kry.no > Helsenytt

Få gode tips og råd om helse hos Kry. Vi holder deg oppdatert på alle ulike felt innenfor helse.

kry.no > Metainfo > Helsenytt

Kry | Helsenytt

kry.no > Helsenytt > Intro header

Helsenytt

Noen tenker mer på det enn andre, og noen tenker så mye på det at det blir en sykdom i seg selv (helseangst/hypokondri). Uansett om du har bekymret deg for det eller ikke, kan alvorlig sykdom ramme uten forvarsel. På en helt vanlig onsdag, i et helt vanlig liv. Kanskje var du opptatt med å bekymre deg for andre ting, som for eksempel flybilletter til sommerferien, eller hvordan ukeskabalen skulle gå opp med jobb, barn og hobbyer. 

For noen kan livet ta en brå vending, og på den samme onsdagen som du drev med triviell planlegging av hverdagen, befinner du deg kanskje på legekontoret, legevakten eller på et sykehus. Du har gått inn i en ny tilstand med mange nye ting å forholde deg til. Det som en gang var kjent, er nå ukjent terreng. Den fremtiden du planla for, er brått mer usikker, og det du tidligere på dagen tenkte på som store utfordringer, er blitt bagateller sammenlignet med det du nå står i. Slik kan det oppleves for mennesker som plutselig blir rammet av sykdom, spesielt dersom sykdommen er av alvorlig eller inngripende karakter. Noen får beskjed om at sykdommen er uhelbredelig eller kronisk. Med andre ord: Den skal ikke gå over før sommerferien kommer. 

### Den akutte krisen
Etter å ha mottatt en slik beskjed er det ikke uvanlig å ha en periode med akutt stress, eller å oppleve at en står i en krise. Dette kan innebære utallige spørsmål til lege eller sykepleier, sjokk, fornektelse, tristhet og fortvilelse. Noen trenger sykemelding fordi jobben blir for tung å håndtere. Søvn, appetitt og energinivå kan også påvirkes. Å være fullt og helt til stede i egen hverdag, og samtidig for dem rundt seg, kan oppleves utfordrende. 

Dette gjelder selvsagt ikke for alle. Noen opplever ikke at den akutte krisen er like sterk. Det hjelper å føle seg godt ivaretatt av både helsepersonell og nære personer, og det hjelper å få god informasjon. Andre kan oppleve at reaksjonen kommer på et senere tidspunkt. 

### Livet som starter etter krisen 
For det starter jo et liv etter den akutte krisen. Eller er det mer riktig å si at livet fortsetter etter den akutte krisen? Kanskje er det nettopp dette som blir utfordringen: at livet skal fortsette, samtidig som noe er så veldig forandret. 

I positiv forstand brukes ofte setningen: «nå starter et nytt kapittel», men i en slik situasjon kan det nye kapittelet være vondt å lese. Det kan til og med føles som om du må starte på en helt ny bok, med altfor mange sider, for liten skrift og et innhold som tidvis er vanskelig å forstå. 

Kanskje skal du tilbake i jobb. Kanskje skal du forbli hjemme. Kanskje skal du veksle mellom sykehusbesøk og hverdag. Kanskje går familiens liv videre med skole, barnehage, jobb og fritidsaktiviteter. Du skal kanskje ta del i alt dette, samtidig som du befinner deg i din egen boble. 

Det er ikke rart om det oppleves som å leve i to parallelle virkeligheter, og at det kan føles ensomt til tider, fordi ikke alle kan forstå hvordan dette oppleves for deg. I den nye boken du har startet, er det igjen nye kapitler som skal utforskes, som «bekymret», «hva skjer med fremtiden?», «syk identitet?» og «mister jeg verdi når jeg mister funksjon?». 

### Bekymring og kroppslig overbevisning 
Det er helt normalt å kjenne seg mer bekymret, og at bekymringene kommer oftere og sterkere enn vanlig. Å bli syk er en påminnelse om at livet er skjørt. Det er en påminnelse om alt vi ikke kan kontrollere, og ikke minst vår egen dødelighet. Det er stor forskjell på å bekymre seg for flybilletter til sommerferien og for alvorlig sykdomsutvikling eller død.  

I tillegg til at det er naturlig å bekymre seg for mange ulike ting, er det også normalt å bli mer kroppslig bevisst. Dette kan igjen bidra til ytterligere bekymring. Når du begynner å kjenne veldig etter, vil du kunne legge merke til signaler i kroppen du ikke har lagt merke til før. Kanskje blir du redd for at de fleste kroppslige signaler og symptomer er tegn på sykdomsutvikling. 

Noen blir så kroppslig bevisste at de til slutt blir overbevist om at noe er alvorlig galt. Dette kan være reelt, men det kan også være fryktstyrt. Uansett vil det kunne påvirke evnen til å slappe av dersom du hele tiden skanner kroppen, og det er lett å føle på utrygghet. 

Det er hensiktsmessig å se bekymringer som en naturlig del av sykdom, samtidig som overdreven bekymring kan bli en ytterligere byrde. Det er da lurt å vurdere om bekymringene er for tunge å bære alene. Mange opplever lettelse av å snakke med andre – enten det er hjelpeapparatet, en venn eller et familiemedlem. Dersom det blir en vedvarende utfordring, kan du få god hjelp hos psykolog. 

### Hva med fremtiden? 
Nært knyttet til bekymringer er tanker om fremtiden. Det er i bunn og grunn det bekymringer er: tanker og fryktfølelse knyttet til en tid som ennå ikke har inntruffet. Fremtiden er noe vi liker å tro at vi kan forutse og planlegge, ofte basert på et her-og-nå-bilde av helse, utdanning, jobb, økonomi, bosted og livssituasjon. 

Sykdom blir en påminnelse om at livet ikke er lineært. Vi skal alle få oppleve at livslinjen har kruseduller vi ikke kjenner til på forhånd. Ved livstruende sykdom kan fremtiden preges av alt du ikke rekker, og frykten for døden. Ved mer varige, ofte kroniske sykdommer, kan fremtidstankene handle om hvordan livet påvirkes over tid. 

For mange preges disse tankene av mørke krisescenarioer, hvor sykdommen får en dominerende plass, og etter hvert kan også identiteten påvirkes.  

### Identitet som syk – har jeg blitt min sykdom? 
Dersom sykdommen ikke er medfødt, var du før du ble syk tilsynelatende frisk. Influensa og forkjølelse påvirker ikke identiteten, men varige tilstander kan gjøre det. Når vi hører ordet «kronisk», tenker vi gjerne at det varer evig – at det ikke går over. 

Dette kan bli en merkelapp, og i legejournalen vil navnet ditt ofte stå sammen med navnet på sykdommen. Tilstander som diabetes, fibromyalgi, epilepsi, MS, endometriose og leddgikt er typiske kroniske sykdommer. Det finnes ikke en kur som fjerner dem helt, men heldigvis finnes det i dag behandling som kan redusere omfang og belastning. 

For noen blir det viktig å anerkjenne sykdommen som en del av seg selv. For andre blir det viktig å distansere seg, slik at sykdommen ikke tar for stor plass når en skal beskrive seg selv og sitt eget liv. Ingen av delene er feil. Aksept kan være avgjørende for å unngå en evig, indre kamp som skaper stress. Samtidig er det ikke nødvendig å la sykdommen definere hvem du er eller hva du kan få til, dersom du faktisk ikke ønsker det. Det er forskjell på* å ha en sykdom og å være syk.  *

Dersom sykdommen påvirker utviklingsmuligheter over tid, er det viktig å være oppmerksom på hvordan dette påvirker opplevelsen av egenverdi.

