter ute i naturen, samtidig som følelsen av velvære øker. 

Et slikt miljøskifte kan også være godt for å bidra til å bryte en fastlåst og stressfylt hverdagsrutine. 

Bor du midt i byen eller ikke ønsker å være i skogen, finnes det kanskje en elv eller en park i nærheten der du kan sette deg ned?

### 7. Fysisk aktivitet kan hjelpe mot stress 
Både kondisjonstrening og yoga reduserer de negative effektene av stress og hjelper kroppen. 

Når man trener så man blir sliten utløses mange av de samme hormonene som utløses ved stress, men på en positiv måte. Ved å utsette kroppen for en slik stressreaksjon i ikke-truende situasjoner, lærer man også kroppen [å bedre håndtere stresset og komme seg igjen etter mentalt stressende situasjoner](https://www.kry.no/helsenytt/fysisk-aktivitet-kortisol-og-stress/ "Fysisk aktivitet, kortisol og stress"). 

Det er imidlertid viktig å ikke bare velge aktiverende bevegelse (høy intensitet og full fart), men også beroligende bevegelse. Her kommer Yoga inn som et godt alternativ for mange. Ulike typer yoga har en beroligende effekt på kroppen og nervesystemet.

### 8. Luft tankene dine med noen
Om du har følelser og tanker som påvirker deg negativt, kan det bidra til å styrke opplevelsen av stress. Å snakke med noen du stoler på kan bidra til å løfte noe av tyngden fra dine skuldre. 

Det kan også være hjelpsomt å snakke med en psykolog, som kan hjelpe deg med å jobbe med tankemønsteret ditt. 

## Selvtest om stress
Lurer du på hvordan stresset påvirker deg eller ønsker en pekepinn på om du bør oppsøke hjelp? [Ta vår selvtest om stress](https://www.kry.no/psykolog/tester/mental-helse/).

__Kilder:__

Mao L, Jin H, Wang M, et al. Neurologic Manifestations of Hospitalized Patients With Coronavirus Disease 2019 in Wuhan, China. JAMA Neurol. Published online April 10, 2020

Bae Y-S, Shin E-C, Bae Y-S and Van Eden W (2019) Editorial: Stress and Immunity. Front. Immunol. 10:245

Morey, J. N., Boggero, I. A., Scott, A. B., & Segerstrom, S. C. (2015). Current Directions in Stress and Human Immune Function. Current opinion in psychology, 5, 13–17

van der Valk, E.S., Savas, M. & van Rossum, E.F.C. Stress and Obesity: Are There More Susceptible Individuals?. Curr Obes Rep 7, 193–203 (2018).

Yau, Y. H., & Potenza, M. N. (2013). Stress and eating behaviors. Minerva endocrinologica, 38(3), 255–267

Bin Saif, G. A., Alotaibi, H. M., Alzolibani, A. A., Almodihesh, N. A., Albraidi, H. F., Alotaibi, N. M., & Yosipovitch, G. (2018). Association of psychological stress with skin symptoms among medical students. Saudi medical journal, 39(1), 59–66

Sutin, A. R., Terracciano, A., Ferrucci, L., & Costa, P. T., Jr (2010). Teeth Grinding: Is Emotional Stability related to Bruxism?. Journal of research in personality, 44(3), 402–405

Yang, L., Zhao, Y., Wang, Y., Liu, L., Zhang, X., Li, B., & Cui, R. (2015). The Effects of Psychological Stress on Depression. Current neuropharmacology, 13(4), 494–504


kry.no > Helsenytt > Stress > CTA

kry.no > Helsenytt > 8 ting du kan gjøre for å senke stressnivået

hvordan stresse mindre

Lite kan gjøres for å fjerne stress fullstendig fra hverdagen, men disse grepene hjelper deg å håndtere det på best mulig måte. 

kry.no > Helsenytt > 8 ting du kan gjøre for å senke stressnivået > Metainfo

8 ting du kan gjøre for å senke stressnivået

kry.no > Medical reviewer > Pia von Hirsch

Pia von Hirsch

fagpsykolog hos Kry

Mental health

Mental helse

kry.no > Helsenytt > Top CTA > Bestill psykologtime

## Hva er selvkritikk og hvorfor er man selvkritisk?
“Du er så dum”. 

“Det er ingen som liker deg”.

