kry.no > Helsenytt

Få gode tips og råd om helse hos Kry. Vi holder deg oppdatert på alle ulike felt innenfor helse.

kry.no > Metainfo > Helsenytt

Kry | Helsenytt

kry.no > Helsenytt > Intro header

Helsenytt

kry.no > Helsenytt > Få medisinske råd, vurderinger og vaksiner før du skal reise hos Kry Reiseklinikken > Banner

Som gravid er det viktig å ta noen forholdsregler før du reiser til utlandet. Valg av reisemål samt individuelle faktorer spiller inn, så husk å avklare reisen med lege eller jordmor i forkant.

## Kan jeg reise med fly når jeg er gravid?
Overlege på Kry Reiseklinikken, Gunnar Hasle, forteller at du trygt kan fly som gravid dersom du ikke har underliggende sykdom. Det er allikevel viktig at du tar noen hensyn:

— Lange flyreiser og graviditet gir hver for seg økt risiko for blodpropp, og i kombinasjon blir risikoen betydelig. Det er derfor viktig at gravide beveger seg og går mye under flyreisen, forklarer Hasle. 

Hovenhet, ødemer og blodpropp kan forebygges ytterligere ved å bruke elastiske strømper som du får tak i på apotek.

Mange gravide lurer på hvorvidt de kan fly i ulike stadier i graviditeten. I følge IATA’s gjelder følgende retningslinjer for gravide: 

- Inntil svangerskapsuke 36: fly som normalt
- Uke 36 og 37: unngå flyreiser på mer enn fire timer (uten mellomlanding)
- Uke 38: unngå alle flyreiser

## Kan jeg reise til eksotiske strøk som gravid?

Hasle fraråder i utgangspunktet gravide å reise til eksotiske reisemål, blant annet fordi fosterskadelige infeksjoner [forekommer hyppigere i slike områder](https://nhi.no/familie/graviditet/svangerskap-og-fodsel/livsstil/smabarn-gravide-og-utenlandsreiser/gravide-pa-reise "da fosterskadelige infeksjoner forekommer hyppigere"). Dette kan for eksempel være infeksjoner som toxoplasmose, cytomegalovirus, tyfoidfeber og malaria. 

Tyfoidfeber og Malaria er farligere for gravide enn andre, [og fører ofte til spontanabort eller alvorlig sykdom eller skade hos fosteret.](https://nhi.no/familie/graviditet/svangerskap-og-fodsel/livsstil/smabarn-gravide-og-utenlandsreiser/gravide-pa-reise) 

— Gravide får også av en eller annen grunn lettere malaria enn andre, sier Hasle.

Han forteller videre: 

— Mange gravide spør om man kan ta malariamedisin når man er gravid. Svaret er da at om man tross rådene velger å reise til et område med stor risiko for malaria, er sykdommen mye farligere enn malariamedisinene Malarone og Lariam. 

Uansett hvilken type infeksjon, kan høy feber i seg selv også utgjøre en risiko for overoppheting av fosteret, [som kan øke risikoen for misdannelser. ](https://nhi.no/familie/graviditet/svangerskap-og-fodsel/livsstil/fysisk-aktivitet/graviditet-og-trening-eller-opphold-i-varme-omgivelser)

Det samme gjelder dersom varmen kommer utenfra - fosteret kan også bli overopphetet av stekende sol mot en gravid mage. 

## Reisevaksiner til gravide

Dersom du på tross av rådene velger å reise til eksotiske reisemål, kan det være aktuelt med disse vaksinene:

- Hepatitt A-vaksine
- Difteri-, tetanus-, kikhoste- og poliovaksine

Vaksinen mot kikhoste vil gi barnet immunitet mot i tiden før det selv kan vaksineres. 

Som gravid skal du derimot ikke ha levende vaksiner:
- BCG-vaksine
- Gulfebervaksine
- MMR-vaksine (meslinger, kusma og røde hunder)
- Levende poliovaksine
- Levende tyfoidvaksine 

## Snakk med lege eller jordmor
Det er viktig at du snakker med lege eller jordmor før du reiser, uansett hvor du skal. Dersom din sykehistorie tilsier det, kan du frarådes å reise dersom dette utgjør risiko for deg eller barnet.

Dette kan for eksempel være:

- Hjerteklaffefeil og hjertesvikt
- Tidligere blodpropp
- Alvorlig anemi
- Kronisk lungesykdom
- Tidligere abort, truende abort eller vaginalblødninger
- Livmorhalssvikt
- Tidligere svangerskap utenfor livmoren
- Tidligere svangerskapsforgiftning
- Historikk med tidlig vannavgang, morkakesvikt, flere fostre
- Betydelige vanskeligheter med å bli gravid
- Førstegangsfødende over 35 eller under 15 år 

## Ikke opphold deg i ekstreme høyder
Som gravid skal du ikke oppholde deg i ekstreme høyder. 

— Dersom man ikke har et risikosvangerskap, kan man sannsynligvis oppholde seg i opptil 3000 meter over havet uten særlige problemer, men ikke høyere enn det, sier Hasle. 

## Bør gravide frarådes å reise til utlandet?

Dette er et dilemma, sier Hasle.

— Ved Kry reiseklinikken fraråder vi i utgangspunktet gravide å reise til eksotiske reisemål. Mange ringer og spør, fordi de har fått vite om graviditeten etter at flybilletten er kjøpt. Dersom reisen ikke allerede er kjøpt og betalt anbefaler jeg å ta ferien innenfor Europa, og praktisere god mathygiene for å unngå toxoplasmose.

Han forklarer videre:  

— Om de har betalt en reise til Afrika eller Asia kan vi ikke anbefale dem å avskrive alle disse pengene og holde seg hjemme, men da blir de generelle forholdsreglene (mat, vann, insektstikk) ekstra viktige. Det kan også være aktuelt med fritakelsesattest for gulfebervaksine. 

— Malariaprofylakse må diskuteres i hvert enkelt tilfelle. I mange tilfeller vil det være mulig å modifisere reiseruten, slik at malariarisikoen blir minst mulig.

kry.no > Helsenytt > Reiseklinikken > Få råd og vaksiner før reisen din

kry.no > Helsenytt > Hos Kry Reiseklinikken kan du få medisinske råd, vurderinger og vaksiner før reisen din. > CTA

Få medisinske råd, vurderinger og vaksiner før reisen din.

kry.no > Helsenytt > Råd til gravide på utenlandsreise

kry.se > Din hälsa > Resan mot att bli gravid – om svårigheter och alternativa metoder > Image

Er du gravid og planlegger en reise til utlandet? Da er det viktig å ta noen forholdsregler. Beskytt både deg og den lille i magen.

kry.no > Helsenytt > Råd til gravide på utenlandsreise > Metainformation

Råd til deg som er gravid og planlegger utenlandsreise

kry.no > Medical reviewer > Gunnar Hasle

Spesialist i infeksjonsmedisin, overlege Kry Reiseklinikken og zoolog

Gunnar Hasle

overlege ved Kry Reiseklinikken og spesialist i infeksjonssykdommer

Travel medicine

Reisemedisin

Gravid? Dette må du huske på reise til utlandet

kry.no > Helsenytt > Nyttårsforsetter

— På vei inn i et nytt år er lett å sette seg store, hårete mål, gjerne basert på et ønske om hvordan man ønsker å være eller bli oppfattet. Men det er vanlig å overvurdere vår egen motivasjon og evne til å nå disse målene, sier psykolog Ida Rolfsnes.

Det finnes likevel gode verktøy for å sortere ut hvorfor dette nyttårsforsettet er viktig for deg, hvordan du kan oppnå det og vite når du kan si til deg selv: Jeg klarte det!

## Godt formulerte mål og delmål kan gi motivasjon
Å sette seg gode mål kan ifølge Rolfsnes gi motivasjon til å gjennomføre endringer. 

— Det kan gi motivasjon å sette seg mål, men kvaliteten på motivasjonen din, altså kraften til å begynne å jobbe mot målet ditt, og til å opprettholde den over tid, avhenger av kvaliteten på målet ditt, sier Rolfsnes. 

Uansett hva du ønsker å sette deg som mål, anbefaler psykologen å bryte opp nyttårsforsettet i delmål. Da beveger man ser jevnt og trutt i riktig retning på en måte som tåler litt opp- og nedturer langs veien. 

Delmål øker også sannsynligheten for å kjenne på mestring også underveis i prosessen, og dette i seg selv kan gi deg god motivasjon til å jobbe videre.

### Unngå urealistiske mål for nyttårsforsettet
Om man setter seg veldig høye mål kreves også en høy innsats. For mange kan dette kan være vanskelig å opprettholde over tid. Noe som startet med stor giv, ender ofte med skippertak som til slutt avtar.

Opplever man ikke resultatene man ønsket, er det lett å gi opp.

— Problemet som da dukker opp for mange, er da at man går rett til konklusjonen om at det er en selv som er årsaken til at man feiler. Man kan glemme å reflektere over om målet faktisk er realistisk og mulig å nå innenfor de rammene vi har satt for oss selv, utdyper Rolfsnes.

Om vi opplever dette, kan vi risikere å falle inn i tankesett som er svart/hvitt. Psykologen forteller at typiske tanker som dukker opp er “dette er jo ikke vits i, jeg kommer aldri til å klare det”, "jeg får jo ikke til dette en gang" og “det kan være det samme”. 