### Mister jeg verdi når jeg mister funksjon? 
Sykdom kan påvirke funksjonsevnen midlertidig eller varig. I et samfunn med sterk vekt på prestasjon og effektivitet, er det ikke uvanlig at egenverdi knyttes tett til nettopp dette. Hva skjer da dersom du ikke lenger klarer å prestere som før? 

Dersom prestasjon er den mest sentrale verdien, kan det føles som om egenverdien reduseres. Da vil det være viktig å utforske hvilke andre verdier som finnes – eller kan utvikles. Spør du nære personer om hva som gjør deg verdifull for dem, vil de sjelden svare prestasjon. Ord som «omsorgsfull», «empatisk», «lojal», «ærlig» og «kjærlig» går ofte igjen når man ber andre beskrive mennesker som de liker godt.  

Når vi beskriver oss selv, får prestasjon ofte for stor plass sammenlignet med hva andre faktisk verdsetter. Hvis redusert funksjon påvirker egenverdi, er dette viktig å ta på alvor og jobbe aktivt med. 

### Dance in the dark, then lead to the light 
I terapiretningen Acceptance and Commitment Therapy (ACT) brukes uttrykket: «First you have to dance in the dark, then lead to the light». Det passer godt her. Det er viktig å anerkjenne hvor belastende det kan være å få påvist alvorlig og/eller kronisk sykdom. Bagatellisering kan i seg selv bli en belastning. 

Å erkjenne at noe er vanskelig, og dele det med andre, er å danse i mørket. Det handler om å gi det oppmerksomhet, og ikke gå forbi det. Dette er ofte et nødvendig første steg mot mestring – eller “lyset”. Mestring betyr her ikke prestasjon, men å håndtere det vanskelige på en så hensiktsmessig måte som mulig. 

Bekymringer er ofte preget av fantasi. Vi er langt bedre til å håndtere konkrete problemer her og nå enn hypotetiske fremtidsscenarier. Skill mellom det som faktisk er et problem nå, og det som tilhører fantasien. Fremtiden har ikke kommet, og fortiden er forbi. Det eneste vi faktisk kan styre, er nåtiden. 

Dersom fremtidstanker er preget av krisescenarier, kan du spørre deg selv om dette er nyttig for deg å tenke mye på. Å bli bevisst på tankene, og øve på å la dem passere, er en treningssak. Noen ganger trenger man profesjonell hjelp. 

Gode relasjoner er også avgjørende. Å tørre å si «jeg har det ikke så bra» kan åpne for støtte du ellers ikke får dersom du på automatikk svarer "det går bra med meg». Sårbarhet er ikke svakhet – ofte er det nettopp sårbarheten som legger grunnlaget for å bygge styrke. 

Andre mestringsverktøy kan være å redusere unødvendig stress, regulere kroppslig spenning, balansere krav og hvile, jobbe med indre verdier, og tillate seg å drømme om også positive fremtidsscenarioer. Selv om sykdom kan prege optimismen, er det ingen garanti for at livet blir så begrenset som frykten tilsier. Det kan også gå bedre enn du trodde. 

Sykdom rammer mennesker ulikt. Det finnes ingen fasit på hvordan du skal reagere. Selv om sykdommen står sammen med navnet ditt i journalen, trenger den ikke å definere hele livet ditt – og i hvert fall ikke hele deg. 

Kry.no > Helsenytt > Når sykdom rammer deg selv

Trenger du noen å prate med?

Kry.no > Helsenytt > Når sykdom rammer deg selv 

ArticleCollection 2100x1200 (5)

Kry.no > Helsenytt > Når sykdom rammer deg selv > Meta Information

Når sykdom rammer deg selv 

kry.no > Medical reviewer > Hanne Dahlberg

Hanne Dahlberg

psykologspesialist i klinisk voksenpsykologi

Mental health

Mental helse

Kry.no > Helsenytt > Psykolog > Top CTA

Likevel finnes det fortsatt mange misforståelser både blant pasienter og helsepersonell. Her får du en tydelig og oppdatert oversikt over hva digitale helsetjenester faktisk innebærer – og hvordan de nye norske reglene påvirker både fastleger og pasienter. 

### Myte 1: «Digitale helsetjenester var bare et pandemitiltak» 

Fakta: Digitale helsetjenester er nå en regulert og permanent del av norsk primærhelsetjeneste. Fra 1. januar krever regjeringen at alle fastleger tilbyr et alternativ for digitale konsultasjoner, som for eksempel videokonsultasjon. Legene får frist til 1. april for å gjøre nødvendige tekniske tilpasninger, men kravet trer formelt i kraft ved årsskiftet. 

Dette gjør digitale helsetjenester til en forpliktelse – ikke et midlertidig tiltak. 

### Myte 2: «Digitale helsetjenester fungerer bare for enkle problemstillinger» 

Fakta: Mange medisinske behov kan håndteres effektivt via digitale konsultasjoner. Dette gjelder blant annet psykisk helse, medisinoppfølging, rådgivning, kontrolltimer, samt oppfølging av langvarige helseplager. Fastlegen vurderer – akkurat som før – om problemstillingen egner seg for digitale konsultasjoner eller krever fysisk fremmøte. 

### Myte 3: «Digitale konsultasjoner gjør helsehjelpen mindre personlig» 

Fakta: Mange pasienter opplever at digitale konsultasjoner gir like god oppfølging som fysisk møte – særlig ved samtalebaserte vurderinger og oppfølgingstimer. Samtidig har ikke alle konsultasjoner behov for fysisk kontakt. For enkle problemstillinger ønsker pasienten først og fremst en rask løsning, uten å bruke tid på reise, venting og logistikk. Dette frigjør tid for både pasient og lege – og gjør helsehjelpen mer tilgjengelig for alle, inkludert eldre som har utfordringer med transport. 

### Myte 4: «Digitale helsetjenester gir dårligere kvalitet» 

Fakta: Kvaliteten på konsultasjonen avhenger av legens vurdering og kompetanse, ikke av om møtet skjer fysisk eller digitalt. Digitale helsetjenester kan faktisk øke kontinuiteten, sikre raskere oppfølging og redusere unødvendig ventetid. Det viktigste er at riktig konsultasjonsform velges for riktig problemstilling. 

### Myte 5: «Digitalisering øker presset på fastlegene» 

Fakta: Erfaringene viser at dette ikke nødvendigvis stemmer. Når digitale konsultasjoner erstatter fysiske møter der det er medisinsk forsvarlig, kan det gi bedre ressursutnyttelse og økt fleksibilitet. Utfordringen oppstår først hvis digitale konsultasjoner kommer i tillegg til, og ikke i stedet for, fysiske møter. 

Det avgjørende er at digitale verktøy integreres på en måte som skaper struktur og avlastning – ikke mer press. Riktig implementering kan faktisk frigjøre tid og redusere unødvendige oppmøter. 

### Myte 6: «Digitale helsetjenester er mest for yngre og teknologivante» 

Fakta: Digitale konsultasjoner gir stor gevinst for eldre og personer med redusert mobilitet. Når fysisk oppmøte krever transport, tid og planlegging, kan en videokonsultasjon gjøre det langt enklere å få helsehjelp også for eldre og pasienter med funksjonsnedsettelser. Erfaringer viser at mange eldre setter pris på fleksibiliteten og tryggheten ved å slippe reise til legekontoret når det ikke er nødvendig 

### Myte 7: «Digitale helsetjenester betyr at legen ikke kan gjøre en ordentlig vurdering» 

Fakta: Legen vurderer alltid om problemstillingen egner seg for digital konsultasjon. Hvis fysisk undersøkelse er nødvendig, blir pasienten innkalt til oppmøte. Mange problemstillinger – som psykisk helse, oppfølging av kroniske sykdommer og reseptfornyelser – egner seg svært godt digitalt. 