“Du er uinteressant”.

Alle mennesker har en indre kritiker. I boken “Selvkritisk - et møte med din indre kritiker” (2022), beskriver Skeide og Sinding selvkritikk som “den indre stemmen som minner oss på våre feil, mangler og tilkortkommenheter". 

Vi trenger å erfare kjærlighet, tilhørighet, aksept, trygghet og mestring. 

Dersom vi har opplevd å mangle dette i perioder av livet, blir vi mer sårbare for å utvikle usunn selvkritikk, for eksempel dersom vi har blitt utsatt for mye kritikk, mobbing, eller utestenging. 

Det er først og fremst viktig å understreke at selvkritikk kan være nyttig. Den beskytter oss og har blant annet en viktig sosial funksjon. 

## Nyttig selvkritikk
Kritikeren varsler oss i situasjoner der vi allerede har gjort, eller er i ferd med å gjøre noe som kan føre til avvisning fra menneskene rundt oss. 

Vår indre kritiker kan for eksempel få oss til å be om unnskyldning i situasjoner der vi har såret noen, eller få oss til å sette på alarmen tidligere etter en periode med mye for-sent-komming på jobben. 

Vår indre kritiker har altså en selvevaluerende funksjon: den beskytter oss mot nederlag og får oss til å passe inn. 

Selvkritikk er nyttig når den kommer i passelige doser, samsvarer med den faktiske situasjonen, og følges av en tro på at vi kan få det til. Da trives vi og utvikler oss. 

Den anses derimot som destruktiv når den kommer i konstante bølger av negativ selvsnakk, er overdreven og fører til manglende tro på oss selv. 

## Destruktiv selvkritikk
Destruktiv selvkritikk kan komme som negative tanker, bilder og filmer som vi spoler gjennom, gjerne i søken etter feil og mangler. 

Den er destruktiv da den ofte henger sammen med skam, eksempelvis omkring hvem du er, dine handlinger, seksualitet, kropp og utseende, ferdigheter og kompetanse. Den henger ofte sammen med lav selvfølelse, og psykiske plager, er til hinder for utvikling og kan være ødeleggende for livslyst. 

## Tegn på at du er for selvkritisk:
- Du sammenligner deg selv med andre og ender alltid opp som den tapende parten.
- Du skammer deg over deg selv og hvem du er.
- Du har vanskeligheter med å tilgi deg selv.
- Det du gjør blir aldri godt nok.
- Du unngår å gjøre ting du har lyst til i frykt for å ikke mestre.
- Du er mer oppmerksom på feil og mangler enn dine positive egenskaper.
- Du tar sjelden til deg komplimenter fra andre.
- Du forklarer ofte mestring med flaks eller tilfeldighet. 
- Du tar lite vare på deg selv.

## Slik kan du bli mindre selvkritisk

Selvkritikk varierer i styrke fra person til person og påvirkes av ulike faktorer. For noen kan den komme i passelige mengder, mens den for andre kan oppleves som overdøvende og ødeleggende. 

Målet er ikke å være uten selvkritikk. Da vil vi streve med å passe inn. 

I stedet er det viktig å få et mer bevisst forhold til vår egen kritiker og hva den forsøker å få til. Da kan vi få en bedre og mer støttende indre dialog og trives bedre med oss selv og i møte med andre. 

Her er noen tips til hvordan du kan jobbe med din destruktive selvkritikk:

__1. Bli kjent med din indre kritiker__ 
Måten vi omtaler oss selv og de ordene vi bruker påvirker trivsel og måten vi møter verden. Tenker du på deg selv som “dum” vil du sannsynligvis bli mer tilbakeholden og unngå å ta utfordringer. 

