Kry.no > Psykolog > Problemstillinger > Selvtillit og selvfølelse

Sliter du med lav selvfølelse eller selvtillit? Våre psykologer hjelper deg med å styrke troen på deg selv og håndtere utfordringer. Få hjelp online eller i Oslo.

Kry.no > Psykolog > Problemstillinger > Selvtillit og selvfølelse > Pills

Få hjelp med selvfølelse og selvtillit - Snakk med psykolog | Kry

Kry.no > Psykolog > Problemstillinger > Selvfølelse og selvtillit > Hero

Vansker med selvfølelse og selvtillit

Abstrakt illustrasjon av person som har vansker med selvfølelse og selvtillit

Selvfølelse

Er du for selvkritisk?

Kry.no > Psykolog > Problemstillinger > Selvtillit og selvfølelse > Få hjelp

Få hjelp med selvtillit og selvfølelse

Kry.no > Psykolog > Feature > Videotime eller time på klinikk

Kry.no > Psykolog > Feature > Videotime eller time på klinikk > Videotime > CTA til videoside

Kry.no > Psykolog > Feature > Videotime eller time på klinikk > Videotime

Snakk med en psykolog over video

En kvinne snakker med en psykolog på telefonen sin mens hun befinner seg hjemme i sin egen sofa

Kvinne som snakker med psykolog på video

Snakk med psykolog over video – uansett hvor du befinner deg.


Kry.no > Psykolog > Feature > Videotime eller time på klinikk > Time i Oslo

Snakk med en psykolog i Oslo

Mann på et psykologkontor som får terapi

Mann på kontoret til psykologen sin

Foretrekker du å snakke med psykologen personlig? På Krys klinikk i Vika finner du et erfarent team av psykologer.

kry.no > Helsenytt > Selvmedfølelse > Banner

__Kort oppsummering__
- Mange er gode på å vise empati for andre.
- Å vise selvmedfølelse og empati også for deg selv, kan hjelpe deg å nå målene dine. 
- Det kan hjelpe immunsystemet ditt.
- Noen få enkle øvelser kan hjelpe deg med å håndtere følelsene dine. 

Uforutsette hendelser i livet ditt kan gjøre at du føler deg overveldet, [stresset](https://www.kry.no/fakta-og-rad/stress/) og engstelig. 

Men visste du at det å øve på selvmedfølelse kan hjelpe? 

Det handler i hovedsak om å behandle deg selv med samme vennlighet og medfølelse som du ville gjort med en nær venn. Det kan gjøre godt for følelseslivet ditt, men også din fysiske helse. 

## Hva er selvmedfølelse?
Konseptet kommer fra buddhismen, og handler om at du må elske, og ta vare på  deg selv først, før du kan vise vennlighet og medfølelse for andre.  

Psykolog Kristin Neff, ved University of Texas, var først ute med å definere begrepet vitenskapelig for forskning 2003. 

Hun deler selvmedfølelse inn i 3 hoveddeler:

__Vennlighet mot seg selv__
Vær varm, forståelsesfull og vennlig mot deg selv når du lider, føler deg utilstrekkelig eller mislykket 

__Fellesmenneskelighet__
Forstå at du ikke er alene og at lidelse er en del av livet

__Oppmerksomt nærvær__
Legg merke til og godta følelsene dine som de kommer, uten å forsøke å undertrykke, dømme eller fornekte de. 

## Trenger du å vise mer selvmedfølelse?
Her er noen tegn på at du trenger det:
- Du er hard mot deg selv og har negative tanker om deg selv.
- Du synes det er vanskelig å ta vare på deg selv, for eksempel ved å [spise sunt](https://www.kry.no/helsenytt/sunne-matvalg/) og trene regelmessig.
- Du har lite eller ingen balanse mellom jobb og privatliv.
- Du undertrykker eller ignorerer følelsene dine
- Du er kritisk og utilgivelig til dine egne mangler og svakheter.
- Du føler deg alltid engstelig og spent.
- Du lever i fortiden og fremtiden, ikke i nåtiden.
- Du trøster deg selv med alkohol, mat eller nikotin for å bedøve følelsene dine. 
- Du går over gamle samtaler og situasjoner i hodet ditt og skammer deg.
- Du sammenligner deg selv med andre på en negativ måte.

## Hvorfor bør man få mer selvmedfølelse?
__1. Mer selvmedfølelse reduserer angst og stress__
Å ta vare på andre – og å bli tatt vare på selv – er et grunnleggende menneskelig behov. Det gjør at du føler deg trygg og elsket. 

