Kry.no > Psykolog > Banner > Vi har flyttet

kry.no > Global CTA (Bestill time)

Kry.no > Psykolog

Har du symptomer på angst og stress? Føler du deg deprimert? Snakk med psykolog i Oslo eller online  | Kort ventetid 

kry.no > Psykolog > Metainformation

se faire vacciner contre la grippe

Kry | Psykolog i Oslo og online | Private psykologer

kry.no > Psykolog > Image Header > Main CTA > Time på klinikk

kry.no > Psykolog > Image Header

Trenger du noen å snakke med?

kry.no > Psykolog > Image Header > Image

 Published kry.no > Psykolog > Image Header > Main CTA > Time på video

Kry.no > Psykolog > Vi tilbyr > Link Pills

Vi tilbyr

Kry.no > Psykolog > Vi Tilbyr > Link Pills > Individualsamtale

Kry.no > Psykolog > Vi Tilbyr > Link Pills > Parterapi

Kry.no > Psykolog > Vi Tilbyr > Link Pills > Familieterapi

Kry.no > Psykolog > Vi Tilbyr > Link Pills > Foreldreveiledning

Kry.no > Psykolog > Vi Tilbyr > Link Pills > Psykolog for barn og unge

kry.no > Psykolog > Testimonials

Erfaringer fra våre klienter

kry.no > Psykolog > Testimonials > Psykologen var svært dyktig

kry.no > Psykolog > Testimonials > Pias gjort generell

kry.no > Psykolog > Testimonials > Fikk verktøy

Vår psykologtjeneste er en "førstelinje"/lavterskel-tjeneste for milde og moderate psykiske lidelser. Vi er ikke en egnet behandler for tyngre psykiske lidelser. Du kan lese mer om hva hver enkelt psykolog kan hjelpe med på [denne siden](https://www.kry.no/psykolog/bestill-time/).

Kommer dere fram til at vår psykologtjeneste ikke egner seg for deg, kan psykologen gi henvisning videre eller involvere fastlegen for oppfølging.

__Akutt psykisk helsehjelp__
Dersom du har alvorlige psykiske lidelser som pågående selvmordsfare, pågående psykose, pågående alvorlig rusproblematikk, eller pågående utfordringer med vold mot andre, ber vi deg kontakte din fastlege for å bli henvist offentlig psykisk helsevern.

Har du akutte tanker om å ta ditt ditt eget liv, ring 113.

Hvis du opplever et problem du trenger rask hjelp med, bør du kontakte legevakt på 116 117, eller annen tilgjengelig legetjeneste.


kry.no > Psykolog > Spørsmål svar >  Hvordan vet jeg om psykologen kan hjelpe meg eller ikke?

Dette kan vi ikke hjelpe deg med

Ja, du kan både avbestille og endre timen din.

### __Avbestilling__
- Hvordan avbestille: Bruk appen PatientSky for å avbestille videotime eller time på klinikk senest 48 timer før avtalen. Du kan laste ned appen fra [App Store](https://apps.apple.com/no/app/patientsky/id1031577563) eller [Google Play.](https://play.google.com/store/apps/details?id=com.patientsky.pasientsky&hl=en)
- For timer bestilt i Kry-appen: Hvis du har videotime via [Kry-appen](https://app.kry.no/login), kan du avbestille direkte der.

### Avbestillingsfrist
- Avbestillingen må gjøres minst 48 timer før timen. Hvis du avbestiller senere, blir du fakturert for hele timen. Du mottar en SMS med betalingslink som vanlig. 
- For ikke-forhåndsbetalte timer som avbestilles etter fristen, blir du fakturert for hele beløpet, og du mottar en SMS med betalingslink.
- For timer bestilt i Kry-appen: Hvis timen er forhåndsbetalt og du avbestiller innen fristen, får du refundert hele beløpet. Tilbakebetalingen tar 1-7 virkedager. Hvis timen ikke avbestilles innen fristen, gis det ingen refusjon.

### Endring av time
Send en e-post til psykologen før fristen hvis du ønsker å endre tidspunktet for timen. Du finner psykologens e-postadresse på profilen deres. [Klikk her for å finne psykologen din.](https://www.kry.no/psykolog/kontakt/)

__Merk:__ Psykologen vil svare deg så raskt som mulig. Hvis du ikke har fått svar før avbestillingsfristen, må du selv velge om du vil avbestille timen eller beholde avtalen.

### Andre henvendelser
For andre spørsmål eller forespørsler, kontakt Kry på telefon 23 65 34 30.

kry.no > Psykolog > Spørsmål og svar > Kan jeg avbestille eller endre timen min?

Kan jeg endre eller avbestille timen min?

kry.no > Psykolog > Hva kan vi ikke hjelpe med

Kry.no > Psykolog > Videopsykolog > Priser button 

Kry.no > Psykolog > Callout > Praktisk informasjon og priser

Priser og praktisk informasjon

– Mange oppsøker en utredning fordi de ønsker en forklaring på hvorfor de strever i hverdagen. De håper at en diagnose vil gi svar og en følelse av lettelse, forklarer fagpsykolog i Kry, Pia von Hirsch.

Hun forteller at det er viktig å være bevisst på at andre faktorer kan gi symptomer som ligner på ADHD. Uro, rastløshet, konsentrasjonsvansker og utfordringer med selvregulering eller sosialisering kan også være et resultat av:

- Stress
- Emosjonelle belastninger
- Lav selvfølelse
- Traumatiske erfaringer. 
- En kombinasjon av disse

– Det er ikke alltid en forstyrrelse som for eksempel ADHD, asperger, eller autisme som ligger til grunn, forklarer von Hirsch. 