#### Hva betyr kravet fra 1. januar for pasienter og fastleger? 

##### For pasienter 
- Enklere tilgang til fastlegen uavhengig av bosted og mobilitet. 
- Mindre behov for fysisk oppmøte for enkle eller oppfølgende henvendelser. 
- Kan redusere fravær fra jobb/skole og gjøre helseoppfølging mer fleksibel. 

##### For fastleger 
- Et nytt, tydelig krav om digital tilgjengelighet fra 1. januar. 
- Ansvar for å vurdere når digitale helsetjenester er medisinsk forsvarlige og hensiktsmessige. 
- Behov for innføring eller optimalisering av videoløsninger innen fristen 1. april

#### Hvorfor endringen kommer nå 
Regjeringen ønsker å modernisere fastlegeordningen, heve tilgjengeligheten og møte pasientenes forventninger i et digitalt samfunn. Digitale helsetjenester er ikke lenger et tillegg – de er nå en norm og et krav. 

#### Kort oppsummert 
Digitale helsetjenester er blitt en etablert del av norsk helsetjeneste. Med kravet som trer i kraft 1. januar, må alle fastleger tilby digitale konsultasjoner. Dette betyr mer fleksibilitet, bedre tilgjengelighet og et mer moderne helsetilbud for innbyggerne. 

Kry.no > Helsenytt > Digitale helsetjenester: Mytene og fakta > CTA

Ønsker du en enklere hverdag som fastlege?

Kry.no > Helsenytt > Digitale helsetjenester: Mytene og fakta

ArticleCollection 2100x1200 (14)

Kry.no > Helsenytt > Digitale helsetjenester: Mytene og fakta > Metainformasjon

Digitale helsetjenester: Mytene og fakta

Kry.no > Articles > Sub category > Digitalisering fastlege kontor

Digitalisering fastlege kontor

Digitale helsetjenester: Mytene og fakta – hva betyr endringene i Norge fra 1. januar?

– Mange oppsøker en utredning fordi de ønsker en forklaring på hvorfor de strever i hverdagen. De håper at en diagnose vil gi svar og en følelse av lettelse, forklarer fagpsykolog i Kry, Pia von Hirsch.

Hun forteller at det er viktig å være bevisst på at andre faktorer kan gi symptomer som ligner på ADHD. Uro, rastløshet, konsentrasjonsvansker og utfordringer med selvregulering eller sosialisering kan også være et resultat av:

- Stress
- Emosjonelle belastninger
- Lav selvfølelse
- Traumatiske erfaringer. 
- En kombinasjon av disse

– Det er ikke alltid en forstyrrelse som for eksempel ADHD, asperger, eller autisme som ligger til grunn, forklarer von Hirsch. 

## Jakten på en diagnose – hva skjer om du ikke får den? 

Mange tror at en ADHD-diagnose automatisk fører til bedre hjelp og en tydelig vei videre, men det er ikke nødvendigvis tilfelle. 

– En diagnose i seg selv er ikke en behandling. Det er oppfyllelsen av et sett kriterier, som kan gi en god pekepinn på hva slags tiltak som kan være hjelpsomme, sier von Hirsch. 

Hun understreker at en utredning kan være nyttig for noen, men at det også er viktig å være forberedt på at ikke alle får en diagnose – selv om de har utfordringer. 

– Det er fullt mulig å bruke mye tid og penger på en privat utredning uten at man får et klart svar. Og dersom man faktisk får en diagnose, betyr det heller ikke automatisk at problemene blir løst, sier hun. 

## Psykologisk behandling uten diagnose?

I Kry starter alle nye klienter med en grundig førstegangssamtale hvor de sammen med psykologen kartlegger hva de strever med, og hvilke tiltak som kan være mest hensiktsmessige.

– Mange opplever at de kan få den hjelpen de trenger uten en omfattende utredning. I noen tilfeller henviser vi til spesialisthelsetjenesten eller fastlegen for videre oppfølging, og i noen tilfeller utreder vi, men i svært mange tilfeller blir det tydelig at et terapeutisk samarbeid kan gi bedre resultater raskere, sier von Hirsch. 

Hun peker på at mange av utfordringene folk søker diagnose for, kan håndteres gjennom psykologisk behandling. Arbeid med å endre tankemønstre, bedre emosjonell regulering og redusere stress kan i seg selv ha stor effekt. 

– En erfaren psykolog kan gi god hjelp uten at man trenger en diagnose. Når vi forstår klientens historie, situasjon og utfordringer, kan vi sammen finne ut hva som skal til for at vedkommende får det bedre, sier hun. 

## Moderne livsstil og prestasjonspress

Ifølge von Hirsch er det ikke bare individuelle faktorer som ligger bak økningen i ønsker om ADHD –utredninger. Også utvikling i samfunnet og kulturen vår spiller en stor rolle. 

– Vi lever i en tid hvor skjermbruk og sosiale medier tar mer plass enn noen gang. Mange av oss er konstant overstimulert, og eksponert for informasjon, distraksjoner, og ikke minst selvdiagnostisering på nettet. Mye forskning tyder på at måten vi bruker teknologien i dag er destruktiv for helsen, sier hun.  

Samtidig har fokus på optimalisering og prestasjon økt i mange miljøer, noe som kan føre til at flere føler seg utilstrekkelige dersom de ikke fungerer optimalt hele tiden. 

– Vi skal være produktive, effektive og alltid på topp. “Hacke kroppen og maxe utbytte". Hvis man opplever konsentrasjonsvansker eller stress, er det lett å tro at man har en underliggende diagnose, når det i realiteten kan være livsstil eller belastning som er den største utfordringen, forklarer hun. 

Pandemien har også hatt en stor innvirkning, spesielt på unge. Redusert sosial trening, mer tid alene og en endret skole- og arbeidshverdag har ført til at mange har fått nye utfordringer med konsentrasjon, motivasjon og struktur. 

– Når vi ser store atferdsendringer i en befolkning over kort tid, handler det ofte om ytre faktorer. Det er viktig å ta dette med i vurderingen før man konkluderer med at man bør gjennomføre en utredning, sier hun

## Hvordan kan jeg finne balanse og mestring i hverdagen?

Von Hirsch mener det viktigste er å ta seg selv på alvor, men samtidig være åpen for at utfordringer ikke alltid skyldes en diagnose. 

– Det finnes sjelden et enkelt svar med to streker under, men det betyr ikke at man ikke kan, eller bør, få hjelp. For mange handler det om å bli bedre kjent med seg selv, forstå egne reaksjoner og finne strategier for å håndtere vanskelige situasjoner, sier hun. 

Hun oppfordrer til å være nysgjerrig på egne utfordringer, men også til å stille seg spørsmål om hva man egentlig trenger. 

– Noen ganger kan det være nyttig med en diagnose, men ofte handler det mer om å finne verktøyene som gjør at du får det bedre med deg selv og andre mennesker i hverdagen din. Med personlig tilpasset støtte og hjelp kan de fleste oppnå nettopp det, avslutter hun. 


Kry.no > Helsenytt > Flere ønsker ADHD-utredning – men er det alltid riktig? > CTA

Kry.no > Helsenytt > Flere ønsker ADHD-utredning – men er det alltid riktig?

Bilde av en person som er utbrent - kanskje på grunn av ADHD?