— Om du vet at du er sårbar for negativ tenkning og selvevaluering når noe ikke går som du ønsker, kan det være klokt å formulere nyttårsforsettet så spesifikt som mulig samtidig som det er realistisk å oppnå innenfor dine rammer for tid, evner og ønsker, råder Rolfsnes.

### SMARTE mål
Psykologen forteller at for å sikre at målene er godt formulert, kan man følge SMARTE retningslinjer: Målet du setter deg er Spesifikt, Målbart, (passe) Ambisiøst, Realistisk, Tidsbefestet og kan deles inn i Enheter (altså delmål).

Om målet ditt er å bli vegetarianer kan man for eksempel formulere det slik:

*I løpet av det neste året skal jeg gå over til et vegetarisk kosthold. Jeg skal gjøre det gradvis, ved å bruke de 3 første månedene på å finne gode erstatningsprodukter og oppskrifter for de kjøttproduktene jeg tidligere har brukt i matlaging. Slik kan jeg sørge for at jeg både spiser mat jeg liker, og at jeg får i meg næringen jeg trenger.* 

*Jeg kan spise fisk og kjøtt når det tilbys som eneste alternativ på restaurant eller på middagsbesøk, men i august skal jeg vurdere om jeg også ønsker å kutte dette også. Jeg har oppnådd målet når jeg har kuttet kjøtt helt i mitt daglige kosthold, og eventuelt også når jeg skal spise ute.*

## Skill mellom ytre og indre motivasjon
Vi skiller mellom indre og ytre motivasjon. Mens [indre motivasjon er en naturlig drivkraft som kommer innenfra og er selvopprettholdende, er ytre motivasjon drevet av ytre påvirkning, slikt som press, belønning som penger eller skryt fra andre](https://psykologisk.no/2015/10/nokkelen-til-god-motivasjon/). 

— De som føler på indre motivasjon, presterer generelt bedre, og har det bedre med seg selv. Ytre motivasjon kan også føre til at vi når målene vi har satt oss – men en indre lykke av oppnåelsen følger ikke nødvendigvis med, bemerker Rolfsnes.

For å sikre at nyttårsforsettet ditt er motivert av ditt eget ønske og pasjon, og ikke andres, kan du spørre deg selv: "Hvorfor gjør jeg dette og for hvem?". Følg magefølelsen din og ditt indre kompass. 

Om du synes dette er utfordrende, kan du lese vår artikkel om hvordan du kan [øke din emosjonelle kompetanse](https://www.kry.no/helsenytt/emosjonell-kompetanse-ta-seg-selv-pa-alvor/ "Artikkel på kry.no om emosjonell kompetanse") for å bedre ta deg selv på alvor.

## Et ønske om endring er ofte ikke nok
Rolfsnes mener den vanligste feilen vi gjør når vi setter oss nyttårsforsetter, er å sette mål som i for stor grad er basert på ønsketenkning. Dermed blir også målet urealistisk.

Å gjennomføre endringer er krevende og tar tid. Nye vaner og resultater kommer ikke av seg selv - det krever en tålmodighet, en spesifikk plan med rom for prøving og feiling uten at man tilskriver seg selv som mislykket med en gang det butter imot. 

– Var målet i utgangspunktet noe over-ambisiøst eller hårete, kan man i stedet for å skrinlegge det eller klandre seg selv, heller evaluere hva som gikk galt og foreta nødvendige justeringer for veien mot målet, råder psykologen.

## Struktur og planlegging for varige endringer
Om vi skal klare å gjøre varige endringer i livet, er det ifølge Rolfsnes viktig å ha en god struktur på arbeidet mot å nå målet ditt.

— Mens enkelte endringer er godt egnet for å planlegge, følge opp og lykkes med, er vi også kjent med at mange nyttårsforsett ofte er av en mer utfordrende art som blant annet kan påvirke store deler av livet og helsa vår. I så tilfelle kan et organisert opplegg være godt å støtte seg til, forteller psykologen.

Slik hjelp kan for eksempel være heldigitale selvhjelpsprogrammer, oppsøke profesjonell hjelp for å [gå ned i vekt](https://www.kry.no/ned-i-vekt/ "Om programmet Ned i vekt med Kry"), egne programmer for [røykeslutt](https://www.kry.no/fakta-og-rad/andre-helsetilstander/roykeslutt/ "Om røykeslutt på kry.no"), eller [samtaler med en psykolog](https://www.kry.no/psykolog/ "Om Krys psykologtilbud") gjennom endringsprosessen.

## Slik oppnår du nyttårsforsettene dine

__1. Planlegg gradvise endringer og delmål__

Planlegg gradvise endringer og delmål: I tillegg til HVA du ønsker, tenk på HVORDAN du over tid kan oppnå målet ditt. 

Veien mot endring trenger struktur. Et spesifikt og gjennomførbart mål som er passe ambisiøst, er mer motiverende, og kan til og med inspirere til å sette større mål på sikt. Ved å sette deg SMARTE mål, øker du sjansen for å lykkes og føle på mestring underveis.

__2. Fokuser på ett mål om gangen__

Når man først begynner, kan det være lett å komme på flere ting man ønsker å forbedre i hverdagen. Det kan være lurt å prioritere hvilket mål som er viktigst for deg og fokusere på det i første omgang.

__3. Gjør det for deg selv__
Sett nyttårsforsettet for deg selv og baser det på dine behov. Kjenn at motivasjonen din kommer fra innsiden og ikke fordi det er en forventning fra andre. Sett grenser for deg selv og forsøk å ikke sammenlikne deg med andre som prøver å oppnå det samme.

__4. Vær tålmodig og snill mot deg selv__
Undersøkelser viser at det tar minst to måneder å tillegge seg en ny vane, og ofte enda lenger enn det også. Vær tålmodig og fokuser på hva du kan gjøre i dag for å nå målet ditt. 

Husk at ingen er perfekte og at det er helt normalt å gjøre en glipp – det betyr ikke at alt det gode arbeidet du har lagt ned er forgjeves. Du kan fortsette der du var, med like gode muligheter for å lykkes.  

__Vi ønsker deg et godt og friskt nytt år!__

kry.no > Helsenytt > Nyttårsforsett > Call out

Slik kan Kry hjelpe deg

kry.no > Helsenytt > Dette kan nyttårsforsetter gjøre med deg

Newyear 1600x900

Psykolog Ida Rolfsnes gir råd om hvordan du kan oppnå nyttårsforsettene dine, og forteller om de vanligste fellene å gå i med nyttårsforsett.

kry.no > Helsenytt > Nyttårsforsett > Meta information

Dette gjør nyttårsforsetter med oss – 4 tips for å lykkes | Kry

kry.no > medical reviewer > Ida Rolsfnes

Ida Rolfsnes rund

Ida Rolsfnes

Psykolog

Mental health

Mental helse

Hva kan nyttårsforsetter gjøre med oss?

kry.no > Helsenytt > Top CTA > Bestill psykologtime

kry.no > Helsenytt > Ensomhet og isolasjon > Banner

Dersom du føler deg ensom i julen, eller høytiden bringer frem vonde følelser, er du ikke alene om å føle det sånn.

— Pandemien som nå er over, har gjort at mange har opplevd å kjenne seg ensomme, også de som ikke har følt spesielt mye på dette før. Mange kan ha opplevd at tradisjoner fra tidligere år nå er brutt som en konsekvens av pandemien, sier psykolog hos Kry, Tora Johanne Kielland.

Ensomhet er likevel noe annet enn å være alene – [ensomhet er følelsen av lengsel etter andre.](https://www.kry.no/fakta-og-rad/mental-helse/ensomhet/)

— Mange trives med å være alene og noen foretrekker også å tilbringe høytider alene. Men dersom du du helst skulle vært sammen med andre, og altså ikke velger å være alene i julen, ville det ikke være rart om du kjente deg ensom, utdyper hun.

## Mange kjenner på ensomhet i julen
Det perfekte bildet som skapes av førjulstid og jul i reklame og filmer, er familier og venner som samles i en uavbrutt rekke av selskaper og koselige sammenkomster. Ifølge Kielland er virkeligheten ganske annerledes for mange. 

— Levekårsundersøkelsen (2020) viser at 16% av Norges befolkning oppgir at de føler på en grad av ensomhet. Hadde man spurt i julehøytiden, ville tallet antageligvis vært høyere, sier psykologen.

Hun forteller at ensomhet er et folkehelseproblem – alle kan føle seg ensomme uavhengig av befolkningsgruppe eller alder, men at andelen er høyere blant studenter, pensjonister, uføretrygdede eller arbeidsledige. Aleneboende over 45 år er også mer utsatt for å kjenne seg ensomme.

I julen kan denne følelsen bli mer påtrengende enn resten av året.

## Press på å ha “den perfekte jul”
— Julen assosieres med fellesskap og sosiale sammenkomster. Idealet er at man skal utveksle gaver, spise middager med venner og familie og ikke minst helst kontinuerlig ha "julestemning", sier Kielland.

Vi bombarderes ned av media og reklame med fremstillinger av hvordan julen bør være, og råd og tips for hvordan man kan komme seg nærmere idealjulen. Psykologen mener det enorme fokuset kan bidra til å øke vanskelige følelser for mange. 