I stedet for å avskrive din indre kritiker, vær nysgjerrig på hva den sier og hva den prøver å beskytte deg mot. 

- Hva skjedde i situasjonen før du ble selvkritisk? 
- Er det noen minner eller episoder knyttet til det kritikeren sier? 
- Hvordan får kritikeren deg til å føle deg? Blir du trist, redd, sint eller avslått? 
- Hva gjør du når du blir selvkritisk? Blir du stille, unngår du andre eller slutter du å ta vare på deg selv? 
- Hva hvis det skjedde det som kritikeren din frykter? Vil det egentlig ha noen konsekvenser?

Dette kan oppleves som en krevende prosess, og en psykolog kan hjelpe med å se den indre kritikeren tydelig for seg og skille seg fra den. 

I terapien vil psykologen bruke ulike teknikker for å tydeliggjøre hva kritikeren prøver å beskytte deg fra og fremheve hva du trenger. Oftest forsøker din indre kritiker å beskytte deg fra smerte, opplevelsen av å føle deg annerledes, lite verdt, avvist, utrygg eller andre følelser. 

__2. Innta en støttende dialog__
Vi har en tendens til å være strengere med oss selv enn hva vi er med andre. Derfor kan det noen ganger være lettere å forestille seg en venn eller et nært familiemedlem når vi skal støtte oss selv i møte med vår indre kritiker. 

Hva ville du sagt til vedkommende i denne situasjonen? Hva ville du rådet vedkommende til? 

Forsøk deretter å vende oppmerksomheten mot hva du trenger i situasjonen, for eksempel: “Jeg trenger å høre at jeg er bra nok”, “jeg trenger å minnes på at andre er glad i meg”, “jeg trenger å ta vare på meg selv”. 

__3. Gjør gode ting for deg selv__
Måten vi behandler oss selv påvirker hvordan vi tenker og føler. Dersom du slutter å ta vare på deg selv kan dette gi grobunn for en opplevelse av å være lite verdt. 

Gjør noe godt for deg selv. Oppsøk mennesker som gjør at du føler deg trygg og akseptert. Søk mot aktiviteter som gir deg mestring og positive følelser. 

Unngå isolasjon og fastlåste mønstre. Gjør ting på en annen måte, for eksempel lære deg et nytt spill, les en annen sjanger enn du pleier eller gå en annen rute på tur. 

__Kilde:__
Skeide, S.M. & Sinding, A.I. (2022). Selvkritisk - et møte med din indre kritiker. Gyldendal.

kry.no > Helsenytt > Selvkritikk

Strever du med destruktiv selvkritikk?

kry.no > Helsenytt > Selvkritikk: tips til hvordan forstå og håndtere din indre kritiker

Understanding ADHD in women and girls

Psykolog Miriam Voreland Nielsen forklarer forskjellen mellom nyttig og destruktiv selvkritikk, og gir gode tips for hvordan du bedre kan forstå og håndtere den.

kry.no > Helsenytt > Selvkritikk > Meta

Selvkritikk: forstå og håndter din indre kritiker | Kry

kry.no > Medical reviewer > psykolog Miriam V Nilsen

Miriam Voreland Nilsen

Psykolog 

Selvkritikk: tips til hvordan forstå og håndtere din indre kritiker

–  De siste 10 årene har jeg slitt med [lavt stoffskifte](https://www.kry.no/helsenytt/skjoldbruskkjertelen/), og de siste kiloene etter minstemann har vært vanskelig å bli kvitt med denne helsetilstanden. Jeg har forsøkt ulike dietter – lavkarbo, glutenfritt, tabletter som jeg har kjøpt på nett. Ingenting har virket: vekten sto bare stille, deler Birgit Ytterhaug Kolstad.

Veien mot vektreduksjon er sjelden enkel. Gamle vaner, markedsføring fra matindustrien og mønstre fra oppveksten knytter oss ofte til usunne matvalg og ugunstige tidspunkter for måltider. 