Bilde av utbrent person

Mange søker en ADHD-diagnose for å forstå hvorfor de strever i hverdagen, men hva om utfordringene skyldes stress, livsstil eller emosjonelle belastninger? Psykolog von Hirsch forklarer hvordan psykologisk behandling kan være et alternativ til utredning.

Kry.no > Helsenytt > Flere ønsker ADHD-utredning > Meta Information

Økning i antall ADHD-diagnoser – Psykolog Pia svarer

kry.no > Medical reviewer > Pia von Hirsch

Pia von Hirsch

fagpsykolog hos Kry

Flere ønsker ADHD-utredning – men er det alltid riktig?

## Hva er helseangst?
Helseangst, også kjent som hypokondri, er en vedvarende frykt for å ha, eller kunne få, en alvorlig sykdom. 

– Helseangst handler ofte om overbevisningen om at noe er galt i kroppen, selv når det ikke er bevis for det, forklarer psykolog i Kry, Ida Rolfsnes. 

I diagnosesystemet ICD-10 defineres tilstanden som en vedvarende opptatthet av å ha en alvorlig, kroppslig lidelse.

Tegn på helseangst kan inkludere:
- Hyppig bekymring for egen helse
- Gjentatte legebesøk uten medisinsk funn
- Overvåkning av kroppen for symptomer
- Overdreven googling av sykdommer og symptomer
- Hyppig søken etter beroligelse fra de nærmeste

– Slike atferder gir ofte bare kortvarig beroligelse og kan forsterke angsten over tid, legger Rolfsnes til.

## Hvorfor får man helseangst?

Flere faktorer kan bidra til utviklingen av helseangst. 

– Vi ser ofte at personer med helseangst har opplevd store livshendelser eller sykdom tidligere, sier Rolfsnes:

- Store livshendelser: Sykdom i nær familie eller krets, dødsfall eller overgang til ny livssituasjon - som for eksempel å bli forelder for første gang.
- Familieforhold: Hvis du vokser opp med en forelder som er svært bekymret for helse.
- Tidligere sykdom: Tidligere alvorlig sykdom kan gjøre deg ekstra var for kroppslige endringer.

## Hvorfor bekymring ikke gir økt kontroll
– Mange tror at bekymring vil hjelpe dem å være forberedt på det verste, men ofte gir bekymring en falsk opplevelse av kontroll, sier Rolfsnes. 

Når vi bekymrer oss over ting vi ikke kan kontrollere, som helse eller fremtidige sykdommer, bruker vi mye energi uten å oppnå noen reell gevinst.

– Vi kan mislede oss selv til å tro at vi kan kontrollere sykdom, ulykker og til og med selve døden, dersom vi bare bekymrer oss nok eller søker tilstrekkelig mengde forsikringer, forklarer Rolfsnes og utdyper:

– Men sannheten er at bekymring ikke forhindrer fremtidige hendelser. Tvert imot fører det ofte til økt angst.

### Bekymring for ting du ikke kan kontrollere kan resultere i:

- Økt stress og uro
- Overdreven kroppsovervåkning
- Besøk hos lege uten medisinsk grunnlag
- Økt angst for usannsynlige sykdommer
- Irritabilitet og problemer med å regulere egne følelser

## Slik unngår du vanlige tankefeller
Når vi prøver å kontrollere noe som er ukontrollerbart, kan vi lett falle inn i tankefeller som forsterker angsten. 

– Ved helseangst kan man ofte havne i flere tankefeller som gjør det vanskeligere å redusere angsten, sier Rolfsnes. 

Her er noen vanlige tankefeller som kan opprettholde helseangst:

- __Katastrofetenkning:__ Du forventer det verste. –  Vi ser at personer med helseangst vektlegger de verste scenariene, selv om disse er de minst sannsynlige, sier Rolfsnes.
- __Generalisering:__ En tidligere opplevelse får deg til å tro at det samme vil skje igjen. –  Har du hatt en negativ opplevelse, kan det være lett å anta at dette vil gjenta seg. Men slik er det ikke nødvendigvis, forklarer hun.
- __Følelser som fakta:__ Du føler deg redd, og derfor antar du at noe må være farlig. – Bare fordi du føler angst, betyr det ikke at det du frykter faktisk er farlig, legger Rolfsnes til.
- __Svart-hvitt-tenkning:__ Enten er alt perfekt, eller så er alt galt.- Mange med helseangst tenker i ekstreme ytterpunkter. Hvis noe ikke er helt som det skal, kan det føles som at alt er katastrofalt, sier Rolfsnes.
- __Manglende skille mellom tanke og sannhet:__ Du setter likhetstegn mellom hva du tenker og hva som er virkelighet. – En vanlig tankefeil er å tro at bare fordi du tenker på sykdom eller død, betyr det at det kommer til å skje. Men tanker er ikke det samme som virkelighet, understreker Rolfsnes.

## Aksepter at det ikke finnes garantier i livet
Ifølge Rolfsnes er det viktig å akseptere at det ikke finnes noen absolutt sikkerhet i livet. 

– Som mennesker ønsker vi ofte å ha garantier for vår helse og fremtid, men realiteten er at vi aldri kan være 100% sikre på at vi er friske. Vi kan heller ikke kontrollere alt, og det å akseptere dette kan faktisk gi oss mer frihet til å leve livet fullt ut, forklarer Rolfsnes:

– Det handler om å senke kravet til å være helt sikker, og heller fokusere på det mest sannsynlige utfallet.

### Viktige påminnelser:

- Det er 70% sjanse for å ikke få kreft i løpet av livet, noe som betyr at det er større sjanse for å forbli frisk enn å bli syk.
- Livet er fullt av usikkerhet, og det å leve med denne usikkerheten er en del av menneskets tilværelse.

## Hva du kan gjøre for å få det bedre

Å håndtere helseangst kan være utfordrende, men det finnes flere ting du kan gjøre for å hjelpe deg selv:

- Lag en plan for bekymringene: Sett av en spesifikk tid på dagen hvor du tillater deg å bekymre deg i en begrenset periode. Resten av dagen prøver du å flytte fokuset til andre ting.
- Refokuser på aktiviteter: Når bekymringene blir påtrengende, prøv å sette deg selv i aktivitet. Gå en tur, ring en venn, eller gjør noe kreativt.
- Vær oppmerksom på tankemønstrene dine: Øv deg på å gjenkjenne tankefeller som katastrofetenkning eller svart-hvitt-tenkning, og prøv å erstatte dem med mer nyanserte tanker.
- Søk støtte: Snakk med noen du stoler på om dine bekymringer, eller vurder å oppsøke en psykolog for hjelp til å håndtere angst. Kognitiv terapi (CBT) har vist seg å være en effektiv behandlingsmetode mot helseangst, så det finnes hjelp å få.

– Det viktigste er å ta små skritt mot å bryte negative tankemønstre og fokusere på det du kan kontrollere i øyeblikket, avslutter Rolfsnes.


Kry.no > Helsenytt > Helseangst > CTA

Trenger du hjelp med helseangst?

Kry.no > Helsenytt > Helseangst

Illustrasjon av en person som har et fortvilende tankekjør knyttet til helseangst. Når frykten for sykdom overskygger livet. 

Helseangst

Opplever du helseangst eller hypokondri? Lær om symptomer, vanlige tankefeller, og hvordan du kan håndtere helseangst. Effektive selvhjelpstips og behandlinger, inkludert kognitiv terapi, som kan hjelpe deg å redusere bekymringene.