— De som allerede kjenner på et savn etter tilhørighet og nære relasjoner, kan oppleve at avstanden mellom fremstillingen av "den perfekte" julen og virkeligheten blir stor. Dette vil potensielt kunne bidra til å skape en følelse av ensomhet, forklarer hun.

Man kan føle at man står utenfor et fellesskap som “alle andre” har – dette kan kjennes sårt og vondt. 

— Mange sier at 1. juledag er årets verste dag – da er alt stengt, og hele samfunnet er lagt opp til at man skal være sammen med familien sin. Det er det mange som av ulike grunner ikke har mulighet til, sier Kielland.

## Psykologens tips mot ensomhet i julen
Ifølge Kielland finnes det flere [tiltak og grep vi kan gjøre dersom vi kjenner på ensomhet.](https://www.helsenorge.no/psykisk-helse/isolasjon-og-ensomhet/#r%C3%A5d-for-%C3%A5-komme-ut-av-ensomheten)

### Snakk med noen du stoler på

Å våge å åpne seg litt, øker sjansen for at den man betror seg til vil følge opp i etterkant. 

Men alle har ikke en de kan betro seg til. Da kan en psykolog, fastlegen eller hjelpetelefoner være god støtte:
- Kirkens SOS [22 40 00 40](tel:22400040)
- Mental Helse [116 123](tel:116123)

### Oppsøk andre i julen

Del positive erfaringer, følg opp en hobby eller oppsøk fellesskap der du møter de samme personene hver gang. Psykologen påpeker at dette øker sannsynligheten for å bli kjent, og at fremmede utvikler seg til venner. 

— I sammenheng med jul kan dette være å engasjere seg i nabolagets markering av jul og adventstid, oppsøke organisasjoner som har ulike sosiale arrangementer eller bruke hobbyen din til å lage noe som kan selges på et julemarked, foreslår Kielland.

### Ikke la deg stoppe av frykt

— Frykt for å bli avvist er et vanlig fenomen, men forsøk å ikke la det hindre deg. Ta initiativ og bruk nettverket du allerede har. En venn av en venn kan raskt bli din nye venn. Kanskje har de allerede tenkt at det ville ha vært gøy å bli bedre kjent med deg, men en av dere er nødt til å ta kontakt først, oppfordrer Kielland.

### Demp urealistiske forventninger

— Det kan ta tid å bygge nye, nære relasjoner. Slik er det for alle, og det handler ikke om at noen avviser deg som person. Ha derfor tålmodighet i denne prosessen og gi den andre tid til å bli kjent med deg, sier psykologen.

### Bruk internett for hva det er verdt

Digitalt kan du med letthet bevege deg utenfor hjemmet ditt, byen din og landegrensene – også for å møte nye mennesker. 

Internett gir mange muligheter, og er en viktig sosial base for mange. 

– Men vær obs på baksiden av medaljen da man også kan treffe på svindlere som er profesjonelle i å “fake” relasjonsbygging. Vær bevisst og tenk deg om dersom noen lover mer enn du tror er mulig, råder hun. 

Man bør heller aldri sende penger til andre.

### Bruk sosiale medier med omhu

Vær bevisst på hvordan du bruker sosiale medier. Kjenn ordentlig etter: Dersom du blir nedstemt av å lese om alle andres perfekte juleforberedelser, som kanskje egentlig ikke er så perfekt som de skal ha det til, bør du begrense tiden du bruker på det. 

— Forsøk å oppsøke reelle fellesskap istedenfor, disse finnes også digitalt, forteller psykologen.

### Gjør noe meningsfullt

For å endre fokus og få nye inntrykk, kan du gjøre noe meningsfullt for andre. Tenk over hvilke ressurser du har som du kan bruke til å støtte andre mennesker, for eksempel gjennom frivillige organisasjoner. 

- Kanskje du kan gå tur med naboens hund, eller måke gårdsplassen til en eldre nabo? Kanskje er det en annen du vet om i nærområdet som kan trenge noen å feire jul sammen med?, undrer Tora.

Uansett hva, det er helt sikkert noen som trenger deg.

## Hvordan kan du støtte noen du tror er ensom i julen? 
Det kan være utfordrende å vite hvordan man kan være der for noen som har det vanskelig eller føler seg ensom. Ifølge Kielland er det likevel tre ting du kan gjøre: still opp som samtalepartner, lytt, og følg opp. 

— Dersom du mistenker at noen er ensom, er det viktig at du tar kontakt heller enn å vente på initiativ fra noen du tror har det vanskelig.

Du kan også prøve å kontakte noen du ikke har vært i kontakt med på en stund. En tekstmelding eller telefon til en du ikke har snakket med på lenge kan utgjøre en stor forskjell. Inviter gjerne på middag eller annet samvær om du kan.

— Om du ikke kan gi en klem, kan et hyggelig kort eller en liten gave vise nærhet og omtanke, avslutter psykologen.

Ønsker du å snakke med noen?

kry.no > Helsenytt > Føler du på ensomhet i julen?

crm uk loneliness 1600x900 2

Mange opplever å føle seg ensomme i julen, eller at julen bringer frem vonde følelser. Psykolog hos Kry, Tora Johanne Kielland, gir råd om hvordan du kan føle deg mindre ensom på jul- og nyttårsaften.

kry.no > Helsenytt > Ensomhet i julen > Metainformation

Føler du på ensomhet i julen? | Kry

kry.no > Medical reviewer > Tora Johanne Kielland

Emilie Meyn

Tora Johanne Kielland

Føler du på ensomhet i julen?

kry.no > Helsenytt > Vinterdepresjon > Banner

Psykolog hos Kry, Ida Rolfsnes, sier det er relativt vanlig å oppleve nedstemthet i løpet av enkelte perioder av året – spesielt om vinteren.

— Det er vanlig å kjenne på endringer i humøret. Hvis du imidlertid kjenner på nedstemthet i hverdagen i bestemte perioder, og dette kommer tilbake år etter år, på samme tid av året, kan du lide av såkalt vinterdepresjon, sier psykologen.

Dette kalles også sesongavhengig depresjon, eller [Seasonal Affective Disorder – SAD) på fagspråket](https://helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno/vinterdepresjon). Betegnelsen sub-SAD beskriver mindre alvorlige symptomer på vinterdepresjon.  

## Hva er vinterdepresjon? Er det det samme som depresjon?
Vinterdepresjon eller sesongavhengig depresjon er [en psykisk lidelse som typisk dukker opp i mørketiden eller under spesifikke perioder i året](https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/depresjon/vinterdepresjon/) – også på sommeren. Det er imidlertid uenighet om hvordan SAD skal klassifiseres. 

Noen regner det som en type depresjon, mens andre mener det ikke er grunn til å bruke den medisinske betegnelsen for depresjon.

— Depresjon kommer ofte som en reaksjon på vanskelige omstendigheter, mens SAD er noe som kommer og går basert på sesongene, uavhengig av hva som foregår i livet ditt, sier Rolfsnes.

Symptomene for SAD kommer for de fleste på vinteren, og lidelsen blir derfor ofte kalt vinterdepresjon.  

## Hvem rammes av vinterdepresjon?
— SAD kan i grunn ramme hvem som helst, men noen er mer utsatt enn andre, forteller psykologen.

Mye tyder på at en genetisk komponent kan være involvert i SAD, slik at du kan være mer utsatt dersom SAD eller andre psykiske stemningslidelser opptrer i familien. Du kan også være mer utsatt om du selv har en aktuell psykisk lidelse. 

Kvinner og menn kan oppleve depresjon på ulike måter. [Ofte er kvinner dobbelt så utsatt for depresjon enn menn](https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/depresjon/depresjon-forekomst/#:~:text=Kvinner%20er%20dobbelt%20s%C3%A5%20ofte,med%20hormonelle%20forandringer%20og%20stress.), samtidig som [depresjonssymptomene hos menn utarter seg litt annerledes enn hos kvinner](https://www.kry.no/helsenytt/depresjon-hos-menn/).

Flere undersøkelser tyder på at rundt 5-10% av nordmenn lider av vinterdepresjon, og at det muligens er dobbelt så mange som lider av sub-SAD. 

I alt kan det potensielt være opptil [400 000 mennesker i Norge med vinterdepresjon, og nær 800 000 mennesker med lettere symptomer](https://helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno/vinterdepresjon) av samme type karakter (sub-SAD). 

— Tallene er usikre, for de fleste av oss merker endringer i humør, søvn og våkenhet på vinteren kontra sommeren, sier hun. 

I en norsk undersøkelse rapporterte kun rundt 10% av voksne at de ikke merker forskjell i endringer i søvnkvalitet, humør og våkenhet mellom sommer og vinter.

## Hva kjennetegner vinterdepresjon?
Det kan være vanskelig å si hva som er grensen mellom vinterdepresjon og mild vintertrøtthet, men leger og psykologer pleier vanligvis å stille diagnosen vinterdepresjon dersom det er alvorlige symptomer som vender tilbake hvert år, i minst to år.