## Jakten på en diagnose – hva skjer om du ikke får den? 

Mange tror at en ADHD-diagnose automatisk fører til bedre hjelp og en tydelig vei videre, men det er ikke nødvendigvis tilfelle. 

– En diagnose i seg selv er ikke en behandling. Det er oppfyllelsen av et sett kriterier, som kan gi en god pekepinn på hva slags tiltak som kan være hjelpsomme, sier von Hirsch. 

Hun understreker at en utredning kan være nyttig for noen, men at det også er viktig å være forberedt på at ikke alle får en diagnose – selv om de har utfordringer. 

– Det er fullt mulig å bruke mye tid og penger på en privat utredning uten at man får et klart svar. Og dersom man faktisk får en diagnose, betyr det heller ikke automatisk at problemene blir løst, sier hun. 

## Psykologisk behandling uten diagnose?

I Kry starter alle nye klienter med en grundig førstegangssamtale hvor de sammen med psykologen kartlegger hva de strever med, og hvilke tiltak som kan være mest hensiktsmessige.

– Mange opplever at de kan få den hjelpen de trenger uten en omfattende utredning. I noen tilfeller henviser vi til spesialisthelsetjenesten eller fastlegen for videre oppfølging, og i noen tilfeller utreder vi, men i svært mange tilfeller blir det tydelig at et terapeutisk samarbeid kan gi bedre resultater raskere, sier von Hirsch. 

Hun peker på at mange av utfordringene folk søker diagnose for, kan håndteres gjennom psykologisk behandling. Arbeid med å endre tankemønstre, bedre emosjonell regulering og redusere stress kan i seg selv ha stor effekt. 

– En erfaren psykolog kan gi god hjelp uten at man trenger en diagnose. Når vi forstår klientens historie, situasjon og utfordringer, kan vi sammen finne ut hva som skal til for at vedkommende får det bedre, sier hun. 

## Moderne livsstil og prestasjonspress

Ifølge von Hirsch er det ikke bare individuelle faktorer som ligger bak økningen i ønsker om ADHD –utredninger. Også utvikling i samfunnet og kulturen vår spiller en stor rolle. 

– Vi lever i en tid hvor skjermbruk og sosiale medier tar mer plass enn noen gang. Mange av oss er konstant overstimulert, og eksponert for informasjon, distraksjoner, og ikke minst selvdiagnostisering på nettet. Mye forskning tyder på at måten vi bruker teknologien i dag er destruktiv for helsen, sier hun.  

Samtidig har fokus på optimalisering og prestasjon økt i mange miljøer, noe som kan føre til at flere føler seg utilstrekkelige dersom de ikke fungerer optimalt hele tiden. 

– Vi skal være produktive, effektive og alltid på topp. “Hacke kroppen og maxe utbytte". Hvis man opplever konsentrasjonsvansker eller stress, er det lett å tro at man har en underliggende diagnose, når det i realiteten kan være livsstil eller belastning som er den største utfordringen, forklarer hun. 

Pandemien har også hatt en stor innvirkning, spesielt på unge. Redusert sosial trening, mer tid alene og en endret skole- og arbeidshverdag har ført til at mange har fått nye utfordringer med konsentrasjon, motivasjon og struktur. 

– Når vi ser store atferdsendringer i en befolkning over kort tid, handler det ofte om ytre faktorer. Det er viktig å ta dette med i vurderingen før man konkluderer med at man bør gjennomføre en utredning, sier hun

## Hvordan kan jeg finne balanse og mestring i hverdagen?

Von Hirsch mener det viktigste er å ta seg selv på alvor, men samtidig være åpen for at utfordringer ikke alltid skyldes en diagnose. 

– Det finnes sjelden et enkelt svar med to streker under, men det betyr ikke at man ikke kan, eller bør, få hjelp. For mange handler det om å bli bedre kjent med seg selv, forstå egne reaksjoner og finne strategier for å håndtere vanskelige situasjoner, sier hun. 

Hun oppfordrer til å være nysgjerrig på egne utfordringer, men også til å stille seg spørsmål om hva man egentlig trenger. 

– Noen ganger kan det være nyttig med en diagnose, men ofte handler det mer om å finne verktøyene som gjør at du får det bedre med deg selv og andre mennesker i hverdagen din. Med personlig tilpasset støtte og hjelp kan de fleste oppnå nettopp det, avslutter hun. 


Kry.no > Helsenytt > Flere ønsker ADHD-utredning – men er det alltid riktig? > CTA

Trenger du noen å prate med?

Kry.no > Helsenytt > Flere ønsker ADHD-utredning – men er det alltid riktig?

Bilde av en person som er utbrent - kanskje på grunn av ADHD?

Bilde av utbrent person

Mange søker en ADHD-diagnose for å forstå hvorfor de strever i hverdagen, men hva om utfordringene skyldes stress, livsstil eller emosjonelle belastninger? Psykolog von Hirsch forklarer hvordan psykologisk behandling kan være et alternativ til utredning.

Kry.no > Helsenytt > Flere ønsker ADHD-utredning > Meta Information

Økning i antall ADHD-diagnoser – Psykolog Pia svarer

kry.no > Medical reviewer > Pia von Hirsch

Pia von Hirsch

fagpsykolog hos Kry

Mental health

Mental helse

Flere ønsker ADHD-utredning – men er det alltid riktig?