Hvis du tar vare på deg selv vil du vekke de samme følelsene. Det åpner opp for kjærlighetshormonet, oksytocin, som kan bidra til å redusere [angst](https://www.kry.no/fakta-og-rad/angst/), [stress](https://www.kry.no/fakta-og-rad/stress/) og frykt. Oksytocin produseres når du berører deg selv eller andre, når du klemmer og har sex. Nybakte mødre opplever kjærlighetshormonet når de koser med babyen sin eller ammer. 

__2. Selvmedfølelse kan forbedre fysisk helse__
Oksytocin reduserer nivået på stresshormoner som kortisol og adrenalin. Hvis du har kronisk høye nivåer med stresshormoner, kan dette skade kroppen din og bidra til vanskeligheter med fordøyelsessystemet, blodomløpet, og det å få barn. 

__3. Selvmedfølelse kan hjelpe immunforsvaret__
[Immunforsvaret](https://www.kry.no/helsenytt/mat-som-styrker-immunforsvaret/) kan også lide etter lang tid med høyt nivå av stresshormoner i kroppen. En nylig publisert studie indikerer at å være vennlig mot seg selv bidrar til roligere hjerterytme, reduserer kroppens kjemp-eller-flykt-respons og bidrar til å redusere kroppens stresshormoner.

__4. Selvmedfølelse kan hjelpe deg med å håndtere smerte__
Forskning viser at selvmedfølelse gjør kvinner bedre rustet til å takle utfordringer når det kommer til kronisk smerte. Det bidrar også til at vi tar større del i aktiviteter vi liker, på tross av smerten,noe som igjen bidrar  til å redusere symptomer på depresjon.  

__5. Selvmedfølelse kan hjelpe deg med å nå målene dine__
Hvis du har medfølelse for deg selv, og aksepterer hvem du er, er du bedre rustet til å takle motgang. Da vil du med større sannsynlighet tørre å ta sjanser for å oppnå målene dine. 

En nylig publisert studie indikerer at mennesker med lav selvmedfølelse har en tendens til å trekke seg unna, og gi opp, når de opplever motgang. 

Studien viser også at mennesker med høyere selvmedfølelse opplever mindre negative følelser i samme situasjon. Selvmedfølelse kan dermed hjelpe deg med å akseptere motgang som en naturlig del av livet, og du vil kunne regulere dine egne følelser når ting ikke går som du hadde tenkt. 

## Hvordan kan du få mer selvmedfølelse i hverdagen?
Selvmedfølelse er en egenskap som du må øve på. Disse metodene kan hjelpe:

__Bruk selvberoligende setninger__
Lær deg noen setninger som viser sympati, og repeter de for deg selv når du føler deg engstelig, overveldet eller fortvilet. Kristin Neff foreslår disse:

- La meg være vennlig mot meg selv i dette øyeblikk
- La meg gi meg selv den medfølelsen jeg trenger
- La meg akseptere meg selv for den jeg er
- La meg tilgi meg selv
- La meg være sterk
- La meg være tålmodig

__Se på oppførselen din, ikke deg selv__
Vær snill mot deg selv. Ikke hat deg selv om du for eksempel føler at du har spist for mye. Møt deg selv med forståelse. Si til deg selv: «det går fint at du spiste all sjokoladen, du var trist og trodde at det ville hjelpe. Men nå føler du deg enda verre. Jeg tror du vil føle deg bedre om du går en lang tur.»

__Før en dagbok for selvmedfølelsen__
Prøv det i en uke. Hver kveld skriver du ned hendelser som har gjort at du har følt deg dårlig denne dagen.  Kanskje du var frekk mot noen? Eller glemte å ringe en venn tilbake selv om du lovte å gjøre det? 

Skriv ned hva du føler i stedet for å kjefte på deg selv. Prøv å forstå hvordan situasjonen oppsto. Kanskje du var frustrert? Trøtt? Eller overveldet? 

Aksepter det som skjedde og skriv ned noen vennlige ord til deg selv. Gi deg selv tilgivelse. Neste gang kan du gjøre ting annerledes. 