Symptomene på SAD har mange likhetstrekk på symptomer for depresjon, og dette inkluderer blant annet
- nedstemt sinnsstemning som varer over lang tid
- regelmessig gråting, eller trang for å gråte
- at man ikke føler glede av noe du tidligere har hatt glede av
- konsentrasjonsvansker
- [at man blir lett irritert](https://www.kry.no/helsenytt/hvordan-handtere-sinne/).
- tretthet som ikke blir bedre etter søvn
- [nedsatt sexlyst](https://www.kry.no/helsenytt/lav-sexlyst-dette-kan-vaere-grunnen/)
- selvmordstanker
- sove mer enn vanlig, men samtidig har vanskeligheter med å stå opp
- lyst på karbohydrater og sukkerholdige matvarer
- symptomer som begynner på høsten/vinteren, og blir bedre om våren/sommeren

## Hvorfor får man vinterdepresjon?
– Lys påvirker kroppens indre klokke, altså døgnrytmen, i tillegg til produksjon av visse hormoner relatert til søvn og humør, så mindre sollys om høst og vinteren kan forstyrre døgnrytmen og føre til symptomer på vinterdepresjon, utdyper Rolfsnes.

Dagslys virker stimulerende på kontrollorganet hypothalamus som er en del av mellomhjernen – den delen som kontrollerer døgnrytmen. Dette gjør at kroppen vår selv vet når på døgnet den skal hvile og når det er på tide å våkne opp.

### Hormonproduksjonen endrer seg
Når lysmengden endrer seg, justerer hypothalamus fasen til døgnrytmen du befinner deg i. Kontrollorganet sender da signaler ut i kroppen din som gjør at du produserer ulike typer nøkkelhormoner, blant annet:

#### Serotonin 
Dette er et [stoff som finnes naturlig i hjernen, og bidrar til å sende nerveimpulser mellom nervecellene](https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/depresjon/vinterdepresjon/). Når dagslys går gjennom øynene og treffer netthinnen, stimuleres produksjonen av serotonin – en produksjon som blir betydelig mindre om vinteren.

Serotonin går også under navnet “lykkehormonet” siden det påvirker menneskets stemningsleie.  

#### Melatonin
Mennesker med vinterdepresjon kan produsere mer melatonin, et hormon som gjør at du blir søvnig. Hjernen vår skiller ut melanonin om natten, og under de lengre vinternettene skilles det ut enda mer melatonin – derfor blir vi ofte trøttere om vinteren.

## Tips mot vinterdepresjon
— Det finnes mye vi kan gjøre selv som kan hjelpe, særlig mot milde symptomer, sier psykologen.

Samtidig må man huske at alle mennesker er forskjellig. Tips eller verktøy som fungerer for andre, fungerer ikke nødvendigvis for deg.

### 1. Hold blodsukkeret stabilt
Dersom du har vinterdepresjon synes du kanskje det er vanskelig [å spise sunn mat](https://www.kry.no/helsenytt/sunne-matvalg/ "8 tips til sunn mat i hverdagen på kry.no") som bidrar til stabilt blodsukker. Men selv små kostholdsendringer som bidrar til mer stabilt blodsukkernivå kan utgjøre en forskjell.

### 2. Få mer dagslys
Selv om det er grått vær ute, råder hun å ta turen utendørs for å få litt dagslys. Den beste tiden å gå ut er sent på morgenen eller rundt lunsjtider, og ta av deg solbrillene slik at lyset kan komme inn i øynene dine.

— Det har vist seg at bare en halvtimes eksponering for dagslys – uansett vær – kan utgjøre en forskjell for mange. Noen har også glede av en dagslyslampe.

### 3. Bryt dårlige mønstre
— Det er lett å sette seg fast i en ond sirkel, der du føler deg så nedfor at du heller vil bli inne, så du blir enda trøttere og får mer lyst på sukkerholdig mat og drikke – noe som får deg til å føle deg enda mer nedfor.

Dersom du kan kjenne deg igjen i slike mønstre, anbefaler Rolfsnes å lage en ny vane som bryter mønsteret. Dette kan være små handlinger som å gå ut på tur en fast tid hver dag.

### 4. Prøv mindfulness og stressmestring 
Mindfulnessøvelser utført regelmessig kan være nyttige slik at du får en pause fra negative tanker. [Stressmestringsteknikker er nyttige å lære seg for å forebygge at stresset tar overhånd og skaper mer nedstemthet](https://www.kry.no/helsenytt/8-ting-du-kan-gjore-for-a-senke-stressnivaet/). 

### 5. Vær i aktivitet 
Trening og aktivitet øker overskuddet. Utendørstrening kan gi deg dagslys, og gruppetrening kan gi deg sosialt fellesskap. Uansett vil trening og aktivitet i passende intensitet og mengder på dagtid løfte humøret og gjøre det lettere å sove godt om natten. 

### 6. Få nok søvn 
Søvn er viktig – og helt nødvendig – for at kroppen og hjernen skal få hvile. Dersom du sliter med vinterdepresjon er det også helt essensielt å [få nok søvn samtidig med å være ute i dagslys på dagen](https://www.kry.no/helsenytt/hvordan-sove-bedre/ "Tips for å sove bedre på kry.no"). Hold gode rutiner på døgnrymten din, og legg deg og stå opp likt hver dag – inkludert i helgene.

### 7. Husk – det går over! 
SAD er en sesonglidelse som betyr at det vil gå over. Men det kan være plagsomt mens symptomene står på, og [det er viktig med selvmedfølelse](https://www.kry.no/helsenytt/hva-er-selvmedfolelse-og-hvorfor-er-det-sa-viktig/) og å gjennomføre de selvhjelps-tipsene du klarer og finner nyttige. 

## Hjelper det å ta D vitamin for å unngå vinterdepresjon?
Rolfsnes sier du også kan kontakte legen din for å måle nivået ditt av D-vitaminer. Legen kan også vurdere om det bør måles nivå av andre sporstoffer, som jern eller B12, og om reseptbelagte legemidler kan være aktuelle å bruke.

— D-vitamin mangel kan gi symptomer som ligner på vinterdepresjon, som å føle seg konstant trøtt. Det kan derfor være lurt å sjekke om D-vitamintilskudd kan være relevant for å lette symptomene.

## Behandling mot vinterdepresjon
Ifølge Rolfsnes finnes det en rekke ulike behandlinger for vinterdepresjon. 

### Livsstilsendringer
En lege eller psykolog kan hjelpe deg med å foreta små endringer for å øke energinivået, sove bedre og løfte humøret ditt. Dette innbærer ofte en del av tipsene som er nevnt over, rundt god og nok søvn, næringsrik mat, nok daglys og aktivitet.

### Psykologisk behandling 
Ulike psykologiske behandlingsmetoder kan være aktuelle for å bryte lite hensiktmessige mønstre og øke mestringen av vinterdepresjon. 

Fordelen med psykologisk behandling er at verktøyene og teknikkene du lærer ikke bare hjelper i øyeblikket, men gjør deg forberedt til å aktivt håndtere kommende vintre, og effekten er dermed langvarig. 

### Medikamentell behandling 
En lege kan vurdere om behandling med antidepressiva eller andre reseptbelagte medikamenter kan være aktuelt. 

## Lysbehandling mot vinterdepresjon
[Siden lys er den viktigste faktoren som regulerer døgnrytmen vår](https://helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno/vinterdepresjon), er det kanskje ikke så overraskende at det er nettopp [lysbehandling som er en effektiv behandling mot vinterdepresjon](https://www.google.com/url?q=https://helse-bergen.no/behandlinger/lysbehandling-av-sovnsykdommer&sa=D&source=docs&ust=1638284657824000&usg=AOvVaw15XnUENd8K8NjNL31eBq9n).

Lysbehandling med UV-lampe (som blant annet kan lånes ut fra sykehus), virker raskt for dem det er effektivt for. Noen pasienter opplever bedring allerede i løpet av den første uken, og behandlingen innebærer en svært lav risiko for bivirkninger ved riktig bruk av utstyret.

## Hvordan unngå vinterdepresjon?
- Prioriter å få nok dagslys og gå tur ute når det er dagslys. Selv på en overskyet dag får du mer dagslys enn du tror. 
- Begynn å forberede deg på mørketiden tidlig ved å være mye ute i dagslys på sommeren og høsten. Det kan virke forebyggende og gjøre deg bedre rustet til vintermørket.
- [Få nok søvn, og ha gode søvnrutiner](https://www.kry.no/helsenytt/hvordan-sove-bedre/) – dette er viktigere enn du tror, spesielt for din mentale helse. Stå opp og legg deg til samme tider hver dag, også i helgen.
- Hold deg i aktivitet. Trening, aktivitet og mosjon har en rekke helseeffekter, også på depresjoner.

## Når bør jeg kontakte lege eller psykolog om vinterdepresjon?
De fleste av oss føler på mer tretthet og slitenhet på vinteren når dagene er korte og temperaturene lave. Likevel skal det ikke være slik at symptomene dine skal påvirke dagene dine for mye.

— Hvis du opplever at symptomene går utover hverdagen din, og du opplever problemer med å mestre ting du vanligvis fikser, er det på tide at du bestiller time hos lege eller psykolog, råder Rolfsnes.