Kry.no > Helsenytt > Psykolog > Top CTA

## Hva er helseangst?
Helseangst, også kjent som hypokondri, er en vedvarende frykt for å ha, eller kunne få, en alvorlig sykdom. 

– Helseangst handler ofte om overbevisningen om at noe er galt i kroppen, selv når det ikke er bevis for det, forklarer psykolog i Kry, Ida Rolfsnes. 

I diagnosesystemet ICD-10 defineres tilstanden som en vedvarende opptatthet av å ha en alvorlig, kroppslig lidelse.

Tegn på helseangst kan inkludere:
- Hyppig bekymring for egen helse
- Gjentatte legebesøk uten medisinsk funn
- Overvåkning av kroppen for symptomer
- Overdreven googling av sykdommer og symptomer
- Hyppig søken etter beroligelse fra de nærmeste

– Slike atferder gir ofte bare kortvarig beroligelse og kan forsterke angsten over tid, legger Rolfsnes til.

## Hvorfor får man helseangst?

Flere faktorer kan bidra til utviklingen av helseangst. 

– Vi ser ofte at personer med helseangst har opplevd store livshendelser eller sykdom tidligere, sier Rolfsnes:

- Store livshendelser: Sykdom i nær familie eller krets, dødsfall eller overgang til ny livssituasjon - som for eksempel å bli forelder for første gang.
- Familieforhold: Hvis du vokser opp med en forelder som er svært bekymret for helse.
- Tidligere sykdom: Tidligere alvorlig sykdom kan gjøre deg ekstra var for kroppslige endringer.

## Hvorfor bekymring ikke gir økt kontroll
– Mange tror at bekymring vil hjelpe dem å være forberedt på det verste, men ofte gir bekymring en falsk opplevelse av kontroll, sier Rolfsnes. 

Når vi bekymrer oss over ting vi ikke kan kontrollere, som helse eller fremtidige sykdommer, bruker vi mye energi uten å oppnå noen reell gevinst.

– Vi kan mislede oss selv til å tro at vi kan kontrollere sykdom, ulykker og til og med selve døden, dersom vi bare bekymrer oss nok eller søker tilstrekkelig mengde forsikringer, forklarer Rolfsnes og utdyper:

– Men sannheten er at bekymring ikke forhindrer fremtidige hendelser. Tvert imot fører det ofte til økt angst.

### Bekymring for ting du ikke kan kontrollere kan resultere i:

- Økt stress og uro
- Overdreven kroppsovervåkning
- Besøk hos lege uten medisinsk grunnlag
- Økt angst for usannsynlige sykdommer
- Irritabilitet og problemer med å regulere egne følelser

## Slik unngår du vanlige tankefeller
Når vi prøver å kontrollere noe som er ukontrollerbart, kan vi lett falle inn i tankefeller som forsterker angsten. 

– Ved helseangst kan man ofte havne i flere tankefeller som gjør det vanskeligere å redusere angsten, sier Rolfsnes. 

Her er noen vanlige tankefeller som kan opprettholde helseangst:

- __Katastrofetenkning:__ Du forventer det verste. –  Vi ser at personer med helseangst vektlegger de verste scenariene, selv om disse er de minst sannsynlige, sier Rolfsnes.
- __Generalisering:__ En tidligere opplevelse får deg til å tro at det samme vil skje igjen. –  Har du hatt en negativ opplevelse, kan det være lett å anta at dette vil gjenta seg. Men slik er det ikke nødvendigvis, forklarer hun.
- __Følelser som fakta:__ Du føler deg redd, og derfor antar du at noe må være farlig. – Bare fordi du føler angst, betyr det ikke at det du frykter faktisk er farlig, legger Rolfsnes til.
- __Svart-hvitt-tenkning:__ Enten er alt perfekt, eller så er alt galt.- Mange med helseangst tenker i ekstreme ytterpunkter. Hvis noe ikke er helt som det skal, kan det føles som at alt er katastrofalt, sier Rolfsnes.
- __Manglende skille mellom tanke og sannhet:__ Du setter likhetstegn mellom hva du tenker og hva som er virkelighet. – En vanlig tankefeil er å tro at bare fordi du tenker på sykdom eller død, betyr det at det kommer til å skje. Men tanker er ikke det samme som virkelighet, understreker Rolfsnes.

## Aksepter at det ikke finnes garantier i livet
Ifølge Rolfsnes er det viktig å akseptere at det ikke finnes noen absolutt sikkerhet i livet. 

– Som mennesker ønsker vi ofte å ha garantier for vår helse og fremtid, men realiteten er at vi aldri kan være 100% sikre på at vi er friske. Vi kan heller ikke kontrollere alt, og det å akseptere dette kan faktisk gi oss mer frihet til å leve livet fullt ut, forklarer Rolfsnes:

– Det handler om å senke kravet til å være helt sikker, og heller fokusere på det mest sannsynlige utfallet.

### Viktige påminnelser:

- Det er 70% sjanse for å ikke få kreft i løpet av livet, noe som betyr at det er større sjanse for å forbli frisk enn å bli syk.
- Livet er fullt av usikkerhet, og det å leve med denne usikkerheten er en del av menneskets tilværelse.