Kry.no > Helsenytt > Helseangst > Metainformasjon

Helseangst: Symptomer og hvordan du blir kvitt frykten for sykdom

kry.no > medical reviewer > Ida Rolsfnes

Ida Rolfsnes rund

Ida Rolsfnes

Psykolog

Helseangst - Når frykten for sykdom overskygger livet

Kry.no > Helsenytt > ADHD hos kvinner og jenter > Banner med CTA

– Tidligere var det en vanlig oppfatning at det oftest var gutter som hadde ADHD, men i senere tid har man i større grad undersøkt symptomer på ADHD hos jenter, og dette har dermed fått et større fokus, forteller Meyn.

## Hva står ADHD for og hva skyldes det?
ADHD står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder, eller Hyperkinetisk forstyrrelse på norsk. Dette er en tilstand som kjennetegnes ved store konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet.

Tilstanden skyldes en lavere verdi av dopamin i hjernen, som er et stoff som bidrar til å regulere overføringen av signaler fra en nervecelle til en annen. Dopamin har betydning for at vi skal forstå at det er sammenheng mellom egen atferd, og hendelser i omgivelsene.

Stoffet er også involvert i hjernens regulering av oppmerksomhet og atferd. Om  omsetningen av dopamin ikke fungerer som den skal, kan dette føre til utfordringer med å styre oppmerksomheten sin og oppføre seg i forhold til hva som forventes i sosiale situasjoner.

– ADHD er en tilstand som er spektrumsbasert, noe som betyr at det kan forårsake milde til moderate symptomer. Man kan altså oppleve utfordringer knyttet til konsentrasjons- og fokuseringsevner. 

Ifølge Meyn betyr dette at man også kan ha vanskeligheter for å regulere energinivået sitt – noen ganger har man for mye energi og andre ganger for lite. 

### Diagnostisering av ADHD
ADHD er en diagnose som er komplisert å sette. De aller fleste vil kjenne seg igjen i flere av symptomene.

For å få diagnosen må kjernesymptomene være til stede
- uoppmerksomhet – konsentrasjonsproblemer
- hyperaktivitet – rastløshet eller å snakke mye
- impulsivitet – gjøre handlinger uten å tenke konsekvenser

Disse må også ha skapt betydelige problemer på minst to arenaer i livet, eksempelvis både hjemme og på skolen. Vanskene må være til stede i minimum seks måneder og fra før fylte syv år.

Det er heller ikke bare ADHD som kan gi konsentrasjonsvansker, rastløshet og reguleringsvansker. Det er en hel rekke fysiske og psykiske tilstander som kan gi lignende symptomer. 

For eksempel vil en stressbelastning over tid kunne gi samme type symptomer. Kompleks traumelidelse eller personlighetsforstyrrelse kan også gi lignende symptomer.

## Hvorfor blir kvinner senere diagnostisert med ADHD?
Unge jenter og kvinner opplever gjerne at ADHD-symptomer og relaterte vansker kan arte seg annerledes enn hos gutter. 

Ofte opplever de symptomer som kan være vanskeligere å fange opp, noe som kan forklare hvorfor de ofte ikke får stilt diagnosen før senere i livet, og i noen tilfeller ikke i det hele tatt.

– Siden kvinner og jenter har en tendens til å ha flere indre symptomer på ADHD, er symptomene ofte mindre forstyrrende for omverdenen. Ofte har man sett at særlig uttrykk for impulsivitet eller hyperaktivitet i mindre grad har blitt plukket opp hos jenter, forklarer Meyn. 

Jenter har derfor ofte blitt senere diagnostisert enn gutter. 

– De siste årene har det vært forsket mer på ADHD hos kvinner enn tidligere, og man har i større grad kartlagt ulike symptomer som også kan sees hos unge jenter og kvinner, forteller Meyn. 

Det finnes likheter mellom symptomer på ADHD hos kvinner og menn, men det er også noen store forskjeller.

## Symptomer på ADHD hos kvinner og jenter
De tre kjernesymptomene på ADHD (uoppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet) er altså tilstede hos begge kjønn. 

Hvordan disse viser seg hos jenter, kan likevel være annerledes enn hos gutter, gjerne ved at de er ofte mindre synlige.

__Uoppmerksomhet__ kan vise seg i form av glemsomhet, underaktivering, grubling, angst- og depresjonssymptomer, dagdrømming og organiseringsvansker. 

Dette kan resultere i blant annet slurvefeil i skole og jobb, at man går glipp av viktig informasjon, må gjenta og lese ting flere ganger for å få med seg meningsinnholdet, og underpresterer i forhold til evnenivå.

__Hyperaktivitet__ hos jenter og også voksne, kan ofte vise seg i form av indre uro, rastløshet, anspenthet, fikling, tankeflukt, kroppslig og mental overaktivering samt overdreven pratsomhet.

__Impulsivitet__ kan gi seg til kjenne ved at man ofte avbryter andre, at man snakker før man rekker å tenke seg om, vanskeligheter med å se konsekvenser er egne handlinger og utsagn, gjøre valg som er mindre gjennomtenkte, og brått endre planer og retninger i livet. 

Hos jenter og kvinner ser man oftest symptomer knyttet til uoppmerksomhet eller en kombinert tilstand mellom symptomene. 

## Hvordan ser og føles ADHD ut for jenter?
Symptomene på ADHD kan se annerledes ut utenfra enn hvordan man føler seg innvendig. Ved å se situasjonen fra begge sider, kan man øke forståelsen sin både om man har ADHD, men også om man kjenner noen med tilstanden. 

### 1. Konsentrasjonsproblemer

#### Hvordan det kan se ut:
- Ikke hører etter eller dagdrømmer
- Være ubesluttsom
- Blyg
- Starter prosjekter uten å fullføre dem

#### Hvordan det kan føles:
- Som at hodet er fullt av tanker og støy
- Som at noen distraksjoner er vanskeligere å ignorere
- Som at dine sosiale batterier ofte er helt utladet

### 2. Utfordringer med energinivå

#### Hvordan det kan se ut:
- Være uforutsigbar eller kaotisk
- Plutselig trekke seg tilbake
- Være rastløs eller urolig

#### Hvordan det kan føles:
- At man ikke har den rette mengden energi til rett tid
- Være hyperfokusert eller oppslukt av samme ting i timevis
- Måtte skjule at man er for energisk
- At man fort blir utbrent

### 3. Være impulsiv

#### Hvordan det kan se ut:
- Risikabel atferd
- Spise og drikke for mye
- Mangel på selvkontroll

#### Hvordan det kan føles:
- Føler på kjedsomhet som helt uutholdelig
- Få sterke behov du ikke klarer å kontrollere

### 4. Lav motivasjon

#### Hvordan det kan se ut:
- Utsette gjøremål eller lekser
- Ikke bry seg om enkelte ting
- At man kun vil gjøre “kule” eller “artige” aktiviteter

#### Hvordan det kan føles:
- Føle seg fastlåst eller overveldet ved oppstart av et prosjekt
- Bekymre seg for at man er “lat”
- Ha plutselige innfall av motivasjon, med ønske om å fikse “alt”

### 5. Sosiale utfordringer

#### Hvordan det kan se ut:
- Være blyg eller ikke vise interesse i vennskap
- Være kranglevoren og bli lett frustrert
- Verbal eller fysisk aggresjon

#### Hvordan det kan føles:
- Som at man er annerledes enn alle andre
- Ofte føle seg skamfull, flau eller å ha dårlig samvittighet
- Ha frykt for å bli avvist og prøve å gjøre folk til lags
- At mennesker rundt deg blir frustrert, eller at at du har skuffet dem

### 6. Kognitive funksjoner

#### Hvordan det kan se ut:
- Ofte si “jeg vet ikke”
- Ikke huske planer eller informasjon
- Bli frustrert over vanskelige oppgaver

#### Hvordan det kan føles:
- Bli overveldet av mye informasjon eller trinn
- Føle at du ikke kan stole på hukommelsen din
- Føle at du henger etter selv når du har jobbet hardt

### 7. Angst eller depresjon

#### Hvordan det kan se ut:
- Bli lett irritert eller få tårer i øynene
- Trekke seg tilbake eller isolere seg

#### Hvordan det kan føles:
- Føle seg nervøs eller anspent
- Få hodepine eller hjertebank
- Ikke være i stand til å sovne, eller å sove for mye
- Kan føles ut som at du ikke har glede av ting som skjer lenger
- En følelse av håpløshet

## Hva kan du gjøre om du har symptomer på ADHD?

Ifølge psykologen kan det være nyttig å spørre seg selv om utfordringen man kjenner eller møter på er et nytt problem, eller om dette er noe du har strevd med helt siden barndommen. 