Du bør også bestille time dersom du
- opplever mistanke om at du har SAD (selv om du ikke har problemer med å takler hverdagen)
- [føler deg nedstemt over lang tid](https://www.kry.no/selvtester-for-mental-helse/)
- ofte har problemer med å sove
- har testet selvhjelpsverktøy, men at de ikke hjelper deg

Diagnosen SAD blir gitt hvis man ser et tydelig mønster. Generelt anbefaler Rolfsnes å oppsøke hjelp for symptomene dersom du opplever plager som påvirker hverdagen din for mye.

— Det finnes mange leger og psykologer som kan støtte deg, eller finne en behandling som passer deg, avslutter hun.

kry.no > Helsenytt > Vinterdepresjon > 

Trenger du å snakke med noen?

kry.no > Helsenytt > Vinterdepresjon

vinterdepresjon

Hvis humøret ditt forandrer seg på vinterhalvåret, kan det være du lider av vinterdepresjon. Psykolog Ida Rolfsnes i Kry forklarer hva som er hovedsymptomene.

kry.no > Helsenytt > Vinterdepresjon > Metainformation

Vinterdepresjon – hva kommer det av? | Kry

Vinterdepresjon – hva kommer det av?

kry.no > Helsenytt > Hvordan stresse mindre i julen? > Banner

— Førjulstiden er travel for mange, og kan være vanskelig å håndtere særlig om man allerede er stresset eller føler seg overveldet i utgangspunktet, sier psykolog hos Kry, Ida Rolfsnes.

Spesielt for barnefamilier er desember ofte fylt til randen med gjøremål, aktiviteter og oppgaver som skal gjøres. 

— Når disse faktorene kommer i tillegg til stress på jobben, press fra familie eller annet stress i hverdagen, kan perioden før jul føles og være ekstra belastende, sier hun. 

Om for eksempel familiemedlemmer nylig har gått bort eller det finnes harde konflikter i familien, kan dette føre til ytterligere emosjonelt stress i en periode som for mange allerede er nokså krevende.

## Rydd unna de største stressfaktorene
Ifølge Rolfsnes er det gjerne visse situasjoner mange synes er ekstra stressende, derfor ønsker hun å gi konkrete tips til hvordan du kan håndtere dem dersom de skulle dukke opp:

### Stressfaktor 1: Stressende sammenkomster og familiedynamikk i julen
__Psykologens råd:__ Tenk gjennom hvordan du ønsker å bruke tiden din

For mange er jul en familieorientert og tradisjonsbunden høytid, og forventingene kan være høye om at "nå skal vi kose oss sammen". 

Men det blir ikke alltid akkurat slik man ser for seg.

– Kanskje har noe endret seg det siste året, som dødsfall eller sykdom i familien, nye svigerforeldre eller barn. Dette kan også endre familiedynamikken, hvordan feiringen organiseres eller hvordan man kommuniserer sammen, utdyper Rolfsnes. 

Andre har opplevelser fra oppveksten eller tidligere juler som gjør høytiden stressende og man bruker mye tid og krefter på å grue seg til å være sammen.

– Er dette årsaken til at du er stresset i desember, ta en runde med deg selv og sjekk inn med *dine behov*. Hva trenger du denne julen? Er svaret på dette noe annet enn å tilbringe mye tid med familie og dra på andre sammenkomster, kan det være viktig å ta disse behovene på alvor, råder psykologen.

Det er lov å takke nei til invitasjoner, eller ta kortere pauser i form av alenetid om man kjenner at det blir for slitsomt under en sammenkomst. 

– Du kan gå ut en tur, tilby deg å hugge ved ute, gå en tur på butikken, trene eller ta deg en hvil. Minn deg selv på at det er viktig å ta vare på seg selv også i slike sammenhenger.

### Stressfaktor 2: Sosialt press
__Psykologens råd:__ Tenk deg om før du lover noe

Kanskje føler du press fra familie eller venner til å dra på juleselskap eller julebord? Da kan du prøve å sette grenser for deg selv.

Å klare å si nei til invitasjoner dersom du allerede føler deg overveldet og stresset, kan bidra til å redusere stresset ditt før jul.

— Ofte tror vi at folk blir skuffet eller sinte dersom vi sier nei til en invitasjon, men slik kan vi ikke tenke. Dersom vi skulle brukt livet vårt på å tilfredsstille alle andre ender det med at vi glemmer å leve slik vi selv vil, sier psykologen.

Du må prioritere deg selv. Rolfsnes råder til å prøve og si “Jeg må tenke på det, og så hører du fra meg”, eller rett og slett “Tusen takk, men jeg kan ikke”.

— Familie og venner kan føles invaderende, og spille på skam og skyldfølelse – da må du huske på at du ikke er nødt til å forsvare hvordan du vil bruke tiden din. Vær tro mot grensene dine – gjerne forklar hvorfor, men stå ved dem og ikke gå i forsvar, råder Rolfsnes.

### Stressfaktor 3: Stress på jobben før jul
__Psykologens råd:__ Sett realistiske mål og tidsfrister

Mange kontorer tar seg fullstendig fri i julen og holder dermed stengt. Dette kan føre til korte frister og en travel og intensiv periode før jul. 

Rolfsnes foreslår at du kan dele opp arbeidsmengden i overkommelige oppgaver – dette kan gjøre det lettere å takle arbeidsrelatert stress.

— Sett deg noen realistiske mål som du kan nå før du tar deg ferie. Hvis lederen din eller teamet ditt har urealistiske forventninger til deg, kan du prøve å snakke med dem for å bli enige om mer gjennomførbare oppgaver og frister før ferien, forklarer hun. 

Vi er bare mennesker, og om man snakker høyt om arbeidsopppgavene og presset, kanskje man erfarer at det er flere kollegaer som stresser over det samme og bli enige om at det er noe som kan vente til over jul?

— Ferie skal være ferie, og en tid som skal brukes til restitusjon. Prøv derfor å koble helt av, og ikke sniksjekk e-post og lignende før du er tilbake på arbeid igjen. 

### Stressfaktor 4: Du har søvnproblemer som blir forverret av stresset
__Psykologens råd:__ Finn ut hva som er de viktigste årsakene til søvnproblemene

Ofte er det slik at stress ikke er isolert, men også kan påvirke andre deler av livet. Når man er stresset er det mange som også opplever problemer med søvnen, ettersom stress kan holde hjernen stimulert slik at vi ikke klarer å slappe av og sove.

Ifølge Rolfsnes kan det hjelpe å prøve å finne ut hva som er årsaken til stresset.

— Hva er de største stressfaktorene dine? Har de å gjøre med jobben, familie, kjæreste, barn, venner eller andre faktorer?

Denne refleksjonen kan du gjøre på egenhånd, eller sammen med en venn eller profesjonell samtalepartner for å få perspektiv. 

Når du har identifisert hovedårsaken til stresset ditt, anbefaler Rolfsnes å sette inn målrettede tiltak på dette området, men det er viktig å definere både antall og type tiltak innenfor realistiske rammer som du også kan klare å opprettholde. 

Hun sier at det også kan være nyttig å gå gjennom søvnrutinene dine, slik at du også sikrer at soverom og kveldsrutiner støtter opp om målet om [å sove bedre](https://www.kry.no/helsenytt/hvordan-sove-bedre/).

— Hvis du opplever langvarige søvnproblemer kan det være lurt å oppsøke hjelp, anbefaler psykologen.

## Når bør du snakke med en lege eller psykolog?
Hvis du regelmessig føler deg overveldet bør du bestille time hos lege eller psykolog.  Wulfsberg anbefaler også å oppsøke lege eller psykolog dersom du opplever noen av disse situasjonene:
- Stressnivået ditt påvirker hverdagen din negativt over tid.
- Du er nedstemt eller mangler energi over lengre tid.
- Du opplever humørsvingninger uten klar årsak.

Om du ønsker en kvalifisert pekepinn om du har et symptomnivå på stress som tyder på at du bør oppsøke hjelp, kan du også [ta vår kostnadsfrie selvtest for stress](https://www.kry.no/selvtester-for-mental-helse/).


kry.no > Helsenytt > Hvordan stresse mindre i julen? > Selvtest

kry.no > Helsenytt > Hvordan stresse mindre i julen?

Nærbilde av grantre med julelys i bakgrunnen

Hvordan stresse ned i julen

Lær hvordan du kan redusere stress fra jobb og familierelasjoner i julen, med hjelp av gode råd fra psykolog hos Kry, Ida Rolfsnes.

kry.no > Helsenytt > Hvordan stresse mindre > Metainformation

Hvordan stresse mindre i vinter?

Hvordan stresse mindre i julen?

kry.no > Helsenytt > Søvnproblemer > Banner

## Derfor er søvn så viktig
Søvn er viktig – og helt nødvendig – for at kroppen og hjernen skal få hvile, komme seg, og behandle inntrykkene du har fått i løpet av dagen du har vært våken. Når du sover godt om natten, kan du dessuten lettere takle stress og andre påkjenninger om dagen. 

Tilstrekkelig søvn kan også redusere risikoen for ulike hjertesykdommer (som hjerteinfarkt), diabetes type 2, [fedme](https://www.kry.no/helsenytt/sovn-og-vektnedgang/ "Om sammenhengen mellom overvekt og søvn på kry.no"), utmattelsessyndrom og depresjon.

Voksne trenger vanligvis mellom 6 og 9 timers søvn hver dag, men det varierer fra person til person og alder.