__Lytt til deg selv__
Selvmedfølelse handler om at du må være god til å lytte til deg selv. Prøv disse øvelsene hver gang du føler deg engstelig, overveldet eller selvkritisk:

- Sett deg ned, slapp helt av og fokuser på pusten din.
- Anerkjenn og sett navn på følelsene dine, for eksempel «jeg er engstelig».
- Kjenn etter hvor du føler det i kroppen din. Det kan være et trykk i brystet eller at det knytter seg i halsen. Følelser kjennes ofte et sted i kroppen som fysiske opplevelser.
- Minn deg på at du ikke er alene og at alle på et eller annet tidspunkt føler det samme. Dette går over. Det kan ikke skade deg.
- Vær god og raus mot deg selv. Gi samme trøst til deg selv som du ville gitt til en venn. 
- Plasser hånden din der du sterkest kjenner følelsene dine. Det kan være hjertet, halsen eller magen, men det kan også være et helt annet sted for deg. Pust rolig. Fokuser på varmen som hånden din gir. Du er akseptert og elsket. 

Dersom du ikke synes disse rådene fungerer, finnes det også terapi der man jobber målrettet mot å bedre selvmedfølelsen. [Våre psykologer kan hjelpe deg med dette.](https://www.kry.no/psykologi/)

Om du ønsker å jobbe mer målrettet mot å øke selvmedfølelsen din, kan en av våre psykologer hjelpe deg med dette. Vi tilbyr psylologtimer på [Kry VIA](https://www.kry.no/psykolog-klinikk/) og [over video](https://www.kry.no/psykolog/).

kry.no > Helsenytt > Selvmedfølelse > Callout bottom

Slik kan Kry hjelpe deg

kry.no > Helsenytt > Hva er selvmedfølelse?

Hva er selvmedfølelse – og hvorfor er det så viktig?

Lær hvorfor det å være snill og vise medfølelse for deg selv kan være bra for helsen din – både fysisk og psykisk.

kry.no > helsenytt > Hva er selvmedfølelse > Metainformasjon

kry.no > Medical reviewer > Pia von Hirsch

Pia von Hirsch

fagpsykolog hos Kry

Mental health

Mental helse

kry.no > Helsenytt > Top CTA > Bestill psykologtime

## Hva er emosjonell kompetanse?

Emosjonell kompetanse innebærer kort sagt å takle egne følelser og behov på en hensiktsmessig og tilfredsstillende måte. Det handler om å forstå og akseptere seg selv, og om å våge å være synlig og ta plass sammen med andre.

__Emosjonell kompetanse innebærer i hovedsak 3 komponenter:__

__1. Kjenn etter:__ Å legge merke til og kjenne etter følelsene sine, oppleve dem i kroppen sin og akseptere at de er der uten å fordømme, nedvurdere, bagatellisere eller unngå.

__2. Identifisere og sortere:__ Skille mellom ulike følelser og knytte dem til behov man har:  “Aha! Det er kanskje ikke så rart at jeg ble sint da min kollega snakket i munnen på meg, ettersom det som skjedde berørte mitt behov for respekt og selvhevdelse”. 

Dette indre sorteringsabeidet kan også innebære å skille mellom følelser og reaksjoner som er relevante for situasjonen vi står i her-og-nå som varsler om våre nåværende behov, fra reaksjoner som representerer «rester» fra fortiden som melder om ubevisste og ikke tilfredsstilte behov fra barndommen.

__3. Håndtere og uttrykke:__ Til sist er det viktig å forsøke å sette ord på og dele sin indre opplevelse med andre på en tydelig og konstruktiv måte som bidrar til at man får dekket behovet man har: “Jeg føler, og jeg trenger/ ønsker meg…”. 

Hvis følelser som kommer til uttrykk ikke står i forhold til hvordan vi egentlig har det på innsiden, eller hvis vi skjuler, undertrykker eller dytter unna følelser eller spiller roller, får vi sjeldent dekket behovene våre. 

– Fravær av dette ser vi kan lede til stress, og vanskeliggjør ivaretakelse av våre grunnleggende menneskelige behov. Det leder til at vi på en måte neglisjerer oss selv, forklarer Ida.

## Emosjonell kompetanse er som en styrkedrikk

Følelser er et medfødt signalsystem som hjelper deg med å navigere i forhold til dine grunnleggende behov. Alle følelser er på et vis innpakninger eller leveranser man må pakke opp for å finne frem til et eller annet indre behov. Dette behovet sier noe om hva du trenger for å mestre omgivelsene. 

Det er altså følelsenes oppgave å gi deg signal om hva du trenger. 

Det innebærer ikke at du skal gå rundt å “føle hele tiden”, og det finnes heller ingen mennesker som til enhver tid vet nøyaktig hva de føler. Det er ikke hensikten eller målet i seg selv i arbeid med å øke sin emosjonelle kompetanse.