Birgit er en av mange av pasienter som har gjennomført en livsstilsendring og vektnedgang gjennom [Ned i vekt med Kry](https://www.kry.no/ned-i-vekt/). Hun har fått flere aha-opplevelser underveis og kjenner fallgruvene rundt matvalg godt.

– Rutinene for når jeg spiste har ikke vært så god tidligere. Frokost var aldri min greie, og dagens første måltid var ofte så sent som klokken 12-13. Da ble det ble også mye mat på kvelden – middagsrester, ost og kjeks, fristende godsaker som ikke akkurat er en oppskrift på vektsuksess, jeg ser jo det. Men å endre slike vaner uten oppfølging er en utfordring, reflekterer Birgit.

## En sunn skepsis til slanking og dietter
Undersøkelser viser at de fleste som går ned i vekt har forsøkt det mange ganger før, i ulike varianter, men synes det er vanskelig å holde på nye vaner eller kostholdsendringer over tid.

Charlotte Salter er legen som står bak vektnedgangsprogrammet Ned i vekt med Kry. Hun er sertifisert innen livsstilsmedisin og brenner for å gjøre det enklere å ta gode valg for sin egen helse. 

> Dette er ikke en slankekur eller en diett – forskning viser at et slikt ensidig fokus ikke fungerer for kroppen vår på sikt. Vi har alle en unik kropp, mental helse og biologisk sammensetning, og hva den trenger for å oppnå og holde på en sunn vekt er også helt individuelt.
*– Charlotte Salter, lege i Ned i vekt i Kry*

Charlotte og teamet som jobber med Ned i vekt med Kry er også veldig opptatt av å bidra til å [innarbeide gode vaner man faktisk kan holde på](https://www.kry.no/helsenytt/vedvarende-og-sunt-vekttap/), også etter man er ferdig med oppfølging hos legene.

– Vi setter opp en plan med utgangspunkt i pasientens liv og målsettinger, og baserer dette på det forskning viser at virker for å gjøre en livsstilsendring: et mer plantebasert kosthold, fysisk aktivitet, stressmestring, bedre søvnkvalitet og viktigheten av å opprettholde sitt sosiale liv oppi det hele. Dette innebærer ikke en streng diett, kaloritelling eller andre typiske metoder for å gå ned i vekt, men å se livet man lever og kroppen som følger med på en helhetlig måte for å bedre helsa til pasienten, forteller Charlotte.

## Godt å bli hørt og fulgt opp
– Jeg var skeptisk til å begynne med. Hvorfor skulle dette virke når ingenting annet hadde fungert tidligere? Men det var annerledes denne gangen. Medisinsk veiledning fra lege som kjente min helsetilstand, og den personlige oppfølgingen fra henne, utgjorde den store forskjellen fra alt jeg har prøvd før for å gå ned i vekt, sier Birgit.

Det er nettopp dette mange med Birgit påpeker som forskjellen fra alt de har forsøkt tidligere: Heiagjengen som bryr seg og følger deg opp over tid, hjelper deg gjennom de mentale oppoverbakkene og den medisinske kompetansen rundt hva som faktisk fungerer for din kropp og biologi.

[Endringer i kostholdet](https://www.kry.no/helsenytt/sunne-matvalg/ "Matvalg og kosthold"), [søvn](https://www.kry.no/helsenytt/sovn-og-vektnedgang/ "Søvn og vektnedgang") og tankegang rundt mat og kropp var viktig for å bedre Birgits helse. 

Hun begynte å innføre små, men betydningsfulle justeringer: øke hverdagsaktiviteten, ta tilskudd med tran, folat og D-vitamin, spise frokost, mer grønt som metter i magen og dermed ikke spise så mye på kvelden. 