## Hva er søvnproblemer?
[Søvn er viktig for alle mennesker, og søvnens varighet og kvalitet har stor betydning for vår velvære og evne til å fungere i hverdagen](https://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/sovnloshet#:~:text=S%C3%B8vn%20er%20en%20viktig%20funksjon,avbrutt%20eller%20v%C3%A5kner%20for%20tidlig.).

Å ha søvnporblemer betyr at søvnen blir forstyrret – enten fordi man ikke kan falle i søvn, søvnen blir avbrutt, eller du våkner for tidlig og ikke får sove igjen.

## Hva er årsaken til søvnproblemer?
Det finnes [flere ulike årsaker til at vi har perioder med dårlig søvn](https://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/sovnloshet). I hverdagen kan flere følgende faktorer føre til søvnløshet, blant annet
- støy
- reiser på tvers av tidssoner
- engstelse
- inntak av kaffe, te eller alkohol

## Langvarie søvnproblemer
[Kronisk insomni betyr at man har slitt med søvnproblemer i minst tre måneder](https://helse-bergen.no/behandlinger/behandling-av-langvarige-sovnproblemer-uten-medisiner#:~:text=Kronisk%20insomni%20betyr%20at%20man,minst%203%20netter%20per%20uke.). Søvnvanskene trenger ikke være til stede hver natt, men kravet for å kalle det kronisk insomni er minst tre netter per uke.

Du kan for eksempel oppleve ett eller flere av følgende problemer knyttet til søvn:

- Du har problemer med å sovne, det vil si at det tar mer enn 30 minutter.
- Du våkner en eller flere ganger om natten, og har problemer med å sovne igjen. 
- Du våkner for tidlig om morgenen, før du er uthvilt og klarer ikke å sovne igjen.

## Råd for søvnproblemer
Hvis du har problemer med å få nok søvn – som også gjør deg uthvilt – er det flere ting du kan prøve for å sove bedre. Her er noen forslag:

### Sett opp rutiner
Streb etter rutiner – gjør det til en vane å stå opp til samme tid hver dag, også på fridager. 

### Unngå koffeinholdige drikker
Unngå å drikke kaffe, svart te, brus og energidrikker seks timer før du skal legge deg. Hvis du bruker nikotinholdige midler vil søvnen din bli bedre dersom du slutter med det.

### Ta tak i negativt stress
Søvnproblemer henger ofte sammen med stress. Hvis du mistenker at problemene dine er stressrelaterte, bør du ta tak i det som får deg til å føle deg stresset.

[Ta vår selvtest for stress for å få en status på din mentale helse.](https://www.kry.no/selvtester-for-mental-helse/)

### Begrens skjermtid 2 timer før leggetid
[Dersom du blir utsatt for lys med blå bølgelengder de siste 2 timene før sengetid, vil du bli mye trøttere om morningen enn om du hadde unngått dette](https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25092557/). [Skjermbruk før leggetid vil også gi deg mindre REM søvn](https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/16439671/), som er kjent som drømmesøvnen.

### Øv deg på å slappe av
Slikt som med alt annet, er det også nødvendig med øvelse når det gjelder å lære seg kunsten å slappe av. Gjør noe avslappende og beroligende for å slappe av – helst 1 til 2 timer før sengetid.

### Tren regelmessig
Fysisk aktivitet har god effekt på søvnen din, og kan bidra til å redusere både stress, angst og bekymring – noe som igjen kan gjøre det lettere for deg å sove godt. Prøv å bevege deg hver dag, helst i dagslys. 

### Forbedre soveromsmiljøet ditt
Prøv å gjøre soverommet ditt til et rolig og avslappende sted, for eksempel ved å ikke lese jobb-mailer i sengen. Sørg også for at det er mørkt, stille og kjølig når du skal sove. 

Kan du ikke sove, eller er plaget av søvnproblemer på en måte som påvirker hverdagen din, eller begrenser livet ditt? [Ta en av våre selvtester for å få en pekepinn på din mentale helse](https://www.kry.no/selvtester-for-mental-helse/), samt mer kunnskap om når du bør søke profesjonell hjelp.

## Når bør du ta kontakt med helsepersonell om du sliter med søvnproblemer?
Om du opplever søvnproblemer over lengre tid, det påvirker hverdagen og livet ditt, og ingen av rådene har hjulpet, bør du søke hjelp hos helsepersonell.

En lege eller psykolog vil gjøre en individuell vurdering basert på symptomene dine, og det som kommer frem under timen. Du kan bli anbefalt behandling eller henvist for videre behandling eller undersøkelser.

kry.no > Helsenytt > Søvnproblemer > CTA

Dette kan vi i Kry hjelpe deg med

kry.no > Helsenytt > Søvnproblemer

Sömnbesvär

Hvis du sover for lite om natten, lider av tretthet, føler deg uvel og fungerer mindre bra i det daglige, kan det hende du trenger hjelp til å sove bedre.

kry.no > Helsenytt > Søvnproblemer > Metainformation

Hvordan sove bedre | Kry 

kry.no > Reviewer > Nina Wiggen

Medisinsk direktør i Kry og spesialist i allmennmedisin

Nina Wiggen

spesialist i allmennmedisin

Søvnproblemer: Tips for hvordan sove bedre

kry.no > Helsenytt > 7 måter å takle sinne på > Banner

## Kort oppsummering
- Forskning viser at det tar rundt 90 sekund før sinte følelser avtar.
- Sinne aktiverer fryktsenteret i hjernen, som gjør det vanskelig å tenke klart.
- Sinne kan også dekke over andre følelser som skuffelse og tristhet.
- Hvis du er stille når du er sint, kan det føre til passiv aggressivitet – da kan det heller hjelpe å være bestemt.

## Hvorfor blir vi sinte?
Sinne kan komme når du er stresset, overveldet, redd, under press, truet, frustrert og maktesløs, eller når du har forventninger som ikke blir innfridd.

Aggresjon og sinne kan også skjule andre følelser som tristhet eller skuffelse – noe som er grunnen til at sinne noen ganger er kjent som en følelse som dekker over en annen.

— Sinne kan skjule følelser du enten ikke vil føle på, ikke vet hvordan du skal takle, eller som du ikke er helt klar over, sier psykolog hos Kry, Ida Rolfsnes.

Det kan være biologiske grunner også, som å bli sint når man er sulten, har drukket alkohol eller [ikke har fått nok søvn](https://www.kry.no/helsenytt/hvordan-sove-bedre/ "Tips for å sove bedre på kry.no").

## Hva skjer i hodet og kroppen når vi blir sinte?
[Sinne aktiverer amygdala](https://www.traumebehandling.no/forsta/hjernen-og-kroppen/), som er den delen av hjernen der man bearbeider følelser som angst, stress og frykt. Dette stimulerer det sympatiske nervesystemet og setter i gang en «kjemp eller flykt»-reaksjon.  

— Når du er i «overlevelsesmodus», tar amygdala kontroll over hjernen din. Det finnes ikke tid for en rolig og gjennomtenkt tanke, det gjør det vanskeligere å tenke klart, og lettere for en impulsiv reaksjon, forklarer Rolfsnes. 

## Finnes det noe som heter bra og dårlig sinne?
— Sinne er ikke alltid dårlig, forteller Rolfsnes. 

Hun utdyper:

— Det kan blant annet være sunt hvis du føler at grensene dine har blitt tråkket på, eller hvis noen mishandler deg. Sinnet ditt varsler deg om noe som ikke er rett, og kan motivere deg til å gjøre noe med situasjonen for at du skal komme deg videre.

Å ikke si noe når man er sint, er imidlertid ikke alltid hjelpsomt, mener Rolfsnes. 

— Passiv aggressivitet er når man surmuler, sperrer ute, snakker nedsettende, undergraver, er sarkastisk og unngår, i stedet for å si hva man virkelig føler. Det er fremdeles en form for sinne, sier hun. 

Ifølge Rolfsnes er den mest effektive måten man kan kan kommunisere følelsene og behovene sine, å føle på sinnet sitt, roe sinnet ned og svare når man føler seg klar. Dette kan høres enklere ut enn det er, og krever ofte øvelse.

## Tegn på at sinnet er et problem
— Hvis man ikke tar tak i sinnet sitt, kan det ha en negativ innvirkning på forhold, familie, venner og kollegaer, sier Rolfsnes.  

Her er noen av tegnene på at sinnet kan være et problem for deg eller noen som står deg nær:

- Man er ute av stand til å uttrykke følelser på en rolig og sunn måte.
- Man strever med å gå med på kompromiss uten å bli sint.
- Man blir sint eller voldelig etter å ha drukket alkohol.
- Man ignorerer andre eller nekter å snakke med dem.
- Man viser voldsom aggresjon utad – for eksempel ved å skrike, banne, være fysisk voldelig eller truende.
- Man undertrykker sinnefølelsen, som kan føre til [depresjon](https://www.kry.no/fakta-og-rad/mental-helse/depresjon/ "Om depresjon på kry.no"), isolasjon og selvskading.