– Målet er å bli mer følelsesbevisste, eller følelsesvennlige om du vil. Altså øke kontakt med, forstå og imøtekomme deg selv, dine følelser og behov på en ikke-dømmende, nysgjerrig og omsorgsfull måte, forteller Ida Rolfsnes som er psykolog hos Kry.

Dette har både en psykologisk og fysiologisk helsemessig gevinst, ved at det styrker ditt “psykologiske immunsystem” og at du klarer deg godt i møte med motgang og utfordringer.

## Forsvarsmekanismer kan komme i veien

Forsvarsmekanismer er psykologiske prosesser som har til hensikt å beskytte deg mot angstskapende eller uønskede følelser og tanker. 

– Alle mennesker har slike forsvar, og de er ofte ubevisste. De har utviklet seg siden barndommen, og man må ofte være oppmerksom for å klare å slippe tak i dem i voksen alder. Det kan være veldig skummelt, forteller Ida.

Om du for eksempel vokste opp i et hjem hvor de voksne kritiserte eller ignorerte deg når du uttrykte vonde følelser, lærte du kanskje å undertrykke eller bagatellisere slike opplevelser, for å slippe å føle på avvisning fra dine omsorgspersoner, og angst og skam tilknyttet det.

Som et voksent selvstendig menneske trenger man imidlertid kontakt med og aksept for alle følelsene sine om man skal klare å ivareta seg selv og sine behov. 

– Om man undertrykker eller bagatelliserer kan det over tid resultere i mye uro, manglende motivasjon, energi og lyst, og i verste fall lidelser og sykdommer, utdyper psykologen.

### Forsvar det er verdt å droppe

Vi mennesker har svært mange forskjellige typer mentale forsvar. 

– For å bygge sin emosjonelle kompetanse, øver man på å bli god til å legge merke til hva det er man gjør for å slippe å kjenne på følelser, for så å slutte med dette og heller åpne opp for følelsene igjen, utdyper Ida.

__Her er noen eksempler det kan være nyttig å være oppmerksom på:__
- Minimering og bagatellisering: Jeg overdriver, jeg har ingenting å syte over.
- Latterliggjøring og kritikk: Latterlig at jeg har det sånn, tåpelig, patetisk, ego.
- Å tenke seg bort fra følelser: Ved å hele tiden rasjonalisere og bruke «logikk».
- Eksternalisering og konkretisering: Fokus på alt utenfor en selv, «andres skyld», eller fokus på hendelser, det konkrete og materielle, uten å erkjenne at man har et indre liv og kanskje et indre problem.
- Å skape avstand med andre når noe er vondt: Å jevnlig unngå øyekontakt, smile mye, eller bruke humor, når noe kjennes vondt eller ubehagelig.

## Flere tips til å øke din emosjonelle kompetanse

Å øke sin emosjonelle kompetanse, handler altså om å lære seg til å kjenne etter og forstå hva du faktisk trenger når følelsen oppstår. Ida gir disse rådene for å øve seg på dette og øke sin emosjonelle kompetanse.

### 1. Kjenn mer etter

Kroppen vår gir ofte signaler når vi opplever følelser. Å rette oppmerksomheten innover jevnlig og beskrive det du kjenner for deg selv kan hjelpe deg med å øke evnen til å oppleve, nyansere og forstå følelsene dine. 

– Oftest øker dette evnen til å ivareta deg selv og dine behov, samt kommunisere godt med andre. For å øve seg på å kjenne etter, kan man gjerne gjøre øvelsen under, sier Ida.

Innta en komfortabel stilling og start med å ta 2-3 dype pust, inn gjennom nesen og ut gjennom munnen. Forsøk å fylle magen helt på innpust, og tømme deg helt på utpust. 

Rett så oppmerksomheten mot kroppen din og forsøk å legg merke til hva du kjenner. La oppmerksomheten bevege seg gjennom hele deg og forsøk å sette ord på den kroppslige fornemmelsen, for eksempel stramt, stivt, knute, vondt, iling, kiling o.l.

Forsøk å beskrive for deg selv: hvordan har jeg det akkurat nå. Beskriv følelsen (eks. trist, glad, sint, spent, nervøs, ivrig, overrasket). 