> Jeg begynte også på Wegovy, en vektreduserende medisin som ga meg ekstra støtte i prosessen. Samtidig vet jeg at man må gjøre jobben selv – det er like mye en mental som en fysisk endring. Å kun få en resept uten videre oppfølging, medisinsk innsikt og motivasjon fra en lege ville nok ikke gitt meg de samme resultatene og mestringsfølelse underveis.
*– Birgit Ytterhaug*

## Målstreken er nær
Etter 6 måneder har hun gått ned 15 kg, men enda viktigere: Birgit kjenner at hun sover bedre, har mer overskudd og energi, og positive tanker rundt egen kropp og helse.

– Målet mitt var ikke bare å gå ned i vekt, men også å føle meg bedre. Å få på meg bunaden min til 17. mai var en stor drøm. Den har hengt i skapet i 5 år i håp om at den en dag skulle passe. Jeg ble så glad da jeg endelig kunne bruke den igjen: Det er lenge siden jeg har følt meg så fin!, stråler Birgit.

Etter det hun selv beskriver som en treig start der vekten stod stille og motivasjonen var vanskelig å finne, er hun nå et helt annet sted. 

– Jeg har endret hvordan jeg tenker rundt mat, vet hvordan og når jeg kan få sneket inn aktivitet inn i en hektisk hverdag og kjenner at jeg vet mye mer om hva som faktisk kan gjøre at dette ikke bare ble et forsøk på å gå ned i vekt, men en varig endring i hvordan jeg lever, som jeg vil og er motivert til å holde på fremover, uttrykker Birgit.

## Livsstilsendring – også når livet skjer
Gjennom en mental omstilling rundt søvn, mat og aktivitet, har den fysiske formen kommet etter hvert for Birgit. Sommer og ute av hverdagens rutiner, bøy også på noen utskeielser for henne som for de fleste andre. 

[Legene i Ned i vekt med Kry](https://www.kry.no/ned-i-vekt/helsepersonell/ "Legene i Ned i vekt med Kry") er opptatt av å formidle at – ja, livet skjer og fristelser dukker opp. Vi kan ikke endre alt rundt hva vi spiser og drikker, men vi kan jobbe med hvordan vi tenker rundt det. 

Mange har tidligere opplevelser med følelsen av å mislykkes om de unnet seg kake eller en hamburger, og slik setter seg tilbake på startstreken eller gir opp.

– I samtalene med våre pasienter har vi både fokus på gode matvalg, og den mentale prosessen rundt hvordan man gjør dette rent praktisk både i hverdagen og ferier. Vi jobber også mye med å få bort skamfølelsen, og erstatte den med en vennlighet mot seg selv som menneske: Livet skjer og det er lov å unne seg noe godt innimellom – du har ikke feilet eller må starte på scratch igjen for det, sier lege Charlotte.

Birgit er enig –  dette er noe som har endret seg gjennom denne prosessen i motsetning til det hun har tenkt tidligere etter for eksempel en ferie der det ble litt ekstra mat. 

– Selv om noe av maten jeg spiste i sommer var utenom det jeg gjør i hverdagen, ser jeg nå at det ikke vil ødelegge det jeg har oppnådd hittil fordi jeg gjør også gjør mange gode matvalg og holder meg aktiv, utdyper Birgit.

Hver gang man tar et godt matvalg eller sniker inn litt ekstra bevegelse, så hjelper en selv mot en bedre helse. Man kan beholde kontrollen ved å bestemme seg for hvor ofte man skal unne deg noe, og når man skal holde seg til planen. 

– Det er dette som er livet – det går opp og ned, og ved å akseptere at også endringsprosessen man går gjennom også gjør det, er det lettere å hente seg inn igjen og fortsette de gode valgene for helsa si – både den fysiske og mentale, avslutte Charlotte.


kry.no > Helsenytt > Ønsker du hjelp med vektnedgang? > main Call out

Ønsker du hjelp med vektnedgang?

kry.no > Helsenytt > Vektreduksjon med Kry > Birgit Ytterhaug intervju 

Birgit Ytterhaug 2100x1200

Vektreduksjon med Kry – hvorfor skulle det virke når ingenting annet hadde fungert?

kry.no > Helsenytt > Birgit Ytterhaug intervju > Top CTA

Det er for mange vanskelig å forstå at ferier ofte er utfordrende for par. Mange tenker at et kjæresteforhold burde bli styrket av perioder med mer ro, tid til hverandre, og ikke minst: positive, delte opplevelser? 