## Når bør man søke hjelp for sinnet?
Dette er varsellampene som viser at du eller din partner har behov for å søke hjelp for sinneproblemer:

- Man eksploderer over mindre ting
- Man har hyppige utbrudd med sinne og raseri som tilsynelatende ikke har rot noen sted.
- Man tyr til fysisk mishandling, skremming og trusler – dette er aldri akseptabelt
- Man skylder alltid på andre for at man blir sint.
- Man tar aldri ansvar for egne reaksjoner.
- Man ødelegger ting.
- Sinnet har ført til arrestasjon.
- Man opplever konstant krangling med familie og venner.

## 7 måter å håndtere sinne på 
— Hvis du eller noen som står deg nær har vedvarende problemer med sinne, kan det være lurt å [snakke med en psykolog](https://www.kry.no/psykolog/bestill-time/) som kan hjelpe deg med å håndtere følelser på en sunn måte, anbefaler Rolfsnes. 

— Hvordan vi lærer oss å håndtere sinne er ofte påvirket av måten vi ble oppdratt på. Hvis du vokste opp i et voldelig og aggressivt miljø, er det mer sannsynlig at du reagerer med sinne på en upassende måte, sier hun. 

Eller, forteller psykologen, så kan det hende du finner sinne så destruktivt at du unngår konflikt og er redd for å anerkjenne ditt eget sinne, fordi du forbinder sinne med å være ute av kontroll.

— Hvis du ikke fikk lov til å vise følelsene dine, kan du ha en tendens til å undertrykke sinne eller rette det innad. Dette kan føre til [depresjon](https://www.kry.no/fakta-og-rad/mental-helse/depresjon//), forklarer Rolfsnes.

Her er noen forslag til positive måter å takle sinne på.

## Langsiktige løsninger for å håndtere sinne

### 1. Bli kjent med dine følelsesmønstre
— En psykolog kan hjelpe med å gjenkjenne sinnesignalene til kroppen din, og følelsesmønstrene du går inn i når du føler deg sint, sier Rolfsnes. 

En psykolog kan også hjelpe deg med å utforske underliggende følelser som tristhet, lav selvfølelse, skuffelse eller frustrasjon – disse følelsene forklarer psykologen at gir næring til sinnet ditt. 

[En metode for å jobbe med egne følelsesmønstre, er å øke sin emosjonelle kompetanse](https://www.kry.no/helsenytt/emosjonell-kompetanse-ta-seg-selv-pa-alvor/ "Om emosjonell kompetanse på kry.no"). Dette innebærer å jobbe med å forstå seg selv bedre, samt å håndtere og reagere på egne følelser på en god og hensiktsfull måte.

— Det kan hjelpe å finne roten til sinnet, og du kan lære deg mer effektive måter å uttrykke hvordan du føler deg, forklarer hun.

### 2. Prøv kognitiv adferdsterapi
— Teknikker innen kognitiv atferdsterapi kan hjelpe med å endre hvordan du reagerer på situasjoner som vanligvis kan sette i gang sinnet ditt, sier Rolfsnes. 

En psykolog kan også hjelpe deg med å utvikle en større forståelse av hva som trigger sinnet ditt, og også hva du kan gjør for å håndtere det på en rolig og gjennomtenkt måte.

### 3. Lær hvordan du kan takle stress og angst på en bedre måte
— [Stress](https://www.kry.no/fakta-og-rad/mental-helse/stress/ "Om stress på kry.no") og [angst](https://www.kry.no/fakta-og-rad/mental-helse/angst/ "Om angst på kry.no") kan føre til at du føler deg overveldet og dette kan forverre sinneproblemer, sier psykologen. 

Hun forteller at det kan hjelpe å lære seg [teknikker for stresshåndtering](https://www.kry.no/helsenytt/8-ting-du-kan-gjore-for-a-senke-stressnivaet/ "om stressmestring på kry.no"), som fokuserte pusteøvelser, visualisering, meditasjon, progressiv muskelavslapning, og øvelser for kropp og sinn som yoga eller tai chi. 

— Dette er verktøy som kan hjelpe deg med å håndtere stress før det blir overveldende, tipser hun.

## Kortsiktige løsninger på å håndtere sinne

### 4. 90-sekunders sinneløsning
Tell til 90 før du reagerer neste gang du føler deg sint. [Nevrologisk forskning viser at det tar 90 sekunder før følelsen av sinne avtar](https://www.psychologytoday.com/gb/blog/the-right-mindset/202004/the-90-second-rule-builds-self-control "90-second rule"). 

Hvis du kan forholde deg rolig gjennom denne tiden, kan hjernekretsene som satte i gang sinnet ditt roe seg ned, og det vil roe ned reaksjonen din. 

Fra det tidspunktet er det lettere å reagere rolig på situasjonen, enn å reagere uten å tenke seg om.

### 5. Bli kjent med varsellampene dine for sinne
[Kjenn på hvordan sinne føles i kroppen din](https://psykiskhelse.no/bladet/2018/midtside-kroppen). Derfra kan du ta steg for å få kontroll på sinnet, og roe det ned, før du mister kontrollen. Varsellampene kan være
- knuter i magen
- raskere pusting
- å knytte never eller stramme kjeven
- bankende hjerte
- spenning i skuldrene
- å føle seg rastløs

Når du føler på dette, er det beste du kan gjøre å ta en pause. Trekk deg tilbake, gjør en pusteøvelse, hør på beroligende musikk eller snakk med en lyttende venn. Du kan også høre på en meditasjonsapp der du får tilgang på beroligende teknikker.

### 6. Pust bort spenning
Den raskeste måten å redusere spenning og senke adrenalinnivået på når du er sint, er å fokusere på pusten, særlig å forlenge utpusten. Det har en beroligende effekt på hjernen.  

*Prøv denne øvelsen:*

Pust rolig gjennom nesen mens du teller til fire. Hold pusten i et øyeblikk eller to før du puster ut gjennom munnen mens du sakte teller til åtte. Repeter til du føler deg roligere.

### 7. Hjelp når noen andre blir sinte
Å være rundt andre som er sinte kan også oppleves krevende og av og til skummelt. 

Her er noen tips for å håndtere dette:
- __Forhold deg rolig__. Dette kan være vanskelig, men det er viktig at du forholder deg rolig for å forhindre at sinnet eskalerer.
- __Lytt og la andre snakke.__ [Når mennesker føler at noen lytter, føler de seg bedre forstått](https://www.kry.no/helsenytt/hva-er-selvmedfolelse-og-hvorfor-er-det-sa-viktig/), og det kan roe ned sinnet deres.
- __Ta en pause.__ — Hvis situasjonen blir for opphetet, foreslå en pause der du går unna helt til den andre personen har roet seg ned, sier Rolfsnes. Hun anbefaler å si noe lignende som “Jeg går meg en tur/drar til søsteren min, så kan vi snakkes når jeg kommer tilbake.”
- __Sett grenser.__ Si klart og rolig i fra om hvilke handlinger, ord og hva slags oppførsel du kan og ikke kan akseptere. 
- __Trekk deg alltid tilbake, og ring noen for hjelp, hvis noen rundt deg oppfører seg på en måte som gjør at du føler deg utrygg.__

## Når bør du søke hjelp om du føler ofte på sinne?
I enkelte tilfeller kan sinne ha gått for langt. Ifølge Rolfsnes bør du søke hjelp om sinneproblemene dine dersom du
- er ute av stand til å uttrykke følsler på en rolig og sunn måte
- strever med å gå med på kompromiss uten å bli sint
- ignorerer andre
- blir fysisk utagerende, som å skrike, banne, være fysisk voldelig eller truende
- blir sint over mindre ting – eller uten grunn
- opplever at du gjør en ansvarsfraskrivelse
- opplever konstand krangling med familie og venner

En psykolog kan hjelpe deg med å utarbeide individuell behandling som passer for akkurat deg, som kan hjelpe med å håndtere følelsene dine på en sunn måte.

kry.no > Helsenytt > 7 måter å takle sinne på > CTA

kry.no > Helsenytt > Hvordan håndtere sinne

Anger 1600x900

Psykolog og psykoterapaut hos Kry, Madeleine Gauffin, gir forslag og råd om hvordan du kan takle sinne hos deg selv eller andre.

kry.no > Helsenytt > Hvordan håndtere sinne > Metainformation

Hvordan håndtere sinne - hos deg selv og de som er deg nær

Hvordan håndtere sinne – hos deg selv og de som står deg nær

kry.no > Helsenytt > Tegn på depresjon hos menn > Banner

[Depresjon](https://www.kry.no/fakta-og-rad/depresjon/) er en av de hyppigst forekommende psykiske lidelsene rundt om i verden. På verdensbasis led 264 millioner mennesker av depresjon i 2020. Depresjon kan i sin ytterste konsekvens føre til selvmord.

I Norge regner man med at mellom 7 og 10 prosent vil rammes av en depressiv lidelse i løpet av et år. Kvinner rammes dobbelt så hyppig som menn. Hyppigheten av depresjoner har økt de siste tiårene, spesielt de lette og middels alvorlige. De siste årene har man også sett en økning av depresjon hos jenter i alderen 13-17 år.

Sykdommen har blitt en av de hyppigst forekommende diagnosene innen mental helse, og regnes som en av vår tids mest utbredte folkesykdommer.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er det nesten 800 000 mennesker som begår selvmord hvert år, og tre fjerdedeler av disse er menn. WHO rapporterer også at det er i Europa flest menn begår selvmord i verden. [Omlag 650 selvmord skjer i Norge hvert år, rundt 2 av 3 er menn](https://www.forskning.no/psykiske-lidelser/faerre-selvmord-i-europa-men-ikke-i-norge/2178564).