Om det er vanskelig å bruke følelsesord kan du beskrive det med bilder, eks. “som en kokende kjele”, “et tomt rom”,  “mykt vann”. Forsøk videre å legge merke til hvor fornemmelsen sitter i kroppen. Hvis den endrer eller beveger seg, følg etter den med oppmerksomheten din. 

Forsøk å la hva enn som kommer bare komme. Du trenger ikke gå inn i, forsøke å finne ut av noe eller få det bort. Aksepter det som det er. Ikke døm. Observer og legg merke til, benevn og la det være som det er.

### 2. Identifiser primær- og sekundærfølelser: når en følelse dekker over en annen følelse

Din første reaksjon på en situasjon kalles en *primærfølelse*. Det er denne følelsen som forteller deg noe om dine behov her-og-nå: hva du trenger. For eksempel er sinne særlig forbundet med behov for å sette grenser og beskytte seg selv, mens tristhet signaliserer behov for nærhet og omsorg.

Dersom følelsen som aktiveres er en følelse man har hatt dårlig erfaring med å vise tidligere, eller som man rett og slett ikke har fått nok trening i å kjenne på eller uttrykke, kan det hende man møter på *sekundærfølelser*.

– En sekundærfølelse er en følelsesmessig reaksjon på primærfølelsen. Den skjuler eller dekker over den opprinnelige (første) følelsen, slik at det som vises utad er noe annet enn det som skjer på innsiden, utdyper Ida. 

Et eksempel kan være opplevelsen av at en nær venn sviktet deg, hvorpå du blir sint med behov for beskytte deg selv og sette grenser. 

Dersom sinne er en følelse som er vanskelig for deg å kjenne på og akseptere, kan det hende at du i stedet kjenner en følelse av skam. Da er skam en sekundærreaksjon – du kjenner deg skamfull fordi du ble sint.

Dette illustrerer hvordan en sekundærfølelse kan forhindre oss fra å kjenne etter primærfølelsen og dermed hindrer oss fra å gi uttrykk for hva vi egentlig trenger.

### 3. Jobb aktivt med å sortere følelsene dine

Som hjelp til å sortere i og skille mellom følelser kan man ta i bruk skriving. Finn et tidspunkt i løpet av dagen hvor du setter av 10-15 minutter til å skrive følelsesdagbok. Det kan for eksempel se slik ut:

Hvilke fysiske signaler kjenner jeg i kroppen akkurat nå? Og hva kan det fortelle meg om hva jeg føler? 

__Ida anbefaler denne øvelsen for å lettere sortere følelsene. Skriv gjerne ned underveis.__

Når du får tak i den fysiske fornemmelsen, forsøk å holde oppmerksomheten din der. Fullfør setningen: Det kjennes som ____________ (tristhet, sinne, bekymring, urett, annet). 

Beskriv hvordan det kjennes å være deg akkurat nå. 

Har noe skjedd som har gjort at du føler det slik? Hvis det er uklart, hva er det som typisk skal til for at du føler dette?

Spør deg selv: Hva er det følelsen min trenger? Dette handler om å kjenne på behovene dine, ikke finne en logisk løsning. 

Gi mening til reaksjonen din ved å fylle inn hullene i setningen: “Det er ikke rart at jeg følte meg _________ , ettersom _________ (skjedde). Det som skjedde berørte mitt behov for __________.”

Denne øvelsen er hentet fra [Følelseskompasset.no](https://www.folelseskompasset.no/). Her finner du flere nyttige øvelser og innhold om følelser. 

__Referanser:__

Ingunn B. Skre (Universitetet i Tromsø) og Ulrik Malt (Universitetet i Oslo) (2022, 27. Januar). Forsvarsmekanisme. Store norske leksikon.  (https://snl.no/forsvarsmekanisme 

Maté, G. (2003). Når kroppen sier nei: Prisen vi betaler for skjult stress (3. utg.). Flux Forlag. 

Sinding, A.I. & Stiegler, J.R. (Institutt for Psykologisk Rådgivning). Hvorfor reagerer jeg slik? Følelseskompasset.
https://www.folelseskompasset.no/ovelsesbibliotek/hvorfor-reagerer-jeg-slik/#ovelse

Stiegler, J.R., Sinding, A.I. & Greenberg, L. (2022). Klok på følelser: Det følelsene prøver å fortelle deg (1. utg.). Gyldendal Norsk Forlag. 

kry.no > Helsenytt > Emosjonell kompetanse > CTA

Ønsker du hjelp med å forstå dine følelser bedre?