– Hvor mye har det eventuelt påvirket relasjonene dine, jobben din eller din psykiske helse? tilføyer Meyn.

Om du opplever at venner og familie sier du glemmer for mye eller ikke hører etter, kan det være nyttig å oppsøke hjelp – noen ganger kan det være lettere for andre mennesker å oppdage mønstre som vi selv kan ha oversett. 

– Fra utsiden kan mange ADHD-symptomer forveksles med personlighetstrekk, i tillegg til andre tilstander som angst, sier Meyn.

### Kan man få hjelp uten å ha diagnosen?
Blant de som søker hjelp for ADHD-symptomer vil prosessen for hjelp være ulik. 

– Uansett om man får diagnosen eller ikke, eller om man bruker medisiner for ADHD, viser forskning at veiledning, behandling eller coaching med en psykolog er noe mange har nytte av, forteller Meyn.

I samtalene jobber man sammen og lærer teknikker for å nå de målene man ønsker å oppnå. Dette kan for eksempel være hvordan man bedre organiserer hverdagen eller hjemmet sitt, kommuniserer med dem rundt seg eller fullfører utdannelsen sin.

Slike samtaler kan også gi en forståelse for symptomene og plagene, verktøy for å styrke evnen til selvregulering, takle hverdagen, og bearbeide og håndtere vonde følelser tilknyttet å streve med disse utfordringene. 

For noen er det nyttig å involvere pårørende i samtalene så de får kunnskap som kan hjelpe familiedynamikken. Dette er ofte nyttig både for den som strever og for dem rundt.

__Kilder__
[https://www.helsenorge.no/sykdom/utviklingsforstyrrelser/adhd/](https://www.helsenorge.no/sykdom/utviklingsforstyrrelser/adhd/ "Om ADHD på Helsenorge")

[https://www.adhdnorge.no/artikkel/hva-er-adhd](https://www.adhdnorge.no/artikkel/hva-er-adhd "Om ADHD på Adhdnorge.no")

[https://www.adhdnorge.no/artikkel/adhd-hos-kvinner](https://www.adhdnorge.no/artikkel/adhd-hos-kvinner "Om ADHD hos kvinner på adhdnorge.no")

kry.no > ADHD hos kvinner og jenter > CTA BOTTOM

Slik kan vi i Kry hjelpe deg

kry.no > ADHD hos kvinner og jenter

A guide to ADHD in adults

Hos jenter er gjerne symptomene på ADHD mindre åpenbare enn hos gutter. Hva kan du gjøre om du har symptomer på ADHD? Hvordan får man hjelp uten å ha diagnosen? Hvordan skjer diagnostisering av ADHD?

kry.no > ADHD hos kvinner og jenter > Meta

Hos jenter er gjerne symptomene på ADHD mindre åpenbare enn hos gutter. Psykolog i Kry, Stine Erica Høydalsvik, forteller hvordan tilstanden kan oppleves og hvordan symptomene kan komme til uttrykk.

ADHD hos kvinner og jenter – hva er symptomene? Hvorfor er diagnosen komplisert å sette?

ADHD hos kvinner og jenter – hva er symptomene? 

Kry.no > Medical Reviewer > Emilie Meyn

Emilie Meyn

Psykolog hos Kry

Symptomer på ADHD hos kvinner og jenter

kry.no > Helsenytt > Top CTA > Bestill psykologtime

Gikk du glipp av Charlottes foredrag? Se hele på video ved å [trykke her. ](https://www.youtube.com/watch?v=CzrFWAwtxxY&t=364s)

## Hva er definisjonen på ultraprosessert mat?
Ultraprosessert mat er matvarer som er bearbeidet så mye at råvarene er lite eller ikke tilstede. Disse matvarene inneholder tilsetningsstoffer for å øke holdbarhet, endre konsistens eller farge, og gjøre maten mer smakfull - men uten å tilføre noe næringsverdi for kroppen vår. 

Ultraprosessert mat kjennetegnes gjerne av at:
- De har liten til ingen andel av rene råvarer som kjøtt, nøtter eller grønnsaker.
- De inneholder ekstrakter som vegetabilske oljer, sukker og stivelse.
- De inneholder laboratoriefremstilte ingredienser som aromastoffer, smaksforsterkere, fargestoffer og konsistensmidler.

Det er viktig å skille mellom prosessert mat og ultraprosessert mat. Noe prosessering som varmebehandling kan være viktig for å bevare matsikkerhet for enkelte matvarer og øke holdbarhet så varen kan fraktes til butikken. Her er eksempler på matvarer og prosesseringsgrad: 

![Kry.no > Helsenytt > Ultraprosessert > Bilde](//images.ctfassets.net/h8qzhh7m9m8u/5ayQZl61U3K1cqQN0QB26U/eca034ad77cc9c01458b9740f7c824ab/Ultraprosessert.jpg)

### Hvordan påvirker ultraprosessert mat kroppen vår?
Et kosthold bestående av mye ultraprosessert mat har i studier vært koblet til økt risiko for [fedme](https://www.kry.no/fakta-og-rad/andre-helsetilstander/overvekt-og-fedme/), hjertesykdommer, diabetes type 2, enkelte mentale helseutfordringer som depresjon og visse krefttyper. Vi vet ikke helt hva dette skyldes, og mye er fortsatt ikke avklart. Men mye tyder på at det er måten ingrediensene i ultraprosessert mat behandles på — maten er ikke lenger så næringsrik som før og gjør oss ikke like mette som ekte råvarer. Det fører til at vi spiser mer mat enn vi trenger hver dag. Fiber og næringsstoffer blir ofte prosessert ut av maten. I tillegg forstår vi også nå at e-stoffer og andre tilsetningsstoffer påvirker kroppene våre i større grad enn vi tidligere har trodd, og mest sannsynlig starter med å påvirke tarmfloraen vår.

### Hva er det som gjør ultraprosessert mat så dårlig - er det selve prosesseringen eller er det at maten ofte inneholder mye sukker, fett, salt og kunstige tilsetningsstoffer?

Det er en kombinasjon av begge deler. Selve prosesseringen fjerner mange naturlige næringsstoffer fra maten. De kunstige tilsetningsstoffene som legges til, samt høye nivåer av sukker, fett, og salt - kan ha negative helsekonsekvenser. Dette gjør ultraprosessert mat mindre næringsrik og potensielt skadelig. 

### Hvor viktig er det å unngå inntak av ultraprosessert mat?
Det kommer an på ting som din egen helsebakgrunn, dine ønsker og din generelle livskvalitet. Generelt sett er det viktig å begrense inntaket av ultraprosessert mat for å opprettholde en god helse. Ved å spise mer naturlige og minimalt bearbeidede matvarer kan du redusere risikoen for mange kroniske sykdommer og forbedre din generelle velvære.