## Hva du kan gjøre for å få det bedre

Å håndtere helseangst kan være utfordrende, men det finnes flere ting du kan gjøre for å hjelpe deg selv:

- Lag en plan for bekymringene: Sett av en spesifikk tid på dagen hvor du tillater deg å bekymre deg i en begrenset periode. Resten av dagen prøver du å flytte fokuset til andre ting.
- Refokuser på aktiviteter: Når bekymringene blir påtrengende, prøv å sette deg selv i aktivitet. Gå en tur, ring en venn, eller gjør noe kreativt.
- Vær oppmerksom på tankemønstrene dine: Øv deg på å gjenkjenne tankefeller som katastrofetenkning eller svart-hvitt-tenkning, og prøv å erstatte dem med mer nyanserte tanker.
- Søk støtte: Snakk med noen du stoler på om dine bekymringer, eller vurder å oppsøke en psykolog for hjelp til å håndtere angst. Kognitiv terapi (CBT) har vist seg å være en effektiv behandlingsmetode mot helseangst, så det finnes hjelp å få.

– Det viktigste er å ta små skritt mot å bryte negative tankemønstre og fokusere på det du kan kontrollere i øyeblikket, avslutter Rolfsnes.


Kry.no > Helsenytt > Helseangst > CTA

Trenger du hjelp med helseangst?

Kry.no > Helsenytt > Helseangst

Illustrasjon av en person som har et fortvilende tankekjør knyttet til helseangst. Når frykten for sykdom overskygger livet. 

Helseangst

Opplever du helseangst eller hypokondri? Lær om symptomer, vanlige tankefeller, og hvordan du kan håndtere helseangst. Effektive selvhjelpstips og behandlinger, inkludert kognitiv terapi, som kan hjelpe deg å redusere bekymringene.

Kry.no > Helsenytt > Helseangst > Metainformasjon

Helseangst: Symptomer og hvordan du blir kvitt frykten for sykdom

kry.no > medical reviewer > Ida Rolsfnes

Ida Rolfsnes rund

Ida Rolsfnes

Psykolog

Helseangst - Når frykten for sykdom overskygger livet

Kry.no > Helsenytt > ADHD hos kvinner og jenter > Banner med CTA

– Tidligere var det en vanlig oppfatning at det oftest var gutter som hadde ADHD, men i senere tid har man i større grad undersøkt symptomer på ADHD hos jenter, og dette har dermed fått et større fokus, forteller Meyn.

## Hva står ADHD for og hva skyldes det?
ADHD står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder, eller Hyperkinetisk forstyrrelse på norsk. Dette er en tilstand som kjennetegnes ved store konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet.

Tilstanden skyldes en lavere verdi av dopamin i hjernen, som er et stoff som bidrar til å regulere overføringen av signaler fra en nervecelle til en annen. Dopamin har betydning for at vi skal forstå at det er sammenheng mellom egen atferd, og hendelser i omgivelsene.

Stoffet er også involvert i hjernens regulering av oppmerksomhet og atferd. Om  omsetningen av dopamin ikke fungerer som den skal, kan dette føre til utfordringer med å styre oppmerksomheten sin og oppføre seg i forhold til hva som forventes i sosiale situasjoner.

– ADHD er en tilstand som er spektrumsbasert, noe som betyr at det kan forårsake milde til moderate symptomer. Man kan altså oppleve utfordringer knyttet til konsentrasjons- og fokuseringsevner. 

Ifølge Meyn betyr dette at man også kan ha vanskeligheter for å regulere energinivået sitt – noen ganger har man for mye energi og andre ganger for lite. 

### Diagnostisering av ADHD
ADHD er en diagnose som er komplisert å sette. De aller fleste vil kjenne seg igjen i flere av symptomene.

For å få diagnosen må kjernesymptomene være til stede
- uoppmerksomhet – konsentrasjonsproblemer
- hyperaktivitet – rastløshet eller å snakke mye
- impulsivitet – gjøre handlinger uten å tenke konsekvenser

Disse må også ha skapt betydelige problemer på minst to arenaer i livet, eksempelvis både hjemme og på skolen. Vanskene må være til stede i minimum seks måneder og fra før fylte syv år.

Det er heller ikke bare ADHD som kan gi konsentrasjonsvansker, rastløshet og reguleringsvansker. Det er en hel rekke fysiske og psykiske tilstander som kan gi lignende symptomer. 

For eksempel vil en stressbelastning over tid kunne gi samme type symptomer. Kompleks traumelidelse eller personlighetsforstyrrelse kan også gi lignende symptomer.

## Hvorfor blir kvinner senere diagnostisert med ADHD?
Unge jenter og kvinner opplever gjerne at ADHD-symptomer og relaterte vansker kan arte seg annerledes enn hos gutter. 

Ofte opplever de symptomer som kan være vanskeligere å fange opp, noe som kan forklare hvorfor de ofte ikke får stilt diagnosen før senere i livet, og i noen tilfeller ikke i det hele tatt.

– Siden kvinner og jenter har en tendens til å ha flere indre symptomer på ADHD, er symptomene ofte mindre forstyrrende for omverdenen. Ofte har man sett at særlig uttrykk for impulsivitet eller hyperaktivitet i mindre grad har blitt plukket opp hos jenter, forklarer Meyn. 

Jenter har derfor ofte blitt senere diagnostisert enn gutter. 

– De siste årene har det vært forsket mer på ADHD hos kvinner enn tidligere, og man har i større grad kartlagt ulike symptomer som også kan sees hos unge jenter og kvinner, forteller Meyn. 