Dette er urovekkende statistikk som delvis kan skyldes at menn ofte har høyere terskel enn kvinner for å oppsøke hjelp mot depresjon.

Tegn på depresjon hos menn kan dessuten være litt annerledes de tradisjonelle symptomene på depresjon som de fleste av oss kjenner til. Dermed kan det være vanskeligere å fange opp depresjon hos menn.

## Hva er depresjon?
Psykolog hos Kry, Ida Rolfsnes, forteller at en depresjon først og fremst kjennetegnes ved vedvarende nedstemthet, vansker med å føle glede eller at vi mister interessen for ting vi vanligvis liker. 

— Andre kjennetegn kan være forandringer i apetitt/vekt, søvnproblemer, energiløshet, konsentrasjons/hukommelsesproblemer, lav selvfølelse og tanker om døden, sier hun.

Psykologen forklarer at depresjon viser seg ulikt hos ulike personer. 

Det finnes mange verktøy du kan bruke for å få en status på din mentale helse, for eksempel [selvtester for depresjon, angst og stress](https://www.kry.no/selvtester-for-mental-helse/).

— Det finnes mange symptomer – både følelsesmessige og fysiske. Disse symptomene må være til stede med en viss kombinasjon og en viss intensitet ii minst to uker før diagnosen klinisk depresjon kan stilles.

## Menn og depresjon
Mens den vanlige oppfattelsen er at det er flere kvinner som rammes av depresjon, og statistikken også gjenspeiler dette, så skal det ofte mer til før menn snakker om det og søker hjelp.

Det betyr at det kan være mange menn som sliter og er deprimerte uten at de har fått diagnose på depresjon, men som har det vel så vondt som mennesker med diagnosen.

Enkelte kan også forbinde depresjon og sårbarhet med svakhet, som for noen anses som en feminin og uønsket kvalitet hos menn. Å søke hjelp for deprimerte menn, kan derfor være forbundet med en skamfølelse.

— Dette er synd, da depresjon selvfølgelig ikke har noe med svakhet å gjøre. Depresjon er en sykdom som kan ramme alle mennesker, menn så vel som kvinner. Om du hadde hatt en fysisk sykdom, er det få som ville sagt at du er svak og bør skjerpe deg, men heller oppfordret deg til å søke hjelp. Det samme bør gjelde for psykisk sykdom, påpeker psykologen.

## Depresjon hos menn kan vise seg på andre måter enn hos kvinner
— En annen årsak til at menn ofte ikke ber om hjelp er at de kanskje ikke kjenner seg igjen i symptomene som typisk assosieres med tristhet og depresjon, sier Lina Anderhell, som også er psykolog hos Kry. 

Menn kan føle seg triste og miste interessen for aktiviteter de pleide å like, men de kan også vise andre tegn som ikke nødvendigvis alltid assosieres like lett med å være deprimert.

Mens kvinner ofte «trekker seg tilbake» med en følelse av skyld og at de ikke duger, har menn lettere for å «utagere» når de er deprimerte. Med dette mener psykolog Wulfsberg at menn kanskje viser mer fysiske symptomer eller takler depresjonen med alkohol eller ved å vise sinne og aggresjon (se nedenfor). 

— Disse symptomene er helt typisk forbundet med depresjon, men kanskje ikke like ofte assosiert med depresjon. Da er det ikke så lett for de rundt å forstå hva det er som egentlig plager mannen som utviser disse symptomene, utdyper Anderhell.

## Årsaker til depresjon hos menn
— En depresjon har ofte flere ulike årsaker, og dette gjelder alle kjønn. En depresjon er et samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer, forklarer Rolfsnes. 

Eksempler på ting hun nevner som kan spille inn er arv, hjernens funksjon, hendelser i livet, livsstil og vårt sosiale nettverk.

Det kan være én konkret ting som utløser depresjonen, eller en rekke [stressende hendelser](https://www.kry.no/fakta-og-rad/stress/) som kan føre til at du blir deprimert.

Hos menn er det å takle tap én av de største belastningene som kan utløse depresjon. Det kan være et forhold som tar slutt, en person nær deg som dør, eller at du mister jobben.

Tap av status, økonomiske problemer eller det å bli syk kan også påvirke menns identitet. 

— Mange menn føler ofte at de ikke skal vise seg svake og at de skal klare å forsørge familien, sier Rolfsnes. 

Slike oppfatninger forteller hun kan gjøre disse hendelsene ekstra vanskelige.

## Her er noen av tegnene på depresjon hos menn du bør se etter:

### Følelsesmessige tegn på depresjon kan være
- [sinne](https://www.kry.no/helsenytt/hvordan-handtere-sinne/)
- irritabilitet
- frustrasjon
- manglende interesse for jobb, sosialt liv eller hobbyer
- ubesluttsomhet eller manglende evne til å konsentrere seg

### Atferdsmessige tegn på depresjon kan være
- aggressiv atferd
- tilbaketrekking og isolering
- alkohol og narkotika
- jobber for mye
- selvmordsforsøk

### Fysiske tegn på depresjon kan være
- [søvnproblemer](https://www.kry.no/helsenytt/hvordan-sove-bedre/)
- endret matlyst og matinntak
- vektforandringer
- uforklarlige plager og smerter
- manglende sexlyst
- manglende overskudd
- [problemer med fordøyelsen](https://www.kry.no/helsenytt/10-ting-avforing-kan-si-om-helsen-din/)

## Å starte samtalen om depresjon
Det kan være vanskelig å vite hvordan du skal starte en samtale om depresjon på en fintfølende og omsorgsfull måte, men [å snakke om psykisk helse er likevel svært viktig](https://www.kry.no/helsenytt/hvordan-snakke-om-psykiske-problemer/). Dette er ekstra krevende hvis mannen du er bekymret for, er tilbaketrukket, sint, og ikke vil snakke om følelsene sine.

— Det er viktig at du som livspartner eller venn tar opp temaet selv om det er skummelt, sier psykolog Rolfsnes. 

Du må tørre å stille spørsmålet "hvordan har du det?".

Hun foreslår at du forteller hva du har lagt merke til med atferden og hva du er bekymret for. 

— Det viktigste er at du ikke er dømmende, men at du viser støtte og spør den andre om det er noe du kan gjøre for å hjelpe, sier hun.

Vær oppmerksom på at typen støtte menn vil ha, vil være helt individuelt. 

— Han trenger kanskje bare noen som lytter, eller så vil han kanskje at du blir med når han skal søke profesjonell hjelp, sier Rolfsnes.

__Kilder:__

Sagar-Ouriaghli, I., Godfrey, E., Bridge, L., Meade, L., & Brown, J. (2019). Improving Mental Health Service Utilization Among Men: A Systematic Review and Synthesis of Behavior Change Techniques Within Interventions Targeting Help-Seeking. *American journal of men's health*, 13(3), 1557988319857009. https://doi.org/10.1177/1557988319857009

Ogrodniczuk, J. S., & Oliffe, J. L. (2011). Men and depression. *Canadian family physician Medecin de famille canadien*, 57(2), 153–155.

Martin, L. A., Neighbors, H. W., & Griffith, D. M. (2013). The experience of symptoms of depression in men vs women: analysis of the National Comorbidity Survey Replication. *JAMA psychiatry*, 70(10), 1100–1106. https://doi.org/10.1001/jamapsychiatry.2013.1985

Call, J. B., & Shafer, K. (2018). Gendered Manifestations of Depression and Help Seeking Among Men. *American journal of men's health*, 12(1), 41–51. https://doi.org/10.1177/1557988315623993

Vogel, D. L., Heimerdinger-Edwards, S. R., Hammer, J. H., & Hubbard, A. (2011). "Boys don't cry": examination of the links between endorsement of masculine norms, self-stigma, and help-seeking attitudes for men from diverse backgrounds. *Journal of counseling psychology*, 58(3), 368–382. https://doi.org/10.1037/a0023688

kry.no > Helsenytt > Tegn til depresjon hos menn > Callout far down

Trenger du psykologhjelp?

kry.no > Helsenytt > Tegn på depresjon hos menn

Ung mann holder seg på skulderen og ser tomt ut i rommet.

depresjon hos menn

Terskelen for å søke hjelp for depresjon, er ofte høyere for menn. Våre faglige råd kan hjelpe deg med å se symptomene og dermed når man bør oppsøke hjelp. 

kry.no > Helsenytt > Tegn på depresjon hos menn > Metainfo

Tegn på depresjon hos menn | Kry

Tegn på depresjon hos menn

kry.no > Helsenytt > Article collection

kry.se > Default landscape image

kry.se > Default square image

kry.no

Få hjelp av lege, psykolog eller sykepleier når det passer deg. Vi i Kry hjelper deg over video eller på vår reiseklinikk i Oslo.

kry.no > Meta information 

Få hjelp av lege, psykolog eller sykepleier når det passer deg. Vi hjelper deg over video eller på en av våre klinikker i Oslo.

Global > og Image > KRY

Kry | Helsehjelp når det passer deg

Kry | Leger, psykologer og sykepleiere