### Hvordan vet jeg hvilke matvarer som er ultraprosessert når jeg er i matbutikken?
Les nøye på ingredienslisten. Ultraprosesserte matvarer har ofte lange lister med ingredienser, inkludert mange du ikke ville funnet i et vanlig kjøkken. Se etter kunstige tilsetningsstoffer som:
- konserveringsmidler (eks natriumbenzoat)
- konsistensmidler (eks karragenan)
- ekstrakter (eks vaniljeekstrakt)
- e-stoffer (eks aspartam E951)
- fargestoffer (eks betakaroten)
- aromastoffer (eks vanillin)
- smakstilsetninger/smaksforsterkere (eks mononatriumglutamat - MSG) 

### Hvorfor er det så dyrt å kjøpe gode råvarer i forhold til ultraprosessert mat?
Produksjonen av ultraprosessert mat er gjerne billigere på grunn av masseproduksjon og bruk av rimelige ingredienser. Uprosesserte råvarer kan være dyrere på grunn av dyrking, høsting og transportkostnader.

### Er det noen matvarer som er vanlig å spise i hverdagen som er ultraprosessert?
Ja, dette gjelder mange "hverdagslige" matvarer. Eksempler på dette kan være frokostblandinger, ferdigretter, brød, pølser, og mange typer pålegg.

### Bør man styre unna magre meieriprodukter uten tilsatt sukker, som for eksempel proteinyoghurter, cottage cheese og shakes?
Ikke nødvendigvis. Magre meieriprodukter uten tilsatt sukker kan være næringsrike valg, selv om de er prosesserte. Det som er viktig å huske, er at når man fjerner sukker eller fett fra en råvare - fjerner man også mye av smaken. Produsenten tilsetter derfor ofte andre stoffer for å gjøre matvaren smakfull igjen. Det er derfor viktig å lese ingredienslistene for å unngå produkter med mange tilsetningsstoffer.

### Hvorfor er ikke de nye kostrådene tydeligere på å advare mot inntak av ultraprosessert mat?
Dette er et vanskelig spørsmål som kan skyldes flere faktorer. Jeg tror at faktorer som matvareindustriens innflytelse, økonomiske hensyn, og det at ikke all ultraprosessert mat er like skadelig er noen av årsakene. I tillegg kan det også være vanskelig å definere og kategorisere matvarer som ultraprosesserte.

### Er det noen spesielle e-stoffer man bør unngå, eller er alle like farlig?
Ikke alle e-stoffer er farlige, men noen har vært knyttet til helseproblemer: 
- E951 (Aspartam). Kunstig søtningsstoff som kan forårsake hodepine, svimmelhet og humørsvingninger hos følsomme personer. Noen studier har også foreslått en mulig sammenheng med kreft, men dette er omstridt.
- E250 (Natriumnitritt). Konserveringsmiddel i kjøttprodukter. Kan danne kreftfremkallende nitrosaminer i kroppen, spesielt ved høyt inntak. Forbundet med økt risiko for mage- og tykktarmskreft.
- E320 (Butylhydroksyanisol, BHA). Antioksidant i fett og oljer. Klassifisert som mulig kreftfremkallende av International Agency for Research on Cancer. Kan også forårsake allergiske reaksjoner og hormonforstyrrelser.
- E621 (Mononatriumglutamat, MSG). Smaksforsterker. Kan forårsake symptomer som hodepine, svette og hjertebank hos følsomme personer.

### Er det viktigere å ikke spise ultraprosessert mat dersom du ikke holder deg fysisk aktiv eller jo eldre du er?
Alle bør redusere inntak av ultraprosessert mat, men det er spesielt viktig å unngå hvis du ikke er fysisk aktiv. Dette er fordi kroppen da er mer utsatt for negative helsekonsekvenser som fedme, diabetes, og hjertesykdom. 

### Er det like farlig å spise nuggets og donuts, som proteinpudding og skyr?
Produkter som proteinpudding og skyr har absolutt en høyere næringsverdi enn nuggets og donuts. Utfordringen er at det ikke bare handler om de individuelle ingrediensene, men også om den samlede effekten av å konsumere mange ultraprosesserte matvarer over tid. Et høyt inntak av slike matvarer, betyr også et høyt inntak av tilsetningsstoffer. Disse stoffene kan interagere på uforutsigbare måter når de kombineres i kroppen, og noen av dem kan til og med forsterke hverandres potensielle negative virkninger. Det er derfor viktig å være oppmerksom på ingredienser og ernæringsinnhold - men også på den totalte mengden du får i deg i hverdagen. 

### Er det noe positivt med ultraprosessert mat?
Selv om ultraprosessert mat kan være praktisk, holdbar, og ofte billigere enn ferske alternativer, så er svaret nei fra et helseperspektiv. Vi kan få alle næringsstoffene vi trenger fra ikke-prosesserte matvarer og opprettholde en bedre helse ved å minimere ultraprosessert mat i kostholdet vårt. 

### Hva er gode alternativer til ultraprosessert mat når man er på farten? 
Gode alternativer kan være ferdigretter som har mindre tilsetningsstoffer og mer næringsverdi - les på ingredienslisten. Ellers kan det være vel så hjelpsomt å få inn gode rutiner for å forberede måltider på forhånd, bruke friske og enkle ingredienser som frukt, grønnsaker, nøtter, og frø. 


Kry.no > Helsenytt > Q&A Ultraprosessert mat > CTA > Livvsstilshelsekontroll

Ønsker du å forbedre din livsstil? 

Kry.no > Helsenytt > Q&A Ultraprosessert mat

Ultraprosessert mat

Lurer du på hva ultraprosessert mat egentlig er? Få svar på dine spørsmål om helseeffekter, ernæring og mer i vår informative Q&A-artikkel.

Kry.no > Helsenytt > Q&A Ultraprosessert mat > Meta Information 

Ultraprosessert mat: Spørsmål og svar med lege Charlotte Salter

kry.no > Medical reviewer > Charlotte Salter

Lege Charlotte Salter

Charlotte Salter

overlege i livsstilsmedisin

Lifestyle medicine

Livsstilsmedisin

Spørsmål og svar om ultraprosessert mat

kry.no > Helsenytt > Reisevaksiner til Thailand > Ta reisevaksiner

Her er noen viktige punkter å huske på:

## Vaksiner for vanlige feriereiser i Thailand

— Folkehelseinstituttet har oppdatert retningslinjene sine og anbefaler ikke lenger vaksine mot hepatitt A for vanlige feriereiser til Thailand. Det anbefales imidlertid sterkt å ha oppdaterte barnevaksiner, inkludert difteri, stivkrampe, kikhoste og polio, forteller Hasle. 

Han utdyper: 

— For de født mellom 1960 og 1969 er det viktig å avklare om man har hatt meslinger eller mottatt meslingvaksine. Hvis det er usikkerhet, anbefales det å ta en dose MMR-vaksine, uansett reiseplaner.

## Langvarig opphold i Thailand

Hasle forklarer at det kan være nødvendig med flere vaksiner, dersom du skal oppholde deg i Thailand over lenger tid eller for spesielle yrker som helsearbeidere, veterinærer eller dyrepleiere.

— Hvis du skal oppholde deg i Thailand over lenger tid, bør du være vaksinert mot japansk encefalitt, rabies og tyfoidfeber. Hepatitt B-vaksine er nødvendig for helsearbeidere, mens rabiesvaksine er påkrevd for veterinærer og dyrepleiere, sier Hasle. 