Det finnes likheter mellom symptomer på ADHD hos kvinner og menn, men det er også noen store forskjeller.

## Symptomer på ADHD hos kvinner og jenter
De tre kjernesymptomene på ADHD (uoppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet) er altså tilstede hos begge kjønn. 

Hvordan disse viser seg hos jenter, kan likevel være annerledes enn hos gutter, gjerne ved at de er ofte mindre synlige.

__Uoppmerksomhet__ kan vise seg i form av glemsomhet, underaktivering, grubling, angst- og depresjonssymptomer, dagdrømming og organiseringsvansker. 

Dette kan resultere i blant annet slurvefeil i skole og jobb, at man går glipp av viktig informasjon, må gjenta og lese ting flere ganger for å få med seg meningsinnholdet, og underpresterer i forhold til evnenivå.

__Hyperaktivitet__ hos jenter og også voksne, kan ofte vise seg i form av indre uro, rastløshet, anspenthet, fikling, tankeflukt, kroppslig og mental overaktivering samt overdreven pratsomhet.

__Impulsivitet__ kan gi seg til kjenne ved at man ofte avbryter andre, at man snakker før man rekker å tenke seg om, vanskeligheter med å se konsekvenser er egne handlinger og utsagn, gjøre valg som er mindre gjennomtenkte, og brått endre planer og retninger i livet. 

Hos jenter og kvinner ser man oftest symptomer knyttet til uoppmerksomhet eller en kombinert tilstand mellom symptomene. 

## Hvordan ser og føles ADHD ut for jenter?
Symptomene på ADHD kan se annerledes ut utenfra enn hvordan man føler seg innvendig. Ved å se situasjonen fra begge sider, kan man øke forståelsen sin både om man har ADHD, men også om man kjenner noen med tilstanden. 

### 1. Konsentrasjonsproblemer

#### Hvordan det kan se ut:
- Ikke hører etter eller dagdrømmer
- Være ubesluttsom
- Blyg
- Starter prosjekter uten å fullføre dem

#### Hvordan det kan føles:
- Som at hodet er fullt av tanker og støy
- Som at noen distraksjoner er vanskeligere å ignorere
- Som at dine sosiale batterier ofte er helt utladet

### 2. Utfordringer med energinivå

#### Hvordan det kan se ut:
- Være uforutsigbar eller kaotisk
- Plutselig trekke seg tilbake
- Være rastløs eller urolig

#### Hvordan det kan føles:
- At man ikke har den rette mengden energi til rett tid
- Være hyperfokusert eller oppslukt av samme ting i timevis
- Måtte skjule at man er for energisk
- At man fort blir utbrent

### 3. Være impulsiv

#### Hvordan det kan se ut:
- Risikabel atferd
- Spise og drikke for mye
- Mangel på selvkontroll

#### Hvordan det kan føles:
- Føler på kjedsomhet som helt uutholdelig
- Få sterke behov du ikke klarer å kontrollere

### 4. Lav motivasjon

#### Hvordan det kan se ut:
- Utsette gjøremål eller lekser
- Ikke bry seg om enkelte ting
- At man kun vil gjøre “kule” eller “artige” aktiviteter

#### Hvordan det kan føles:
- Føle seg fastlåst eller overveldet ved oppstart av et prosjekt
- Bekymre seg for at man er “lat”
- Ha plutselige innfall av motivasjon, med ønske om å fikse “alt”

### 5. Sosiale utfordringer

#### Hvordan det kan se ut:
- Være blyg eller ikke vise interesse i vennskap
- Være kranglevoren og bli lett frustrert
- Verbal eller fysisk aggresjon

#### Hvordan det kan føles:
- Som at man er annerledes enn alle andre
- Ofte føle seg skamfull, flau eller å ha dårlig samvittighet
- Ha frykt for å bli avvist og prøve å gjøre folk til lags
- At mennesker rundt deg blir frustrert, eller at at du har skuffet dem

### 6. Kognitive funksjoner

#### Hvordan det kan se ut:
- Ofte si “jeg vet ikke”
- Ikke huske planer eller informasjon
- Bli frustrert over vanskelige oppgaver

#### Hvordan det kan føles:
- Bli overveldet av mye informasjon eller trinn
- Føle at du ikke kan stole på hukommelsen din
- Føle at du henger etter selv når du har jobbet hardt

### 7. Angst eller depresjon

#### Hvordan det kan se ut:
- Bli lett irritert eller få tårer i øynene
- Trekke seg tilbake eller isolere seg

#### Hvordan det kan føles:
- Føle seg nervøs eller anspent
- Få hodepine eller hjertebank
- Ikke være i stand til å sovne, eller å sove for mye
- Kan føles ut som at du ikke har glede av ting som skjer lenger
- En følelse av håpløshet

## Hva kan du gjøre om du har symptomer på ADHD?

Ifølge psykologen kan det være nyttig å spørre seg selv om utfordringen man kjenner eller møter på er et nytt problem, eller om dette er noe du har strevd med helt siden barndommen. 

– Hvor mye har det eventuelt påvirket relasjonene dine, jobben din eller din psykiske helse? tilføyer Meyn.

Om du opplever at venner og familie sier du glemmer for mye eller ikke hører etter, kan det være nyttig å oppsøke hjelp – noen ganger kan det være lettere for andre mennesker å oppdage mønstre som vi selv kan ha oversett. 