– Når ferier skaper mer problemer i parforholdet kan det handle om at man har uløste emosjonelle konflikter, hvor partene dypest sett opplever at forholdet er truet, men på det jevne unngår å forholde seg til det, ved å distrahere seg og fokusere på alt annet enn tilknytningen, sier Pia von Hirsch som er psykolog hos Kry. 

Ferie innebærer en pause fra hverdagens gjøremål og er gjerne preget av høye forventninger. Men med mer tid sammen og færre forstyrrelser, kan disse underliggende utfordringene bli veldig tydelige for noen. Den destruktive dynamikken man har kjørt seg fast i, males ut i blokkbokstaver.

Mange par oppsøker ofte hjelp for sent. Det er lett å vente til man føler det er krise og helt nødvendig, men mange har da allerede distansert seg så mye for hverandre at en eller begge har mistet følelsene for hverandre. Det er ikke umulig å finne tilbake til kjærligheten, men det kan være mer utfordrende. 

Kjenner man grobunn for at det lugger i forholdet er psykologens råd - søk hjelp. 

## Tvil i forholdet
Mange kan begynne å lure på om det er verdt det når vonde følelser tar mye plass i forholdet: 

“Kan dette forholdet egentlig reddes?” “Vi har jo hatt det dårlig så lenge?” “Det endrer seg ikke uansett hvor mye vi diskuterer?” “Vi havner på samme sted igjen og igjen.” “Vi forstår hverandre bare ikke!” “Vi er nok for forskjellige!” “Kanskje begge vil ha det bedre med noen andre?” 

Det er fort gjort å tenke at gresset er grønnere på den andre siden, når man har utviklet en destruktiv dynamikk i parforholdet. 

Men det er ikke nødvendigvis det. 

– Mange trenger bare hjelp til å forstå dynamikken, utryggheten som ligger der, og styrke tilknytningen man har til hverandre, sier Pia. 

## Romantisk kjærlighet som tilknytning

For at mennesket som art har skullet overleve, har vi vært avhengig av en iboende tendens til å unngå det som truer de menneskene vi er nærmest, og søke trøst og støtte fra de vi er tilknyttet når vi trenger det. 

Tilknytningsteorien oppstod da man studerte barn og omsorgsgivere, og var opptatt av å finne ut av hva som skulle til for å legge grunnlag for sunn utvikling og god helse hos den lille. 

Pia utdyper:
– Med årene har forskningen på området vist at trygg tilknytning er avgjørende for trivsel og god helse, og at vi mennesker søker dette hele livet igjennom, på ett eller annet vis. Romantisk kjærlighet mellom voksne kan ses som et tilknytningsbånd, et bånd tilsvarende det som eksisterer mellom foreldre og barn. 

> Fra krybbe til grav er vi alle lykkeligst når livet består av en rekke utflukter, lange og korte, med utgangspunkt i den trygge basen som vår tilknytningsperson utgjør - John Bowlby

## Destruktiv dynamikk
For at et parforhold skal blomstre må partene være tilgjengelige, responsive og emosjonelt engasjert i møte med hverandre. 

Om en partner opplever at noe av dette mangler, vil kroppen oppleve det som en frakobling: en trussel eller et tap, og atferdssystemet rundt tilknytningen aktiveres. 

– Når et parforhold begynner å knirke alvorlig, revne, eller er i ferd med å gå helt i stykker, er det ikke nødvendigvis fordi man er for forskjellige, for inkompetente, eller dårlige personer, men fordi man har forsøkt iherdig å verne om tilknytningsbåndet til partner over tid, sier Pia.  

Måten man har gjort det på, har resultert i at man har havnet i automatiserte mønstre det etter hvert blir vanskelig å identifisere og komme seg ut av, som skaper relasjonell smerte. 