kry.no > Helsenytt > Emosjonell kompetanse – et verktøy for å kjenne etter og ta deg selv på alvor

emosjonell kompetanse2100x1200

Emosjonell kompetanse – lær deg å forstå og akseptere seg selv, og våge å være synlig og ta plass sammen med andre.

kry.no > Helsenytt > Emosjonell kompetanse > Meta

Emosjonell kompetanse | Kry

Emosjonell kompetanse – takle egne følelser og behov | Kry

kry.no > medical reviewer > Ida Rolsfnes

Ida Rolfsnes rund

Ida Rolsfnes

Psykolog

Emosjonell kompetanse – et verktøy for å kjenne etter og ta seg selv på alvor

## Hva er selvkritikk og hvorfor er man selvkritisk?
“Du er så dum”. 

“Det er ingen som liker deg”.

“Du er uinteressant”.

Alle mennesker har en indre kritiker. I boken “Selvkritisk - et møte med din indre kritiker” (2022), beskriver Skeide og Sinding selvkritikk som “den indre stemmen som minner oss på våre feil, mangler og tilkortkommenheter". 

Vi trenger å erfare kjærlighet, tilhørighet, aksept, trygghet og mestring. 

Dersom vi har opplevd å mangle dette i perioder av livet, blir vi mer sårbare for å utvikle usunn selvkritikk, for eksempel dersom vi har blitt utsatt for mye kritikk, mobbing, eller utestenging. 

Det er først og fremst viktig å understreke at selvkritikk kan være nyttig. Den beskytter oss og har blant annet en viktig sosial funksjon. 

## Nyttig selvkritikk
Kritikeren varsler oss i situasjoner der vi allerede har gjort, eller er i ferd med å gjøre noe som kan føre til avvisning fra menneskene rundt oss. 

Vår indre kritiker kan for eksempel få oss til å be om unnskyldning i situasjoner der vi har såret noen, eller få oss til å sette på alarmen tidligere etter en periode med mye for-sent-komming på jobben. 

Vår indre kritiker har altså en selvevaluerende funksjon: den beskytter oss mot nederlag og får oss til å passe inn. 

Selvkritikk er nyttig når den kommer i passelige doser, samsvarer med den faktiske situasjonen, og følges av en tro på at vi kan få det til. Da trives vi og utvikler oss. 

Den anses derimot som destruktiv når den kommer i konstante bølger av negativ selvsnakk, er overdreven og fører til manglende tro på oss selv. 

## Destruktiv selvkritikk
Destruktiv selvkritikk kan komme som negative tanker, bilder og filmer som vi spoler gjennom, gjerne i søken etter feil og mangler. 

Den er destruktiv da den ofte henger sammen med skam, eksempelvis omkring hvem du er, dine handlinger, seksualitet, kropp og utseende, ferdigheter og kompetanse. Den henger ofte sammen med lav selvfølelse, og psykiske plager, er til hinder for utvikling og kan være ødeleggende for livslyst. 

## Tegn på at du er for selvkritisk:
- Du sammenligner deg selv med andre og ender alltid opp som den tapende parten.
- Du skammer deg over deg selv og hvem du er.
- Du har vanskeligheter med å tilgi deg selv.
- Det du gjør blir aldri godt nok.
- Du unngår å gjøre ting du har lyst til i frykt for å ikke mestre.
- Du er mer oppmerksom på feil og mangler enn dine positive egenskaper.
- Du tar sjelden til deg komplimenter fra andre.
- Du forklarer ofte mestring med flaks eller tilfeldighet. 
- Du tar lite vare på deg selv.

## Slik kan du bli mindre selvkritisk

Selvkritikk varierer i styrke fra person til person og påvirkes av ulike faktorer. For noen kan den komme i passelige mengder, mens den for andre kan oppleves som overdøvende og ødeleggende. 

Målet er ikke å være uten selvkritikk. Da vil vi streve med å passe inn. 

I stedet er det viktig å få et mer bevisst forhold til vår egen kritiker og hva den forsøker å få til. Da kan vi få en bedre og mer støttende indre dialog og trives bedre med oss selv og i møte med andre. 

Her er noen tips til hvordan du kan jobbe med din destruktive selvkritikk:

__1. Bli kjent med din indre kritiker__ 
Måten vi omtaler oss selv og de ordene vi bruker påvirker trivsel og måten vi møter verden. Tenker du på deg selv som “dum” vil du sannsynligvis bli mer tilbakeholden og unngå å ta utfordringer. 