– Fra utsiden kan mange ADHD-symptomer forveksles med personlighetstrekk, i tillegg til andre tilstander som angst, sier Meyn.

### Kan man få hjelp uten å ha diagnosen?
Blant de som søker hjelp for ADHD-symptomer vil prosessen for hjelp være ulik. 

– Uansett om man får diagnosen eller ikke, eller om man bruker medisiner for ADHD, viser forskning at veiledning, behandling eller coaching med en psykolog er noe mange har nytte av, forteller Meyn.

I samtalene jobber man sammen og lærer teknikker for å nå de målene man ønsker å oppnå. Dette kan for eksempel være hvordan man bedre organiserer hverdagen eller hjemmet sitt, kommuniserer med dem rundt seg eller fullfører utdannelsen sin.

Slike samtaler kan også gi en forståelse for symptomene og plagene, verktøy for å styrke evnen til selvregulering, takle hverdagen, og bearbeide og håndtere vonde følelser tilknyttet å streve med disse utfordringene. 

For noen er det nyttig å involvere pårørende i samtalene så de får kunnskap som kan hjelpe familiedynamikken. Dette er ofte nyttig både for den som strever og for dem rundt.

__Kilder__
[https://www.helsenorge.no/sykdom/utviklingsforstyrrelser/adhd/](https://www.helsenorge.no/sykdom/utviklingsforstyrrelser/adhd/ "Om ADHD på Helsenorge")

[https://www.adhdnorge.no/artikkel/hva-er-adhd](https://www.adhdnorge.no/artikkel/hva-er-adhd "Om ADHD på Adhdnorge.no")

[https://www.adhdnorge.no/artikkel/adhd-hos-kvinner](https://www.adhdnorge.no/artikkel/adhd-hos-kvinner "Om ADHD hos kvinner på adhdnorge.no")

kry.no > ADHD hos kvinner og jenter > CTA BOTTOM

Slik kan vi i Kry hjelpe deg

kry.no > ADHD hos kvinner og jenter

A guide to ADHD in adults

Hos jenter er gjerne symptomene på ADHD mindre åpenbare enn hos gutter. Hva kan du gjøre om du har symptomer på ADHD? Hvordan får man hjelp uten å ha diagnosen? Hvordan skjer diagnostisering av ADHD?

kry.no > ADHD hos kvinner og jenter > Meta

Hos jenter er gjerne symptomene på ADHD mindre åpenbare enn hos gutter. Psykolog i Kry, Stine Erica Høydalsvik, forteller hvordan tilstanden kan oppleves og hvordan symptomene kan komme til uttrykk.

ADHD hos kvinner og jenter – hva er symptomene? Hvorfor er diagnosen komplisert å sette?

ADHD hos kvinner og jenter – hva er symptomene? 

Kry.no > Medical Reviewer > Emilie Meyn

Emilie Meyn

Psykolog hos Kry

Symptomer på ADHD hos kvinner og jenter

kry.no > Helsenytt > Top CTA > Bestill psykologtime

kry.no > Helsenytt > Bekymret for tenåringen din > Banner

[Psykiske lidelser øker blant ungdom, og økningen er størst blant jenter og kvinner i alderen 12-24 år. ](https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/psykisk-helse/psykisk-helse-hos-barn-og-unge/?term=#hovedpunkter)

Mikaela Lindgren er psykolog hos Kry og ekspert i barne- og ungdomspsykologi. Her deler hun råd om hvordan du kan oppdage tegn på psykiske plager - og hvordan du kan hjelpe uten å skape avstand mellom deg og tenåringen din.

## Kort oppsummering 

- Psykiske lidelser øker blant barn og ungdom
- Ensomhet er et særlig voksende problem blant unge i Norge
- Tenåringer har ofte store følelser som tar mye plass og det er helt normalt
- Å drive med avslappende og hyggelige aktiviteter sammen, kan hjelpe tenåringen din med å åpne seg for deg
- Lytt og vær åpen, utforskende og aksepterende når ungdommen din deler. Det oppmuntrer til dialog og øker tillit.

## Hva skjer i tenåringshjernen?

— Det er helt normalt for tenåringer å være humørsyke. Dette skyldes kort fortalt en blanding av hormonelle endringer og en hjerne under utvikling, forteller Lindgren.

Hun utdyper: 

— Forskning viser at den delen av hjernen som er ansvarlig for planlegging og impulskontroll, er en av de siste som modnes. Denne delen er ikke ferdig utviklet før vi er rundt 25 år! Dette er viktig å huske når du prøver å forstå tenåringen din.

Lindgren forklarer videre at ungdomshjernen har et naturlig lavere nivå av dopamin, et stoff som frigjøres av spenning og lystbetonte aktiviteter:

— Dette betyr at de kan reagere sterkere på fristelser som frigjør mer dopamin, for eksempel i forbindelse med alkohol, rusmidler, sex, porno eller sosiale medier. 

Hyppige konflikter med foreldre er heller ikke unormalt i overgangen fra barn til voksen. Ønsket om frihet står sterkt i tenårene, og mange blir mer rebelske. Dette er en normal og sunn del av utviklingen, forklarer Lindgren:

— Det kan være slitsomt med humørsvingninger og følelsesutbrudd, men det er som regel ingenting å bekymre seg for. Tenåringsopprør er sunt, og ikke et tegn på psykisk lidelse. Det går over med tiden, forsikrer Lindgren. 