## Når bør vi oppsøke hjelp?
Tegn på at man har havnet i en destruktiv dynamikk kan eksempelvis være at partene har en opplevelse av at den andre ikke aksepterer en: “bare maser, aldri er fornøyd, stiller krav hele tiden, lager problemer, er sur, eller presser og stresser meg”. Eller at den andre ikke bryr seg: “virker uengasjert og likegyldig, ikke bidrar, ikke lytter, ikke deltar og involverer seg, eller er fjern og utilgjengelig”. 

Det kan også være at begge har trukket seg unna hverandre, og at alt er flatt, eller at begge er på krigsstien, og at konflikter og krangler har blitt en vanlig del av hverdagen.  

– Dersom dere kjenner at det lugger eller at dere snart gir opp, men begge parter egentlig ønsker at forholdet skal funke, vil skape positiv endring, og er villige til å jobbe med sine egne følelser og bidrag i relasjonen – da er antakelig parterapi noe for dere, forklarer psykologen.  

## Emosjonsfokusert parterapi
Emosjonsfokusert parterapi er utviklet av blant annet Dr. Sue Johnson og Dr. Leslie Greenberg, og det er en vitenskapelig forankret og evidensbasert form for parterapi, som hjelper partene til å identifisere og trappe ned destruktive mønstre og styrke båndet. 

I terapien jobber man sammen for å forstå dynamikken og de underliggende følelsene, og bearbeide dem. Man jobber videre for å skape nye og gode emosjonelle erfaringer som styrker båndet og tryggheten, og de positive følelsene man har for hverandre. 

Dr. Johnson påpeker at partnere som har det vondt sammen, dypest sett ofte “skremmer vettet av hverandre” - selv om man i hverdagen kanskje bare merker at man er misfornøyd, utilfreds, sur, irritert, eller ensom. 

Terapeuten hjelper begge parter til å få tak på og dele det som er sant for dem, og virkelig ta innover seg den andres opplevelse på en måte som øker tillit, trygghet og kjærlighet. “Jeg er virkelig viktig for deg”, “du vil være der for meg” eller “jeg vil gjerne gi deg det du trenger!” 

– Forskning viser at emosjonsfokusert parterapi er en svært effektiv form for parterapi, og at den gir varige resultater. Det vil si at de fleste par som går i denne typen terapi opplever vesentlig bedring. Det er absolutt håp og med litt innsats er kan neste ferie til og med kan bli ganske fin!, avslutter Pia.


kry.no > Helsenytt > Høysesong for brudd, parterapi > CTA

Ønsker dere hjelp med forholdet?

kry.no > Helsenytt > Høysesong for brudd - emosjonsfokusert parterapi kan hjelpe

Parterapi2100x1200

Mye tid sammen gjør at parets problemer også blir mer synlige, og flere ender med å gå fra hverandre etter en ferie. Fagpsykolog hos Kry, Pia von Hirsch, forklarer hvorfor emosjonsfokusert parterapi kan være redningen.

kry.no > Helsenytt > Høysesong for brudd > Meta

Fagpsykolog hos Kry, Pia von Hirsch, forklarer hvorfor emosjonsfokusert parterapi kan være redningen når forholdet knirker.

Parterapi 1400x800

Høysesong for brudd - emosjonsfokusert parterapi kan hjelpe | Kry

Høysesong for brudd - parterapi kan hjelpe

kry.no > Helsenytt top CTA > Bestill parterapi

kry.no > Helsenytt > Article collection

kry.se > Default landscape image

kry.se > Default square image

kry.no

Få hjelp av lege, psykolog eller sykepleier når det passer deg. Vi i Kry hjelper deg over video eller på vår reiseklinikk i Oslo.

kry.no > Meta information 

Få hjelp av lege, psykolog eller sykepleier når det passer deg. Vi hjelper deg over video eller på en av våre klinikker i Oslo.

Global > og Image > KRY

Kry | Helsehjelp når det passer deg

Kry | Leger, psykologer og sykepleiere