I stedet for å avskrive din indre kritiker, vær nysgjerrig på hva den sier og hva den prøver å beskytte deg mot. 

- Hva skjedde i situasjonen før du ble selvkritisk? 
- Er det noen minner eller episoder knyttet til det kritikeren sier? 
- Hvordan får kritikeren deg til å føle deg? Blir du trist, redd, sint eller avslått? 
- Hva gjør du når du blir selvkritisk? Blir du stille, unngår du andre eller slutter du å ta vare på deg selv? 
- Hva hvis det skjedde det som kritikeren din frykter? Vil det egentlig ha noen konsekvenser?

Dette kan oppleves som en krevende prosess, og en psykolog kan hjelpe med å se den indre kritikeren tydelig for seg og skille seg fra den. 

I terapien vil psykologen bruke ulike teknikker for å tydeliggjøre hva kritikeren prøver å beskytte deg fra og fremheve hva du trenger. Oftest forsøker din indre kritiker å beskytte deg fra smerte, opplevelsen av å føle deg annerledes, lite verdt, avvist, utrygg eller andre følelser. 

__2. Innta en støttende dialog__
Vi har en tendens til å være strengere med oss selv enn hva vi er med andre. Derfor kan det noen ganger være lettere å forestille seg en venn eller et nært familiemedlem når vi skal støtte oss selv i møte med vår indre kritiker. 

Hva ville du sagt til vedkommende i denne situasjonen? Hva ville du rådet vedkommende til? 

Forsøk deretter å vende oppmerksomheten mot hva du trenger i situasjonen, for eksempel: “Jeg trenger å høre at jeg er bra nok”, “jeg trenger å minnes på at andre er glad i meg”, “jeg trenger å ta vare på meg selv”. 

__3. Gjør gode ting for deg selv__
Måten vi behandler oss selv påvirker hvordan vi tenker og føler. Dersom du slutter å ta vare på deg selv kan dette gi grobunn for en opplevelse av å være lite verdt. 

Gjør noe godt for deg selv. Oppsøk mennesker som gjør at du føler deg trygg og akseptert. Søk mot aktiviteter som gir deg mestring og positive følelser. 

Unngå isolasjon og fastlåste mønstre. Gjør ting på en annen måte, for eksempel lære deg et nytt spill, les en annen sjanger enn du pleier eller gå en annen rute på tur. 

__Kilde:__
Skeide, S.M. & Sinding, A.I. (2022). Selvkritisk - et møte med din indre kritiker. Gyldendal.

kry.no > Helsenytt > Selvkritikk

Strever du med destruktiv selvkritikk?

kry.no > Helsenytt > Selvkritikk: tips til hvordan forstå og håndtere din indre kritiker

Understanding ADHD in women and girls

Psykolog Miriam Voreland Nielsen forklarer forskjellen mellom nyttig og destruktiv selvkritikk, og gir gode tips for hvordan du bedre kan forstå og håndtere den.

kry.no > Helsenytt > Selvkritikk > Meta

Selvkritikk: forstå og håndter din indre kritiker | Kry

kry.no > Medical reviewer > psykolog Miriam V Nilsen

Miriam Voreland Nilsen

Psykolog 

Selvkritikk: tips til hvordan forstå og håndtere din indre kritiker

Kry.no > Psykolog > Problemstillinger > Selvtillit og selvfølelse > Les artikler om selvfølelse og selvtillit

Les artikler om selvfølelse og selvtillit

Vansker med selvtillit og selvfølelse

kry.se > Default landscape image

kry.se > Default square image

kry.no

Få hjelp av lege, psykolog eller sykepleier når det passer deg. Vi i Kry hjelper deg over video eller på en av våre klinikker i Oslo.

kry.no > Meta information

Få hjelp av lege, psykolog eller sykepleier når det passer deg. Vi hjelper deg over video eller på en av våre klinikker i Oslo.