## Hva kan være tegn på psykisk lidelse hos ungdom? 

Hvis tenåringsopprør er normalt - hvordan kan man da vite om det er noe mer alvorlig som foregår? 

Lindgren forklarer at det vanligste tegnet på psykisk lidelse hos ungdom er plutselige endringer i atferd eller vaner. Hun peker på flere viktige tegn du som forelder bør være obs på dersom du er bekymret:

- Er tenåringen din nedstemt og trist over en lengre periode, og har problemer med å fungere normalt? Legger du merke til vansker med søvn, konsentrasjon og tap av interesse for ting som vanligvis er lystbetont? Dette kan være tegn på [depresjon](https://www.kry.no/fakta-og-rad/mental-helse/depresjon/) hos ungdom.
- Viser tenåringen din tegn til overdreven bekymring for hverdagslige ting og virker rastløs og anspent rundt dette? Dette kan være tegn på generalisert [angst](https://www.kry.no/fakta-og-rad/mental-helse/angst/) hos ungdom. 
- Har du lagt merke til kutt eller riper på kroppen? Går tenåringen din plutselig ikke med plagg som viser bar hud? Dette kan være tegn på selvskading hos ungdom. 
- Oppfører tenåringen din seg mer uforutsigbart enn vanlig? Har du lagt merke til raskere eller saktere bevegelse eller tale enn vanlig? Ser du fysiske endringer, som nedsatt vekt eller at pupillene er unormalt små eller store? Dette kan være tegn på rusmisbruk hos ungdom. 
- Unngår tenåringen din mat, går ned i vekt eller spiser mer enn vanlig? Har du lagt merke til at vedkommende tilbringer mer tid på badet enn før? Dette kan være tegn på [spiseforstyrrelser](https://www.kry.no/fakta-og-rad/mental-helse/problemer-med-a-spise/) hos ungdom. 

## Hvordan snakke med ungdom om vanskelige ting? 

Å konfrontere ungdom direkte er vanligvis ikke så lurt, forklarer Lindgren: 

— Tenåringer er flinke til å være unnvikende. Hvis du spør dem direkte om hva som er galt, er sjansen stor for at de finner på en unnskyldning, går sin vei eller forteller en hvit løgn som de tror du vil høre. 

Lindgren forteller at dersom man er bekymret, er det ofte lurt å starte med å sette av mer tid til å bare være sammen. Spesielt kan avslappende og uformelle aktiviteter få ungdom til å åpne seg. Eksempler på slike aktiviteter kan være: 

- Lage mat sammen 
- Gå en tur sammen 
- Kjøre bil sammen
- Trene sammen
- Se en film sammen 
- Se på sport sammen
- Spille sammen, for eksempel brettspill eller Playstation
- Sysle med hobbyer eller håndarbeid sammen 

— Om tenåringen din først åpner seg, er det viktig at du virkelig lytter til det som blir sagt. Forsøk å ikke være dømmende eller overdrevent engstelig, sier Lindgren og utdyper: 

— På dette tidspunktet skal du *ikke* unngå sensitive temaer. Nå kan du våge å stille direkte spørsmål - selv om du kanskje er redd for svaret. For eksempel, hvis barnet ditt antyder at han/hun har selvmordstanker - spør om det. 

## Huskeliste når samtalen med tenåringen er i gang

- Ta innover deg at barnet ditt har sin egen opplevelse av verden og trenger å kjenne at du virkelig vil forstå hvordan hen tenker og føler inni seg
- Still åpne spørsmål: forsøk å være undrende, utforskende og “uvitende”
- Forsøk å anerkjenne følelser: “jeg forstår godt at du blir sint når du opplever det sånn” eller “det gir mening at du ble såret og lei deg.”
- Uttrykk medfølelse: at du forstår hens opplevelse + ønsker å hjelpe. Spør om hva tenåringen din trenger fra deg? Hva tror hen kan være nyttig?
- Unngå å komme med uinviterte råd, tips, og meninger
- Spør om tenåringen vil høre om dine perspektiver, erfaringer eller tanker om saken. Det å dele at man er feilbarlig og har stått i utfordringer eller kjent på lignende ting selv kan være fint dersom tenåringen viser interesse.

kry.no > Helsenytt > Bekymret for tenåringen din? > Callout> bottom CTA

Trenger tenåringen din å snakke med en psykolog?

kry.no > Helsenytt > Bekymret for tenåringen din?

Kry.no > Helsenytt > Bekymret for tenåringen din? > Image

Usikker på hvordan du skal snakke med tenåringen din om psykisk helse? Les psykologens enkle råd for å få ungdom til å åpne seg, og gi dem støtten de trenger.

Kry.no > Helsenytt > Bekymret for tenåringen din? > Metainformation 

Tenårene kan være en følelsesmessig turbulent tid. Men hvordan vet du hva som er normalt og hva som kan være tegn på psykiske plager?

Bekymret for tenåringen din? Slik kan du hjelpe

Hvordan snakke med tenåringen din om psykiske utfordringer?

kry.no > Medical reviewer > Mikaela Lindgren 

Line Wulfsberg

Mikaela Lindgren

Psykolog og ekspert i barne- og ungdomspsykologi

kry.no > Psykolog > Article collection

Lær mer om mental helse

kry.no > Psykolog > Link til artikkelside

kry.no > Psykolog > Disclaimer

Kry | Psykolog

kry.se > Default landscape image

kry.se > Default square image

kry.no

Få hjelp av lege, psykolog eller sykepleier når det passer deg. Vi i Kry hjelper deg over video eller på en av våre klinikker i Oslo.

kry.no > Meta information

Få hjelp av lege, psykolog eller sykepleier når det passer deg. Vi hjelper deg over video eller på en av våre klinikker i Oslo.