## Trenger jeg vaksine mot denguefeber?

Denguefeber er utbredt i Thailand, og Hasle mener man bør vurdere vaksinasjon, spesielt hvis man har hatt sykdommen tidligere eller planlegger et langt opphold:

— Denguefeber er vanlig i Thailand, selv på kortvarige reiser, og er den viktigste årsaken til feber blant barn som besøker landet. Nesten alle blodgivere i Thailand har hatt denguefeber minst én gang. Etter å ha fått diagnosen, opplever omtrent en tredjedel av pasientene ME-symptomer i minst to måneder, og i alvorlige tilfeller kan sykdommen være dødelig, sier Hasle.

Han forteller videre:

— Vaksinen, Qdenga, gir god beskyttelse mot de vanligste stammene av denguefeber i Thailand, men ikke mot alle. To doser med minst tre måneders mellomrom anbefales for optimal beskyttelse.

[FHI](https://www.fhi.no/va/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/denguefeber/?term=#vaksine-mot-denguefeber) anbefaler foreløpig vaksine mot denguefeber kun til dem som har hatt denguefeber før.

[Les mer om Denguefeber og vaksinasjon her](https://www.kry.no/helsenytt/vaksine-mot-denguefeber/)

## Andre råd for reiser til Thailand

I tillegg til vaksiner, er det viktig å ta andre forholdsregler i Thailand, sier Hasle:

— Unngå motorsykkelutleie og bading i store bølger for å unngå ulykker. Vær forsiktig når du tar selfies, da ulykker knyttet til dette er økende.
For å redusere risikoen for sykdom, er det også viktig å vaske eller desinfisere hendene før du spiser samt bruke myggmiddel, spesielt rundt solnedgangstid, for å unngå myggstikk, avslutter Hasle.


kry.no > Helsenytt > Reisevaksiner > Callout 

Usikker på hvilke vaksiner du trenger?

kry.no > Helsenytt > Reisevaksiner til Thailand

Reisevaksiner Thailand

Få informasjon om de anbefalte reisevaksinene før du reiser til Thailand. Vi følger FHIs anbefalinger og gir deg ikke flere vaksiner enn du har behov for.

kry.no > Helsenytt > Reisevaksiner til Thailand > Metainformation

Hvilke reisevaksiner trenger du før du reiser til Thailand?

kry.no > Medical reviewer > Gunnar Hasle

Spesialist i infeksjonsmedisin, overlege Kry Reiseklinikken og zoolog

Gunnar Hasle

overlege ved Kry Reiseklinikken og spesialist i infeksjonssykdommer

Travel medicine

Reisemedisin

Hvilke reisevaksiner trenger jeg til Thailand?

kry.no > Helsenytt > CTA > Bestill vaksinetime

kry.no > Helsenytt > Få medisinske råd, vurderinger og vaksiner før du skal reise hos Kry Reiseklinikken > Banner

Å ha sex med en ny eller tilfeldig partner mens man reiser, er ikke uvanlig og skjer ofte spontant. Det er ingenting i veien med en ferieflørt, men ikke glem å beskytte deg. På den måten unngår du å bli smittet av en seksuelt overførbar sykdom.

Vi har snakket med lege Gunnar Hasle, som er spesialist i infeksjonssmedisin. Han forteller om hvilke risikoer du bør være bevisst på.

## Vær forsiktig med alkohol og bruk kondom

— Mitt klare råd, uansett hvor du skal reise - er å være forsiktig med alkohol. Dette vil redusere risikoen for uønskede situasjoner. Hvis du velger å ha samleie, er det svært viktig at du alltid sørger for å bruke kondom.

## HIV på utenlandsferie

— Det er et tyvetall nordmenn som får HIV på utenlandsferie hvert år. Om vi ikke nevner det i forbindelse med reisemedisin gjør vi som helsepersonell en dårlig jobb, sier Hasle.

Han utdyper:

— For det meste er det menn som faller for fristelsen i Asia, mens i Afrika er norske kvinner like risikoutsatt som menn. Kondomer beskytter ikke mer enn 80-90%, men er selvfølgelig mye bedre enn å ikke beskytte seg i det hele tatt.

### Hvor smittsomt er egentlig HIV?

[I 2022 var det registrert totalt 7125 hivpositive i Norge (4785 menn og 2340 kvinner).](https://www.helsenorge.no/sykdom/hiv-og-aids/symptomer-og-forlop/) Men hvor smittsomt er det egentlig? 

— Selv etter tjue år med HIV er det fortsatt usikkerhet rundt hvor lett viruset smitter. Det varierer fra person til person, og kommer an på hvor mye virus som finnes i blodet til bæreren. En person med mye virus i blodet, er sannsynligvis svært smittsom. Spesielt hvis det har oppstått sår, forteller Hasle.

Han forklarer videre:

— De fleste hivpositive er allikevel sannsynligvis lite smittsomme. Derfor kan vi se ektepar der bare den ene er smittet. Det betyr ikke at viruset er lite smittsomt. Hvis man har mange partnere, øker risikoen for å møte på en svært smittsom person betydelig.

## Seksuelt overførbare sykdommer som er vanligere utenfor Skandinavia

Dersom du har ubeskyttet sex, finnes det en risiko for å pådra seg seksuelt overførbare sykdommer. Dette gjelder enten du har sex her hjemme eller i utlandet. Det er allikevel enkelte sykdommer som er vanligere utenfor Skandinavia. Eksempler på dette er:

- Gonore
- Chlamydia 
- Hepatitt B og C
- Herpes simplex II
- Syfilis 
- Ulcus Molle 
- Lymfogranuloma venerum
- Kjønnsvorter og HPV

Hasle forteller at disse kjønnsykdommene i seg selv ikke er dødelige, og at de fleste kan kureres. Han påpeker allikevel at kjønnsykdommer som gir sår (Herpes, syfilis og ulcus molle) kan gjøre at HIV overføres mye lettere. 

## Ha en bevisst tilnærming

— Det å ha en bevisst tilnærming til både sin egen og eventuelle partneres seksuelle helse når man er på reise, er avgjørende for å sikre egen trivsel og trygghet, avslutter Hasle. 


kry.no > Helsenytt > Reiseklinikken > Få råd og vaksiner før reisen din

kry.no > Helsenytt > Hos Kry Reiseklinikken kan du få medisinske råd, vurderinger og vaksiner før reisen din. > CTA

Få medisinske råd, vurderinger og vaksiner før reisen din.

kry.no > Helsenytt > Sikker sex på ferie

Bilde for å illustrere seksuell helse og forholdsregler man bør ta dersom man har sex i utlandet

kry.no > Helsenytt > Sikker sex på ferie > Bilde

Spesialist i infeksjonssykdommer, Gunnar Hasle, deler råd og tanker om hvordan unngå smitte av HIV/AIDS og andre kjønnssykdommer på reise.

kry.no > Helsenytt > Unngå smitte av kjønnssykdommer på reise > Metainformation

Sex på reise - gode råd for å unngå kjønnsykdommer

Sikker sex på ferie - dette må du tenke på

kry.no > Helsenytt > Article collection

kry.se > Default landscape image

kry.se > Default square image

kry.no

Få hjelp av lege, psykolog eller sykepleier når det passer deg. Vi i Kry hjelper deg over video eller på vår reiseklinikk i Oslo.

kry.no > Meta information 

Få hjelp av lege, psykolog eller sykepleier når det passer deg. Vi hjelper deg over video eller på en av våre klinikker i Oslo.

Global > og Image > KRY

Kry | Helsehjelp når det passer deg

Kry | Leger, psykologer og sykepleiere