Kry klinikk lege, barn og mor

Kry | Helsehjelp når det passer deg

Kry | Leger, psykologer og sykepleiere

kry.no > redirect > helsevettregler

kry.no > redirect > info

kry.no > Redirect > Klamydia

kry.no > Redirect > Covid

kry.no > Redirect > Covid2

kry.no > Redirect > Insektstikk

kry.no > Redirect > Reseptfornyelse

kry.no > Redirect > Info to fakta-og-rad

kry.no > Redirect > Mobil teststasjon

kry.no > Redirect > OC & BI to Ensjø

kry.no > BI to Ensjø

kry.no > Redirects > Koronatest i Oslo

kry.no > Redirect > Via > Ekspress PCR

kry.no > Redirect > Fysisk Psykolog bookingskjema

kry.no > Redirect > Oslo RT-PCR test

kry.no > Redirect > Oslo RT-PCR test EN

kry.no > Redirect > Oslo Ekspress RT-PCR test

kry.no > Redirect > Oslo Ekspress RT-PCR test EN

kry.no > Redirect > Oslo Antigen hurtigtest

kry.no > Redirect > Oslo Antigen hurtigtest EN

kry.no > Redirect > Oslo RT-PCR test på indikasjon

kry.no > Redirect > Oslo RT-PCR test på indikasjon EN

kry.no > Redirect > VIA RT-PCR

kry.no > Redirect > VIA RT-PCR EN

kry.no > Redirect > VIA antigen hurtigtest

kry.no > Redirect > VIA antigen rapid test EN

kry.no > Redirect > Via clinic

kry.no > Redirect > Via clinic EN

kry.no > Redirect > Smestad clinic

kry.no > Redirect > Smestad clinic EN

kry.no > Redirect > Bislet clinic

kry.no > Redirect > Bislet clinic EN

kry.no > Redirect > VIA vaksine 1 pers

kry.no > Redirect > Helsenytt sommerens gledesdrepere

kry.no > Redirect > Helsenytt flåttbitt

kry.no > Redirect > Sykemelding

kry.no > Redirect > Psykolog klinikk

kry.no > redirect > EN koronatest Oslo

kry.no > Redirect > Ned i vekt - vektreduksjon

kry.no > Redirect > korona oslo+trondheim

kry.no > Redirect > korona oslo+trondheim ENG

kry.no > Redirect > Korona Trondheim Værnes

kry.no > Redirect > Våre psykologer ENG

kry.no > Redirect > Våre psykologer NO

kry.no > Redirect > Kry Vika

kry.no > Redirect > Kry Vika ENG

kry.no > Redirect > Kry Bislett

kry.no > Redirect > Kry Bislett ENG

kry.no > Redirect > Allmennlege

kry.no > Redirect > Legetime over video

kry.no > Redirect > Legetime over video ENG

kry.no > Redirect > Kry Bislett to clinics NO

kry.no > Redirect > Kry Bislett to clinics ENG

kry.no > Redirect > Overvektshub til BMI

kry.no > Redirect > Vektnedgang til Ned i vekt

kry.no > Redirect > Vektnedgang Helsepersonell

kry.no > Redirect > Vektnedgang erfaringer

kry.no > Redirect > Influensavaksine

kry.no > Redirect > Ensomhet

kry.no > Redirect > Nyttårsløfter

kry.no > Redirect > Smestad

kry.no > Redirect > Obesity 

Kry.no > Redirect > Reisevaksine

Kry.no > Redirect > Helsenytt> Medisinske

Kry.no > Redirect > Helsenytt> Underliggende sykdom 

Kry.no > Redirect > Ned i vekt > Main Page

Kry.no > Redirect > Ned i vekt > Pasienterfaringer

Kry.no > Redirect > Ned i vekt > Helsepersonell

Kry.no > Redirect > Livsstilshelsekontroll B2C

Kry.no > Redirect > Livsstilshelsekontroll B2B

Kry.no > Redirect > EN > Weight loss 

Kry.no > Redirect > EN > Weight loss patient experience

Kry.no > Redirect > EN > Weight loss > Get to know the personell

Kry.no > Redirect > Drift av legekontor til ny fastlegeside

Kry.no > Redirect > Legetime over video > Ny slug

Kry.no > Redirect > Sykmelding > Til legeerklæring 

Kry.no > Redirect > Livmorhalsprøve > til Legetime video

Kry.no > Redirect > koronatest Oslo til hovedside

Kry.no > Redirect > coaching til psykolog

Kry.no > Redirect > Kry Vika > Kry.no

Kry.no > Redirect > Kry klinikker > Kry.no

Kry.no > Redirect > Sykepleier > Kry.no

Kry.no > Redirect > Allmennlege > Legetime i Oslo > Kry.no

Kry.no > Redirect > Allmennlege > Kry.no

Kry.no > Redirect > influensavaksine > Influensa fakta og råd

Kry.no > Redirect > Andre tjenester > Kry.no

Kry.no > Redirect > Klinisk ernæringsfysiolog > Overvekt og fedme fakta og råd