Kry klinikk lege, barn og mor

Kry | Helsehjelp når det passer deg

Kry | Leger, psykologer og sykepleiere

kry.no > redirect > helsevettregler

kry.no > redirect > info

kry.no > Redirect > Klamydia

kry.no > Redirect > Covid

kry.no > Redirect > Covid2

kry.no > Redirect > Insektstikk

kry.no > Redirect > Reseptfornyelse

kry.no > Redirect > Info to fakta-og-rad

kry.no > Redirect > Mobil teststasjon

kry.no > Redirect > OC & BI to Ensjø

kry.no > BI to Ensjø

kry.no > Redirects > Koronatest i Oslo

kry.no > Redirect > Via > Ekspress PCR

kry.no > Redirect > Fysisk Psykolog bookingskjema

kry.no > Redirect > Oslo RT-PCR test

kry.no > Redirect > Oslo RT-PCR test EN

kry.no > Redirect > Oslo Ekspress RT-PCR test

kry.no > Redirect > Oslo Ekspress RT-PCR test EN

kry.no > Redirect > Oslo Antigen hurtigtest

kry.no > Redirect > Oslo Antigen hurtigtest EN

kry.no > Redirect > Oslo RT-PCR test på indikasjon

kry.no > Redirect > Oslo RT-PCR test på indikasjon EN

kry.no > Redirect > VIA RT-PCR

kry.no > Redirect > VIA RT-PCR EN

kry.no > Redirect > VIA antigen hurtigtest

kry.no > Redirect > VIA antigen rapid test EN

kry.no > Redirect > Via clinic

kry.no > Redirect > Via clinic EN

kry.no > Redirect > Smestad clinic

kry.no > Redirect > Smestad clinic EN

kry.no > Redirect > Bislet clinic

kry.no > Redirect > Bislet clinic EN

kry.no > Redirect > VIA vaksine 1 pers

kry.no > Redirect > Helsenytt sommerens gledesdrepere

kry.no > Redirect > Helsenytt flåttbitt

kry.no > Redirect > Sykemelding

kry.no > Redirect > Psykolog klinikk

kry.no > redirect > EN koronatest Oslo

kry.no > Redirect > Ned i vekt - vektreduksjon

kry.no > Redirect > korona oslo+trondheim

kry.no > Redirect > korona oslo+trondheim ENG

kry.no > Redirect > Korona Trondheim Værnes

kry.no > Redirect > Våre psykologer ENG

kry.no > Redirect > Våre psykologer NO

kry.no > Redirect > Kry Vika

kry.no > Redirect > Kry Vika ENG

kry.no > Redirect > Kry Bislett

kry.no > Redirect > Kry Bislett ENG

kry.no > Redirect > Allmennlege

kry.no > Redirect > Legetime over video

kry.no > Redirect > Legetime over video ENG

kry.no > Redirect > Kry Bislett to clinics NO

kry.no > Redirect > Kry Bislett to clinics ENG

kry.no > Redirect > Overvektshub til BMI

kry.no > Redirect > Vektnedgang til Ned i vekt

kry.no > Redirect > Vektnedgang Helsepersonell

kry.no > Redirect > Vektnedgang erfaringer

kry.no > Redirect > Influensavaksine

kry.no > Redirect > Ensomhet

kry.no > Redirect > Nyttårsløfter

kry.no > Redirect > Smestad

kry.no > Redirect > Obesity 

Kry.no > Redirect > Reisevaksine

Kry.no > Redirect > Helsenytt> Medisinske

Kry.no > Redirect > Helsenytt> Underliggende sykdom 

Kry.no > Redirect > Ned i vekt > Main Page

Kry.no > Redirect > Ned i vekt > Pasienterfaringer

Kry.no > Redirect > Ned i vekt > Helsepersonell

Kry.no > Redirect > Livsstilshelsekontroll B2C

Kry.no > Redirect > Livsstilshelsekontroll B2B

Kry.no > Redirect > EN > Weight loss 

Kry.no > Redirect > EN > Weight loss patient experience

Kry.no > Redirect > EN > Weight loss > Get to know the personell

Kry.no > Redirect > Drift av legekontor til ny fastlegeside

Kry.no > Redirect > Legetime over video > Ny slug

Kry.no > Redirect > Sykmelding > Til legeerklæring 

Kry.no > Redirect > Livmorhalsprøve > til Legetime video

Kry.no > Redirect > koronatest Oslo til hovedside

Kry.no > Redirect > coaching til psykolog

Kry.no > Redirect > Kry Vika > Kry.no

Kry.no > Redirect > Kry klinikker > Kry.no

Kry.no > Redirect > Sykepleier > Kry.no

Kry.no > Redirect > Allmennlege > Legetime i Oslo > Kry.no

Kry.no > Redirect > Allmennlege > Kry.no

Kry.no > Redirect > influensavaksine > Influensa fakta og råd

Kry.no > Redirect > Andre tjenester > Kry.no

Kry.no > Redirect > Klinisk ernæringsfysiolog > Overvekt og fedme fakta og råd